Kjønnslemlestelse

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Kjønnslemlestelse av jenter er forbudt og straffbart i Norge. Praksisen strider mot grunnleggende menneskerettigheter, og mot FNs kvinnekonvensjon og barnekonvensjon, artikkel 24.

Kjønnslemlestelse av jenter er forbudt og straffbart i Norge. Praksisen strider mot grunnleggende menneskerettigheter, og mot FNs kvinnekonvensjon og
barnekonvensjon, artikkel 24.

Kjønnslemlestelse representerer alvorlige overgrep med store helsemessige og sosiale konsekvenser for jentene som rammes og anses som omsorgssvikt.  

Overgrepene må bekjempes gjennom et langsiktig og målrettet arbeid med fokus på forebygging og holdningsendring.

Helsekonsekvenser av kjønnslemlestelse

Kjønnslemlestelse er helseskadelige inngrep på jenter og kvinners kjønnsorgan.

De akutte komplikasjonene i tilknytning til selve inngrepet er:

  • smerter
  • blødning
  • hindret vannlating på grunn av hevelse
  • skader på urinrør, blære, skjede og endetarm

I tillegg kan sår fra inngrepet utvikle seg og føre til mer omfattende infeksjoner eller blodforgiftning.

Kraftig blødning og infeksjon kan bli livstruende og føre til dødsfall. I mange tilfeller der komplikasjoner oppstår, får ikke jentene og kvinnene tilgang til medisinsk hjelp.

Det finnes ingen tall for dødelighet i forbindelse med inngrepet.

En stor andel av kvinner som har vært utsatt for omfattende typer av kjønnslemlestelse utvikler kroniske underlivsplager. Kjente senkomplikasjoner er:

  • langsom og smertefull vannlating
  • hyppige urinveisinfeksjoner
  • kronisk bekkeninfeksjon
  • bindevevssvulster i arret
  • cystedannelse i skjeden
  • ansamling av menstruasjonsblod i skjeden
  • menstruasjonssmerter
  • smerter ved samleie
  • manglende orgasme
  • ufrivillig barnløshet

En rekke av disse plagene kan også oppstå ved mindre omfattende former for kjønnslemlestelse.

Hos kvinner som har fått skjedeåpningen sydd igjen (infibulasjon) vil kirurgisk åpning være god behandling for en del av plagene. Kvinner som har gjennomgått kjønnslemlestelse har forhøyet risiko for fødselskomplikasjoner. Nyere forskning tyder på at også kvinner med mindre omfattende inngrep har økt risiko, og risikoen øker jo mer omfattende inngrep som er gjort.

Kvinner som har vært utsatt for kjønnslemlestelse, har høyere forekomst av akutt keisersnitt, blødning etter fødsel, behov for gjenoppliving av barnet, dødfødsel eller død første leveuke.

Det rapporteres ofte at smerter og opplevelser fra inngrepet gir et psykisk traume som kan reaktiveres senere i livet i situasjoner som minner om kjønnslemlestelsen, som ved seksuell debut, fødsel og gynekologisk undersøkelse.

Les og last ned handlingsplanen mot kjønnslemlestelse

Engelsk versjon av handlingsplanen mot kjønnslemlestelse

 

Ny veileder om regelverket som omhandler kjønnlemlestelse

En veileder er nå på plass om regelverk, roller og ansvar i saker som gjelder kjønnslemlestelse. Dette er tiltak nr 1 i Handlingsplanen mot kjønnslemlestelse.

Hovedformålet med veilederen er å skape klarhet om hvordan regelverket knyttet til kjønnslemlestelse er å forstå, om meldeplikt og avvergelsesplikt. Målgruppen for veilederen er ansatte i hjelpeapparatet og skole som kan komme i kontakt med jenter som står i fare for, eller som er blitt utsatt for kjønnslemlestelse.

Veileder om regelverk, roller og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse (pdf)

 

En kartleggingsstudie av kjønnslemlestelse i Norge. Rapport 2008:8 fra ISF

Etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet har Institutt for Samfunnsforskning (ISF) kartlagt utbredelsen av kjønnslemlestelse i Norge. Videre har ISF undersøkt om avvergelsesplikten etter kjønnslemlestelsesloven blir brukt, om opplysningsplikten til barnevernet blir brukt og hvordan få økt kunnskapsgrunnlag for langsiktige og effektive tiltak mot kjønnslemlestelse. Rapporten ble presentert 29.05.08.

Kartlegging av omfang av kjønnslemlestelse er utført på to måter:

  • En analyse av SSBs befolkningsstatistikk av jenter under 20 år fra seks afrikanske land der kvinnelig kjønnslemlestelse er mest utbredt.
  • En kartleggingsundersøkelse der de har summert tilfeller av kjønnslemlestelse kjent gjennom barnevernet og et strategisk utvalg helsestasjoner, skoler og barnehager, legevakter, barneavdelinger og gynekologiske poliklinikker/fødeavdelinger.

Det er innrapportert til ISF 15 tilfeller av påvist kjønnslemlestelse, fem i 2006 og ti i 2007, men om antagelig er utført tidligere. ISF konkluderer med at antallet er lite i forhold til størrelsen på den aktuelle aldersgruppen (3 800 jenter). Det er rapportert til ISF111 bekymringsmeldinger i løpet av de to siste årene fra barnevernet og fra helsestasjoner, skoler, barnehager og sykehusavdelinger. Flertallet av bekymringene gjelder avverging. Bekymring med etterfølgende samtale med foreldre kan ha virket preventivt. Med få unntak er sakene henlagt etter nærmere undersøkelser fordi bekymringene er grunnløse.

De berørte og organisasjonene som er blitt intervjuet mener at omfanget av kjønnslemlestelser er langt mindre enn det den offentlige debatten kan gi inntrykk av. Det antas at mange har sluttet med praksisen, og at det er all grunn til å lytte til de berørte grupper for å finne hensiktsmessige tiltak i det videre arbeidet.

Bruk og forståelse av avvergelsesplikten og opplysningsplikten til barnevernet:

Institutt for samfunnsforskning har også sett på regelverk og veiledningsmateriell om opplysningsplikten til barnevernet og avvergelsesplikten i sin studie. Helsestasjonene er de som i størst grad opplever at bestemmelsen om avvergelsesplikt er klar, mens barnehagene er de som opplever bestemmelsen mest uklar. Opplysningsplikten til barnevernet oppfattes klarere enn avvergelsesplikten av samtlige instanser.

ISF konkluderer med at opplysningsarbeid virker, kunnskap om helse og anatomi virker, mobilisering i miljøene virker, utdanning virker, teologisk kompetanse virker og lovverket virker for å hindre at jenter blir kjønnslemlestet.

Last ned og les  Rapporten Kjønnslemlestelse i Norge (pdf)

 

(Oppdatert: 24.10.08)