Emballasje

Når en forbruker kjøper et næringsmiddel (eksempelvis en mat- eller drikkevare) vil matvaren vanligvis være pakket eller presentert i en eller annen form for emballasje.

For eksempel kan emballasjen til en ost bestå av plastikk, til et brød av papir, til mineralvann av glassflasker og til kaffe av en kopp eller et krus. Grovt sagt kan emballasje defineres som materialer og gjenstander som er bestemt til å komme i kontakt med næringsmidler.

Helse- og omsorgsdepartementet er interessert i slik emballasje, fordi stoffer som kan være skadelige for menneskers helse kan overføres til næringsmidler både via og fra emballasjen. Slike skadelige stoffer kan enten stamme fra emballasjen selv eller fra noe som emballasjen har vært i kontakt med tidligere. For å beskytte menneskers helse, er det derfor nødvendig å regulere forskjellige forhold ved næringsmiddelemballasje. Grenseverdier for migrasjon av tungmetaller fra keramiske gjenstander til næringsmidler, kan være et eksempel på slik regulering. En slik bestemmelse vil for eksempel ha betydning for hvilke kaffekopper som tillates omsatt.

Det rettslige utgangspunktet for de norske emballasjereglene er lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet (matloven) § 9. De nærmere reglene om emballasje er nedfelt i forskrift 21. desember 1993 nr. 1381 om materialer og gjenstander i kontakt med næringsmidler (matemballasjeforskriften), som er hjemlet i matloven § 9. Matemballasjeforskriften er bygd på forordning (EF) nr. 1935/2004 om materialer og gjenstander bestemt til kontakt med næringsmidler (matemballasjeforordningen).

Viktige bestemmelser i matemballasjeregelverket er:

  • Forbud mot emballasje som kan medføre helsefare eller endre næringsmidlene på en uakseptabel måte.
  • Prinsippet om positiv merking.
  • Krav om skriftlige erklæringer.
  • Glass- og gaffelsymbol, som angir at materialer og gjenstander er egnet for kontakt med næringsmidler.
  • Sikkerhetsklausul, som innebærer at produkter kan trekkes fra markedet uansett om de oppfyller alle bestemmelser i forordningen, hvis myndighetene kan vise til dokumentert helsefare.

Matemballasjeforordningen, som ble vedtatt i 2004, medførte noen viktige endringer i forhold til direktiv 89/109/EØF, som ble erstattet av den nye forordningen:

  • Hjemmel for regulering av nye materialer ble innført. En liste over materialer som kan underlegges spesifikke reguleringer er nå angitt i forordningens vedlegg I.
    • Regelverket tar nå høyde for teknologisk utvikling, for eksempel ved regulering av aktive og intelligente materialer.
    • Nye prosedyrer for autorisering av stoffer og prosesser ble innført.
    • Krav til sporbarhet ble innført.
    • Dokumentasjonskrav ble innført.
  • Bestemmelser om at det skal etableres et referanselaboratorium i EU, samt nasjonale referanselaboratorier i samsvar med forslaget til kontrollforordning for mat og fôr ble innført.