Økt kompetanse, bedre ledelse og teamorganisering.

Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet

Det er mange kommunale helse- og omsorgstjenester som er gode hver for seg. Men tjenestene er for oppstykket og helheten mangler. Det rammer særlig dem med sammensatte behov. Med denne stortingsmeldingen legger regjeringen frem en plan for å skape en helhetlig helse- og omsorgstjeneste i kommunen. Det er særlig tre satsningsområder i meldingen: Økt kompetanse, bedre ledelse og teamorganisering.

God standard i internasjonal sammenheng, men flere utfordringer

De kommunale helse- og omsorgstjenestene i Norge har i internasjonal sammenheng god kvalitet. Det er likevel flere utfordringer. Sykdomsbildet er endret. Flere mennesker har kroniske sykdommer og mer komplekse tilstander. Dette krever økt kompetanse, mer flerfaglighet og nye arbeidsformer.

Mange brukere opplever helse- og omsorgtjenestene i kommunen som fragmenterte og for lite koordinerte. Tjenestene er organisert som separate enheter, der de ulike faggruppene jobber hver for seg. Brukerne har ofte behov for tjenester fra flere, men disse jobber ikke sammen og deler heller ikke alltid informasjon. På tross av endringer over tid, er det også tydelig at brukerne ikke blir tilstrekkelig involvert.

En annen viktig utfordring er at det mangler data og kunnskap om innhold og kvaliteten i de kommunale tjenestene. Det har betydning for forvaltning og utvikling av tjenestene. Tilsyn viser at det flere steder er mangler i ledelsen av helse- og omsorgstjenestene. Helse- og omsorgstjenestene er heller ikke proaktiv nok.  For å nå alle med behov er det av stor betydning at det legges mer vekt på å planlegge ut fra hele populasjonens behov.

I meldingen foreslås tiltak som på kort og lang sikt skal bidra til en ny retning. Meldingen må sees i sammenheng med både folkehelsemeldingen og meldingen om kommunereformen, som begge ble lagt frem før påske, og Nasjonal helse- og sykehusplan, som kommer til høsten.

Kompetanse

De kommunale helse- og omsorgstjenestene står overfor utfordringer med å tiltrekke seg nok personell med riktig kompetanse. Stadig mer komplekse helse- og omsorgs-tjenester skal ytes i kommunene. Mange brukere har sammensatte behov. Disse må møtes med sammensatt kompetanse. Det er behov for flere med høyere kompetanse og for bredere klinisk kompetanse. Viktige tiltak for å øke kompetansen er:

  • Lovfeste en liste over profesjoner som kommunene må ha for å gi innbyggerne tjenestene de trenger.
  • Alle allmennleger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin. Innretning skal utredes nærmere.
  • Utvikle en handlingsplan for rekruttering og kompetanseheving i hele den kommunale helse- og omsorgssektoren.
  • Utrede om det skal etableres nye brede kliniske videreutdanninger på mastergradsnivå.

Ledelse

Dagens komplekse helse- og omsorgstjenester stiller høye krav til ledelse. Det gjelder ikke bare i den enkelte deltjeneste, men på øverste nivå i kommunen. Det er derfor behov for et lederløft i de kommunale helse- og omsorgstjeneste på alle nivå, fra de som jobber direkte med pasientene til administrativ ledelse i kommunen. Viktige tiltak i meldingen er:

  • Gi Helsedirektoratet i oppdrag å etablere en lederutdanning i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. "Rektorskolen".
  • Legge til rette for at plasser på Nasjonalt topplederprogram i regi av Nasjonal ledelsesutvikling stilles til disposisjon for ledere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
  • Videreføre arbeidet med ledelse i kvalitetsavtalen med KS.

Teamorganisering

Mange brukere opplever helse- og omsorgstjenestene som dårlig koordinerte og lite tilgjengelige. Det gjelder særlig for personer med kronisk og langvarig sykdom og brukere med store og sammensatte behov. Mange av disse kunne hatt en lettere hverdag og færre sykehusinnleggelser dersom tjenestene var bedre organisert. Helse- og omsorgstjenestene må i større grad utvikles ut fra pasientens behov og ikke ut fra diagnoser og profesjoner. Meldingen beskriver hvordan det kan legges til rette for bedre koordinerte tjenester hvor helsepersonell arbeider i flerfaglige team. Viktige tiltak:

  • Stimulere til samlokalisering av helse- og omsorgstjenester i kommunene.
  • Legge til rette for etablering av primærhelseteam gjennom endringer i regelverk og finansieringsordninger. Endringer skal utredes først.
  • Legge til rette for etablering av oppfølgingsteam for brukere med store og sammensatte behov.

I tillegg til de gjennomgående satsningsområdene, er det særlig fire tjenesteområder som trekkes frem i meldingen: Barn og unge, psykisk helse, rehabilitering og omsorg.

Barn og unge

Norske barn har god fysisk helse. Men mange vokser opp under risikable forhold (rus, vold, omsorgssvikt, skilsmisser, mobbing, alvorlig psykisk sykdom). 15-20 prosent av barn og unge (3-18 år) har nedsatt funksjonsevne på grunn av psykiske vansker. Ungdataundersøkelsen viser at vi har en veltilpasset ungdomsgenerasjon, men at mange sliter psykisk.

For å hindre problemer senere i livet er det avgjørende at problemene avdekkes på et tidlig tidspunkt og at god oppfølging gis når problemet er avdekket. En god tjeneste til barn og unge forutsetter at flere deltjenester henger sammen på tvers av sektorer i kommunen. Det gjelder blant annet barnehagen og skolen, helsestasjons- og skolehelsetjenesten, barnevern, fastlegene, psykologene og tannhelsetjenesten. Viktige tiltak er

  • Legge frem en ungdomshelsestrategi i 2016
  • Revisjon av forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten
  • Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten (Hdir) – 2015
  • Samarbeid om utsatte barn og unge mellom 0-24 år

Psykisk helse og rus

I folkehelsemeldingen ble psykisk og fysisk helse sidestilt i folkehelsearbeidet. Det er samtidig behov for å styrke det kommunale behandlingstilbudet. Mange personer med psykiske lidelser og rusavhengighet trenger hjelp fra en rekke ulike instanser for å mestre hverdagen. Et sentralt tema i meldingen er tilgjengelige lavterskeltilbud og raskere og mer helhetlig hjelp lokalt. Viktige tiltak:

  • Rekruttere flere psykologer til kommunene gjennom å lovfeste kommunens plikt til å ha psykologkompetanse. Innføre en ny finansieringsordning for kommunepsykologer frem til plikten trer i kraft i 2020
  • Innføre kommunal ø-hjelp døgnplikt også for psykisk helse- og rusområdet fra 2017
  • Ta sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, tidligst fra 2017.
  • Legge frem en ny opptrappingsplan for rusfeltet i 2015

Omsorgstjenestene

Stortingsmeldingen inneholder nye og forsterkede tiltak i regjeringens plan for omsorgsfeltet, Omsorg 2020. I tillegg beskriver meldingen hvordan det kan legges til rette for mer teambaserte helse- og omsorgstjenester og en mer strukturert oppfølging av den enkelte. På den måten skal det medisinske og helsefaglige tilbudet bedre sikres i hjemmetjenesten og på sykehjem. Viktige tiltak er:

  • Forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene
  • Lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg og vurdere om det bør fastsettes kriterier for heldøgns omsorgsplasser
  • Utarbeide en plan i samarbeid med KS som bygger på en forutsetning om netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser.  

Rehabilitering

Det er mange utfordringer knyttet til rehabiliteringsfeltet. Mange får ikke den rehabiliteringen de har behov for. Det er uklar ansvarsdeling mellom nivåene og for lav kapasitet på flere områder. Det mangler også kompetanse. Rehabiliteringsbehovet kartlegges for sjelden, og for få brukere tilbys individuell plan(IP). God opplæring er nødvendig for mestring. Viktige tiltak er:

  • Vi vil tydeliggjøre kommunens plikt til å ha et opplæringstilbud til pasienter og pårørende
  • Kompetansekrav i lov
  • Ta sikte på å etablere en opptrappingsplan habilitering og rehabilitering

Fysioterapeuter er en sentral ressurs i kommunenes rehabiliteringsarbeid. Regjeringen vil iverksette tiltak for å bruke denne ressursen bedre:

  • Etablere en forskrift som regulerer avtalefysioterapeutenes virksomhet
  • Innføring av direkte tilgang til fysioterapeut
  • Endre vilkår for fastlønnstilskudd