Kapasitet

Omsorgstjenesten har i dag over 200 000 brukere, hvorav 40 000 bor på sykehjem og mer enn 160 000 mottar hjemmetjenester i omsorgsboliger eller eget hjem.
De fleste som mottar kommunale omsorgstjenester er over 80 år, men den sterkeste økningen det siste tiåret finner vi i aldersgruppen under 67 år. I dag er omlag 1/ 4 av brukerne i omsorgstjenesten under 67 år. Denne utviklingen gjenspeiler at kommunen gjennom flere reformer har et større ansvar for mennesker med utviklingshemning psykiske lidelser og rusproblematikk. I tillegg yter kommunen et omfattende tjenestetilbud til pasienter som skrives ut fra sykehus.
 
Årsverksinnsatsen i både institusjoner og hjemmetjenester har økt betydelig de siste årene. Dette gjenspeiler på samme måte som utviklingen i antall tjenestemottakere, at kommunenes oppgaver har økt som et resultat av flere innbyggere over 80 år og nye grupper av tjenestemottakere. I 2005 ble det utført om lag 11000 årsverk i omsorgstjenestene, halvparten i sykehjem og halvparten i omsorgsboliger og hjemmetjenester. Målt i antall årsverk er den kommunale omsorgssektoren i dag større enn sykehussektoren.

Finansiering

Kommunesektorens inntekter kommer fra skatteinntekter, statlige overføringer (rammetilskudd og øremerkede tilskudd), samt fra gebyrinntekter og brukerbetaling. Skatteinntekter og statlige rammetilskudd benevnes som frie inntekter og utgjør hoveddelen av kommunesektorens inntekter. Med frie inntekter menes at kommunene ikke er forpliktet til å bruke inntektene på bestemte tjenester og tiltak, men selv kan avgjøre hvordan inntektene skal anvendes. Kommunene er likevel bundet av de krav til tilbud, innhold og kvalitet på tjenester som følger av vedtatte lover. Kommunenes brutto driftsutgifter var i 2004 om lag 210 mrd. kroner. Av dette utgjorde helse- og sosialtjenesten 41 prosent av kommunenes totale driftsutgifter.