Rapport om egenandeler på sosiale tjenester i kommunene

Ny undersøkelse viser stor forskjell på hvordan kommunene praktiserer egenandeler på ulike sosiale tjenester. Maksimalsatsene på hjemmehjelp for personer med inntekt mellom 2 G og 3 G varierer fra kr. 150 til kr. 2100 per måned.

ECON har på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet kartlagt i hvilket omfang norske kommuner bruker egenandeler på sosiale tjenester - tolv til sammen. Dette er tjenester mange personer med nedsatt funksjonsevne er avhengige av for å kunne leve et selvstendig liv. Undersøkelsen ble våren 2006 gjennomført som en spørreundersøkelse rettet mot et representativt utvalg norske kommuner. Svarprosenten var 81og 206 kommuner deltok.

Undersøkelsen viser at det er store variasjoner mellom kommunene med hensyn til hvilke tjenester som tilbys, om det er egenandeler på tjenestene og størrelsen på egenandelen. Undersøkelsen har ikke kartlagt bredde og omfang av tjenestetilbudet i kommunene, om tilbudet dekker innbyggernes behov for tjenester, og hvordan variasjon i tilbud og i egenandeler slår ut for enkeltindividet. Undersøkelsen fanger opp hovedtrekk og tendenser, men ikke alle detaljer ved egenandelssystemet.

Alle kommunene kan vise til at de overholder sosialtjenestelovens pålegg om å gi personer med funksjonsnedsettelser eller andre med særlig hjelpebehov praktisk bistand. Dette er en tjeneste kommunene har anledning til å kreve egenandel på. De fleste kommunene i undersøkelsen tar egenandel på tjenester som hjemmehjelp, trygghetsalarm og vask av tøy. Mange har også egenandeler på matombringing og vaktmestertjenester.

Personer som bor i en husstand med inntekt mindre enn 2 G (kr. 125 784 i 2006) er skjermet mot store utgifter, da utgifter til egenandeler for praktisk bistand ikke skal overstige et utgiftstak på kr. 150 per måned. Gjeldende inntektsgrense skjermer en enslig minstepensjonist, men ikke ektepar der begge er minstepensjonister. Personer i lavinntektsgruppene utover 2 G synes å være særlig utsatt. Kun 18 prosent av kommunene oppgir at de har en maksimal øvre grense på egenbetalinger for alle sosiale tjenester.

Alle kommuner krever egenandel på hjemmehjelpstjenesten. Størrelsen varierer mye avhengig av brukerens inntekt – fra i snitt kr. 33 per time for personer med inntekt mindre enn 2 G til kr. 157 i snitt per time for personer med inntekt over 6 G. Egenandelene varierer også mellom kommunene. Egenandeler for personer som tjener fra 2 – 3 G varierer fra kr. 19 til kr. 250 per time, mens den for personer som tjener fra 5 – 6 G varierer fra kr. 49 til kr. 315. Undersøkelsen gir ikke noe godt bilde av hvordan endringer i egenandelene har utviklet seg. Men den viser at det de to siste årene har vært større tendens til å innføre egenandeler enn til å fjerne slike.

77 % av kommunene oppgir at de har innbyggere som mottar brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Nær halvparten av disse har egenandel på den praktiske bistanden som assistenten yter.

ECONs undersøkelse avdekker at det ikke er likegyldig hvilken kommune personer med hjelpebehov bor i. Bredden i tjenestetilbudet samt de personlige kostnadene knyttet til egenandeler varierer sterkt mellom kommunene. Få kommuner opererer med skjermingsordninger.

Rapporten finner du her (lenke)