Rundskriv I-6/2006 presisering av regelverk for egenandelsbetaling for sosiale tjenester

Regjeringen har i dag lagt frem forslag til presiseringer av regelverk for egenandelsbetaling for sosiale tjenester.

- Dette gjør at personer som mottar tjenester etter sosialtjenesteloven ikke pålegges ytterligere utgifter ved siden av de ordinære skjermingsbestemmelsene, sier statssekretær Rigmor Aasrud.

Beregning av egenandeler for bl.a. trygghetsalarm eller matombringing skal derfor følge reglene i forskriften, herunder hensynet til inntektsskjerming.

Regjeringen varslet i St. meld. nr. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening, om behovet for presiseringer av reglene for beregning av egenandeler for sosiale tjenester, særlig for trygghetsalarm og matombringing. Bakgrunnen er at slike tjenester i stadig større grad ytes for å oppfylle et hjelpebehov som gir brukeren et krav på tjenester etter sosial­tjeneste­loven, jf. § 4-3.

Hvilke tjenester som faller inn under regelverket for beregning av egenandeler er ikke definert i lov eller forskrift. Departementet legger imidlertid til grunn at de tjenester som tildeles for å oppfylle hjelpebehovet for tjenester etter sosialtjenestelovens § 4-3 og som ytes til erstatning for lovpålagte tjenester, faller inn under forskriften kap. 8. Beregning av egenandeler for bl.a. trygghetsalarm eller matombringing skal derfor følge reglene i forskriftens kap. 8 når tjenestene ytes for å dekke et hjelpebehov som gir krav på tjenester etter § 4-3, jf § 4-2 bokstav a. I beregningen av egenandeler for slike tjenester skal det derfor tas hensyn til inntektsskjerming etter § 8-4. Dette betyr at dersom kommunen yter trygghetsalarm og/eller matombringing som en tjeneste etter § 4-2 bokstav a, omfattes tjenestene av reglene i forskriften kap. 8.

Tildeles trygghetsalarm eller matombringing utover behovet for tjenester etter § 4-3, skjer dette med hjemmel i forvaltningsloven. Kommunen fastsetter da egenandelen selv, men med selvkostutgifter som et øvre tak.

Trygghetsalarm og matombringing er i utgangspunktet ikke lovpålagte tjenester. Imidlertid er trygg­hetsalarm og matombringing ofte en forutsetning for at brukerne fortsatt kan bo hjemme, spesielt sett i lys av utviklingen av hjemmetjenestene og satsningen på omsorgsboliger som en erstatning for og et supplement til sykehjem. I denne sammenheng blir matombringing og trygghetsalarm ofte tildelt som praktisk bistand etter sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a, jf § 4-3. Etter dagens tolking kan kommunene dermed omgå skjermingsreglene ved å tilby matombringing i stedet for å tilberede maten hjemme hos brukeren. Tilsvarende kan kommunen tildele trygghets­alarm som erstatning for nødvendige tilsynsbesøk hos brukere som bor hjemme.

Konsekvensen av dagens tolking er at lavinntektsgrupper som får tildelt trygg­hets­alarm/matombringing ikke er sikret en utgiftsskjerming som forskriften gir rett til dersom hjelpebehovet blir dekket gjennom de tradisjonelle lovpålagte tjenestene.

Reglene for fastsetting av egenandeler bør etter departementet vurdering følge utviklingen av tjenestene. Departementet vil derfor presisere forståelsen av forskriftens kap. 8.

Rundskrivet finnes her (lenke)