Ofte stilte spørsmål


1. Hva er bioteknologi?
2. Hvilken praktisk nytte har man av bioteknologi/Hva kan man bruke bioteknologi til?
3. Hva er nytt med endringene i bioteknologiloven ved lov 15. juni 2007 nr. 31?
4. Hvorfor er det så mye debatt om bioteknologi?
5. Hva er IVF?
6. Hva innebærer preimplantasjonsdiagnostikk?
7. Hvem kan få assistert befruktning i Norge?
8. Hvorfor er ikke eggdonasjon tillatt i Norge?
9. Hvem kan bli sædgiver?
10. Hva gjør regjeringen for å satse på stamcelleforskning?


Spørsmålene med svar:
1. Hva er bioteknologi?
Bioteknologi er definert som ”all teknologi som benytter mikroorganismer, plante-, dyre- og humane celler” (ref. medisinsk ordbok, Kunnskapsforlaget, 1998).
Bioteknologiloven, som Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for, regulerer utelukkende den humanmedisinske bruk av bioteknologi, altså det som dreier seg om humane celler.

2. Hvilken praktisk nytte har man av bioteknologi/Hva kan man bruke bioteknologi til?
Humanmedisinsk bruk av bioteknologi er bl.a. knyttet til assistert befruktning, som gir par som er ufrivillig barnløse muligheter til å få assistert befruktning ved hjelp av inseminasjon eller befruktning utenfor kroppen. En viktig del av bioteknologien er også forskning med sikte på å kurere alvorlig sykdom, herunder stamcelleforskning, som er fremtidsrettet forskning som regjeringen ønsker å satse på. Bioteknologiloven regulerer også genetiske undersøkelser, som er analyser av menneskets arvestoff for å stille sykdomsdiagnose eller påvise eller utelukke bærertilstand for alvorlige sykdommer som viser seg i senere generasjoner, samt undersøkelser av arvestoffet for å bestemme kjønnstilhørighet.

3. Hva er nytt med endringene i bioteknologiloven ved lov 15. juni 2007 nr. 31?
Ved lov 15. juni 2007 nr. 31 ble bioteknologiloven endret slik at forskning på overtallige befruktede egg, herunder stamcelleforskning, kan tillates når formålet er å utvikle metoder i forbindelse med assistert befruktning og preimplantasjonsdiagnostikk, og med sikte på å behandle alvorlig sykdom. Videre ble det gjort endringer i reguleringen av preimplantasjonsdiagnostikk. En begrenset bruk av preimplantasjonsdiagnostikk skal kunne foretas i Norge, når hensikten med dette er å hindre alvorlig arvelig sykdom hos barn.

4. Hvorfor er det så mye debatt om bioteknologi?
Bioteknologisk forskning dreier seg blant annet om forskning på overtallige befruktede egg, noe som av en del kritikere blir omtalt som forskning på spirende menneskeliv. Spørsmålet om hvorvidt slik forskning skal tillates i Norge er et viktig etisk spørsmål, som skaper sterke følelser både blant tilhengere og motstandere.

Også for mange spørsmål som angår assistert befruktning, for eksempel hvem som skal gis slik behandling og hvilke metoder som skal tillates brukt, er følelsene sterke. Motstandere av preimplantasjonsdiagnostikk er for eksempel bekymret for at dette vil kunne føre til et samfunn der vi sorterer ut enkeltindivider. Regjeringen er av den oppfatning at menneskeverdet og respekten for enkeltindividet ivaretas på en god måte ved at man, innenfor et klart etisk rammeverk, åpner for å benytte de muligheter bioteknologien gir til å hjelpe syke mennesker. . 

5. Hva er IVF?
IVF er en forkortelse for In Vitro Fertilisering, som betyr befruktning utenfor kroppen. Slik behandling innebærer at en eggcelle blir befruktet utenfor kroppen og deretter settes inn i en livmor i den hensikt å få et barn.

6. Hva innebærer preimplantasjonsdiagnostikk?
Preimplantasjonsdiagnostikk (PGD) innebærer at et egg som blir befruktet i forbindelse med befruktning utenfor kroppen blir undersøkt for genetisk sykdom før det settes inn i en livmor. PGD kan bare tilbys par der minst en av partene er bærere av alvorlig, arvelig sykdom og det er stor fare for at sykdommen kan overføres til kommende barn, og kan bare utføres etter tillatelse fra en nemnd som departementet oppnevner.  

7. Hvem kan få assistert befruktning i Norge?
Etter bioteknologilovens kapittel 2 kan assistert befruktning utføres på kvinne som er gift eller samboer i ekteskapsliknende forhold. Etter at felles ekteskapslov trådte i kraft 1. januar 2009 er kvinner i lesbiske parforhold likestilt med kvinner i heterofile parforhold mht. rett til assistert befruktning. Enslige kan etter dagens lovgivning ikke få assistert befruktning i Norge. 

Inseminasjon kan bare finne sted når mannen er befruktningsudyktig eller har eller er bærer av alvorlig arvelig sykdom, eller når to kvinner er gift eller samboere i ekteskapsliknende forhold. I særskilte tilfelle kan inseminasjon også finne sted dersom kvinnen er bærer av alvorlig arvelig kjønnsbundet sykdom. Befruktning utenfor kroppen kan bare finne sted dersom en kvinne eller en mann er befruktningsudyktig, ved uforklarlig befruktningsudyktighet, eller når en av partene er bærer av en alvorlig arvelig sykdom som gir grunnlag for preimplantasjonsdiagnostikk.

8. Hvorfor er ikke eggdonasjon tillatt i Norge?
Eggdonasjon innebærer at det tas ut et egg fra en kvinne med sikte på befruktning og påfølgende innsetting i en annen kvinne, som selv av ulike årsaker mangler eggceller, men ellers er fullt i stand til å bli gravid og bære frem et barn. I Norge fremgår det av bioteknologiloven at befruktede egg bare kan settes tilbake i den kvinne som egget stammer fra. Det er imidlertid debattert å endre denne regelen, og departementet tar sikte på å vurdere dette i forbindelse med en evaluering av bioteknologiloven.  

9. Hvem kan bli sædgiver?
Etter bioteknologiloven § 2-9 må en sædgiver være myndig, og gi skriftlig samtykke til at sæden kan brukes til befruktning. Ettersom vi ikke har anonym sæddonasjon i Norge må donoren også samtykke i at navnet registreres i donorregisteret. Barnet har rett til å bli opplyst om sædgivers identitet ved fylte 18 år. Nærmere regler for utvelgelse av sæddonor fastsettes av den enkelte sædbank. Nærmere opplysninger om dette finnes på Rikshospitalets web-sider og hos Helsedirektoratet (lenke til PDF-dokument).


10. Hva gjør regjeringen for å satse på stamcelleforskning?
Forskning på stamceller fra fødte personer har vært et prioritert satsningsområde for regjeringen siden 2002. Fra 2002 til 2007 økte satsingen fra 1,5 millioner kroner til 9,4 millioner kroner. I 2008 ble stamcelleforskning et eget forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd. Både i 2008 og 2009 ble det bevilget 19,7 millioner kroner til programmet for stamcelleforskning.  

Programmet omfatter både åpen, konkurransebasert utlysning av forskningsmidler og etablering av et nasjonalt stamcelleforskningssenter i Helse Sør-Øst RHF. Senteret skal ivareta sin nasjonale rolle bl.a. ved å arrangere møter, seminarer og kurs. Programmets overordnete mål er å utvikle og styrke kompetansen innenfor grunnforskning og klinisk forskning på stamceller med sikte på behandling av alvorlig og kronisk syke pasienter. Gjennom forskning og innovasjon skal programmet bidra til at norske pasienter i framtida kan tilbys stamcellebasert helsehjelp og behandling i Norge som er på høyden med det som tilbys i utlandet. Programmets har følgende prioriterte forskningstemaer: bedre forståelse av basale prosesser knyttet til vekst og differensiering av stamceller, bringe fram celler eller cellelinjer som kan anvendes terapeutisk, bringe fram protokoller for reparasjon av skadet vev eller organ samt bruk av stamceller i utvikling og testing av nye legemidler og toksikologisk screening. Tverrfaglig forskning skal vektlegges.

Ved lov 15. juni 2007 nr. 31 ble det gjort endringer i bioteknologiloven som blant annet innebærer at forskning på embryonale stamceller tillates på bestemte vilkår. Denne forskningen er i forskermiljøene  ansett å kunne ha et stort potensial. Det er regjeringens mål å skape rammer som medfører en fortsatt økt satsning på dette viktige forskningsfeltet.