Sæddonasjon

Sæddonasjon har som hensikt å hjelpe par til å kunne få barn gjennom assistert befruktning. Barn som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd har ved fylte 18 år rett til å få opplysninger om sædgivers identitet, jf. bioteknologiloven § 2-7.

Sæddonasjon har som hensikt å hjelpe par til å kunne få barn gjennom assistert befruktning.

Barn som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd har ved fylte 18 år rett til å få opplysninger om sædgivers identitet, jf. bioteknologiloven § 2-7.

Sæddonasjon innebærer imidlertid ikke at sædgiver får noen form for rettigheter eller plikter overfor barn som blir født ved hjelp av hans sæd, og etter barneloven kan sædgiver heller aldri dømmes som far i farskapssak.

Donor har heller ikke rett til noen form for opplysninger om til hvem, eller hvorvidt, donert sæd blir anvendt. Etter bioteknologiloven § 2-9 må en sædgiver være myndig og gi skriftlig samtykke til at sæden kan brukes til befruktning. Ettersom vi ikke har anonym sæddonasjon i Norge, må donoren også samtykke i at navnet registreres i donorregisteret.

Lagring og import av sædceller kan bare finne sted ved virksomheter som er særskilt godkjent for dette. Virksomheter som lagrer donorsæd skal etter bioteknologiloven § 2-11 sørge for at opplysninger om sædgivers identitet registreres og meldes til et donorregister. Helsedirektoratet godkjenner virksomheten etter bioteknologiloven § 7-1, jf. § 2-19. Nærmere regler for utvelgelse av sæddonorer fastsettes av den enkelte sædbank.

Helsedirektoratet har gitt ut et rundskriv med nærmere informasjon om assistert befruktning med donorsæd.

Ytterligere opplysninger om dette finnes på Oslo universitetssykehus sine nettsider