Videre-, spesialist- og etterutdanning for helsepersonell
Artikkel | Sist oppdatert: 20.10.2023 | Helse- og omsorgsdepartementet
Videreutdanning er formalisert tilleggsutdanning ved universiteter, høgskoler og fagskoler. Spesialistutdanning for leger, tannleger og sykepleiere i avansert klinisk allmennsykepleie gir offentlig spesialistgodkjenning. Etterutdanning er utdanning som ikke er formalisert tilleggsutdanning, men som bidrar til arbeidsrelatert kompetanseutvikling.
Videreutdanning i regi av utdanningssektoren
Mange videreutdanninger som er relevante for helse- og omsorgstjenestene tilbys av fagskoler, høgskoler og universiteter.
Flere etter-/videreutdanninger har blitt omgjort til masterstudier som tilbys på universiteter eller høgskoler.
Spesialistutdanning for leger
Spesialistutdanning for leger skjer i helsetjenestene, i egne stillinger for leger i spesialisering (LIS). For leger som spesialiserer seg i allmennmedisin blir det inngått egne avtaler med den aktuelle kommunen.
Det er spesifikke krav til de tjenestestedene som skal tilby spesialistutdanning.
For å få spesialistgodkjenning må legen ha oppnådd læringsmålene som er satt for den aktuelle spesialiteten, og minimumstiden for utdanningen er 6,5 år. Helsedirektoratet fastsetter læringsmålene og har et overordnet ansvar for å følge med på kvaliteten i utdanningen.
Spesialistutdanning for tannleger og avansert klinisk allmennsykepleier
Spesialistutdanning for tannleger foregår ved de odontologiske lærestedene ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet, i samarbeid med tannhelsetjenestens kompetansesentre om veiledet klinisk praksis for kandidatene.
Spesialistutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie gis som masterutdanning på 120 studiepoeng som tilbys av universitets- og høgskolesektoren. Bestått masterutdanning gir grunnlag for offentlig spesialistgodkjenning.
Etterutdanning
Etterutdanning er ledd i personellets kompetanseutvikling og gjennomføres som regel i et arbeidsgiver/arbeidstakerforhold.