Internasjonalt helseberedskapssamarbeid

Norge deltar i internasjonalt samarbeid om forebygging, overvåking, analyse, varsling og sykdomsbekjempelse i Norden, EU, Verdens helseorganisasjon (WHO), Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) og NATO.

Nordisk samarbeid om helseberedskap

Norge deltar i et nordisk samarbeid, regulert i Nordisk helseberedskapsavtale av 2002. Etter Nordisk helseberedskapsavtale plikter de nordiske land så langt som mulig til å:

  • yte hverandre gjensidig assistanse i en krisesituasjon
  • informere og konsultere hverandre om tiltak som iverksettes i krisesituasjoner
  • fremme samarbeid ved å fjerne hindringer i nasjonale regler mv
  • samarbeide om erfaringsutveksling og kompetanseheving

Avtalen legger til rette for at landene kan etablere samarbeidsprosjekter, bl.a. om øvelser, innsats ved kriser i utlandet, pandemiberedskap, atomberedskap og veterinærberedskap. Nordisk helseberedskapsgruppe (Svalbardgruppen) er et samarbeidsorgan for oppfølging av avtalen. Lederskapet går på rundgang mellom landene. Saker relatert til avtalen rapporteres til Nordisk ministerråd via en embetsmannskomite.

Les mer om den nordiske helseberdskapsavtalen på Lovdata

Les mer om nordisk helseberedskapssamarbeid

EU /EØS

Helseberedskap og krisehåndtering er et nasjonalt ansvar for landene i EU/EØS-området. Det er likevel bred enighet om behov for samarbeid for å styrke helseberedskapen. Dette gjelder blant annet konsultasjoner, varslingsordninger og standardiseringsarbeid for å kunne kommunisere og håndtere en krisesituasjon på tvers av landegrenser.

Norge deltar  i dette samarbeidet:

  • departementet deltar i Health Security Committee (HSC).
  • departementet deltar i styret for European Centre for Disea­se Prevention and Control (ECDC), som bistår EU/EØS land og EU-kommisjonen med vitenskapelig baserte råd.
  • Nasjonalt folkehelseinstituttet deltar i ekspertnettverk og rådgivende forum for ECDC
  • Strålevernet har observatørstatus i EUs ECURIE-beredskapsnettverk på atomområdet.
  • Helsemyndighetene deltar i rådgivende utvalg i EUs mattrygghetsbyrå. Mattilsynet deltar i EUs faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse (SCFCAH) og EUs enhet for håndtering av kriser innen mat/fôr.

Europaparlaments- og rådsbeslutning No 1082/2013/ EU om alvorlige grensekryssende helsetrusler ble vedtatt 22. oktober 2013. Vedtaket innebærer en presisering og utvidelse av dagens systemer. Denne er vedtatt i EU og vurderes inntatt i EØS avtalen og norsk rett. 

Les mer på ECDCs nettsider

Verdens helseorganisasjon (WHO)

Samarbeidet i Verdens helseorganisasjon (WHO) er basert på frivillighet fra medlemslandenes side. Det er en viktig målsetting for Norge å bygge opp under WHOs rolle som en global aktør for sykdomsovervåkning og krisehåndtering på helseområdet.

WHOs Internasjonale helsereglement (IHR 2005), som trådte i kraft 1. juli 2007, ligger til grunn ved utbrudd av smittsomme sykdommer og andre helsetrusler av internasjonal betydning. Reglementet gir retningslinjer for WHO og enkeltlands håndtering og forplikter landene til samarbeid om rapportering og kontrolltiltak ved slike hendelser. Reglementet inneholder oversikt over tiltak og virkemidler, herunder restriksjoner på samferdsel, handel og turisme, som medlemslandene har blitt enige om kan iverksettes til sykdomsbekjempelse.

Nasjonalt folkehelseinstitutt er kontaktpunkt for varsel og mottak av varsel om utbrudd av smittsomme sykdommer og anmodning fra WHO om bistand til å bekjempe slike utbrudd.

Mattilsynet er nasjonalt kontaktpunkt for Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE), Verdens plantehelseorganisasjon (IPPC) og Codex Alimentarius. Disse organisasjonene er særskilt omtalt i SPS-avtalen under Verdens handelsorganisasjon (WTO).

Les mer på WHOs nettsider

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)

Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) er sentralt i internasjonal håndtering av atomhendelser, og relasjonene mellom ulike FN-organer (IAEA, OCHA, WMO, WHO) EU og NATO. Statens strålevern er norsk kontaktpunkt for IAEA-konvensjonene om tidlig varsling og assistanse. 

Les mer på IAEAs nettsider

NATO

NATOs sivile samarbeid omfatter også helserelatert samarbeid gjennom den felles sivil-militære komiteén; Joint Health, Agriculture and Food Group (JHAFG) Norge kan anmode om og kan bli anmodet om å bistå med helseressurser både til humanitære og militære operasjoner. Helsedirektoratet representerer sivile helsemyndigheter i JHAFG.

Les mer på NATOs nettsider