Forslag til ny helseforskningslov

Regjeringen la den 30. juni 2007 frem et forslag til en ny helseforskningslov frem for Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 74 (2006– 007) Om lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven). Lovforslaget bygger på NOU 2005: 1 God forskning – bedre helse

Regjeringen la den 30. juni 2007 frem et forslag til en ny helseforskningslov frem for Stortinget, jf. Ot.prp. nr. 74 (2006– 007) Om lov om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven). Lovforslaget bygger på NOU 2005: 1 God forskning – bedre helse.  (les mer her...)

Lenke til Ot.prp. nr. 74 (2006–2007) finnes i høyremenyen under fanen "viktige dokumenter".  Lenke til departementets pressemelding fra 30. juni om helseforskningsloven finnes her:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/Pressesenter/pressemeldinger/2007/Ny-lov-om-helseforskning.html?id=475445

Lovforslaget omfatter all medisinsk og helsefaglig forskning på mennesker, humant biologisk materiale og helseopplysninger. Formålet med lovforslaget er å fremme god og etisk forsvarlig forskning. Videre ønsker Helse- og omsorgsdepartementet med forslaget å rydde opp og forenkle regelverket for medisinsk og helsedaglig forskning samtidig som hensynet til forskningsdeltakere og personvern ivaretas. Det foreslås at reguleringen samles i én lov, og at forskerne i hovedsak skal forholde seg til kun én instans i forbindelse med søknad om forhåndsgodkjenning av forskningsprosjekter. Instansen foreslås å være de regionale komiteene for medisinsk forskningsetikk (REK).  

Videre foreslås det bestemmelser som stiller krav til organiseringen av forskningen og til åpenhet omkring blant annet forskningsresultater og finansieringsforhold. Det foreslås et krav om at ethvert forskningsprosjekt skal ha en forskningsansvarlig og en prosjektleder. Hensikten bak forslaget er å ansvarliggjøre både institusjoner og enkeltforskere. Den forskningsansvarlige skal ha det overordnede ansvaret for prosjektet på systemnivå, mens prosjektlederen skal ha det daglige ansvar for prosjektet. Dette er etter departementets syn viktige grep for å motvirke forskningsfusk og for å sikre at forskningen er fri og uavhengig, også fra finansieringskilden. Etter departementets oppfatning vil dette også bidra til å sikre at befolkningen har tillit til medisinsk og helsefaglig forskning i Norge. 

Det foreslås å stille overordnede krav til hvordan forskere og institusjoner skal utøve og organisere helseforskning. Det skal være åpenhet omkring hvilke prosjekter som pågår og hvem som finansierer dem, og det skal opprettes et offentlig register der det blant annet skal fremgå hvilke resultater forskerne har kommet frem til i det enkelte prosjekt. 

I tillegg til at regelverket samles i én lov, samordnes reglene for bruk av helseopplysninger og humant biologisk materiale til forskning. Det foreslås mer fleksible samtykkebestemmelser, som er ment å legge bedre til rette for at nødvendig forskning skal kunne finne sted. Det presiseres blant annet i lovteksten at det skal være adgang til å avgi et såkalt bredt samtykke, det vil si at en forskningsdeltaker kan samtykke til at materiale og opplysninger fra vedkommende kan brukes til nærmere bestemte, bredt definerte forskningsformål. På den måten kan den som vil, samtykke til å bidra til for eksempel kreftforskning generelt, i stedet for å måtte samtykke til hvert enkelt prosjekt.  

Lovforslaget ligger nå til vurdering i Stortinget. På Stortingets hjemmesider ligger det informasjon om når det er ventet at lovforslaget blir behandlet i helse- og omsorgskomiteen:

http://epos.stortinget.no/SakerTilBehandling.aspx#HELSEOMS