Resultatbasert målesystem for forskning

Systemet skal bidra til å dokumentere forskningsaktiviteten ved helseforetakene, og være et insentiv til økt produktivitet og kvalitet på forskningen i sykehusene.

Nasjonalt system for måling av forskningsresultater

Helse- og omsorgsdepartementet innførte i 2003 registrering av forskningsresultater i helseforetakene basert på publiseringsanalyse. Målsystemet er basert på ekstern innhenting av data og lokal kvalitetssikring av disse. Målsystemet er beskrevet i rapporten "Måling av forskningsaktiviteten ved helseforetakene. Vitenskapelige artikler og doktorgrader som resultatindikatorer", NIFU skriftserie nr. 1/2003.

Formålet og bakgrunnen for innføring av et system for registrering av forskningsresultater var behovet for å kunne dokumentere forskningsaktiviteten ved helseforetakene. Det er også ønskelig at målesystemet skal fungere som et insentiv til økt produktivitet og kvalitet på forskningen og flere doktorgrader i sykehusene. Målsystemet ligger og til grunn for fordeling av statlig øremerket resultatbasert tilskudd til forskning til de regionale helseforetak basert på forskningsresultater. Tilskuddet tildeles de regionale helseforetakene basert på forskningsresultater aggregert på RHF nivå. Resultatene er ikke styrende for hvordan de regionale helseforetakene tildeler det statlige øremerkede tilskuddet til forskning innad i helseregionen.

Målsystemet benytter to indikatorer for måling av resultater av forskningsaktivitet i helseforetakene, basert på henholdsvis (i) produksjon av vitenskapelige artikler og (ii) avlagte doktorgrader. Vitenskapelige artikler og doktorgrader er ikke talt opp direkte i målingen, men gjennom et poengsystem som skal sikre at målingen dokumenterer og stimulerer til produktivitet og kvalitet og ikke har uhensiktsmessige tilbakevirkninger.

Endringer i målsystemet

Ny nivåinndeling for tidsskrifter fra 2007

Helse- og omsorgsdepartementets målesystem for forskningsresultater har til og med statsbudsjettet for 2006 vært basert på en 4-delt nivåinndeling av vitenskapelige tidsskrifter ut i fra en vurdering av kvaliteten på tidsskriftene. Formålet med en kvalitetsinndeling av tidsskrifter er å stimulere til høy kvalitet ved publisering av vitenskapelige artikler. Fra 2007 er nivåinndelingen av tidsskrifter endret. Det legges opp til en to-delt nivåinndeling, der høyeste nivå omfatter omlag 20 pst. av tidsskriftene. I tillegg vil ordningen med høy vekting av en liten gruppe generelle og svært betydningsfulle tidsskrifter opprettholdes. Ny nivåinndeling blir som følger:

Nivå 2A: En liten gruppe generelle og særlig betydelige tidsskrifter. Vekt: 10
Nivå 2: Ledende tidsskrifter som utgjør omtrent 20% av publikasjonene. Vekt 3.
Nivå 1: Alle andre tidsskrifter som inngår i målesystemet. Vekt 1

Formålet med endret nivåinndeling er å sikre en best mulig samordning av nivåinndeling av tidskrifter innenfor medisin og helsefag i målesystemene som er lagt til grunn for tildeling av tilskudd til forskning til henholdsvis de regionale helseforetak fra Helse- og omsorgsdepartementet og til universiteter og høyskoler fra Kunnskapsdepartementet. For ytterligere informasjon vises det til brev til de regionale helseforetakene av 24.05.2005 med retningslinjer for prosessen og prosedyrer knyttet til endring av ny nivåinndeling.

Lister over nominering av publikasjonskanaler (tidsskrifter) til nivå 2 i 2006:

Brev til de regionale helseforetakene av 24.05.2005 om ny nivåinndeling på vitenskapelige tidsskrifter

Utkast til ny tidsskriftsrangering for måling av forskningsresultater i helseforetakene fra 2007

Poengberegning og inkludering av nordiske tidsskrifter

Artikler publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening og øvrige norske fagtidsskrifter gir 1,0 publiseringspoeng fra 2007. (I 2004, 2005 og 2006 fikk artikler publisert i Tidsskrift for Den norske lægeforening 0,5 publiseringspoeng).Artiklene registreres i Norart, slik at artiklene blir brøkdelt ved samforfatterskap på samme måte som de internasjonale artiklene.

Målesystemet er utvidet til å omfatte flere norske fagtidsskrifter i 2006 som indekseres i Norart databasen. Disse er: Tidsskrift for den norske lægeforening, Tidsskrift for norsk psykologforening, Fysioterapeuten, Norsk farmaceutisk tidsskrift, Den norske tannlegeforenings tidende og Norsk tidsskrift for sykepleieforskning. Det ble registrert følgende antall artikler i Norart databasen fra helseforetakene i 2005:

Tidsskift for den norske lægeforening: 111 artikler

Tidsskrift for Norsk psykologforeningen: 15 artikler

Fysioterapeuten: 6 artikler

Norsk famaceutisk tidsskrift: 5 artikler

Den norske tannlegeforenings tidende: 4 artikler

Norsk tidsskrift for sykepleieforskning: 1 artikkel

Kun vitenskapelige artikler som er indeksert som articles og reviews inngår i målingen fra 2005. Dette innebærer at publikasjoner indeksert som letters og notes i ISI databasen utgår.

Internasjonalt samarbeid

For å styrke internasjonalt samarbeid er det fra og med publikasjonene fra 2005 innført en ekstra vekt i poengberegningen for atrikler med utenlandske medforfattere.

Poengberegning for forfatteradresser

Fra og med 2005, dvs poengberegningen av publiseringen i 2004, vil alle forfatteradresser i hver artikkel få lik vekt. Dette er en endring i forhold til tidligere, hvor første adresse i hver artikkel ble tillagt ekstra vekt (0,5 poeng). Bakgrunnen for endringen er at man ikke ønsker unødig konkurranse mellom institusjoner om adresseposisjonen når første forfatter har tilknytning til mer enn én institusjon. Statistiske simuleringer har vist at det ikke gir forskjeller mellom helseregionene om man regner på den ene eller andre måten.

Måling av forskningsresultater

Til å gjennomføre målingen av forskningsresultater (dvs måling av forskningsresultater for foregående år og utregning av gjennomsnittlig publiseringspoeng for siste 3-års periode) har Helse- og omsorgsdepartementet engasjert NIFU. NIFU skal distribuere data til og innhente data fra de enkelte helseforetak og private ideelle sykehus som inngår i målesystemet, samtidig som disse skal kvalitetssikre sine data. Det er utarbeidet retningslinjer for rapporteringen. NIFU sender ut forslag til lister over grunndata som kvalitetssikres lokalt. I forbindelse med kvalitetssikringsprosessen er det etablert kontaktpersoner ved alle helseforetak og institusjoner som inngår som en grunnenhet i målsystemet. Det er utarbeidet lister over kontaktpersoner og lister over institusjoner og underliggende enheter som inngår i målsystemet.

Måleresultater (fra Statsbudsjettet for 2007 (jf kap 732, post 78)

De regionale helseforetakene bidro i 2005 med 26 prosent av i alt 6766 vitenskapelige artikler fra norsk forskning i internasjonale tidskrifter. .Det ble rapportert inn 130 avlagte doktorgrader fra de regionale helseforetakene i 2005. Antallet artikler er økt med ca 10% fra 2004. Av artiklene i internasjonale tidsskrifter er det 43% som har medforfattere i utlandet. Det er målt følgende endringer ved bruk av tre års gjennomsnitt for poengberegningen:

Helseregion

Måleresultat* 2000-2002

Måleresultat 2001-2003

Måleresultat 2002-2004

Måleresultat 2003-2005

Helse Øst

456,8 (22,6%)

470,1 (20,8%)

487,1 (20,5%)

508,8 (20,6%)

Helse Sør

803,8 (39,8%)

917,9 (40,7%)

978,4 (41,2%)

1043,0 (42,1%)

Helse Vest

406,9 (19,8%)

463,7 (20,5%)

497,6 (21,0%)

536,0 (21,7%)

Helse Midt-Norge

240,2 (11,9%)

249,8 (11,1%)

254,1 (10,7%)

228,4 (9,2%)

Helse Nord

146,7 ( 7,3%)

155,1 (6,9%)

154,7 (6,5%)

158,0 (6,4%)

Sum

2054,3 (100%)

2256,6 (100%)

2372,0 (100%)

2474,2 (100%)

*Gjennomsnittlig årlig poeng beregnet fra artikkelproduksjon og avlagte doktorgrader


Bibliometrisk undersøkelse av forskningsaktiviteten i kliniske fag og helsefag for 2000-2005

NIFU Step har i 2006 gjennomført et pilotprosjekt for å måle forskningsaktiviteten i klinsike fag og helsefag i årene 200-2005. Rapporten er gjennomført etter oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet, jf tildelingsbrev til Sosial- og helsedirektoratet for 2006. Målsetningen er å styrke kunnskapsgrunnlaget for prioriteringer av forskning på overordnet nivå. Analysen som er gjennomført er et pilotprosjekt for å vurdere hvordan dette kan gjøres på en hensiktsmessig måte (metoder og indikatorer). Metoden må videreutvikles videre i samarbeid med forskningsaktørene, men kan fungere som et nyttig supplement til andre typer analyser og vurderinger (fagevalueringer, kunnskapsoppsummeringer mv) for å styrke kunnskapsgrunnlaget ved prioritering av forskning.

Rapport "Bibliometrisk undersøkelse av forskningen i kliniske fag 2000 - 2005" NIFU STEP, juni 2006

Brev fra SHDir av 26.06.06