Måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Ressursbruk til forskning helseforetakene i 2014.  NIFU rapport 15/2015

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet rapporten ”Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2014”, rapport 15/2015.  Rapporteringen inngår som en del av den ordinære FoU-statistikken.

Rapportens hovedkonklusjoner:

-           Om lag 40 helseforetak og private, ideelle sykehus inngår i målingen. 38 rapporterte at de hadde forskningsaktivitet i 2014.

-           Det ble rapportert et samlet ressursbruk til forskning på snaut 3,1 milliarder kroner i 2014.

-           Beløpet omfatter all ressursbruk, inkl. lønnskostnader, andre driftskostnader, avskrivning mv. I tillegg til basisbevilgninger og øremerkede forskningsbevilgninger fra Helse- og omsorgsdepartementet, omfatter beløpet eksterne finansieringskilder for forskning i helseforetakene. En stor andel av midlene er bundet opp i stillinger, infrastruktur, samt eksterne midler tildelt fra Norges forskningsråd, Kreftforeningen mv. Kun en mindre andel av beløpet er midler som lyses ut til forskning. 

-           Innrapporterte driftskostnader til forskning utgjorde i gjennomsnitt 2,8 prosent av totale driftskostnader til alle spesialisthelsetjenestens lovpålagte oppgaver, mot 2,6 i 2013. En beregning justert for pensjonsendringen for både totalkostnader og forskningskostnader viser imidlertid en nullvekst for denne indikatoren.

-           Helseforetakene utførte 2 667 årsverk til forskning i 2014. Dette var vel 100 flere årsverk enn i 2013, som gir en økning på om lag 4 prosent. Tallet inkluderer årsverk utført av overleger, leger og psykologer i klinisk stilling, ansatte i forskerstillinger og ansatte i forskningsstøttefunksjoner.

-           De seks universitetssykehusene stod for 81 prosent av rapporterte driftskostnader til forskning og 80 prosent av forskningsårsverkene. Tallet for rapporterte driftskostnader viser en liten nedgang fra 2013, da tallet var 82 prosent. .

-           Helse Sør-Øst stod for to tredjedeler av den samlede forskningsinnsatsen i helseforetak og private, ideelle sykehus, mens den nest største helseregionen, Helse Vest, stod for om lag en femtedel. Helse Midt og Helse Nord stod for henholdsvis syv og åtte prosent. 

-           600  millioner kroner av forskningsressursene i 2014 kom fra eksterne kilder, slik som Forskningsrådet og Kreftforeningen. For 2013 var tallet 476 millioner kroner.

-           Forskning innen psykisk helsevern utgjorde om lag 13 prosent og forskning innen tverrfaglig, spesialisert behandling av rusmisbrukere 1,7 prosent av samlet ressursbruk til forskning i sektoren. 

 Helseforetakenes finansieringsstruktur

Data er innhentet fra de regionale helseforetakene for helseforetakene og direkte fra private, ideelle sykehus som inngår i det nasjonale målesystemet for forskningsaktivitet i helseforetakene (se oversikt over rapporteringsenheter under omtale av målesystemet).

NIFU vurderer ressursmålingen for 2014 som bedre enn tidligere årganger, og viser blant annet til at arbeidet med å få på plass lokale rapporteringsrutiner er kommet lenger.

Målingssystemet er under forbedring og videreutvikling. På sikt er det ønskelig å synliggjøre ressursbruk til forskning i helseforetakene på lik linje med andre forskningsutførende enheter og annen ressursbruk i helsetjenesten, samt å gjøre data mest mulig sammenliknbare mellom helseforetak og helseregioner, også over tid. Som et ledd i utviklings- og forbedringsarbeidet ble det i 2010 nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de regionale helseforetakene og observatører fra Norges forskningsråd og universitetenes medisinske fakultet. Arbeidsgruppen er fra 2011 videreført som en permanent ressursgruppe for målesystemet.

Til tross for tiltakene som er gjort for å forbedre systemet de siste årene, er det fortsatt organisatoriske, administrative og budsjettmessige endringer som vil gjøre det problematisk å foreta sammenligninger over tid. Ved sammenligninger med tall fra før 2008 mener NIFU det bør utvises stor grad av forsiktighet. Ved sammenligninger over tid som involverer årene 2010 og 2014 bør man være spesielt oppmerksom på kostnadseffekten av pensjonsreguleringer.

Rapport 15/2015 Hovedresultater og dokumentasjon

Ressursbruk til forskning helseforetakene i 2013.  NIFU rapport 28/2014

Rapport 28/2014 Hovedresultater og dokumentasjon

Ressursbruk til forskning helseforetakene i 2012.  NIFU rapport 19/2013

Rapport 19/2013 Hovedresultater og dokumentasjon

 

Rapport fra 2011 om videreutvikling av systemet for måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene

En arbeidsgruppe nedsatt av NIFU, med representanter fra de regionale helseforetakene, utarbeidet en rapport med forslag til videreutvikling av det nasjonale systemet for måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene. Rapporten er en oppfølging av et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å videreutvikle det nasjonale målesystemet.