Måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene

Ressursbruk til forskning helseforetakene i 2017.  NIFU rapport 2018:27

Rapport 2018:27 Hovedresultater og dokumentasjon

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet rapporten ”Ressursbruk til forskning i helseforetakene i 2017”, rapport 2018:27.  Rapporteringen inngår som en del av den ordinære FoU-statistikken.

Rapportens hovedkonklusjoner:

-           Om lag 42 helseforetak og private, ideelle sykehus inngår i målingen og rapporterte at de hadde forskningsaktivitet i 2017.

-           Det ble rapportert et samlet ressursbruk til forskning på 3,97 milliarder kroner i 2017.

-           Beløpet omfatter all ressursbruk, inkl. lønnskostnader, andre driftskostnader, avskrivning mv. I tillegg til basisbevilgninger og øremerkede forskningsbevilgninger fra Helse- og omsorgsdepartementet, omfatter beløpet eksterne finansieringskilder for forskning i helseforetakene. En stor andel av midlene er bundet opp i stillinger, infrastruktur, samt eksterne midler tildelt fra Norges forskningsråd, Kreftforeningen mv. Kun en mindre andel av beløpet er midler som lyses ut til forskning. 

-           Innrapporterte driftskostnader til forskning utgjorde i gjennomsnitt 2,9 prosent av totale driftskostnader til alle spesialisthelsetjenestens lovpålagte oppgaver, mot 2,7 prosent i 2016.

-           Helseforetak og private, ideelle sykehus oppga å ha utført i alt 3138 forskningsårsverk. Tallet inkluderer årsverk utført av overleger, leger og psykologer i klinisk stilling, ansatte i forskerstillinger og ansatte i forskningsstøttefunksjoner.  

-           Det ble utført 269 forskningsårsverk mer i 2017 enn i 2016, som gir en økning på 9,4 prosent. At årsverksinnsatsen øker mer enn driftskostnadene henger sammen med at det er innrapportert betydelig flere årsverk utført av forskere, postdoktorer og stipendiater og øvrig sykehuspersonale. Hovedtyngden antas å ha lavere årsverkskostnad enn gjennomsnittet.

-           De seks universitetssykehusene stod for omtrent fire femtedeler av den samlede ressursinnsatsen til forskning i spesialisthelsetjenesten.

-           Helse Sør-Øst stod for to tredjedeler av den samlede ressursinnsatsen til forskning i helseforetak og private, ideelle sykehus, mens den nest største helseregionen, Helse Vest, stod for ca. 17 %. Helse Midt-Norge og Helse Nord stod for henholdsvis 6-7 og 7-8 prosent. 

-           718  millioner kroner av forskningsressursene i 2017 kom fra eksterne kilder, slik som Forskningsrådet og Kreftforeningen. Dette er en økning på 118 millioner kroner fra 2016.

-           15 helseforetak og private, ideelle sykehus rapporterte å ha brukt 74 millioner kroner og 64 årsverk til forskning på tverrfaglig, spesialisert behandling av rusmisbrukere i 2017. Dette er også et særskilt område og utgjorde om lag 2 prosent av spesialisthelsetjenestens samlede forskningsinnsats i 2017.

 Figur 2.1 Helseforetakenes finansieringsstruktur for forskning i 2017, totalt og etter type helseforetak. Prosent.imageh0egn.png

Kilde: NIFU

Data er innhentet fra de regionale helseforetakene for helseforetakene og direkte fra private, ideelle sykehus som inngår i det nasjonale målesystemet for forskningsaktivitet i helseforetakene (se oversikt over rapporteringsenheter under omtale av målesystemet).

NIFU vurderer ressursmålingen for 2017 som meget tilfredsstillende. Målingssystemet er under forbedring og videreutvikling. På sikt er det ønskelig å synliggjøre ressursbruk til forskning i helseforetakene på lik linje med andre forskningsutførende enheter og annen ressursbruk i helsetjenesten, samt å gjøre data mest mulig sammenliknbare mellom helseforetak og helseregioner, også over tid. Som et ledd i utviklings- og forbedringsarbeidet ble det i 2010 nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra de regionale helseforetakene og observatører fra Norges forskningsråd og universitetenes medisinske fakultet. Arbeidsgruppen er fra 2011 videreført som en permanent ressursgruppe for målesystemet.

Til tross for tiltakene som er gjort for å forbedre systemet de siste årene, er det fortsatt organisatoriske, administrative og budsjettmessige endringer som vil gjøre det problematisk å foreta sammenligninger over tid. Ved sammenligninger med tall fra før 2008 mener NIFU det bør utvises stor grad av forsiktighet. Ved sammenligninger over tid som involverer årene 2010, 2014 og 2016 bør man være spesielt oppmerksom på kostnadseffekten av pensjonsreguleringer.

Ressursbruk til forskning helseforetakene i 2016.  NIFU rapport 18/2017

Rapport 18/2017 Hovedresultater og dokumentasjon

Ressursbruk til forskning helseforetakene i 2015.  NIFU rapport 25/2016

Rapport 25/2016 Hovedresultater og dokumentasjon

Ressursbruk til forskning helseforetakene i 2014.  NIFU rapport 15/2015

Rapport 15/2015 Hovedresultater og dokumentasjon

 

Rapport fra 2011 om videreutvikling av systemet for måling av ressursbruk til forskning og utviklingsarbeid (FoU) i helseforetakene

En arbeidsgruppe nedsatt av NIFU, med representanter fra de regionale helseforetakene, utarbeidet en rapport med forslag til videreutvikling av det nasjonale systemet for måling av ressursbruk til forskning i helseforetakene. Rapporten er en oppfølging av et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å videreutvikle det nasjonale målesystemet. 

Til toppen