Forskning og innovasjon i kommunale og fylkeskommunale helse- og omsorgstjenester

Regjeringen har som målsetning å styrke kunnskapsgrunnlaget i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Endringer i sykdomsbildet i befolkningen og endring i den kommunale helse- og omsorgstjenestens oppgaver, blant annet som følge av samhandlingsreformen, har medført behov for ny og forskningsbasert kunnskap.

De kommunale helse- og omsorgstjenestene er livsviktige tjenester for mange mennesker, og behovet for kunnskap om og for tjenestene er stort. Samtidig er kunnskapsgrunnlaget for kommunale helse- og omsorgstjenester svakt utviklet. For å sikre gode og kunnskapsbaserte tjenester, er det behov for forskning som kan gi grunnlag for bedre forebygging, utredning, behandling og oppfølging av diabetes, overvekt og andre ikke-smittsomme sykdommer, utmattelseslidelser, psykiske lidelser og rusavhengighet. Samhandling og pasientforløp, samt konsekvenser av traumatiske hendelser, er andre sentrale forskningstemaer. Det er også behov for mer kunnskap knyttet til tjenester til den eldste delen av befolkningen, blant annet knyttet til aktiv omsorg, brukerstyring og demens.

Kunnskapsgrunnlaget i kommunale helsetjenester, herunder praktisk utøvende allmennmedisin har stor betydning for kvaliteten på allmennlegetjenestene til befolkningen. For at leger i kommunale helse- og omsorgstjenester skal kunne være mest mulig oppdatert og deres kunnskap forskningsbasert, er det nødvendig med praksisnær, deriblant klinisk, allmennmedisinsk forskning. Forskning er en nødvendig forutsetning for å forbedre legenes praksis og gjennom dette gjøre en bedre jobb for pasientene. Et sentralt mål er å styrke klinikerens handlingsgrunnlag til i størst mulig grad å være basert på dokumentert viten.

De kommunale pleie- og omsorgstjenestene har gjenomgått store endringer de siste 20 årene, For å sikre gode og treffsikre tjenester, er det behov for oppdatert kunnskap om utviklingstrekk, tjenestemottakere og kompetansebehov i pleie- og omsorgstjenestene. Vi trenger mer kunnskap om hvem brukerne av omsorgstjenestene er, hva som er kompetansebehovene i omsorgstjenestene, hvordan ledelseskapasiteten og ledelseskompetanse i sektoren er, hvordan omsorgstjenestene har utviklet seg med hensyn til aktivitetstilbud og sosiale hensyn, og hvordan omsorgsstigen fungerer.

For å legge til rette for kunnskapsbaserte tjenester og innovasjon i helse- og omsorgstjenestene trenger vi relevant, nyttig og praksisnær forskning av god kvalitet. Innovasjonsbegrepet benyttes først når løsningen i form av nye tjenester og produkter er tatt i bruk eller implementert. Innovasjon betegner noe som både er nytt, nyttig og nyttiggjort.For å sikre at forskning og innovasjon er nyttig og nyttiggjøres i tjenesten, er det viktig at brukeren involveres i hele prosessen, fra idé til implementering.