Internasjonalt helsesamarbeid

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Formålet med det internasjonale helsesamarbeidet er å bidra til å løse helseutfordringer som ikke stopper ved grensene, å utvikle kunnskap, utvikle ordninger for å kunne drive effektiv forebygging og sykdomsbekjempelse nasjonalt og å bidra til bedring av helsesituasjonen i Norges nærområder og i andre deler av verden.

Samarbeidet med EU står sentralt. Én viktig del av samarbeidet gjelder oppfølgingen av våre forpliktelser i ht EØS-avtalen om å gjennomføre regelverket for EUs indre marked på områder som næringsmidler, legemidler, kosmetikk og medisinsk utstyr mv. Norge deltar dessuten i EUs Folkehelseprogram 2003–2008, som bl.a. betyr deltakelse i en rekke arbeidsgrupper knyttet til de tre hovedsøylene i programmet: 1) helseinformasjon, 2) rask respons på helsetrusler, 3) forebygging av risikofaktorer. I samarbeid med fagmiljøer fra hele Europa deltar også norske fagmiljøer i flere prosjekter under programmet, herunder også som prosjektansvarlig.

Saker som gjelder nivå på helsetilbudet til befolkningen og organiseringen av disse tjenestene, er et nasjonalt ansvar for EUs medlemsland. Likevel er det økende vilje til samarbeid også innenfor disse områdene, bl.a. for å stå bedre rustet til i fellesskap å møte internasjonale helsetrusler og øke gjensidig læring. Blant annet deltar Norge i samarbeidet rundt tilrettelegging av EØS-borgeres rett til å motta behandling innen EØS-området og få kostnadene refundert gjennom nasjonale trygdeordninger. Norge deltar videre i arbeidet for å styrke beredskapen på EU-nivå mot smittsomme sykdommer, herunder mot en mulig fugleinfluensapandemi. 

Engasjementet innenfor Verdens helseorganisasjon (WHO) har fått økt betydning. Fra norsk side har det særlig vært lagt vekt på oppfølging og implementering av rammekonvensjonen for tobakkskontroll, den globale strategien for kosthold, fysisk aktivitet og helse, den europeiske handlingsplanen for barns miljø og helse samt arbeidet med alkohol og folkehelse. WHO er både i Europa og globalt ledende i arbeidet med å møte en mulig influensapandemi som følge av den pågående spredningen av fugleinfluensa. Norge arbeider nå med å gjennomføre det nye internasjonale helsereglementet. Dette gir retningslinjer for WHOs og enkeltlands håndtering av utbrudd av smittsomme sykdommer og forplikter landene til sterkere grad av samarbeid om rapportering og kontroll av smittsomme sykdommer,

Videre er Norge pådriver i helsesamarbeidet i nærområdene gjennom Barents helse- og sosialprogram og Partnerskapet for helse og livskvalitet innenfor rammen av Den nordlige dimensjon (et partnerskap mellom Russland, EU, Norge og Island). Norge er også engasjert i en rekke bilaterale samarbeidsordninger på helsesektoren, med Kina, Frankrike og Russland som sentrale samarbeidsland. I tillegg til dette legges det betydelig vekt på samarbeidet gjennom internasjonale organisasjoner som Nordisk Ministerråd, Europarådet og OECD.

Norge gir betydelige bidrag til WHO både i form av frivillige bidrag og kontingent. Bidragene er i stor grad bistandsmidler som bevilges over Utenriksdepartementets budsjett. Tiltak under Barentssamarbeidet og Partnerskapet for helse og livskvalitet innen rammen av Den nordlige dimensjon skjer med prosjektmidler bevilget over Utenriksdepartementets budsjett.

Hovedprioriteringer i det internasjonale helsearbeidet er å:

  • være løpende orientert om utviklingen i EU på viktige helse- og matrelaterte fagområder, følge opp og påvirke utviklingen i en retning som samsvarer med nasjonale målsettinger og sørge for rettidig gjennomføring av regelverket i norsk rett
  • videreutvikle nordisk samarbeid på helse- og næringsmiddelområdet for blant annet å styrke den nordiske plattformen i EU og øvrige internasjonale fora
  • styrke og videreutvikle helsepolitiske satsinger i nærområdene og i bilateralt samarbeid
  • ivareta sentrale helse- og utviklingspolitiske målsettinger gjennom arbeidet i WHO og støtte organisasjonens helsefremmende arbeid
  • styrke det internasjonale helseberedskapsarbeidet