Europaparlamentet godkjenner Androula Vassiliou som ny helsekommissær

Etter en høring godkjente Europaparlamentet 9. april med overveldende flertall Vassiliou som ny helsekommissær.

Statssekretær Rigmor Aasrud hilser på helsekommissær Vassiliou 

Statssekretær Rigmor Aasrud hilser på kommissær Vassiliou under EUs uformelle helseministermøte i Brdo, Slovenia, 17. april 2008. © Slovenias EU-formannskap 2008

Bakgrunn for kommissærskiftet

Markos Kyprianou fratrådte sin stilling som helsekommisær 28.februar 2008 etter å ha blitt utnevnt til ny utenriksminister på Kypros. Den kypriotiske regjeringen kunngjorde sin beslutning om å nominere Androula Vassiliou som ny kommissær. Det Europeiske Råd (DER) besluttet 29. februar, ved skriftlig prosedyre, å utnevne Vassiliou til medlem av Kommisjonskollegiet fra 3. mars 2008 til utløpet av denne Kommisjonens periode, som er 31. oktober 2009. EU-kommisjonens president, Barroso uttrykte sin enighet med utnevnelsen og tildelte Vassiliou Kommisjonens ”helseportefølge”, det vil si de tre områdene folkehelse, mattrygghet, dyrehelse og dyrevelferd.

Europaparlamentets (EPs) høring av Vassiliou for å vurdere hennes kvalifikasjoner og egnethet for stillingen fant sted 1. april i regi av en utvidet komite for helse og miljø (ENVI) med representanter også fra Landbrukskomiteen og Indre marked-komiteen. 9. april åpnet Europaparlamentet sin plenumsesjon med å votere over resultatet av den  3 timer lange høringen. Utnevnelsen ble godkjent med 446 stemmer for og 7 stemmer mot. 29 medlemmer avsto fra å stemme.

Androula Vassiliou er jurist, 65 år og gift med Kypros’ tidligere president (1988 – 1993) George Vassiliou. Last ned hennes CV

Innledningen

Under høringen trakk Vassiliou frem den erfaring 20 år som advokat har gitt henne, som nyttig bakgrunn for å håndtere de mange og komplekse rettslige spørsmål som ligger i helseportefølgen. Hun understreket også at mer enn ti år med parlamentserfaring fra Kypros har lært henne å bli en ansvarlig og etterrettelig politiker.

Vassiliou fremsto som sikker og tillitsvekkende under høringen. Hun høstet sågar applaus ved et tilfelle hvor hun som respons til et parlamentsmedlem som ga uttrykk for misnøye med hennes svar, erklærte at ”...det vil bli en umulig oppgave for meg å gjøre alle til lags”.

Vassiliou startet sin innledning slik: ”Health is wealth, and I am determined to work hard towards ensuring high standards for our citizens, be they in Romania, Sweden, the UK or Cyprys”. Med denne åpningen, fanget hun essensen av hovedbudskapet i EUs nye helsestrategi, nemlig erkjenne sammenhengen mellom mangel på økonomisk velstand og helse, behovet for å redusere sykdomsbyrden, spesielt  i deler av EU, og heve standarden på helsesystemer og tjenester.

Hun sa hun var seg veldig bevisst at helseportefølgen påvirker folks dagligliv, og at det er avgjørende å arbeide sammen for å  matche det høye nivå for helse og mattrygghet som EUs borgere forventer og forlanger. I arbeidet vil hun være spesielt opptatt av å involvere unge mennesker, gjøre dem til aktive partnere i kampen mot tobakk, overdreven alkoholbruk og overvekt. Vassiliou viste også til de mange sakene på helse- og mattrygghetsområdet som allerede er lagt frem av Kommisjonen, og sa hun ser frem til å drive disse fremover i samarbeid med Råd og Europaparlamentet.

Helse

Det feltet det knytter seg meste oppmerksomhet til på helseområdet, er Kommisjonens arbeid med direktivet om pasientrettigheter ved grensekryssende behandling (”helsetjenestedirektivet”). UKs tidligere helseminister John Bowis, som nå er europaparlamentariker (MEP),  var først ute og etterspurte framdriften både for dette arbeidet og oppfølgingen på området psykisk helse, og han mer enn antydet at det er tendenser til blokkering innad i Kommisjonen. Vassiliou svarte med å gi ham rett i at det er viktig å få lagt denne saken frem nå, ikke minst for å unngå at man etter hvert får to grupper borgere – de som kjenner sine rettigheter og de som ikke gjør det. Bowis repliserte med å si at man ikke bare har to typer borgere, men også to typer kommissærer. Forslaget handler ikke først og fremst om tjenester, men om pasientretttigheter – og ”you should bully those who are against this exellent proposal”.  Vassiliou på sin side fastholdt at dette ikke er ”a bull – fight”. Hun er enig i at forslaget ikke først og fremst skal rette seg mot tjenester, men mot  å synliggjøre de rettigheter borgerne har som allerede er nedfelt i traktaten. I det videre arbeid satser hun på overtalelse og dialog. Planen er nå at forslaget skal legges frem i juni d.å..

For øvrig ble det fremsatt spørsmål relatert til bla. organdonasjon, kreft, psykisk helse og sårbare grupper og tobakksområdet.

Mattrygghet

På mattrygghetsområdet ble det stilt spørsmål vedrørende GMO, forslaget til matinformasjonsforordning (merkeforordningen), Novel Foods (ny mat), forholdet til EFSA (European Food Safety Authority), sprøytemidler, overvekt, import av kjøtt fra Brasil blant annet. Vassiliou understreket at mattrygghet er et av de hovedprioriterte områdene i DG SANCO (generaldirektoratet for helse- og mattrygghet), og pekte flere ganger under høringen på  EFSAs viktige funksjon i dette arbeidet og at hun selv i sitt arbeid vil være helt avhengig av deres råd. Dette ble fulgt opp på pressekonferansen, hvor hun ble spurt om det er slik at hun alltid vil følge EFSAs råd; hun repliserte med å si at ” det er EFSA vi har til å gi vitenskaplige råd - enten man liker det eller ikke” – og nevnte samtidig at det faktisk investeres en hel del penger i institusjonen.

En sak som er verdt å merke seg, er at EPs rapportør for matinformasjonsforordningen, Renate Sommer, prøver å gjenåpne diskusjonen rundt forordningen om helsepåstander ved å koble saken til forslaget om ny merkeforordning. Sommer, som var en av de største motstanderne mot den nylig vedtatte helsepåstandsforordningen - spesielt det som gjelder ”ernæringsprofiler”, tar nå til orde for å samle alt som er ”merkerelatert” i én tekst. Dette var nok ikke Kommisjonen forberedt på. Forordningen om helsepåstander ble sluttbehandlet i fjor med mye ”skrik og skrål”, og en omkamp på dette virker lite forlokkende. Under høringen sa Vassiliou at hun ville se på forslaget til Sommer.

Et sentralt tema i forslaget til matinformasjonsforordning er hvorvidt det skal være anledning til egne nasjonale retningslinjer for merking i tillegg til de obligatoriske reglene. Til dette svarte Vassiliou klart at hun ikke er for dette, siden dette vil bidra til å skape forvirring og uklarheter.     

På spørsmål om EUs forbud mot import av fjørfekjøtt fra USA der USA tillater industrien å overflatebehandle fjørfeslakt med antimikrobielle (desinfiserende) midler, svarte hun at dettte måtte håndteres sammen med kommissær Verheugen og i lys av vurdering gitt av EFSA. Import av kjøtt fra Brasil er også et hett tema. Vassaliou påpekte nødvendigheten av å opptre med enhetlige standarder og ett EU-regelverk i bunnen, som samtig innfrir krav om fair og likeartet behandling av såvel handselspartnere som EUs bønder.

Kommisæren stilte seg åpen for å vurdere å gjenåpne mulighten for å fóre svin med proteiner fra fjørfe og vice versa, men understreket at hun var mot kannibalisme og fóring av drøvtyggere med kjøtt- og benmel.

Kloning er oppe til bred diskusjon i EU. Vassiliou er ikke imot kloning brukt i vitenskapelig øyemed for å finne behandlingsmetoder for alvorlige sykdommer. På spørsmål om hva med kjøtt fra klonede dyr inn i matkjeden, viste hun til EFSAs uttalelse samt viste uttalt skepsis; ”Det er nødvendig å spørre: Trenger vi det? Er det anbefalelsesverdig? Skal vi tillate det?”

Nanoteknologi ble hun også utfordret på, og sa at man må være absolutt sikker før  det besluttes å åpne opp for dette.