Helse- og matpolitiske utviklingstrekk i EU/EØS-samarbeidet februar - juni 2007

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Oppsummering av utviklingen på helse- og mattrygghetsområdet i EU/EØS-samarbeidet for perioden februar - juni 2007.

Lenke til forrige rapport (november 06 - februar 07)

 

Hovedsaker

Helsepolitiske saker

EU nye helsestrategi

    Helsetjenestesamarbeid

        Offentlig/privat partnerskap – innovative legemidler

            • Programsamarbeid - folkehelse og narkotika (2007 – 2013)

                Enighet om nytt regelverk om avanserte behandlingsformer

                    Forslag til direktiv om organdonering og transplantasjon

                        Etablering av europeisk stamcelleregister

                            Forum for helse og alkohol

                                Grønnbok om røykfritt miljø

                                    Mattrygghetsspørsmål

                                    EØS-implementeringen enda ikke avklart for EUs matlov

                                        • Revisjon av EUs matlov og regelverket for "ny mat"

                                            Hvitbok om ernæring og fysisk aktivitet –ny høynivågruppe

                                             

                                              1. Helsepolitiske saker

                                              1.1 Ny helsestrategi

                                              Strategien vil definere noen få kjerneområder med klare mål. Disse kjerneområdene vil profitere på å ha et bredt fokus med vekt på å få helsehensyn inn i andre politikkområder, samtidig som man ser at mange av de problemene man står overfor, vil måtte angripes ikke bare på EU-nivå, men også i en global sammenheng.. Det er ventet at det portugisiske formannskapet vil sluttføre prosessen og fremme strategien til behandling på Rådsmøtet i desember 2007.

                                              Strategien har vært gjenstand for en bred høring og det er stor oppslutning om denne fra medlemsland og berørte parter. 1. juni publiserte Kommisjonen en rapport som summerer opp de mer enn 150 bidragene som er mottatt gjennom høringsprosessen som ble avsluttet 12. februar, og hvor også Norge bidro med uttalelse. Den brede støtten anerkjenner EUs evne til å bidra til forbedringer i helse på tvers av EU, og anerkjenner EU som en nøkkelspiller på den globale arena. Mange av bidragene etterspør en mekanisme for mer strukturert samarbeid, som bruk av målstyringsmetoden Open Method of Coordination (OMC) - brukt ved implementering av Lisboastrategien - for å fremme samarbeid mellom de ulike medlemslandene på helseområdet.

                                              1.2 Folkehelseprogrammet

                                              EUs folkehelseprogram for 2007-2013

                                              Programmet som fremdeles ikke er vedtatt ligger til behandling (2.gangs lesing) i EP. Forsinkelse i behandlingen skyldes uenighet om budsjett. Det pågår for øyeblikket såkalte trialogue--samtaler mellom Rådet og EP med Kommisjonen som tilrettelegger. Parlamentet argumenterer for en skikkelig økning av budsjettet; formannskapet har imidlertid tatt en fast posisjon mht at det ikke skal åpnes for endring i rammene på noen program, og det blir vanskelig å fire på den. Andre uenighetspunkter er man mer optimistisk i forhold til. Det er ventet at programmet vil sendes til avstemning i EP i juli. Det er fremdeles håp om at utlysning av midler kan skje i februar 2008.

                                              På grunn av det stramme budsjettet (ca. 1/3 av forslaget fra 2005) har det vært nødvendig å spisse programmet mot tre hovedområder: nemlig 1) helse - sikkerhet 2) spre helseopplysning 3) helsfremming – økt velstand/velvære og solidaritet. Denne dreiningen knytter fremtidige aktiviteter nærmere opp mot EUs overordnede mål; "prosperity, solildarity og security, og man vil prøve å utnytte synergier med andre politikkområder fremhevet av Europaparlamentet.

                                              EUs folkehelseprogram 2003-2008

                                              Det totale budsjettet for dagens folkehelseprogram er på nesten 355 mill € fordelt på syv år. Norsk kontingent ca NOK 60 mill fordelt over 7 år.

                                              DG SANCO og WHOs Europakontor har gått i gang med syv nye samarbeidsprosjekter co-finansiert av EUs folkehelseprogram. Prosjektene som vil bli implementert av WHO/Euro i løpet av de 3 neste år vil dekke miljø og helse, skadeforebygging, likhet i helsesystemer, helseberedskap, helsetjenester, alkoholrelaterte skader og tjenester for øyeblikkelig hjelp.

                                              1.3 EFTAs arbeidsgruppe på folkehelse (WGPH)

                                              Arbeidsgruppen ledes nå av Island. Gruppen møtte sist 5. juni med Sveits som observatør. Dette møtet gikk i hovedsak med til en bred orientering fra DG SANCOs enhet for "Health Measures" hvor nå ansvaret for kontakten med alle ikke – medlemsland , herunder EFTA-landene, er forankret.

                                              De norske representantene meddelte at Norge tar sikte på å arrangere et seminar om programsamarbeid med EU, herunder Folkehelseprogrammet og det nye Narkotikaprogrammet 16. november. Neste møte i arbeidegruppen vil bli holdt i Oslo dagen før seminaret. Frekvens og innhold i fremtidige arbeidsgruppemøter ble diskutert avslutningsvis.

                                              1.4 eHelse

                                              Tyskland inviterte til ny konferanse i forbindelse med "e-helse uken" i Berlin i april med tittelen "From Strategies to Applications" . Konferansen fokuserte på mulige løsninger i prosesser relatert til pasientmobilitet og Europeisk samarbeid om elektroniske helsetjenester generelt.

                                              1.5 Regulering av helsesamarbeid i EU – pasientmobilitet

                                              Til det uformelle helseministermøtet i Aachen 19.-20. april hadde Det Europeiske Observatory fått i oppdrag av Kommisjonen å lage en rapport for å utrede konsekvenser av et forslag om helsetjenestesamarbeid i Europa. Dette skulle etter planen presenteres da helseministrene møttes i Aachen sammen med en sammenstilling av de innkomne høringsuttalelsene. I forkant av møtet hadde det nåværende og de to kommende formannskapsland, "the Trio Presidency" sendt ut et dokument; "Health Care across Europe: Striving for added value". Formålet med dette var å legge grunnen for en visjon og en bredere politisk debatt om hvordan helse- og helsetjenestepolitikk skal bringes videre på fellesskapsnivå og videre bygge på prinsippene knesatt på ministermøtet i juli 2006; "Common Values and principles". Helseopplysning, forebygging og forskning kan alle være en del av denne visjonen som burde identifisere områder hvor det gir merverdi å utvikle samarbeid landene imellom. Pasientmobilitet kan slik sett være et innledende praktisk eksempel på hvordan idéer, beskrevet i ministrenes uttalelse fra 2006, kan settes ut i praksis. På sikt, sa de tre ministrene, er det et mål å etablere én helsepolitikk for EU basert på slike generelle prinsipper.

                                              Primo mai sluttbehandlet indre markedskomitéen (IMCO) sitt forslag til rapport om helsetjenester i EU, og saken fikk et for de fleste uventet utfall. Rapporten ble vedtatt med 20 stemmer mot 18, to avsto. Rapportøren Bernadette Vergnaud, (Fr) stemte imot sin egen rapport idet et endringsforslag ble fremsatt i siste runde - som fikk flertall (24 stemmer). I forslaget ba komitéen Kommisjonen legge frem et nytt forslag for EP hvor helse igjen er inkludert i Tjenestedirektivet. Ikke uventet ble den omstridte artikkelen med forslag om tilbakeføring av helse til tjenestedirektivet nedstemt under Europaparlaments plenumsbehandling. Forøvrig ble rapporten vedtatt med klart flertall (542 stemmer for). Rapportøren ønsket en bred tilnærming til et direktiv, mens det under plenumsbehandlingen imidlertid ble fremsatt og vedtatt et nytt forslag (UK) hvor Kommisjonen blir bedt om "propose an appropriate instrument". Dette er nok uttrykk for at det er sterke krefter som arbeider for at de etterspurte juridiske klargjøringene skal utformes som f eks retningslinjer. Det er enda ikke tatt stilling til hvilken komité i EP som skal ha ledelsen i saken, ENVI eller IMCO.

                                              Til ministerrådsmøtet i mai la det tyske formannskapet frem utkast til konklusjoner om "fellesskapsramme" for pasientmobilitet og helsetjenester i det indre marked med Kommisjonens sammendrag av høringsuttalelsene og formannskapets kommentar som bilag. Hovedmålet med konklusjonene var å gi et signal til Kommisjonen om Rådets engasjement. Det fremkom forøvrig ikke noe nytt i debatten.

                                              I møte mellom Brustad og Kyprianou 5. juni sa helsekommisæren at et forslag vil bli fremmet i løpet av oktober med tanke på en første diskusjon av forslaget på ministerrådsmøtet for EUs helseministre 5.-6. desember. Forslaget vil være koordinert med andre berørte saksområder som det indre marked og trygderegelverket.

                                              Nøkkelspørsmål vil være informasjon til pasienter, klageinstanser, erstatningsansvar og mobilitet av tjenesteytere. Målet er at alle skal ha et kvalitativt godt tilbud så nærme hjemsted som mulig. Også refusjonssatser er et viktig tema, likeså spørsmålet om det mottakende landet vil ha anledning til å prioritere egne pasienter. Et bakenforliggende mål med prosessen er kvalitetsheving i europeisk helsevesen. Han presiserte at det fremste målet med prosessen er å håndtere ulikhet i helse. Pasientmobililtet bør være medisinsk begrunnet, og ikke iverksettes for å spare utgifter.

                                              1.6 Sosiale tjenester av allmenn interesse

                                              Sosiale tjenester av almenn interesse (SSGI) sto på agendaen for Rådsmøtet for sosialministre 30 mai i år. Lederen for SPC (Social Protection Committee) redegjorde for komitéens høring av SSGI, der landene har ulike syn på behovet for regulering på fellesskapsnivå. Kommisjonen varslet at en ny strategi for det videre arbeid med SSGI vil bli presentert i november d.å.

                                              For Norges del vil tjenestene organisatorisk sett være spredt mellom tre departementer: AID, HOD og KRD. Formålet med meddelelsen fra 26.april 2006 med tittelen: "Implementering av Lisboastrategien: sosiale tjenester av allmenn interesse" var å identifisere de særegne trekkene til sosiale tjenester av allmenn interesse (SSGI= social services of general interest) for å klargjøre forholdet mellom fellesskapslovgivningen og nasjonal lovgivning mht. SSGI.

                                              4. juni arrangerte Europakommisjonen en konferanse om SSGI. Betydningen av høy kvalitet og kostnadseffektive sosiale tjenester av allmenn interesse ble fremhevet, men om det er behov for et EU-direktiv på området, se det råder det ikke enighet om.

                                              1.7 Direktiv for godkjenning av yrkeskompetanse

                                              Det vedtatte direktivet, 2005/36/EF, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (recognition of professional qualifications) erstatter dagens 15 direktiver på området og har frist for innlemming i norsk rett 20. oktober 2007. På Helse- og omsorgsdepartementets område vil leger, tannleger, farmasøyter, sykepleiere, og jordmødre omfattes av direktivet. Disse yrkesgruppene har erfaringsmessig et høyt søknadsvolum, noe som må tas i betraktning ved implementering. Arbeidet med implementering av de deler som relaterer seg til helsesektoren er forankret i Shdir.

                                              1.8 Smittevern

                                              Det Europeiske smitteverninstituttet ( ECDC) la 11. juni fram en rapport i samarbeid med Kommisjonen og det tyske formannskapet som viser at EU-landene generelt ligger godt an i kampen mot smittsomme sykdommer. Forekomstene i EU av de 49 sykdommene som ble vurdert, er lave i forhold til internasjonale standarder, og utviklingen de siste ti år viser stagnasjon eller reduksjon av antall tilfeller. Unntaket er trenden som viser økning i antall HIV- smittede og i sykehusinfeksjoner.

                                              Pandemi: Det arbeides jevnlig med pandemiberedskap i EU. Rådsgruppen "Friends of the Presidency" møttes igjen forrige uke til gjensidig utveksling av informasjon og drøfting av aktuelle problemstillinger , 27. februar presenterte direktør for ECDC, Suzanna Jakab, en rapport om arbeidet i Europaparlamentets helse- og miljøkomité ( ENVI). Spørsmål som videre utvikling av vaksinesamarbeid, sentral lagring, ansvar for finansiell støtte, hjemmelsgrunnlag for ev. pålegg om bidrag, beredskapskoordinering og informasjonsutvikling står nå på EU agendaen i sammenhenger pandemiberedskap drøftes. I september er det innkalt til det femte toppmøtet om beredskap på aviær influensa hvor EU vil være

                                              Hiv/Aids: Hovedarrangementet under det tyske formannskapet på helsesiden gikk av stabelen i Bremen i mars der ministre fra nabolandene i Øst-Europa også var invitert og hvor man har som hovedmål å styrke rollen til det sivile samfunn i kampen mot HIV/aids, samt fokusere på politisk lederskap i relasjon til dette.

                                              Saken sto også på dagsorden under Rådsmøtet for helseministre 31. mai. Diskusjonen på dette møtet rettet seg i hovedsak mot tilgjengelighet på antivirale legemidler, priser og patenter. Det ble ellers lagt vekt på viktigheten av forebygging; informasjon via internett, opplæringsprogrammer om helse rettet mot unge, identifisering av høyrisikogrupper i befolkningen og informasjonsprogram direkte rettet mot disse, personlig rådgivning - som ivaretar anonymitet for pasienten, og distribusjon av kondomer til lav pris. Det er en klar erkjennelse blant EUs helseministre at de ikke har greid å snu den uheldige trenden. Formannskapet uttalte at de vil sette saken på dagsorden på det kommende møte i Det Europeiske Råd.

                                              1.9 Status på legemiddelfeltet

                                              Legemiddelpakken

                                              Norge har klarert de underliggende rettsaktene og utkast til EØS-komitébeslutning på ekspertnivå. I ettertid viser det seg at forordning 726/2004 (klarert av Norge våren 2004), inneholder bestemmelser om at EMEA kan instruere Kommisjonen om å ilegge bøter overfor innehavere av markedsautorisasjon. Det er enighet om at verken Kommisjonen eller ESA vil kunne inneha slik kompetanse overfor markedsinnehavere i EFTA-landene. Kommisjonen insisterer på å være involvert i forbindelse med bøtelegging av EFTA-foretak, og det foreslås nå at EFTA-landene fastsetter bøter etter forslag fra Kommisjonen. Ved uenighet kan saken tas opp i EØS-komiteen. Norge har klarert utkastet, og vi avventer klarering fra Island og Liechtenstein. Neste møte i EØS-komitéen er berammet til 5.juli.

                                              Pharmaceutical forum

                                              Legemiddelforumet, et felles initiativ fra kommissær Kyprianou og vise-president Verheugen, ble etablert i 2005 for å undersøke konkurranseevnen i farmasøytisk industri og se dette i sammenheng med helsepolitiske spørsmål. Forumet tar mål av seg til å vurdere prispolitikk i medlemslandene og se dette i forhold til en ønsket balanse mellom kontroll av utgifter, forbedret tilgang til legemidler og lønnsomhet ved utvilkling av nye legemidler.

                                              Forumet danner hovedplattform på europeisk nivå for å adressere utfordringer for europeisk legemiddelpolitikk ved å bringe sammen EUs medlemsstater, legemiddelindustri og interessenter på området offentlig helse. Plattformen består av et forum på ministernivå, en styringskomité og arbeidsgrupper på 1)pasientinformasjon 2) relativ effektivitet og 3) prissetting.

                                              Neste ministermøte er berammet til 26.juni, der det vil bli lagt frem en statusrapport om arbeidet i de 3 arbeidsgrupper. EFTAs generalsekretær representerer Norge og øvrige EFTA-land i forumet. Arbeidsgruppene har et 2-års mandat frem til sommeren 2008.

                                              Forordningen om Legemidler til Avanserte Behandlingsformer

                                              Kommisjonen la 16. november 2005 frem forslag til forordning om godkjenning og overvåking av avanserte behandlingsformer i den hensikt å innføre et harmonisert og overordnet regelverk på området. Dagens regulering er ufullstendig idet manipulerte vevsprodukter pt ikke er omfattet av EU-lovgivningen, mens produkter til genterapi og somatisk celleterapi er klassifisert som legemidler, og dermed regulert som dette i EU.

                                              Forslaget har flere formål; sikre et høyt helsebeskyttelsesnivå for de pasienter i EU som behandles med disse metodene, harmonisere markedsadgangen og få det indre marked til å fungere bedre ved å etablere et skreddersydd og komplett regelverk for godkjenning og overvåking, styrke konkurranseevnen til europeiske virksomheter som opererer på området og skape en overordnet rettssikkerhet samtidig som det rent teknisk sikres tilstrekkelig fleksibilitet i forhold til å kunne tilpasse seg teknologisk og vitenskaplig utvikling.

                                              Med forslaget utvides prinsippet om obligatorisk sentral markedsføringstillatelse som allerede i dag gjelder for legemidler til genterapi og til somatisk celleterapi, slik at prosedyren fremover også vil være obligatorisk for legemidler fremstilt av manipulert vev. Legemidler til "avansert terapi" vil heretter bare kunne markedsføres i EU dersom Kommisjonen har utstedt markedsføringstillatelse på bakgrunn av en vitenskaplig vurdering foretatt av EMEA. Et sentralt element i forslaget er nettopp forslag om opprettelse av et nytt sakkyndig utvalg - "Utvalget for Avanserte Terapier" (CAT) i EMEAs regi. Det fremgår videre av forslaget at det ikke berører medlemslandenes eventuelle forbud mot anvendelse av bestemte typer celler fra mennesker eller dyr, eller nasjonale bestemmelser som på annen måte har til hensikt å begrense salg, levering eller anvendelse av slike celler.

                                              Forslaget til forordning har vært til 1. gangs behandling i EP (25.4.07). Under sin behandling aksepterte Rådet enstemmig alle EPs endringsforslag, hvilket betyr at det foreligger enighet etter første lesning. Teksten det nå er enighet om vil bli formelt vedtatt så snart den har vært gjennom alle rutinemessige prosedyrer.

                                              1.10 Organdonering og transplantasjon

                                              I slutten av juni 2006 sendte DG Sanco ut en meddelelse om fremtidig EU tiltak på området organdonering og transplantasjon. Målet med konsultasjonen er å identifisere hovedproblemer man møter i arbeid med donering/transplantasjoner og invitere til å komme med ideer om hvordan disse kan løses, samt vurdere i hvilken grad tiltak bør iverksettes på EU-nivå. Norge deltok i høringen.

                                              30 mai 2007 kom Kommisjonens oppfølging med forslag til tiltak for nærmere samarbeid mellom medlemslandene på området organdonasjon og transplantasjon, og planer om forslag til lovregulering av kvalitet og sikkerhet ved organdonering. I forslag til direktiv som vil bli lagt frem neste år, vil det bli etablert overvåkings punkter i medlemslandene, felles kvalitets- og sikkerhetsstandarder og et system som sikrer sporing og rapportering av avvik og uønskede hendelser skal utvikles. Spørsmål relatert til samtykke til donering, hvor det ikke minst må tas hensyn til lokale og kulturelle holdninger, vil ikke bli regulert på fellesskapsnivå. Kommisjonen tar sikte på at det lages et fleksibelt rammeverk som hjemles i art 152, den såkalte folkehelseartikkelen. Det fremtidige direktivet vil introdusere regler for inspeksjoner og kontroll, så vel som systemer for klassifisering av organer, slik at transplantasjonsteamene kan foreta nødvendige risikovurderinger.

                                              Meddelelsen lanserer også en idé om å introdusere et Europeisk donorkort som skal ha som mål å øke tilgjengelighet på organer. Kortet skal indikere om en person er villig til å donere organer etter sin død, og vil være et skritt i retning av å skape oppmerksomhet rundt det faktum at ubalansen i tilbud og etterspørsel etter organer bare øker. Hertil kommer at det også på dette området er store forskjeller mellom de ulike medlemslandene. Man kan håpe at et nærmere samarbeid for å komme frem til de mest effektive systemene, utveksle erfaringer så vel som å støtte de landene der systemer for transplantasjoner ikke er så godt utbygget kan bidra til en positiv utvikling.

                                              1.11 Celler og vev

                                              På området har EU et rammedirektiv og to tilleggsdirektiv. Den norske forskrift om krav til kvalitet og sikkerhet ved håndtering av humane celler og vev, "celleforskriften", ble endret i år med virkning fra 7.4.07. Shdir vil med dette bli godkjenningsinstans for virksomhet med celler og vev beregnet på anvendelse på mennesker. Celleforskriften implementerer direktiv 2004/23/EF i norsk rett. Det er vedtatt ytterligere to EU-direktiver som spesifiserer og utdyper kvalitetskravene(2006/17/EF og 2006/86/EF, som vil bli implementert i norsk rett gjennom endringer av celleforskriften.

                                              1.12 Stamceller

                                              Siste uke i mars 2007 kom Europakommisjonen til enighet om å finansiere etablering av et "stamcelleregister". Målet med initiativet, som er finansiert over EUs rammeprogram, er å fremskaffe tilgjengelig informasjon om alle stamcellelinjer som finnes i Europa. Initiativet er det største i verden i sitt slag. 10 EU-land, som alle er involvert i denne type forskning, vil delta. Prosjektet skal gå over 3 år med EU-finansiering på drøyt en million euro.

                                              1.13 Økt sikkerhet for medisinsk utstyr

                                              Siste uken i mars vedtok Europaparlamentet Kommisjonens forslag om medisinsk utstyr. Forslaget innebærer en betydelig forbedring av sikkerheten ved anvendelse av medisinsk utstyr, som f eks operasjonsutstyr og implantater. Generelt vil det nye regelverket klargjøre vesentlige sikkerhetselementer relatert til medisinsk utstyr. Det vil f eks bli strengere regler for anvendelse av mulige toksiske materialer ved at det innføres nye merkebestemmelser. Resultatet av Europaparlamentets behandling var basert på et kompromiss med Rådet.

                                              1.14 Kosmetikk

                                              Et nytt og bedre regelverk er under forberedelse. Ett av tiltakene under det såkalte "bedre lovgivningsinitiativet" er en forenkling av kosmetikkregelverket. Konsultasjonsrunden som startet i januar i år, ble avsluttet i mars. Norge leverte en fyldig høringsuttalelse. Det nye regelverket vil erstatte det eksisterende direktivet fra 1976, som har blitt lappet på hele 48 ganger og tar sikte på å bli et moderne forenklet rammeregelverk for industrien som skal bidra til å unngå unødige kostnader. Innenfor kosmetikkindustrien finner man et stort antall små og mellomstore bedrifter. Det europeiske markedet for kosmetiske produkter er verdsatt til ca € 65 milliarder. Det er ca 3000 produsenter i Europa , mange av disse små og mellomstore bedrifter, som direkte og indirekte sysselsetter 350 000 personer.

                                              1.15 Utviklingstrekk på tobakksfeltet

                                              Grønnbok om røykfritt miljø

                                              Kommisjonen la frem en grønnbok til høring 30. januar 2007 med tittelen "mot et Europa fritt for tobakksrøyk: politiske handlingsalternativer på EU-nivå". Høringen har som formål å bli kjent med medlemslandenes og andre parters synspunkter på hvordan oppnå røykfrie miljøer i Europa. Så langt har tema røykfrie omgivelser blitt tatt opp i ikke-bindende anbefalinger, mens regelverk i medlemslandene varierer i stor grad. Ved høringsfristens utløp 1. juni hadde Kommisjonen mottatt 250 høringsuttalelser. EFTA-landene har avgitt en felles uttalelse. Oppfølging av hvordan en kan realisere Kyprianous visjon om et røykfritt Europa er bebudet til 2008.

                                              Da helseministrene møttes til rådsmøte 31. mai, dreide diskusjonen seg i stor grad om hvordan og i hvilken grad det er hensiktsmessig med reguleringer på fellesskapsnivå. Holdningene gikk fra å ikke gjøre noen ting, via begrense seg til rådsanbefalinger til et ønske om å vedta lovgivning på fellesskapsnivå. Ikke uventet støttet land som Irland det siste, mens de fleste mente det må være tilstrekkelig at Kommisjonen håndhever reglene om røykfrie arbeidsplasser etc. De nye medlemslandene støtter opp om målet, men ber om fleksibilitet mht tilnærming. Dette under henvisning til at de er kommet mye kortere i sin utviklingen på dette området og trenger tid for å tilpasse seg. Kyprianou på sin side er ivrig etter å kunne vise til håndfaste resultater på området etter mer enn halvgått løp i sin periode som helsekommisær.

                                              I møtet mellom Kyprianou og Brustad 5. juni redegjorde helsekommisæren for diskusjonen på rådsmøtet 31. mai om tobakksreduserende tiltak. Enkelte land har tatt til orde for et EU-forbud mot røyking på serveringssteder. Ifølge kommissæren er det neppe flertall for et slikt tiltak blant medlemslandene. Kommisjonens fokus fremover vil ligge på tilsettingsstoffer i tobakksprodukter. En rekke medlemsland iverksetter nye tobakkstiltak. Belgia tar i bruk illustrasjoner som en del av advarselsmerkingen på sine tobakkspakker fom. 1. juli. Romania ventes å følge etter. Også land utenfor EU/EØS vil ta dette i bruk, bl.a. New Zealand.

                                              Modernisering og forenkling av særavgiftene på tobakk

                                              Før påske lanserte Europakommisjonen en offentlig kommunikasjon om nye tobakksavgifter med frist for innspill til 1.juni i år. Kommissæren for finans, Kovács, må balansere hensynet til det indre markedet med EUs erklærte ønske om å redusere skadevirkningene av røyking. EU-reglene om avgifter på tobakk skal sikre at det indre markedet fungerer samtidig som det skal være på linje med EUs mål om å redusere tobakksforbruket.

                                              EUs nåværende regler for skattlegging av tobakk går langt tilbake i tid. Etter Kommisjonens syn bør de gjeldende reglene moderniseres slik at de blir enklere og mer transparente. Det tas sikte på å legge fram et forslag innen utgangen av året. Initiativet kan også sees i sammenheng med at EU i 2005 undertegnet WHOs rammekonvensjonen om tobakk (FCTC).

                                              I tråd med Barosso-kommisjonens satsning på "bedre lovgivning" ønsker kommissær Kovács i tillegg å samkjøre avgiftspolitikken for rulletobakk og sigaretter, som i dag omfattes av to ulike regelverk.

                                              1.16 Forebygging av personskader og ulykker

                                              23. juni 2006 la Kommisjonen frem en meddelelse om tiltak for et sikrere Europa. Formålet med meddelelsen, som fokuserte på forebygging av ulykker og personskader i Europa ved hjelp av tiltak på folkehelseområdet, var å skape nødvendige strategiske rammer for å bistå medlemslandene i å prioritere tiltak, dette for å redusere sykelighet og dødelighet som følge av ulykker og personskader, Skader og ulykker er den fremste dødsårsak blant unge i Europa. På Rådsmøtet 31.5 vedtok ministrene enstemmig rådsanbefalinger forankret i art. 152. Disse refererer i første rekke til bedre utnyttelse av eksisterende data i arbeid med rapportering og monitorering for å utvikle nye instrumenter med henblikk på økt sikkerhet i for EU - for borgere generelt, og spesielt med tanke på barn og unge. I tillegg til å analysere og videreformidle data, henstilles Kommisjonen om å fremme fellesskapstiltak innen rammen av bla. Folkehelseprogrammet med det mål å redusere hyppigheten av personskalder og ulykker i EU.

                                              1.17 Elektromagnetisk stråling

                                              Oppfølging av rapport om elektromagnetiske felt: DG SANCO har invitert medlemsland og EFTA-land til å delta i arbeidsgruppe for nasjonale eksperter relatert til oppfølging av Recommendation 1999/519/EC om elektromagnetiske felt og mulige helseimplikasjoner ved eksponering. Kommisjonen planlegger å avlevere en rapport på dette i begynnelsen av 2008. Norge er invitert til å delta i gruppen med 1 til 2 personer. Det første møtet finner sted 13.-14. juni i Brussel.

                                              Direktiv om elektromagnetisk stråling: Direktiv 2004/40/EC fastsetter minimumskrav mht eksponering av arbeidstakere for bestråling fra elektromagnetiske felt. Da det er antatt at stråling som følger av anvendelse av elektromagnetisk utstyr vil kunne overstige de i direktivet fastsatte grenseverdiene, vil kunne skape problemer for visse medisinske undersøkelser. Kommisjonen, DG Employment, er klar over problemstillingen. Den ble reist i november 2006 under møtet i rådgivende komité for HMS på arbeidsplassen. En uavhengig studie gitt på oppdrag av Kommisjonen, er ventet å være tilgjengelig i oktober i år. Dersom det skulle vise seg at strålegrensen som er fastsatt i direktivet vanskeliggjør medisinske undersøkelser unødig, er Kommisjonen beredt på å håndtere situasjonen. Brev om saken ble sendt medlemslandene i mars i år. Kommisjonen avventer de vitenskaplige uttalelsene og vil følge opp i nært samarbeid med Europaparlamentet. Implementeringsfristen for direktive er satt til 30 august 2008.

                                              1.18 Bedre helse på arbeidsplassen

                                              Det europeiske arbeidsmiljøbyrået lanserte 4 juni en ny kampanje, "Lighten the load" 2007, som skal takle muskel- og skjelettplager (MSP) på arbeidsplassen. MSP er det mest alminnelige arbeidsrelaterte helseproblemet i Europa og berører millioner av arbeidstakere. 25 prosent av arbeidstakerne i EUs medlemsland klager over ryggsmerter, og 23 prosent melder om muskelsmerter.

                                              1.19 Alkoholpolitisk samarbeid

                                              EUs alkoholstrategi

                                              Europaparlamentets ENVI-komité har laget en rapport om strategien som etter planen vil behandles i plenum 26 juni. Det kan dog bli endringer i planene dersom rapportørene mener det ikke er tilstrekkelig med tid frem til den denne datoen. Plenumsbehandling er berammet til september 2007.

                                              9. mars møtte ekspertgruppen om alkohol fra EUs medlemsland (pluss Norge og Sveits) i DG Sanco i Luxembourg. Med utgangspunkt i den alkoholpolitiske strategi Kommisjonen vedtok i oktober 2006, fremla DG SANCO forslag til hvordan EU skal organisere arbeidet med alkohol fremover. Kommisjonen brukte fem år på arbeidet med strategien. EFTA - landene deltok i arbeidet gjennom en arbeidsgruppe om alkohol for medlemslandene som ble etablert i denne forbindelse.

                                              Et sentralt punkt i diskusjonen om oppfølging av strategien, har vært hvor omfattende deltakelse næringsinteressene skal ha i implementeringen. Her har særlig spørsmålet om et felles diskusjonsorgan, et forum, stått sentralt. Industrien har ønsket å være med på alle nivåer i EU der spørsmålene diskuteres, mens de nasjonale helsemyndighetene har ønsket å beholde en arena mellom Kommisjonen og medlemslandene uten partsdeltakelse.

                                              Forum for Alkohol og Helse

                                              Forumets første møtet fant sted i Brussel 7.juni. Mer enn 40 representanter fra industri, næringsinteresser og ulike NGOer hadde respondert positivt på Kommisjonens initiativ til å etablere et felles forum for å bekjempe alkoholrelaterte helseskader. Forumet skal møtes to ganger i året og vil fokusere spesielt på konkrete tiltak som beskytter barn og unge, herunder tiltak for å motvirke uansvarlig markedsføring og salg av alkohol. Helsekommisær Kyprianou har store forventninger til konkrete handlinger som følge av arbeidet som vil skje i Forumets regi. Samarbeid vil skje i ulike sektorer og miljøer, og mellom ulike nivåer. EU - nivå vil bidra med strategier i relevante sektorer som feks transport, utdanning og landbruk.

                                              Medlemmene av Forumet har signert et Charter som beskriver mål og organisering av arbeidet. Det skal møte to ganger i året og vil bli ledet av DG SANCOs DG Robert Madelin. Forumet vil opprette en vitenskaps-gruppe som på Forumets forespørsel vil bidra med vitenskaplige råd og retningslinjer for saker på dagsorden. Det kan også opprettes Task Forces - to er allerede etablert som skal jobbe med henholdsvis markedsføringsspørsmål og problemstillinger relatert spesielt til ungdom og alkohol.

                                              Medlemmer i Forumet er primært paraplyorganisasjoner som arbeider på europeisk nivå. Det er imidlertid ikke noe i veien for at nasjonale, lokale organisasjoner, enkeltstående bedrifter for den saks skyld, deltar så lenge det er avklart med respektive "moderorganisasjoner" og de er i stand til å bidra iht det som er forventet - beskrevet i charteret. For å bli medlem av Forumet, må imidlertid en bedrift eller en NGO sende inn en skriftlig forpliktelse til handling. Dvs. at alle medlemmene må presentere konkrete tiltaksplaner med mål og beskrivelse av hvordan disse skal evalueres. Alle handlingsplanene og løftene gjøres offentlige og vil bli monitorert under en felles tilnærming.

                                              I tillegg til de to årlige møtene i Forumet, inviteres til ett såkalt "Åpent Forum" i året hvor bedrifter og organisasjoner som ikke er medlemmer kan delta. I tillegg til dette vil det bli opprettet en fast komité hvor medlemslandene skal møtes.

                                              Som et bidrag i arbeidet vil EU-delegasjonen i samarbeid med Actis' kontor i Brussel, etablere en "alkoholpolitisk arbeidsgruppe" med deltakelse av ulike fagråder som representerer andre sektorer i tillegg til helse. Disse vil representere sektorer som på ulike måter har aksjer i spørsmål som står på dagsorden i alkoholdebatten og relaterte spørsmål i EU generelt, - og spesielt i forhold til det nyopprettede Forumet.

                                              Parlamentsrapport om alkoholavgifter

                                              Kommisjonen la i september i fjor fram forslag om å øke minimumssatsene for avgift på alkohol. 23. mai avviste Parlamentet Kommisjonens forslag om å øke EUs minimumssatser for avgift på alkohol, og sendte forslaget tilbake til EPs komité for økonomiske saker (ECON). ECON hadde foreslått en rekke endringer i Kommisjonens forslag, bl.a. å fjerne minimumssatsene. Under plenumsbehandlingen stemte imidlertid flertallet til slutt for å avvise hele forslaget fra Kommisjonen. I skattesaker er Parlamentets behandling bare av rådgivende art. Det er likevel slik at så lenge Parlamentet offisielt ikke har gitt sin rådgivende uttalelse, kan saken ikke behandles videre. Saken må behandles på nytt av ECON som nå har to måneder på seg før saken igjen sendes til Parlamentet for plenumsbehandling.

                                              1.20 Narkotikapolitisk samarbeid

                                              EMCDDA

                                              13. november 2006 fattet Rådet beslutning om å godkjenne det paraferte avtaleutkast om revisjon av Norges bidrag til driften av EUs narkotikaovervåkningssenter i Lisboa (EMCDDA). I avtalen er det slått fast at Norge har plass i EMCDDAs vitenskapskomité. Byråets styre har oppnevnt en arbeidsgruppe som skal foreslå nye kriterier for utvelgelse av representanter til en ny vitenskapskomité som skal vedtas på byråets styremøte i juli. Norsk posisjon må være avklart før dette møtet.

                                              Drugs Prevention and Information Programme 2007-2013

                                              Kommisjonen (DG JLS)har i sin overordnede narkotikapolitiske strategi satt av penger til forebyggende arbeid rettet mot narkotikamisbruk blant ungdom, kvinner, sårbare grupper og problematiske nærmiljøer ("problematic neighbourhoods"). Det er satt av årlige midler (3 millioner euro) som skal gå til å finansiere opplysningsprosjekter i EU/EFTA landene, totalt 22 millioner euro for de 7 år programmet skal vare. Prosjektmidlene skal være praktisk rettede innenfor områdene folkehelse og utdanning. Et annet pågående program retter seg mot supply-siden.

                                              Det er ventet at Rådet og Parlamentet (EP) vil fatte vedtak om programmet i løpet av høsten 2007. Uenigheten mellom Råd og EP referer seg til EPs ønske om å bli konsultert om de årlige arbeidsprogrammene. For Kommisjonen er det en prinsippsak av rettslig og politisk karakter, da EP ikke skal ha noe med implementeringen av selve programmet å gjøre.

                                              Utlysning av midler vil skje tidligst desember 2007, mest sannsynlig primo 2008 og EØS/EFTA landene vil kunne delta i prosjekter så snart vedtak i EØS-komiteen er foreligger (vanligvis 4-6 måneder etter vedtak i Kommisjonen). I påvente at vedtak i EØS-komiteen kan EØS/EFTA landene delta i konkurransen om prosjektene, men signering av eventuelle kontrakter vil ikke kunne skje før formelt grunnlag i form av en Joint Decision er på plass. Dersom man klarer å få et vedtak i år, vil bevilgningen for 2007 overføres og slås sammen med budsjettet for 2008. I motsatt fall vil pengene for 2007 gå tapt for dette formål. Det er besluttet at Norge skal delta i det nye programmet

                                              Kommisjonsrapport til Rådet og Europaparlamentet

                                              Kommisjonen rapporterer hvert annet år om arbeidet med oppfølging av rådsanbefalinger fra juni 2003 om forebygging og begrensning av helseskader relatert til narkotikamisbruk. I alle medlemslandene er forebygging og begrensning av narkotikarelaterte helseskader nå et definert mål på nasjonalt nivå. I denne prosessen har rådsanbefalingene spilt en viktig rolle, ikke minst i forhold til landene som ble medlemmer i 2004. Rapportene blir sett på som et bidrag til å måle fremdrift i implementeringen anbefalingene, og kan også fungere som en oversikt over eksisterende mål i EU og for evaluering av handlingsplanen for narkotika (2005-2008). Dette vil også følges opp innen rammen av neste handlingsplan (2009-2012), for deretter å vurdere behov for nye anbefalinger. Man vil også fortsette å utvikle nye initiativ på relevante områder som f eks i sammenheng med tiltak i fengsler, innen psykisk helse, i relasjon til alkoholforebyggende tiltak, HMS på arbeidsplassen, transportpolitikk og oppfølging av grønnboken om narkotikapolitikk og det sivile samfunn som ble lansert ett år tilbake.

                                              1.21 Psykisk helse

                                              DG Sanco publiserte for en tid tilbake en rapport som sammenfatter 234 høringsuttalelser til konsultasjonen på grønnboken på psykisk helse (oktober 05 til juni 06.) Svarene støttet vektleggingen på forebygging gjennom en "helse i alle politikkområder" tilnærming. Det ble tatt til orde for bedre helsetjenester innen psykisk helsevern og behov for økt forskning på området. De fleste respondentene etterspurte en EU strategi til bekjempelse av stigmatisering og fremming av psykisk helse. Europaparlamentet har kommet med sine kommentarer som støtter opp om Kyprianous ønske om å foreslå en kortfattet strategi med noen få tiltak rettet mot enkelte utvalgte områder der EU har kompetanse. Kommisjonens oppfølging ser imidlertid ut til å la vente på seg. 12.-13.september i år arrangeres en europeisk konferanse om psykisk helse i Barcelona

                                              1.22 Sosial determinanter og helse

                                              Sosial- og helsedirektoratet representerer Norge i EUs ekspertgruppe om sosial determinanter og helse. Ekspertgruppen, som en undergruppe av EUs høynivågruppe for folkehelse (HLCPH), ble opprettet mars 2006 og avholdt sitt tredje møte i mai d.å.. Ekspertgruppen skal, i henhold til mandatet, utgjøre en møteplass for utveksling av informasjon og erfaringer fra de ulike landene og ulike deler av EUs politikk, evaluere og gi råd vedrørende utbredelsen av nødvendige tiltak rettet mot sosial ulikhet i helse, og uttale seg om relevante deler av EUs folkehelseprograms årlige arbeidsplan. Ekspertgruppen er nedsatt for tre år.

                                              1.23 Aldring, helse og omsorgstjenester

                                              Som tidligere rapportert er "Long Term Care" (LTC) satt på dagsorden i EU. Første møte i det Europeiske Demografiske Forumet, som etter planen skal holdes hvert annet år, ble arrangert i fjor høst. Norge var også invitert il å delta. Forumet skal være møteplass for nasjonale myndigheter og eksperter på området.

                                              EFTA-arbeidsgruppe som har eldre og funksjonshemmede i sitt mandat, har ikke vært aktiv de senere årene. Dersom det er ønskelig å ha et forum på EFTA-siden for drøfting av spørsmål relatert til eldre og funksjonshemmede, kan et alternativ være å slå denne arbeidsgruppen sammen med gruppen for HMS og arbeidsrett. Dette har vært diskutert uformelt mellom EFTA - sekretariatet og medlemslandene. En forespørsel må i så fall rettes til sekretariatet fra et av medlemslandene.

                                              1.24 FNs menneskerettighetskonvensjon for funksjonshemmede

                                              30. mars i år signerte EU FNs menneskerettighetskonvensjon for funksjonshemmede New York. Konvensjonen sikrer funksjonshemmedes menneskerettigheter og frihet etter de samme prinsipper som andre deler av befolkningen. I EU sikrer den rettighetene til ca 50 millioner mennesker med funksjonshemning og på global basis er antallet ca 650 millioner. Konvensjonen er utformet i overensstemmelse med EUs juridiske rammeverk. Den vil bli bindende når 20 land har ratifisert den.

                                              1.25 Helse- og utviklingspolitikk

                                              Som et ledd i oppfølgingen av Pariserklæringen, vedtok Kommisjonen i månedsskiftet februar/mars et forslag til samordning og ansvarsfordeling mellom medlemsland og Kommisjonen. Målet med den nye "Code of Conduct on Division of Labour in Development Policy" er å gjøre EUs utviklingspolitikk mer effektiv og egnet til å møte egne og internasjonale mål på utviklingsområdet. Målet er ikke å begrense medlemsstatenes rolle, men å utnytte deres erfaringsgrunnlag og viten på de områdene de kjenner best.

                                              Foruten de prinsippene alle donorer har vært enige om over lang tid; mottaker- fattigdomsorientering, mottakers prioriteringer og behov, tidsperspektiv, harmonisering, godt styresett osv, kan de nye Code of Conduct - prinsipper oppsummeres som følger; konsentrasjon til to sektorer i hvert mottakerland, omgruppering av tiltak etter mottakers / lokale prioriteringer, og én EU -donor skal aktivt delta i hver prioritert sektor (en begrensning på maksimum 3 EU donorer per sektor innen 2010). Eventuelle andre donorer kan delegere sitt engasjement. EU vil analysere egen innsats og vurdere egne fortrinn i utvalgte sektorer og ekspandere i tråd med dette. Videre vil de tilstrebe progresjon i samarbeid med andre internasjonale institusjoner etc. og andre partnere. Man innser at utvikling av reformarbeidet bare kan skje i utstrakt samarbeid internt og i samråd med eksterne fora.

                                              EU-kommisjonen oppfordrer medlemslandene til stadig å øke volumet med hensyn til utviklingsbistand. Ifølge tall fra OECD er EU verdens ledende donor på utviklingssiden med hele 57% av den totale bistand til tredjeland i 2006. Dette innebærer en økning til 0,42% av BNI i forhold til 2006 I faktiske tall ga EU og medlemslandene € 48 mrd i 2006, som er ca. € 100 per innbygger i EU. EUs selvpålagte mål er 0,5 % av BNI innen 2010 og deretter opp på det nivået FN ønsker; 0,7 % av BNI innen 2015.

                                              Blant medlemslandene er det naturlig nok forskjeller på bistandsvolum. Danmark, Nederland og Luxembourg yter mer enn 0.8 % av BNI og Sverige over 1.0%. Det er interessant å merke seg at de 10 nye EU-landene har doblet bistanden siden inntreden i 2004. Østerrike og Frankrike kommer dårligst ut i forhold til den statistiske rapporteringen på utvikling versus andre bistandsformer. Det skal legges til at gjeldslette klassifiseres som bistand i OECD statistikken. Fra enkelte hold blir det hevdet at nesten 30% av bistanden i realiteten er gjeldslette, utdanning av studenter fra tredjeland i Europa samt utgifter til flyktningmottak i Europa, og at midlene dermed ikke kommer de fattigste grupper i utviklingsland til gode. Utfordringen i årene framover blir således å erstatte "engangs - gjeldslette tiltakene" med økte bistandsoverføringer.

                                              Global Fund to fight HIV/AIDS Tuberculosis and Malaria (GFATM)

                                              31. mai annonserte president Barroso at EU gir € 100 mill til GFATM i år. For at dette fondet skal være bærekraftig vil Kommisjonen påse at det for perioden 2008-2010 blir gitt et ytterligere bidrag på € 300 mill. Finansieringen dekkes over Kommisjonens budsjett, samt det 9ende og 10ende EDF (European Development Fund). Totalt tilgodeser EU dermed fondet med € 400 mill. i kommende periode. Dette kommer i tillegg til de € 522 mill som er utbetalt i de foregående fem år.

                                              2. Mattrygghetsspørsmål

                                              2.1 EUs matlov

                                              Status for implementering av– Forordning 178/2002

                                              Et utkast til EØS-komitebeslutning ble formelt oversendt Kommisjonen 18. desember 2006. Kommisjonens reaksjon på dette utkastet ble mottatt 27. februar. Melding om at Norge aksepterer Kommisjonens merknader og endringsforslag ble sendt EFTA-sekretariatet 16. mars i år, herunder EFTA-sekretariatets forslag om å fjerne tilpasnings-/presiseringsteksten vedr. radioaktivitetsnivå. Nytt formelt utkast ble oversendt Kommisjonen 30. mars 2007.

                                              Før pakken med EØS-komitébeslutninger kan oversendes Rådet, må Island og Kommisjonen sluttføre drøftingene om Islands overtakelse av hele vedlegg I. To forhold er ennå utestående: bruk av fiskemel i fõr og skrapesyke. Spørsmålet om gi Island unntak fra forbudet mot å bruke fiskemel i fôr til storfe er løftet opp på høyeste nivå i Kommisjonen, og man håper nå på rask avklaring. Testing av småfe for "scrapie" er gjenstand for diskusjon på ekspertnivå mellom Island og Kommisjonen. Island ønsker å unngå omfattende testing med tanke på en dyresykdom som neppe finnes i landet. På møtet i Underkomite 1 5. juni var det enda ikke mulig å si med sikkerhet når saken vil kunne komme til EØS-komiteen for avgjørelse.

                                              Arbeid med revidering av General Food Law (GFL)

                                              Kommisjonen følger nøye med i gjennomføringen av regelverket og tolking av dette. Internt i DG Sanco foregår det nå planleggingsmøter med tanke på en fremtidig revisjon av matloven. Det kan være behov for forenkling og klargjøring av enkelte bestemmelser, spesielt mht å bedre definere forpliktelsene til industri og handelsledd, og fasilitere nasjonale myndigheters kontrollvirksomhet. Man vil også vurdere generelle regler som skal følges for autorisasjonsprosedyrer for mat og fôr mht frister, konfidensialitet og åpenhet. Det vurderes også å styrke rutiner som involverer medlemsland i forhold til EFSA, herunder styrke det vitenskaplige samarbeidet med nasjonale vitenskaplige institusjoner. Målet med de ulike kapitlene i loven vil også bli gjennomgått; dette for å sikre at det er samsvar mht hvordan ulike relevante deler av SANCOs virksomhet er fanget opp.

                                              2.2 Forordningen om genmodifisert mat og fôr (1829/2003) og forordningen om ny mat (258/97)

                                              Det har vært konsultasjoner mellom EFTA-siden og DG Sanco om tilpasningstekster, blant annet de foreslåtte tekstene knyttet til nasjonal vurdering av allerede godkjente produkter og til artikkel 34 i forordning 1829/2003. Det synes nå å være enighet om tekstene, og EFTA-sekretariatet oversendte et revidert utkast til EØS-komitébeslutning til Kommisjonen 4. mai. I fellesmøtet 5.juni meddelte Kommisjonen at man internt i Kommisjonen måtte se nærmere på godkjenningsprosedyrene før saken kan sendes til EØS-komiteen for beslutning.

                                              2.3 Revisjon av "Ny Mat"-regelverket

                                              I tråd med Kommisjonens program "bedre lovgivning" revideres nå "Ny mat" forordningen med det mål å klargjøre regelverket etter GMO’er ble skilt ut (2003) med en egen godkjenningsprosedyre. Også for "Ny Mat" er det behov å endre prosedyren, dette også fordi dagens prosedyre virker urimelig kostnadskrevende med stor bevisbyrde på industrien og gjøre den mer forutsigbar. I denne forbindelse er det behov for å klargjøre nærmere definisjonen av "Ny Mat", målet med selve forordningen, generell oppdatering av lovteksten samt videreutvikling av bestemmelsene mht å kategorisere ny mat, autorisere beslutninger, offentlige konsultasjoner og merking. Første utkast fra Kommisjonen er ventet tredje kvartal i år.

                                              2.4 Helsepåstander og beriking

                                              Forordning om beriking av næringsmidler

                                              Forslag om beriking av næringsmidler med vitaminer og mineraler (1925/2006) ble vedtatt 20.desember 2006,trådte i kraft 19.1.07 men vil gjøres gjeldende først fra 1.juli 2007.

                                              Målet med det foreslåtte regelverket er å harmonisere ulike nasjonale regler mht tilsetting av mineraler og vitaminer og visse andre stoffer i næringsmidler, - dette for å gi tilstrekkelig forbrukersikkerhet samtidig som fri flyt av varer innen EU sikres. Arbeidet med å fastsette maksimumsgrenser for vitaminer og mineraler er i full gang. Et diskusjonsdokument er offentliggjort og mottatte svar blir vurdert.

                                              Forordning om nærings- og helsepåstander på næringsmiddelprodukter

                                              Forslag til nye regelverk for bruk av helsepåstander på næringsmiddelprodukter og beriking av næringsmidler ble vedtatt 20 desember (1924/2006) og trådte i kraft 19.1.07.

                                              Formålet med rettsakten er å få skjerpede og enhetlige bestemmelser for nærings- og helsepåstander på næringsmidler, bl.a. skal det skal være klare definisjoner for påstander som "lavt kalori - innhold", "lavt fett - innhold", høyt fiber - innhold "reduserer kolesterolnivå" osv.

                                              I et brev datert 13. februar 2007 ba Kommisjonen EFSA påbegynne arbeidet med ernæringsprofiler iht art. 4. i forordningen med frist på ett år. Man ønsker å etablere en liten vitenskapelig gruppe bestående av representanter fra forskjellige medlemsland for å bistå EFSA i arbeidet med å etablere modeller for ernæringsprofiler Medlemslandene er også gitt ett år på å utarbeide lister over helsepåstander som blir anvendt i de respektive land med begrunnet redegjørelse for disse. Det er også foreslått å etablere veiledere til forordningen som skal bidra til en felles tolkning av denne, jfr. slik det tidligere ble gjort for "General Food Law". Det er foreslått veiledere over klassifikasjon av påstander, sammenlignbare påstander og overgangsbestemmelser.

                                              2.5 Revisjon av merkeregelverket for mat i EU

                                              Regler for generell matmerking er harmonisert gjennom direktiv 2003 /13/EC. Selv om det har vært endret og forbedret, ble det opprinnelige regelverket designet i 1978 og er nå modent for oppdatering hva angår både struktur og innhold. Både forbrukere og industri etterspør et mer brukervennlig regelverk.

                                              Resultatet av høringen fra revisjonen av regelverket for merking som ble presentert i desember 2006, viser at det stor uenighet om forslaget. En del av industrien reagerer ikke uventet på forslaget om obligatorisk merking og det er ingen konsensus om hvordan merkingen skal være; symboler (og i så fall hvordan) eller tekst og innhold. Det er enighet om at merkingen må være forbrukervennlig og lett å forstå, at den ivareta forbrukerens rett til informasjon.

                                              Konsekvensutredningen om forslag om obligatorisk merking skal etter planen legges frem i slutten av juli. Kommisjonen ønsker å opprette to mindre arbeidsgrupper; en for den generelle delen av regelverket, og en for mer tekniske spørsmål.

                                              Regler for ernæringsmerking er fastsatt i direktiv 90/496/EEC. Ernæringsmerking er bare obligatorisk ved merking av mat når det er fremsatt ernæringsmessige påstander om maten. (Det er imidlertid obligatorisk i enkelte tredjeland som Canada, USA, New Zealand og Australia.) Behov og implikasjoner av obligatorisk ernæringsmerking har tidligere vært vurdert i to runder, og det diskuterer om man skal gjøre ni elementer obligatoriske. Etter planen skal det foreligge et forslag fra Kommisjonen innen årets utløp. Arbeidet må også sees i sammenheng med revisjon av rammedirektivet for generell merking av mat.

                                              Av elementer som er til spesiell vurdering kan nevnes; spørsmål om obligatorisk ernæringsmerking, vurdere mengden av informasjon ved merking, vurdere forenkling av budskap, symboler og form på presentasjon.

                                              2.6 Revisjon av regelverk for næringsmiddelforbedrende stoffer

                                              Kommisjonen har fremlagt forslag til fire forordninger vedrørende aromaer, enzymer og tilsetningsstoffer; samt forslag til regulering av en felles godkjenningsprosedyre for disse tre stoffgruppene. Innenfor de tre områdene blir det fastsatt betingelser for anvendelse, og videre vil det bli utarbeidet lister over tillatte stoffer innen hver av disse gruppene - såkalte "positivlister". Hva angår aromastoffer skjer det en oppdatering av gjeldende regelverk i forhold til ny teknologisk og vitenskaplig utvikling. På enzymområdet lages det fellesskapsregler på et området som tidligere ikke er harmonisert. Hva angår tilsetningsstoffer gjøres en sammenslåing av eksisterende regelverk til én forordning (pt. tre særdirektiver på søtstoffer, fargestoffer og øvrige stoffer). Den felles godkjenningsprosedyren skal gjelde alle tre gruppene, og Kommisjonens forslag innebærer at man går over fra rådsprosedyre til komitéprosedyre.

                                              Det er bred enighet om behovet for å revidere regelverket for tilsetningsstoffer og få det oppdatert i overensstemmelse med nye vitenskaplige funn. Det er imidlertid ulike oppfatninger av hvordan dette skal gjøres. I sin behandling av Kommisjonens forslag 11. april introduserte Europaparlamentets fagkomité flere ekstra garantier for å gjøre godkjenningsprosedyren for tilsetningsstoffer, næringsmiddelenzymer og aroma mer åpne i den hensikt å styrke forbrukerbeskyttelsen. I følge komitéen skal alle søknader om godkjennelse sendes EP, interessenter og EFSA. Sistnevntes uttalelser skal gjøre offentlige. Kommisjonen hevder på sin side at medbestemmelsesprosedyren er for omfattende for løpende oppdatering av listene over godkjente stoffer, og foreslår at beslutningsmyndighet tillegges Kommisjonen etter SCOFCAH (Standing Committee on the Food Chain) er konsultert. Parlamentskomitéen avviste dette og gjeninnførte prosedyren om medbestemmelse sitt forslag.

                                              I påvente av EPs plenumsbehandling (1. behandling) har alle forslagene - med unntak av aromaforslaget, vært forelagt Rådet for generell innstilling. Rådet ga sin tilslutning til forslaget slik det opprinnelig var fremlagt av Kommisjonen.

                                              Den tyske formannskapet plottet ut næringsmiddelforbedringspakken som et prioritert område. Nå blir det opp til Portugal og Slovenia å følge tett opp; målet er å få i land en passende autorisasjonsprosedyre som dekker aromastoffer, næringsmiddelenzymer og tilsetningsstoffer snarest mulig.

                                              2.7 Direktivene om drikkevann – og naturlig mineralvann

                                              Rammedirektivet på vann (2000/60/EF) sorterer under Miljøverndepartementet og har som mål at alt vann skal være bra, og gir føringer på at ingen aktivitet skal foregå som forurenser drikkevannet. Hva angår kvalitet på vann og tilsyn med denne, henviser rammedirektivet til direktivet for drikkevann (98/83/EF) og direktivet for naturlig mineralvann og drikkevann (80/777/EØF) som begge sorterer under HOD.

                                              I forhold til sistnevnte direktiv er det nå et arbeid på gang for å revidere maksimumsgrensene relatert til renhetskrav ved produksjon av naturlig mineralvann og kildevann. Codex-sekretariatet arbeider med samme problemstillinger, og det er antatt at resultater av deres revisjonsarbeid vil påvirke videre utvikling i EU. Dette er også relevant for diskusjonen som pågår f eks mht hvor mye mengde smak - og aromatilsetninger som er tillatt før produktet går over fra være naturlig mineralvann- til leskedrikk-kategori. Forslag til Kommisjonsdirektiv planlegges fremlagt innen utgangen av året.

                                              Andre bestemmelser med relevans for naturlig mineralvann, som for eksempel å fastsette kriterier for renhet ved offentlig kontroll, vil sannsynligvis bli harmonisert i fremtiden.

                                              2.8 Hvitbok om ernæring og fysisk aktivitet

                                              Oppfølgingen av grønnboken om ernæring ble lagt frem av Kommisjonen 30. mai. Den gir matindustrien en frist på 3 år til å iverksette tiltak som bidrar til å redusere overvektsnivået i befolkningen før det vurderes å fremme forslag om lovregulering. I 2010 vil situasjonen bli revurdert mht om selvregulering fungerer godt nok. Kyprianou sier seg ikke enig i kritikken fra forbruker og helseorganisasjoner som hevder at han med dette fremlegget har sluppet industrien løs fra kroken ved å basere seg på selvreguleringsprinsippet. Han argumenterer med at man kan få mer omfattende og raskere resultater ved en frivillig tilnærming. Som eksempel refereres til at EU ikke har hjemmel til å forby usunne produkter, - kun produkter som kategoriseres som farlige.

                                              Hvitboken skisserer en strategi som tar tak i det som beskrives som dette århundrets største helsetrussel i EU og andre utviklede land, med de sosiale og økonomiske implikasjoner dette fører med seg. Den etterspør tiltak fra industrien så vel som idrettsorganisasjoner, og identifiserer områder hvor tiltak kan iverksettes på fellesskapsnivå som f eks innen helse og mattrygghetspolitikk, regionalpolitikk ved bruk av strukturfondene, transport og by-politikk, idrett og forskning.

                                              Et sentralt tiltak er videre Kommisjonens plan om å etablere en høynivågruppe som består av én representant fra hvert medlemsland. Hensikten er at gruppen skal speile sammenhengen mellom Plattformen for ernæring og fysisk aktivitet og medlemslandenes nasjonale politikk. Kommisjonen ønsker at den nye høynivågruppen skal samhandle med Plattformen, og på den måten bidra til rask kommunikasjon mellom ulike sektorer og stimulere til privat/offentlig partnerskapstilnærming.

                                              Tyskland har gjennom sitt formannskap også har hatt fokus på problemstillingen overvekt og fysisk aktivitet, ulike livsstilssykdommer som f eks type 2 diabetes og hjerte/kar sykdommer (ref. konferanse Badenweiler 25.-27.2).Til dette rådsmøtet hadde formannskapet lagt frem utkast til rådskonklusjoner om fremming av helse gjennom sunn ernæring og fysisk aktivitet. rådskonklusjoner må sees i sammenheng med WHO-charteret som ble vedtatt på ministerkonferansen i Istanbul november 2006. Rådet ga også i sin behandling Kommisjonen bred støttet til hvitboken. Ministrene var spesielt opptatt av barn og unge, muligheter til å kunne foreta sunne valg, fysisk aktivitet, forskning og videreføring av plattformen for ernæring og fysisk aktivitet.

                                              I møte mellom Kyprianou og Brustad 5. juni sa Kyprianou at hans mål er endret atferd blant både produsenter og forbrukere. Ved å fokusere på selv-regulering, dialog og frivillig samarbeid med industrien, blir det lettere å få til raske reformer, f.eks. når det gjelder markedsføring rettet mot barn. Endring oppnås raskere med samarbeid enn med lovgivning. Første prioritet nå er å redusere saltinnholdet i næringsmidler, deretter sukker og fettinnhold. Super-porsjoner bør ut av markedet.

                                              2.9 EUs plattform for ernæring, fysisk aktivitet og helse

                                              EUs plattform for kosthold, fysisk aktivitet og helse var EUs første konkrete tiltak for å redusere fedme som et helseproblem. Målet er å bringe aktører sammen i et felles forum, få etablert en mer formell men samtidig mer åpen prosess rundt dette tema. Det vises for øvrig til tidligere innsendte rapporter om plattformen.

                                              Kommisjonen opplever at arbeidet med plattformen gir resultater, men at mer trenger å bli gjort. Det pekes da for eksempel på områder som bearbeiding av mat, markedsføring og monitorering. En hovedutfordring for mattrygghetsdelen av DG SANCO blir nå å se til at plattformen når sine mål med å påvirke nivået for fedme og overvekt i befolkningen; sikre synergieffekter og utvikle samarbeid mellom samme type nasjonale og regionale initiativ, styrke monitoreringskapasiteten , herunder utvikle "milepælsindikatorer" som for eksempel endringer i forbruksmønsteret for mat , utvikling mot økt bruk av næringsrik mat, og følge tett utviklingen på næringsinnhold i bearbeidet mat.