Helse- og matpolitiske utviklingstrekk i EU/EØS-samarbeidet juni-oktober 2007

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Forrige innberetning fra helse- og mattrygghetsråden

Innhold

1. Horisontale saker

2. Helsepolitiske saker

3. Mattrygghetsspørsmål

Noen hovedpunkter:

1. Horisontale saker

1.1. EU-formannskapene

Portugal

Portugal tok over formannskapet 1. juli, og  følges av  Slovenia ved årsskiftet. Portugiserne har valgt  ”helse og migrasjon” som hovedtema for sitt formannskap, og 26-29. september inviterte formannskapet til  ministerkonferanse om dette tema. Konferansen samlet ca 250 deltakere, inklusive helseministere fra Portugal, Tyskland, Slovakia, Finland og Angola.  Det ble blant annet fokusert på to viktige felt;  undocumented migrants og arbeidsinnvandring. Førstnevnte gruppe er  beregnet til å være 1,6% av EUs befolkning. Disse fanges ikke opp av statistikkene og er mange steder uten tilgang til helsetjenester. Landene var mer opptatt av arbeidsinnvandring enn asylsøkere i denne sammenheng.

I tillegg har  helseforebygging, tiltak mot smittsomme sykdommer, forskning og tilgang på helsetjenester stått på agendaen. Portugiserne inviterte  dessuten til en rundbordskonferanse om helsestrategier 12-13. juli i Lisboa. 

Slovenia

Slovenia tar over formannskapet fra årsskiftet. Slovenerne har samarbeidet med Tyskland og Portugal om et felles formannsskapsprogram, som legger rammer for prioriteringene deres.  For sin formannskapsperiode har Slovenia som første prioritet å sette kreft og forebygging høyt på den politiske agenda. Det vil bli invitert til ministermøte under dette temaet 7.-8. februar 2008.  I tillegg vil det  legges til rette for oppfølging av Kommisjonens forslag om regulering av helsetjenester. 

1.2 Reformtraktaten

På EUs toppmøte i juni 2007 kom stats- og regjeringssjefene til enighet om det politiske hovedinnholdet i en reformtraktat (RT) til erstatning for forfatningstraktaten (FT). Ca. 90 % av substansen i FT ble beholdt. Beslutningsprosedyrene og de institusjonelle bestemmelsene fra FT er nesten intakte. RT har form av en endringstraktat hvis bestemmelser innarbeides i henholdsvis Maastricht- og Romatraktaten.

Endringene i Maastricht-traktaten vil være relativt korte og inneholde overordnede regler for samarbeidet, samt bestemmelser om den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken (FUSP). Endringene i Roma-traktaten vil være mer omfattende og inneholde øvrige bestemmelser for EUs politikk og institusjoner.

Enigheten om innholdet er nedfelt i et meget detaljert og presist mandat for regjeringskonferansen (IGC), som ble åpnet 23. juli. Etter det har juridiske eksperter fra medlemslandene, assistert av Rådssekretariatet og Kommisjonen, gått gjennom detaljene i et fullstendig traktatutkast fra formannskapet. En første politisk behandling av RT-utkastet fant sted i forbindelse med det uformelle utenriksministermøtet 7.-8. september. I likhet med FT vil RT ha som viktige formål å 1) forenkle og effektivisere beslutningsprosessene i EU i lys av utvidelsene i 2004 og 2007, 2) styrke EUs demokratiske legitimitet, og 3) styrke sammenhengene i EUs eksterne politikk.

IGC ventes avsluttet på toppmøtet i Lisboa 18.-19. oktober. Dette er ønskelig ikke minst av hensyn til den noe knappe tidsrammen for den videre ratifikasjonsprosessen. RT vil deretter bli undertegnet på toppmøtet i Brussel 13.-14. desember.

Tilsynelatende har de aller fleste spørsmål på IGC nå funnet en løsning. De gjenstående spørsmålene er hovedsaklig tekniske. Medlemslandene er enige om å sluttføre ratifiseringen av RT før valgene til Europaparlamentet (EP) i juni 2009. Det er foreløpig usikkert hvor mange medlemsland som vil gjennomføre folkeavstemning. Irland er i dag det eneste landet som har annonsert at det vil ha folkeavstemning. Andre medlemsland ventes å ta endelig stilling til spørsmålet først etter at IGC er avsluttet. I Danmark har regjeringen uttalt at man først kan ta stilling til om folkeavstemning skal holdes når det klarlagt om RT vil innebære myndighetsoverføring fra Danmark til EU.

Generelt vil utviklingen i folkeavstemningsspørsmålet i ett land kunne virke inn på situasjonen i andre medlemsland. Ved tidligere gjennomgang av FT ble hovedutfordringene for Norge vurdert å være: 

  • Bortfall av søylestrukturen, noe som kan føre til at det oftere enn før blir et skjønnsspørsmål om EU-saker er EØS- eller Schengen-relevante. Dette kan bidra til en reduksjon i antallet saker som kommer til behandling i kanaler og fora som er opprettet på grunnlag av Norges avtaler med EU.
  • Videre kan traktatforslaget medføre at EUs samarbeid utenfor våre avtaler blir utvidet og fordypet. Dette betyr at en relativt mindre andel av EUs totale aktivitet blir dekket av våre avtaler med EU.

Samtidig er Norges relative politiske og økonomiske tyngde i forhold til EU blitt mindre som følge av utvidelsen av EU. Disse hovedutfordringene vil fortsatt gjelde med det nye traktatgrunnlaget. I forslaget til Forfatningstraktat fra 2004 ble helsetrusler (common safety concerns in public health matters) introdusert som et nytt område hvor ansvaret skulle deles mellom EU og medlemslandene.
Utkastet til ny folkehelseartikkel var primært en kodifisering av den nåværende artikel 152. Nye elementer var bruk av OMC innen helsepolitikkfeltet og etablering av hjemmelsgrunnlag for EU-tiltak mot smittsomme sykdommer eller andre grensekryssende helsetrusler.

På EU-toppmøtet 21.-23 juni i år ble dette endret - det blir sagt at dette er på grunn av Danmarks posisjon om ikke å overføre nasjonal kompetanse til fellesskapet. Den nye tilnærmingen vil bety at EU ikke kan vedta lovgivning som harmoniserer nasjonalt regelverk, kun vedta regler som foregriper "incentive measures", dvs. som ikke direkte harmoniserer nasjonalt regelverk.

1.3 Demografiske utfordringer - arbeidsmarked

Det er flere eldre enn unge i EU, viser en ny rapport. Rapporten viser at antall unge i EU har gått ned med 21 prosent eller 23 millioner i løpet av de siste 25 år, hvorav 10 prosent de siste 10 siste årene. Samtidig har befolkningen i EU økt med 8,2 prosent de siste 27 årene, noe som skyldes økt innvandring. I fjor utgjorde innvandring 75 prosent av befolkningsveksten i EU.

De åtte landene i Sentral - og Øst-Europa som ble medlem av EU i 2004 står nå overfor en alvorlig mangel på arbeidskraft. Verdensbanken har utarbeidet en ny rapport som viser blant annet at arbeidsløsheten i alle de åtte landene har gått ned, men at mangelen på faglært arbeidskraft kan bli et hinder for videre vekst og jobbskaping.

Samtidig har Kommisjonen lagt frem en ny meddelelse om ungdom og arbeidsledighet – ”Promoting young people's full participation in education, employment and society ”- som viser at det fortsatt er alt for mange unge uten jobb i EU. Siden lanseringen av EUs sysselsettingsstrategi i 1997 har EUs arbeidsledighet sunket kraftig og er nesten halvert. Siste tall viser at det er en arbeidsledighet på 6.8% i EU 27 i juli 2007 (mot 7.8% i juli 2006), det vil si ca 16 mill mennesker. Strategier for utdanning, arbeidsmarkedspolitikk, næringspolitikk, helse, fattigdom og ikke-diskriminering må ses bedre i sammenheng for å redusere ungdomsledigheten, styrking av tiltak og rapportering.

De generelle ledighetstallene er gode nyheter, men den vedvarende høye ungdomsledigheten gir grunn til bekymring. I en tid da ledigheten i EU faller og behovet for og mangel på arbeidskraft i mange sektorer allerede finnes og vi venter på eldrebølgen, gir problemer med å integrere nesten 20% av ungdommene på arbeidsmarkedet store utfordringer. Årsakene er mange og sammensatte og i høy grad sektorovergripende, dvs. her må utdannings-, arbeidsmarkeds-,  sosial- og helsemyndigheter jobbe tettere sammen. Kommisjonen ber landene ta et større og mer koordinert grep nasjonalt og styrke ungdomsdimensjonen i sine årlige reformprogrammer.

2. Helsepolitiske saker

2.1 Ny helsestrategi

Prosessen med EUs nye helsestrategi startet på initiativ fra daværende helsekommissær Byrne i 2004 med en offentlig høring. Bakgrunnen for dette var bl.a. EUs utvidelse, arbeidet med grunnlovstraktaten, det daværende finske formannskapets fokus på health in all policies og EUs nye instrument for langtidsbudsjettering. Prosjektet ble i fjor fulgt opp av en ny høringsrunde hvor bl.a. strømlinjeforming, helseforebygging, ulikheter i helse og globale helsespørsmål ble tatt opp av mange høringsinstanser.

Kommisjonens strategi ventes fremlagt i løpet av høsten og vil trolig ha helse som et grunnleggende fellesgode, helse som produktiv faktor og helse i all politikk som sitt "verdigrunnlag". Viktige målsettinger for langtidsstrategien vil være reduserte helseforskjeller, beskyttelse mot helsetrusler, fokus på videreutvikling av nasjonale helsesystemer og globale helsespørsmål. Et nytt element blir forslag om etablering av en ”strategikomité” med deltakelse fra alle medlemsland.  Som et ledd i denne prosessen vil det bli tatt initiativ til en kritisk gjennomgang av den eksisterende komitéstruktur under DG Sancos helseavdeling.

EUs nye helsestrategi vil dekke en periode på 10 år og vil bli lagt frem i form av en kommunikasjon på maks 20 sider på alle språk, men med et utfyllende og langt mer omfattende vedlegg på engelsk. Den er nå på intern behandling i Kommisjonen og vil bli lagt frem i god tid for diskusjon på rådsmøtet for helseministre i desember. 

2.2 Folkehelseprogrammet

EUs  folkehelseprogram for 2007-2013:

Det nye helseprogrammet ble endelig vedtatt på Europaparlamentets plenumssamling 10. juli, der Antonio Trakatellis rapport ble godkjent med stort flertall. Budsjettet på € 365,6 mill ble vedtatt - mot € 402,6mill som ENVI-komiteen gikk inn for under sin behandling av budsjettet i mai tidligere i år. Dette er en betydelig reduksjon i forhold til Europaparlamentets opprinnelige posisjon under første behandling (€1,5 mrd). Vedtaket sikret imidlertid at programmet kan starte januar 2008 (opprinnelig skulle det ha startet 2007). Deler av budsjettet er allerede brukt i 2007, slik at beløpet som gjenstår nå er € 321,5. Rådet og EP har dessuten signert en erklæring hvor de har forpliktet seg til å finne tilleggsfinansiering av programmet hvert år.
 
Som en del av kompromisset fikk Parlamentet inkludert følgende elementer i programmets målbeskrivelse: reduksjon av ulikheter i helse og samarbeid om grenseoverskridende helsetjenester, pasientmobilitet og mobilitet av helsepersonell. Videre har programmet nå klare referanser til alternativ medisin og sykdommer som kreft.
 
9. oktober gjorde Rådet sitt formelle vedtak. 

2.3 eHelse

Slovenias følger opp saksfeltet med å arrangere en ehelse-konferanse i sitt formannskap. Konferansen vil  fokusere spesielt på styrking av samarbeid og kontakt mellom ulike brukere – mellom regioner og land og mellom profesjoner.

2.4 Regulering av helsetjenester i EU – pasientmobilitet

Agendaen for pasientmobilitet og helsetjenestesamarbeidd i EU har endret seg gjennom tidene, via regulering ved trygdesystemet kombinert med samarbeidslinjen bl.a. i regi av arbeidet i høynivågruppen for helsetjenester, til dagens situasjon hvor man faktisk diskuterer innretningen  på et indre marked for helsetjenester i EU.

Kommisjonen v/DG Sanco forbereder forslag til regulering av helsetjenester i EU basert på indre markeds lovgivningen. Det kom inn 280 høringssvar til høringsrunden som fulgte meddelelsen fra september 2006. Saken ble diskutert i uformelt helseministermøte november samme år og fulgt opp på det uformelle ministermøtet i Aachen i april, og dereetter under ministermøtet for helseministre juni 2007.

Høringsrunden hadde i hovedsak tre budskap: behov for rettslig forutsigbarhet, forutsetning om at et eventuelt regelverk må gi tilleggsverdi for pasienter, helsepersonell og systemer, og regler må bygge på felles verdier og sosiale mål som helseministrene ble enige om på ministermøtet juni 2006. Forslaget Kommisjonen arbeider med  tar sikte på å imøtekomme det som her er utlagt. Målet er å lage et rammeverk som ikke skaper unødig byråkrati, men som bidrar til oppklaring, samtidig som subsidiaritetsprinsippet respekteres. Kommisjonen vil legge frem forslag til prinsipper og lage et rammedirektiv hvor detaljerte direktiv og videre lovgivning vil bli utviklet etter hvert. 

Det er nå kjent at Kommisjonen i løpet av året vil foreslå etablering av en europeisk gruppe for sjeldne sykdommer (European Task Force on Rare Diseases). Bakgrunnen for dette er at bare 5-6 medlemsland har en strategi for oppfølging av pasienter med sjeldne sykdommer.

Videre bebuder helsekommissær Kyprianou oppfølging neste år i form av meddelelser om pasientsikkerhet og helsepersonell. Det er grunn til å anta at en del av de videre prosessene vil finne sted i høynivågruppen for helsetjenester og dens undergrupper.

Norge rangert på 7. plass blant Europas helsevesen

En Brussel-basert leverandør av forbrukerinformasjon om helsevesenet la denne måneden frem en evalueringsrapport om helsetjenester i EU, samt Norge og Sveits. Rapporten legger vekt på områder som har betydning for forbrukerne i møte med helsevesenet. Østerrike har det mest forbrukervennlige helsevesenet i Europa, etterfulgt av Nederland og Frankrike. Norsk helsevesen er det 7. mest forbrukervennlige i Europa, bak Sverige, men foran Danmark og Finland. Rapporten viser at ingen av landene oppnår mer enn 80 prosent av sitt potensial, noe som tas til inntekt for at flere reformer er nødvendig. 

2.5 Sosiale tjenester av allmenn interesse

Det pågår en debatt i EU om ”tjenester av allmenn interesse” (SGI) som handler om grunnlaget for å øke konkurransen innenfor tjenestesektoren generelt, herunder den delen hvor tjenestene tradisjonelt har vært levert av offentlige myndigheter. Kommisjonen vedtok i 2006 et tjenestedirektiv hvor helse- og sosiale tjenester ble tatt ut, og disse sektorene følger nå et eget spor. Kommisjonen har lansert konsultasjonsprosesser for å identifisere mulige lovgivningstiltak på områdene.

17. september 2007 inviterte det portugisiske formannskapet til et første møte i det nyetablerte forum om sosiale tjenester. Målet med møtet var et ønske om å klargjøre forholdet mellom fellesskapslovgivning og nasjonal lovgivning m.h.t. sosiale tjenester av allmenn interesse (SSGI), og hvordan modernisering og utvikling av slike tjenester er i samsvar med EUs lovgivning - og da særlig indre markeds- og konkurranselovgivning.

Det er to hovedkategorier av SSGI-tjenester; tjenester offentlige myndigheter er pliktig til å yte alle borgere og andre nødvendige tjenester som retter seg mot enkelte grupper. SSGI kjennetegnes bl.a. av tilpasning til individuelle behov, nærhet til bruker, prinsipper om subsidiaritet/nasjonal myndighet, non-profit og solidaritet, innslag av frivillig arbeidskraft, behov for kvalitetsstandard. Inntrykket fra møtet  er at det  er en stemning for å jobbe videre i retning av regulering/lovgivning på området. Det er imidlertid uenighet internt i Kommisjonen om anvendelsen av de generelle konkurransereglene på området sosiale tjenester. Kommissær Spidla varslet at det vil komme meddelelse om SSGI i løpet av november i år.

2.6 Direktiv for godkjenning av yrkeskompetanse

Det vedtatte direktivet, 2005/36/EF, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner (recognition of professional qualifications) erstatter dagens 15 direktiver på området. På helseområdet vil leger, tannleger, farmasøyter, sykepleiere, og jordmødre omfattes av direktivet;. Disse yrkesgruppene har erfaringsmessig et høyt søknadsvolum, noe som må tas i betraktning ved gjennomføring av direktivets bestemmelser.

2.7 Smittevern

Norge deltar I EUs arbeid med smittevern i ulike sammenhenger. Nettverkskomitéen for nettverket for epidemiologisk overvåking og kontroll av smittsomme sykdommer møttes 25.-26. juli i år.

Nettverket har to komponenter, ESCON (som er om overvåking; risikovurdering) og EWRS (som er om tidligvarsling og respons; risikohåndtering). ESCON møtes ikke lenger siden dette området dekkes av ECDC, EUs smittevernbyrå. I tillegg er det den overordnede Nettverkskomiteen, som er den regulatoriske komiteen, som skal gi oppfatninger til Kommisjonen om dens beslutninger og støtte gjennomføringen av Beslutning 2119/98. Nettverkskomiteen har ikke hatt møte på flere år. Medlemmene av Nettverkskomiteen binder medlemslandene gjennom stemmegivning. Kvalifisert flertall er nødvendig.

Det arbeides nå med å oppnå enighet  om endringene i visse kommisjonsbeslutninger angående hvilke sykdommer som skal dekkes av europeisk overvåking og kasusdefinisjoner for disse. ECDCs epidemiologiske rapport for 2005 understreker behovet for å harmonisere kasusdefinisjoner. Mange av deltakerne i komitéen er også medlemmer av ECDC-organer (styret eller fagrådet), Helsesikkerhetskomiteen, EWRS-gruppen eller ESCON-gruppen. Kommisjonen vil, etter evaluering av ECDC, reformere systemet innen helsesikkerhet, inkludert antallet komiteer og grupper.

Helsesikkerhetskomiteen

På siste møte i helsesikkerhetskomiteen (HSC) ble gruppens mandat diskutert – nok en gang. Ved det nye mandatet opprettholder man HSC som en rådgivende komité. Komitéens mandat skal fortsatt være "preparedness" og "threat management".  Man foreslår videre å nedlegge eksisterende arbeidsgrupper under HSC og oppretter samtidig tre underkomitéer for 1) Kjemiske, biologiske og radio-nucleære trusler (CBRN)  2) Influensapandemi  3) Generisk forberedelse for øyeblikkelige helsehendelser. HSC har enda ikke en formell forankring i EUs ordinære komitéstruktur, og gruppens videre skjebne vil også henge sammen med evalueringen av EUs smittevernbyrå, ECDC. 

Pandemi

Omfattende forberedelse fortsetter i EU/ECDC til en antatt kommende influensapandemi. Flere europeiske land har hatt mindre utbrudd blant villfugl eller høns. Dette kan i verste fall føre til en human pandemi ved at viruset endrer egenskaper og begynner å smitte fra menneske til menneske. En ny pandemi kan ha utgangspunkt i en fugleinfluensa type, men må ikke ha det. 

Siste uken i september møttes medlemslandene og EFTA-landene til en felles workshop i regi av ECDC og WHO. Møtet dreide seg ellers i hovedsak om en oppdatering på det som til nå er gjort i ulike land og fra ulike organisasjoners side med tanke på forberedelsene til en pandemi. I en vurdering av status i de ulike medlemslandene i EU samt Norge og Sveits utført av London School of Hygiene and Tropical Medicine, kommer Norge ut midt på treet, på nivå med bl.a. Danmark og Hellas men bak land som Sveits, Sverige og Nederland, hva gjelder nivået på forberedelsene. I gjennomsnitt er bare 50 % av nødvendige forberedelser i Norge gjennomført iht. denne undersøkelsen som riktignok fant sted før revisjonen av den norske pandemiplanen i 2006.

Et nøkkelbegrep under møtet var ”Business Continuity Planning”, eller sagt på en annen måte hvordan offentlige og private virksomheter bør planlegge for fortsatt drift dersom inntil 40 % av arbeidsstokken er ute av arbeid pga sykdom eller omsorgsoppgaver. Inntrykket er at enkelte land, som England, har kommet ganske langt i forhold til dette, men at de fleste vesteuropeiske land er på planleggingsstadiet i dette arbeidet.

Internasjonalt helsereglement (IHR)

Europaparlamentet sluttet seg til målene i det internasjonale helsereglementet (IHR)  ved sin behandling 6 september i år. IHR er et internasjonalt rettslig instrument som tar sikte på å forebygge sykdomssprening ved å  beskytte mot  og bekjempe smitte. Det skal i prinsippet dekke alle situasjoner som representerer fare for folkehelsen, samtidig som det tilstrebes å ikke lage systemer som virker hemmende på handel. 

Europaparlamentet ba om en klargjøring av ECDCs rolle i arbeidet og tilsvarende for EUs varslingssystem på feltet.  Man ber bla om at ECDCs rolle formaliseres – spesielt hva angår datainnsamling.  Europaparlamentet støtter med andre ord Verdens helseforsamlings resolusjon fra 26. mai 2006 om å umiddelbart å sette inn tiltak – på frivillig grunnlag vel og merke- spesielt rettet mot aviær influensa.

 2.8 Status på legemiddelfeltet

Pharmaceutical forum: Legemiddelforumet er et felles initiativ fra kommissær Kyprianou og vise-president Verheugen, og ble etablert i 2005 for å undersøke konkurranseevnen i farmasøytisk industri  og se dette i sammenheng med helsepolitiske spørsmål. Forumet tar mål av seg til å vurdere prispolitikk i medlemslandene og se dette i forhold til en ønsket balanse mellom kontroll av utgifter, forbedret tilgang til legemidler og lønnsomhet ved utvilkling av nye legemidler. 

Forumet danner hovedplattform på europeisk nivå for å adressere utfordringer for europeisk legemiddelpolitikk ved å bringe sammen EUs medlemsstater, legemiddelindustri og interessenter på området offentlig helse. Plattformen består av et forum på ministernivå, en styringskomité og arbeidsgrupper på 1)pasientinformasjon 2) relativ effektivitet 3) prissetting. EFTAs generalsekretær representerer Norge og øvrige EFTA-land i forumet. Forumet møttes sist 26. juni hvor det bla ble lagt frem en statusrapport om arbeidet i de 3 arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene har et 2-års mandat frem til sommeren 2008.   

Offentlig-privat partnerskap for vekst og sysselsetting - ”Innovative Medicines Initiative” 

Dette er et tiltak som skal finansieres over EUs 7. rammeprogram med det formål å fremme utvikling av nye metoder og teknologi innen farmasi for å øke effektiviteten i europeisk legemiddelproduksjon. Fokus er på sikkerhet og effektivitet, kunnskapshåndtering og utdanning. Det skal opprettes et fond på 2 milliarder Euro hvorav den ene halvparten skal dekkes av farmasøytisk industri, den europeiske paraplyorganisasjonen for legemiddelindustriforeninger (EFPIA) og den andre av EU.

Et krav vil være at minst to større legemiddelfirmaer vil delta i alle prosjekter som vil bli utlyst på vanlig måte. Det foreligger et forslag til Rådet om å vedta ”the Innovative Medicines Initiative Joint Undertaking.”. Programmet er tenkt å vare til 2017.
           

2.9  Utviklingstrekk på tobakksfeltet

Grønnbok om røykfritt miljø: Kommisjonen la frem en grønnbok til høring  tidligere i 2007 med tittelen "Mot et Europa fritt for tobakksrøyk: politiske handlingsalternativer på EU-nivå". Høringen har som formål å bli kjent med medlemslandenes og andre parters synspunkter på hvordan oppnå røykfrie miljøer i Europa. Så langt har temaet røykfrie omgivelser blitt tatt opp i ikke-bindende anbefalinger, mens regelverk i medlemslandene varierer i stor grad. Ved høringsfristens utløp 1. juni hadde Kommisjonen mottatt 250 høringsuttalelser. EFTA-landene har avgitt en felles uttalelse.

Oppfølgingen av hvordan man kan realisere Kyprianous visjon om et røykfritt Europa er bebudet til 2008. I Kommisjonen arbeides det videre med revisjon av systemet for tobakksavgifter.

Europaparlamentets helse – og miljøkomité (ENVI) behandlet sin høringsuttalelse til grønnboken 12 . september i år. I uttalelsen går man inn for at røyking skal forbys på alle innendørs arbeidsplasser, i offentlig bygninger og transport innen to år. Parlamentskomitéen ber også Kommisjonen lage en rapport som beskriver utgiftene som belastes helsesystemet og EUs økonomi som følge av røyking, og anbefaler advarselsmerking med bilder som obligatorisk på alle tobaksprodukter. Videre ber man Kommisjonen vurdere andre tiltak som for eksempel restriksjoner for utplassering av automater, forbud mot selvbetjening på utsalgssteder etc. ENVI oppfordrer også medlemslandene til å forplikte seg til å redusere tobaksforbruket blant unge med 50% innen 2025. Man anslår at 650 000 EU-borgere dør hvert år som følge av  røyking, av disse dør 80 000 som følge av passiv røyking. Europaparlamentet vil selv forby røyking på sitt område.

2.10 Alkoholpolitisk samarbeid

Alkoholstrategien:

Europaparlamentet ser med bekymring på det økende alkoholkonsumet i alle sine medlemsland, spesielt blant unge, gravide, arbeidstakere og trafikkanter. I begynnelsen av september i år behandlet Europaparlamentet alkoholstrategien i sin plenumssamling. Parlamentet ønsker nå å stramme inn reglene, men vil fortsatt la det være opp til det enkelte land om det skal være advarsler på alkoholemballasjen. Blant tiltakene som ble vedtatt er undervisningskampanjer mot unge, foreldre og lærere for å fremme moderat alkoholforbruk, strengere håndheving av aldersgrenser for kjøp av alkohol, samarbeid med forhandlere og restaurantbransjen med fokus på unge og rusbrus, hyppigere alkoholkontroller i trafikken og mål om å få promillegrensen for unge trafikanter så nær ned til 0,00 % som mulig, samt strengere sanksjoner for dem som kjører med høy promille.

Forum for Alkohol og Helse:

Forumets første møtet fant sted i Brussel 7. juni. Mer enn 40 representanter fra industri, næringsinteresser og ulike NGOer hadde respondert positivt på Kommisjonens initiativ til å etablere et felles forum for å bekjempe alkoholrelaterte helseskader. Forumet skal møtes to ganger i året og vil fokusere spesielt på konkrete tiltak som beskytter barn og unge, herunder tiltak for å motvirke uansvarlig markedsføring og salg av alkohol. Andre møte i forumet finner sted 17.oktober. Som tidligere rapportert er det opprettet en fast komité  hvor medlemslandene skal møtes. Norge er også invitert, og Helse- og omsorgsdepartementet har oppnevnt et medlem. Første møte finner sted 5. november.

Alkoholavgifter:

Forslaget om økning av minimumssatsen på alkoholholdige drikkevarer har ikke blitt behandlet på arbeidsgruppenivå etter at saken ble diskutert i Rådet under det finske formannskapet. Det er satt fram et kompromissforslag om en økning av minimumssatsene på 4,5 prosent, noe som tilsvarer inflasjonsjustering av satsen fra utvidelsen av EU i 2004. Kompromissforslaget medfører en svært liten økning av satsene i forhold til Kommisjonens opprinnelige forslag om inflasjonsjustering helt tilbake til 1992. Det er mulig at Portugal vil sette temaet på dagsorden i høst. Det er imidlertid mye som tyder på at en økning på 4,5 prosent stadig er for høy for enkelte medlemsland.

Dom i EF-domstolen om privatimport av alkohol: EF-domstolen avsa 5. juni dom i den svenske saken om privatimport av alkohol. Norge intervenerte til støtte for det svenske regelverket. EF-domstolen konkluderer med at det svenske forbudet mot privatimport av alkohol må vurderes i lys av EF-traktatens bestemmelse om fri bevegelse av varer, og ikke bestemmelsen om statlige handelsmonopoler. Dette er relevant for Norge, siden det norske og svenske regelverket i stor grad samsvarer.

2.11 Narkotikapolitisk samarbeid

Drugs Prevention and Information Programme 2007-2013:

Kommisjonen (DG JLS) har i sin overordnede narkotikapolitiske strategi satt av penger til forebyggende arbeid rettet mot narkotikamisbruk blant ungdom, kvinner, sårbare grupper og problematiske nærmiljøer (”problematic neighbourhoods”). Det er satt av årlige midler (3 millioner euro) som skal gå til å finansiere opplysningsprosjekter i EU/EFTA landene, totalt 22 millioner euro for de 7 år programmet skal vare. Prosjektmidlene skal være praktisk rettede innenfor områdene folkehelse og utdanning. Et annet pågående program retter seg mot tilbudssiden.

Rådet behandlet programmet i slutten av juli, og innarbeidet da praktisk talt alle endringsforslagene fremsatt under Europaparlamentets første behandling. Det eneste som gjensto var i realiteten Parlamentets ønske om å bli konsultert om de årlige arbeidsprogrammene. For Kommisjonen er det en prinsippsak av rettslig og politisk karakter, da Parlamentet ikke skal ha noe med implementeringen av selve programmet å gjøre. 6. september fattet Europaparlamentet sitt vedtak, slik at finansieringen for 2007 ble reddet.

Etter planen vil første runde utlysning av midler skje i desember 2007, og EØS/EFTA-landene vil kunne delta i prosjekter så snart vedtak i EØS-komitéen om EFTA-deltakelse foreligger. I påvente av vedtak i EØS-komiteen kan EØS/EFTA-landene delta i konkurransen om prosjektene, men signering av eventuelle kontrakter vil ikke kunne skje før formelt grunnlag i form av en EØS-komitebeslutning er på plass.

2.12  Psykisk helse

DG Sanco arbeider fremdeles med en hvitbok om psykisk helse under arbeidstittelen ”Improving the mental health and well-being of the population – a contribution to the EU strategic objectives, public health and quality of life.”  En rapport om  konsultasjonen på grønnboken om psykisk helse (oktober 05 - juni 06.) er publisert og sammenfatter 234 høringsuttalelser. Meddelelsen/hvitboken, som er til intern behandling i DG Sanco, ventes å prøve å fange opp mest og bredest mulig av den mottatte responsen. Man er nå redd for at ønsket om å favne bredt skal bidra til å undergrave mulighetene for å få et potent arbeidsgrunnlag å handle videre på.

Europaparlamentet har kommet med sine kommentarer som støtter opp om Kyprianous ønske om å foreslå en kortfattet strategi med noen få tiltak rettet mot enkelte utvalgte områder der EU har kompetanse.

2.13  Helse- og utviklingspolitikk

Europakommisjonen  lanserte i 2001 sitt ”Program for Action”  for å bekjempe de tre sykdommene malaria, tuberkulose og HIV/Aids.  Programmet er basert på tre pilarer; utnyttelse av eksisterende intervensjoner, økonomisk mobilisering for forskning og utvikling av offentlige tiltak/intervensjoner. Europaparlamentet og Rådet vedtok med beslutning 1209/2003/EF å bruke EF-traktatens art. 169 til å skape et forpliktende nettverk av 14 medlemsland samt Norges nasjonale program på området, og videre å gi 200 millioner € til formålet.

14 EU-medlemsland og Norge tok initiativet videre med å forplikte sin forskning til å bekjempe sykdommene gjennom opprettelsen av den juridiske enheten EDCTP  - European Economic Interest Group (EEIG), med hovedformål å fremskynde utviklingen og vurderingen av nye vaksiner og legemidler i et partnerskap mellom Europa og Afrika.

EDCTP er ett av de nye instrumentene som kom ut av det 6 rammeprogrammet for forskning. I EU -systemet følges initiativet med stor interesse, og det politiske presset fra Europaparlamentet for suksess er stort. Flere land har nå klart å sette av nasjonale midler til EDCTP - formål, og er klare til å starte bilaterale/multilaterale samarbeid.

Norge har vært en aktiv partner i EDCTP fra begynnelsen av. Forvaltningsansvaret og representasjon i styret er plassert i  Shdir som også deltar i arbeidsgruppen som skal gi råd om hvordan EDCTP bør organiseres i fremtiden. (Gruppen skal legge frem sin endelige tilrådning i november 2005.) Når det gjelder bi- og multilaterale avtaler er Norge, gjennom sin aktivitet i EDCTP til nå, sett på som en seriøs og aktuell samarbeidspartner, og brevet fra Kommisær Potocnik må da også sees i denne sammenheng. Han viser til at er det helt avgjørende at landene som skapte og ”eier” partnerskapet iverksetter nødvendige tiltak til støtte for at EDCTP skal nå sine mål. Det politiske engasjement og finansielle støtte må også sees som et bidrag i å oppfylle landenes forpliktelser til å realisere FNs tusenårsmål.

3. Mattrygghetsspørsmål

3.1 EUs matlov

Et utkast til EØS-komitebeslutning ble formelt oversendt Kommisjonen 18. desember 2006. Det er ventet at Rådet vil fatte sitt vedtak 22. oktober  slik at EUs matlov med tilhørende rettsakter kan innlemmes i EØS-komitéen 26. oktober.

Arbeidet med revisjon av Hygienepakken har startet. Det  foreligger mange og detaljerte forslag fra en rekke medlemsland. Et hovedstandspunkt fra norsk side er at  regelverket bør revideres og videreutvikles innenfor rammen av "forenkling og målretting", og at man ikke må fristes til å fordype seg i detaljer etc.

3.2 Fiskemel

I plenumsmøte 10. juli 2007 gav Europaparlamentet sin støtte til et fremlegg fra Fiskerikomitéen angående "Production of fishmeal and fish oil." Parlamentet setter seg ikke lengre mot at også voksne drøvtyggere fóres med fiskemel, og Rådet og Kommisjonen oppfordres til å bidra til at fóringsforbudet oppheves.

Imidlertid, på et arbeidsgruppemøte i september i år, uttalte Kommisjonen at dette ikke var en ny uttalelse og ikke gikk lenger enn det som nå allerede var foreslått av tillempinger. (Det foreslås å tillate fôring av unge drøvtyggere med fiskemel og produkter utvunnet av slike proteiner. Melkeerstatninger med fiskemel skal kun produseres i virksomheter som ikke produserer annet fôr til drøvtyggere, og må være autorisert av kompetent myndighet. Myndighetene kan imidlertid gjøre unntak fra dette kravet dersom vilkårene listet opp i dokumentet for å unngå krysskontaminering er oppfylt. Videre stilles det krav til merking og transport.)

Det er i følge Kommisjonen uaktuelt å foreslå ytterligere lempinger før bla laboratorietestene er bedre. Dokumentasjon på endringer vil tidligst kunne foreligge  i slutten av 2007.

3.3 GMO

Tilpasningene til GMO-direktivet (2001/18/EF)  om utsetting av genmodifiserte organismer i miljøet ble vedtatt i EØS-komitéens møte 28. september 2007. Dette innebærer at Norges strenge praksis for godkjenning av GMO kan opprettholdes. Norge kan dermed fremdeles si nei til dyrking og salg av GMO-produkter som EU har godkjent, dersom vi er uenig i EUs vurdering av helse og miljøkonsekvensene av en GMO. Kravene i genteknologiloven om at etikk, samfunnsnytte og bidrag til en bærekraftig utvikling skal være en del av vurderingen av om en GMO skal kunne godkjennes i Norge kan også videreføres.

Det nye GMO-direktivet  erstatter et tidligere direktiv (90/220/EØF) og trådte i kraft i EU i mars 2001. Direktivet, som er forankret i MD, gir regler som ligger betydelig nærmere genteknologiloven og norsk praksis enn det gamle, bl.a . når det gjelder antibiotikaresistensgener, føre var-prinsippet, strengere risikovurderinger, tidsbegrensede godkjenninger, vurdering av etiske hensyn, overvåking, åpenhet og krav om sporbarhet og merking.

3.4 Revisjon av ”Ny Mat”-regelverket

I tråd med Kommisjonens program ”bedre lovgivning” revideres nå ”Ny mat”-forordningen med det mål å klargjøre regelverket etter GMO’er ble skilt ut (2003) med en egen godkjenningsprosedyre. Også for ”Ny mat”  er det behov å endre prosedyren, dette også fordi dagens prosedyre virker urimelig kostnadskrevende ved at en stor bevisbyrde påhviler industrien, og for å gjøre den mer forutsigbar. I denne forbindelse har det vært store diskusjoner om hvordan klargjøre definisjonen av ”Ny mat”, målet med selve  forordningen, generell oppdatering av lovteksten samt videreutvikling av bestemmelsene mht å kategorisere ny mat, autorisere beslutninger, offentlige konsultasjoner og merking.

Første utkast fra Kommisjonen er ventet i midten av oktober. Under en mer sentralisert prosedyre vil EFSA få ansvar for å avlevere en risikovurdering innen en på forhånd angitt frist.

3.5 Gjennomføring av ulike forordninger

Arbeidet går sin gang i de ulike arbeidsgrupper under SCFCAH  - (Standing Committee on the Food Chain). Norge deltar aktivt i arbeidsgruppemøtene for bla forordning om beriking av næringsmidler med vitaminer og mineraler (1925/2006) som trådte i kraft  fra 1.7.07 og forordning om nærings- og helsepåstander på næringsmiddelprodukter (1924/2006) som trådte i kraft 19.1.07. Det er foreslått å etablere veiledere for forordningen om helsepåstander  som skal bidra til en felles tolkning av denne, jfr. slik det tidligere ble gjort for ”General Food Law”.

3.6 Revisjon av merkeregelverket for mat i EU

Regler for generell matmerking er harmonisert gjennom direktiv 2003 /13/EC. Selv om det har vært endret og forbedret, ble det opprinnelige regelverket designet i 1978 og er nå modent for oppdatering hva angår både struktur og innhold. Både forbrukere og industri etterspør et mer brukervennlig regelverk.

Konsekvensutredningen om forslag om obligatorisk merking  er lagt frem og det meldes om et skuffende resultat idet det viste seg å være vanskelig å fremskaffe nødvendige data. Det ser så langt ut til at ambisjonene om å forenkle regelverket om matmerking skal bli vanskelig å oppfylle. Forslaget er planlagt ferdigstilt innen årets utløp. 

Regler for ernæringsmerking er  fastsatt i direktiv 90/496/EC. Ernæringsmerking er bare obligatorisk ved merking av mat når det er fremsatt ernæringsmessige påstander om maten. Behov og implikasjoner av obligatorisk ernæringsmerking har tidligere vært vurdert i to runder, og det diskuteres om man skal gjøre elementer obligatoriske. Etter planen skal det foreligge et forslag fra Kommisjonen innen årets utløp. Arbeidet må også sees i sammenheng med revisjon av rammedirektivet for generell merking av mat. Av elementer som er til spesiell vurdering kan nevnes; spørsmål om obligatorisk ernæringsmerking, vurdere mengden av informasjon ved merking, vurdere forenkling av budskap, symboler  og form på presentasjon.

3.7 Revisjon av regelverk for næringsmiddelforbedrende stoffer

Det er bred enighet om behovet for å revidere regelverket for tilsetningsstoffer og få det oppdatert i overensstemmelse med nye vitenskaplige funn. Det er imidlertid ulike oppfatninger av hvordan dette skal gjøres. Kommisjonen har foreslått en forenklet prosedyre av sakene som innebærer at beslutningsmyndighet tillegges Kommisjonen etter SCFCAH (Standing Committee on the Food Chain) er konsultert.  Dette begrunnes med at medbestemmelsesprosedyren er for omfattende for løpende oppdatering av listene over godkjente stoffer.

Helse- og miljøkomitèen i Europaparlamentet gikk under sin behandling imot dette forslaget, mens plenumsmøtet 10. juli støttet Kommisjonens fremlagte forslag på dette punkt. Det betyr at rapportør Åsa Westerlund som var ansvarlig for rapporten om godkjenningsprosedyren, ikke fikk gjennomslag for sitt forslag om å beholde medbestemmelsesprosedyren i disse sakene. En rapport for hver av de nye forordningene ble fremlagt til votering; alle ble vedtatt, - dog med en del føringer. Det er ventet at Rådet vil behandle de fire rapportene i høst.

3.8 Vann

Rammedirektivet for vann( 2000/60), et av EUs viktigste miljødirektiver, ble  innlemmet i EØS-avtalen i september i år. Formålet med direktivet, som sorterer under Miljøverndepartementet, er å sikre en god miljøtilstand i både vassdrag, grunnvann og kystnære sjøområder.  Rammedirektivet for vann tvinger frem en systematisk og samordnet vannforvaltning både i det enkelte land og på tvers av landegrensene i Europa. Forsuring, overgjødsling, fysiske inngrep, miljøgifter og fremmede arter er de viktigste truslene mot vannmiljøet i Norge. De nye verktøyene i direktivet vil være svært nyttige når Norge nå skal oppfylle de nye europeiske standardene for vannmiljø.

Direktivene om drikkevann – og naturlig mineralvann

Hva angår kvalitet på vann og tilsyn med denne, henviser rammedirektivet (2000/60) til direktivet for drikkevann (98/83/EC) og direktivet for naturlig mineralvann og drikkevann (80/777/EEC) som begge sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet.

Det er nå et arbeid på gang for å revidere maksimumsgrensene relatert til renhetskrav ved produksjon av naturlig mineralvann og kildevann. Codex A-sekretariatet arbeider med samme problemstillinger, og det er antatt at resultater av deres revisjonsarbeid vil påvirke videre utvikling i EU.  Dette er også relevant for diskusjonen som pågår blant annet i forhold til hvor store mengder smak - og aromatilsetninger som er tillatt før produktet går over fra være naturlig mineralvann- til leskedrikk - kategori. Forslag til Kommisjonsdirektiv planlegges fremlagt innen utgangen av 2007.

Andre bestemmelser med relevans for naturlig mineralvann, som for eksempel å fastsette kriterier for renhet ved offentlig kontroll, vil sannsynligvis bli harmonisert i fremtiden. Et annet spørsmål som er reist er behov for å innføre nye grenseverdier for fluor og bor i flaskevann. Kommisjonen mener at medlemslandene allerede nå bør begynne å arbeide med dette på nasjonalt nivå, slik at man på fellesskapsnivå er kommet frem til  en felles posisjon før saken drøftes første gang i Codex A-sammenheng i februar neste år. Avhengig av hva som kommer ut av dette møtet vil det innkalles til møter i EUs arbeidsgruppe.  Spørsmål om å slå sammen standarder for mineralvann og drikkevann har også vært reist.

3.9 Ernæring og fysisk aktivitet

Et av oppfølgingspunktene i Kommisjonens hvitbok om ernæring og fysisk aktivitet er å etablere en høynivågruppe som skal bidra i implementeringen av ernæringspolitikken. Kommisjonen ønsker at den nye høynivågruppen skal samhandle med ”Plattformen for ernæring og fysisk aktivitet” og på den måten bidra til rask kommunikasjon mellom ulike sektorer og stimulere til privat/offentlig partnerskapstilnærming. EUs plattform for kosthold, fysisk aktivitet og helse var EUs første konkrete tiltak for å redusere fedme som et helseproblem.

Målet har vært å bringe aktører sammen i et felles forum, og å få etablert en mer formell men samtidig mer åpen prosess rundt dette temaet. Man er nå i en fase der man diskuterer plattformens videre fremtid. Plattformen har til nå møtt 5 ganger i året, men kan ha ekstra arrangementer når dette vurderes hensiktsmessig. Plattformen evaluerer nå sin virksomhet; alt fra møtefrekvens, forpliktelsenes relevans, koordinering på nasjonalt nivå til åpenhet rundt utvelgelse av deltakere i arbeidet diskuteres.

En del ”helse-NGOer ” vurderer å trekke seg fra samarbeidet under henvisning til at plattformen ikke fungerer som forutsatt. Medlemmer i ”European Public Health Alliance”(EPHA),som representerer ca 100 organisasjoner, er delt i saken. Selve paraplyorganisasjonen EPHA  har besluttet at de vil fortsette ett år til, men at de  ikke vil gi noen nye forpliktelser til Plattformen, noe som igjen kan resultere i at de blir utvist fra samarbeidet.

3.10 Idrett

I juli la Kommisjonen frem sin hvitbok om idrett. Det er første gang EU-kommisjonen legger fram en slik overordnet og mer eller mindre heldekkende presentasjon om idrettens betydning i Europa og EUs planer på området. Hvitboken vil danne det strategiske grunnlaget for Kommisjonens aktiviteter på dette området i årene som kommer.
 
Hvitboken tar for seg idrettens samfunnsmessige betydning, idrettens økonomiske betydning og særskilte forhold knyttet til organisering av idrett i Europa. Under overskriften ”Idrettens samfunnsmessige betydning” tar en blant annet opp spørsmål knyttet til forholdet mellom helse og fysisk aktivitet, kampen mot doping i idretten, idrettens rolle i utdanning, idrettens rolle i fremme av aktivt medborgerskap og frivillig arbeid, dens betydning i arbeidet med sosial inkludering og i kampen mot rasisme, diskriminering og vold, betydningen av idretten i kontakten med andre deler av verden og bærekraftig utvikling.

I tillegg tas en rekke problemstillinger opp under overskriftene ” Idrettens økonomiske dimensjon” og ”Idrettens organisering”. Under alle disse punktene gis det også en angivelse av de initiativ og tiltak Kommisjonen vil å ta for å adressere de ulike spørsmål. Det dreier seg om å fremme dialog mellom ulike partnere, ta initiativ til ulike studier og rapporter, utnytte ulike programmer til å fremme idrett.

Europaparlamentets utdanningskomité vedtok 10.9.  en rapport om gymnastikkutdanning. Komitéen mener at gym bør være obligatorisk i skolen og at skoleelever bør ha minst tre timer fysisk aktivitet pr uke. I følge en studie gjort for komitéen øker antall overvektige barn i EU med omtrent 400 000 hvert år, mens antall minutter gym i gjennomsnitt har gått ned fra 121 til 109 per uke siden 2002. Rapporten behandles i plenum i november.