Helse- og matpolitiske utviklingstrekk i EU/EØS-samarbeidet okt. 07 - feb. 08

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Oppsummering av de viktigste helse- og mattrygghetsrelaterte saker i EU/EØS-samarbeidet for perioden oktober 2007 - februar 2008.

Forrige innberetning fra helse- og mattrygghetsråden

Innhold

  1. Horisontale saker
  2. Helsepolitiske saker
  3. Mattrygghetsspørsmål

Noen hovedpunkter:

1. Horisontale saker

1.1 Utfordringer for EU i 2008

Våren 2008 er i praksis siste frist for å legge frem forslag til ny lovgivning dersom den skal kunne gå igjennom det sittende Europaparlamentet. Barroso går for gjenvalg når en ny Kommisjon skal velges, mens mye tyder på at resten eller store deler av kollegiet hans vil bli skiftet ut. Alle fire toppmøter i 2008 vil ha klima og energi på dagsorden. EU vil styrke den ytre grensekontrollen og legge til rette for styrt arbeidsinnvandring.

Det blir viktig å oppnå enighet om en budsjettreform, herunder EUs landbrukspolitikk som en sentral faktor, og det arbeides for å unngå omkamp om tjenestedirektivet. Videre har EU en utfordring i å møte globaliseringsutfordringene uten å ty til proteksjonisme, samt å styrke sin troverdighet som utenrikspolitisk aktør i Midtøsten, Afrika og Afghanistan med selvstendig evne til operativ planlegging av militære operasjoner.

1.2 EU-formannskapet

Slovenia

Slovenia tok over formannskapet 1. januar og følges av Frankrike til sommeren.
Slovenias formannskapsprogram er basert på 18-månedersprogrammet utviklet i fellesskap med Tyskland og Portugal, og viderefører arbeidet med Lisboa-traktaten og Lisboa-strategien. I tillegg står Kosovos fremtidige status og det videre arbeid med energi - og klima - pakken øverst på agendaen. Slovenia har også identifisert interkulturell dialog som et særskilt satsingsområde.

Slovenia ønsker å løfte spørsmål knyttet til migrasjon, organisert kriminalitet og terrorisme – særlig knyttet til Middelhavsområdet på EUs agenda. Det er naturlig at Slovenia ser Vest-Balkans integrasjon som en hovedsak for sin formannskapsperiode gitt landets historie.

Spørsmålet om Kosovos fremtidige status, og EUs opptreden i tilknytning til en ensidig selvstendighetserklæring, vil være en utfordring for formannskapet. Slovenia legger stor vekt på at EU-landene skal samles om en felles linje.

På den helsepolitiske agendaen har formannskapet satt kreft - forebygging, behandling og pleie. I lys av Europas aldrende befolkning og i erkjennelse av at det er klare forskjeller i sykdomsbyrden i de ulike medlemslandene, ønsker Slovenia å sette kreft høyt på den helsepolitiske agenda. Spørsmål som vil bli stilt, er hvordan man kan redusere forekomsten av kreft ved å fremme sunn livsstil, tidlig diagnostisering, forbedring av behandlingsformer og styrke forskningssamarbeid.  Dette var også tema for ministerkonferansen som ble arrangert 7.-8. februar i Ljubljana.

Videre står alkoholrelaterte skader og ulykkeforebygging på dagsorden. Slovenerne peker på at det er tid for handling og gjennomføring av den nå ikke lenger nye alkoholstrategien. De vil ha spesiell oppmerksomhet rundt alkoholrelaterte skader og ulykker. Med utgangspunkt i arbeidet som pågår under "Pharmaceutical Platform” - initiativet ønsker formannskapet å sette ekstra fokus på legemidler, likeså vil tiltak for gjennomføring av EUs strategi for ernæring og fysisk aktivitet bli prioritert.

Frankrike

Et nytt ”trio - formannskap” starter 1. juli i år. Etter Frankrikes formannskap høsten 2008 følger Tsjekkia og deretter Sverige. Det forhandles nå om 18-måneders-program. Så langt kjent vil det ikke overraskende fokusere på klima, miljø og energispørsmål, sysselsetting, vekst og konkurranseevne, et tryggere og åpnere Europa og EU som global aktør og fortsatt utvidelse. For Frankrikes del vil nok formannskapet i hovedsak være preget av å forberede ikrafttredelsen av Lisboa-traktaten. På helseområdet vil Frankrike prioritere helsesikkerhet, spesielt med fokus på influensa og gjennomføring av IHR (det internasjonale helsereglementet), samt Alzheimer og sjeldne sykdommer.

1.3 Lisboa-traktaten

Lisboa-traktaten ble undertegnet av medlemsstatenes stats- og regjeringssjefer i Lisboa 13. desember i fjor. Bakgrunnen for traktaten er som kjent at forfatningstraktaten havarerte for godt i juni 2005 etter folkeavstemningene i Frankrike og Nederland.  Til tross for at man har brukt mye tid og krefter de siste to årene på å analysere potensielle løsninger for veien videre, har man brukt betraktelig mindre energi på de praktiske konsekvensene av de nye institusjonelle løsningene som ligger inne i traktaten. Konklusjonene fra siste toppmøte sier nær ingenting om dette, bortsett fra at man skal starte det tekniske arbeidet i Brussel i januar. Gjennomføringen av de institusjonelle nyvinningene vil langt fra bli enkelt.

Det overordnede inntrykket fra Brussel-miljøet er likevel at på dette stadiet ønsker EU-27 å unngå å gi et inntrykk av at man tar ratifikasjonsprosessen for gitt, og allerede nå beredes grunnen for det nye institusjonelle oppsettet og prosedyrene. Det er derfor sannsynlig at debatten omkring disse spørsmålene vil bli dempet til utpå våren, når det blir klarere hvilke hovedproblemer man vil støte på. Videre er inntrykket at en del av det institusjonelle ligger inne i traktaten (bl.a. funksjonen til den permanente presidenten i Det Europeiske Råd (DER), men at en stor del av spørsmålene som må utredes fortsatt ikke er identifisert eller er meget diffuse.

Institusjonelle endringer

En hovedmålsetning med forfatningstraktaten var å sørge for at EU, med 10 nye medlemstater fra 2004, skal virke effektivt og rasjonelt. Man så at det er nødvendig med en sterkere koordinering av den overordnede politikken som fastlegges av Det europeiske råd. EUs utenriks- og sikkerhetspolitiske innsats skal styrkes. Kommisjonens sammensetning må endres - 27 kommissærer er allerede for mange for en hensiktsmessig porteføljefordeling. Forfatningstraktaten la på denne bakgrunn opp til en rekke institusjonelle endringer.

Lisboa-traktaten viderefører de institusjonelle hovedelementene i forfatningstraktaten. De institusjonelle forhold  har imidlertid fått langt mer politisk oppmerksomhet nå, og utgjør, ved siden av endringene av søylestrukturen Lisboa-traktatens viktigste endringer. Nytt med reformtraktaten er likevel at antallet medlemmer i Europaparlamentet er økt med ett medlem (Italia) til 750 (presidenten regnes ikke lenger som vanlig medlem), samt de særskilte bestemmelsene i traktaten om de nasjonale parlamentenes rolle. Det er likevel den nye europeiske utenrikstjenesten det knytter seg mest spenning og usikkerhet til i Brussel.

Kommisjonen vil i perioden 2009-2014 bestå av en kommissær fra hvert medlemsland i tillegg til presidenten og høyrepresentanten for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Høyrepresentanten blir en av visepresidentene i Kommisjonen. Fra 1. november 2014 vil antall kommissærer bestå av 2/3 av dagens antall, med mindre Rådet etter enstemmighet beslutter å endre antallet. Kommissærene vil bli valgt ut fra et rotasjonsprinsipp der hver medlemsstat skal telle likt.

Denne endringen oppfattes som et viktig grep for å gjøre en stadig voksende Kommisjon mer effektiv, handlekraftig og dynamisk. Endringen blir også sett på som et grep for å unngå "nasjonalisering" i kollegiet - et organ som skal fremme unionens interesser. Endringen oppleves likevel blant flere aktører i Brussel som kontroversiell og kime til vanskeligheter, all den tid sentrale medlemsstater (evt. på samme tid) ikke vil være representert i kollegiet. 
 

Forholdet til EØS-avtalen

Lisboa-traktaten endrer ikke Norges folkerettslige tilknytning til EU. Både EØS-avtalen og Schengen-avtalen videreføres. Reformtraktaten vil imidlertid kreve formelle tilpasninger til EØS-avtalen, men vil neppe ha betydelig innvikning på EØS-avtalens overordnede funksjon. Lisboa-traktaten styrker imidlertid den parlamentariske dimensjonen på EU-siden med en ny rolle for de nasjonale parlamentene samt en styrking av Europaparlamentet. Dette antas å skape en debatt i forhold til hvordan man på EFTA-siden best kan møte denne endringen. Lisboa-traktaten medfører heller ikke mange substansendringer innenfor det indre marked. På EØS-området generelt antas at den største utfordringen kommer i forhold til at søyle 1 og 3 slås sammen. 

Helseområdet

Med Lisboa-traktaten er det foretatt et par viktige endringer i ”folkehelseartikkelen”, artikkel 152. Hovedendringen relaterer seg til legemidler og medisinsk utstyr. I den nye traktaten vil disse spørsmålene også være relevante for artikkel 152. Tiltak for å sette høye kvalitets- og sikkerhetsstandarder blir utvidet til også å dekke legemidler og utstyr til medisinsk bruk. Den nye traktaten åpner også for nærmere samarbeid på fellesskapsnivå hva angår å vedta insentiver rettet mot å forbedre folkehelsen – i særdeleshet bekjempe grensekryssende trusler mot helse (tidlig varsling, overvåking etc.) er det nå uttrykkelig sagt at tiltak som er direkte rettet mot å beskytte folkehelsen hva angår tobakk og misbruk av alkohol er bra, - bare det ikke skjer en harmonisering av nasjonalt regelverk.

Selv om resultatet er utvannet i forhold til tidligere utkast, velger Kommisjonen å se på dette som et skritt i positiv retning; at tobakk og alkohol ikke lenger bare er inkludert relatert til de fire friheter og det indre marked, men er omtalt på selvstendig grunnlag med basis i hensynet til folkehelsen. Videre er uttrykket ”human health” erstattet med ”physical and mental health” i den nye traktaten.

2. Helsepolitiske saker

2.1 Ny helsestrategi

Europakommisjonen la frem sin nye helsestrategi “A strategic Approach for the EU, 2008–2013” i oktober 2007. Den inneholder tiltak innenfor helsesektoren som EU skal arbeide med i perioden 2008 – 2013. Målet med strategien er å få på plass et godt helsevesen som kan møte en aldrende befolkning, beskytte EUs innbyggere mot helsetrusler, og bygge opp et godt helsesystem.

Helsestrategien bygger på 4 grunnleggende prinsipper og beskriver 3 overordnede mål. 18 konkrete prioriteringer er identifisert for de neste 2 årene, og nye initiativ vil bli utviklet videre i perioden. Strategien fokuserer på god helse i et aldrende Europa, beskyttelse av EUs innbyggere mot helsetrusler, herunder smittsomme sykdommer, bioterrorisme og pasientsikkerhet, og støtte til modernisering og en dynamisk utvikling av helsesystemer gjennom anvendelse av ny teknologi.

Ifølge Kommisjonen må strategien sees i sammenheng med den nylig vedtatte Lisboa-traktaten som har et overordnet mål om å støtte borgernes velferd og oppfordrer til samarbeid mellom medlemslandene om helsespørsmål generelt og helsetjenester spesielt. Imidlertid er det flere utfordringer i sektoren som øker og trenger nye strategiske tilnærminger. Hensikten er, ifølge kommissær Markos Kyprianou, at strategien skal sette Kommisjonen i stand til å bistå medlemslandene i å møte felles utfordringer, basert på verdier og prinsipper man deler og har besluttet seg til - uten å se bort fra globalt ansvar og forpliktelser.

Strategien skisserer en rekke tiltak som hver for seg og til sammen skal bidra til det overordnede mål; å redusere ulikhet i helse. Dette bla ved å bistå medlemsland i utvikling av helsesystemer, utvikle ordninger for å ivareta sjeldne sykdommer, fokusere på eldres helse, sikre organtransplantasjoner, satse på informasjonstiltak/informasjonsdeling landene imellom og utvikle helseindikatorer kombinert med systemer for å hente inn komparative data.

Tiltakene vil finansieres innenfor dagens budsjettrammer frem til 2013. I arbeidet med å realisere strategien vil det nylig vedtatte Helseprogrammet (2007 - 2013) spille en sentral rolle. I tillegg vil ulike andre EU-programmer bidra med midler til sektoren; bl.a. PROGRESS, det syvende rammeprogram for forskning og ulike regionprogrammer. Videre er det nå mulig å anvende EUs strukturprogram for helseformål.

På møtet for EUs helseministre i desember 2007 ble strategien diskutert. Debatten konsentrerte seg om hvordan strategiens prioriterte områder reflekteres i de nasjonale helsepolitiske mål, og medlemslandenes og Kommisjonens rolle i prosessen for gjennomføring av strategiens definerte mål. Flere land er opptatt av hvordan strategien bør bidra til å redusere sosiale ulikheter, og at man nå må begynne å vurdere midler til helse som en investeringsfaktor og ikke som en utgift.

2.2 Helseprogrammet (2008-2013)

EU-programmet for helse (2008–2013) ble formelt vedtatt i EU oktober 2007. Helseprogrammet er en videreføring av EUs folkehelseprogram (2003–2007).

Det nye helseprogrammet har fokus på tre hovedområder: 

  1. Helseberedskap, herunder a) beskytte borgerne mot helsetrusler og b) bedre borgernes sikkerhet. 
  2. Helsefremmende arbeid – økt velstand og solidaritet, herunder a) bidra til sunn, aktiv aldring og utjevne ulikheter i helse og b) fremme en sunnere livsstil ved å bekjempe helsedeterminanter 
  3. Frembringe og spre helsekunnskap, herunder a) utveksling av kunnskap og ”best practice” og b) samle, analysere og spre helseinformasjon.

Hvert år utlyses det nye prosjektinvitasjoner som tar opp ulike sider ved programmets prioriteringer. Norge bidrar også til programmet, og norske aktører som universiteter og frivillige organisasjoner kan søke sammen med partnere i andre land. Det er nå enighet om et arbeidsprogram for 2008 hvor også den nye helsestrategien er reflektert. I 2007 var det totalt 63 prosjekter som ble godkjent for programstøtte under Folkehelseprogrammet.. Norske organisasjoner og institusjoner deltar i 13 av disse. I 2006 var tallet på norske prosjektdeltakere 17.

2.3 Regulering av helsetjenester i EU - grensekryssende behandling

Regulering av grensekryssende helsetjenester ble sist diskutert da EUs helseministre møttes i desember 2007. Under diskusjonen ga mange uttrykk for bekymring i forhold til konsekvensen av et helsetjenestedirektiv slik forslaget da lå fra Kommisjonens hånd. Bekymringen rettet seg i hovedsak mot medlemslandenes reelle mulighet til planlegging og styring av sine helsetjenester.

Spesielt de nye medlemslandene var bekymret for at deres pasientgrunnlag vil "flykte" til utlandet, og dermed undergrave landenes egne muligheter for å bygge ut sine systemer, mens mange av de "gamle" EU -landene på sin side fryktet tilgang på pasienter av et slikt omfang at det vil vanskeliggjøre tilgang til helsetjenester for egne borgere f.eks. på grunn av knapphet på helsepersonell. Det ble stilt spørsmål ved kravet til forhåndsgodkjenning, grensen mellom sykehusbehandling og ikke-sykehusbehandling, f.eks. kostbar og avansert behandling som kan gjøres poliklinisk.

Noen land er imidlertid mer positive. De fokuserer på de nye muligheter et direktiv vil gi medlemslandenes borgere. Kommisjonen, presiserer på sin side at Kommisjonens formål kun er å kodifisere rettspraksis, og at dette er gjort på oppdrag fra Rådet og Europaparlamentet. Man innser imidlertid at det er et behov for ytterligere å forklare hvilke konsekvenser direktivet vil få/ikke vil få, og Kommisjonen utarbeider derfor et dokument/paper som vil bli publisert i forbindelse med at direktivforslaget legges fram.

Forslaget til direktiv om helsetjenester er nå varslet vil komme tidlig i 2008. Imidlertid, siden saken kobles til sterkt til det verdiladede tjenestedirektivet, er det store muligheter for at Barroso-kommisjonen lar sluttbehandlingen av forslaget bero til Irland har gjennomført sin folkeavstemming om Lisboa-traktaten og UK har gjennomført sin ratifiseringsprosedyre.

2.4 Sosiale tjenester av allmenn interesse

November 2007 publiserte Kommisjonen sin meddelelse om tjenester av allmenn interesse, inkludert sosiale tjenester av allmenn interesse.  Meddelelsen er del av en pakke med en rekke initiativer for å modernisere det indre markedet som ble lansert samtidig. I tillegg til selve meddelelsen publiserte Kommisjonen tre ”staff working documents”, ett om utviklingen siden hvitboken av 2004 om tjenester av allmenn interesse, ett om anvendelsen av statsstøttereglene på tjenester av allmenn interesse og et om anvendelsen av reglene om offentlige anskaffelser på sosiale tjenester av allmenn interesse.

Kommisjonen foreslår ikke noe horisontalt rammedirektiv for tjenester av allmenn interesse, og det poengteres at protokollen om tjenester av allmenn interesse som er et vedlegg til Lisboa-traktaten skaper et "coherent framework that will guide EU action and serves as a reference for all levels of governance.  By clarifying the principles and setting out the common values underpinning EU policies, it gives visibility, transparency and clarity to the EU approach applicable to services of general interest". Det legges særlig vekt på at man for første gang introduserer begrepet tjenester av allmenn interesse i primærretten. 

Kommisjonen vil fortsatt konsolidere det rammeregelverket i EU som får anvendelse for tjenester av allmenn interesse, inkludert sosiale tjenester og helsetjenester og vil foreslå konkrete løsninger på konkrete problemer der de eksisterer. Man vil derfor (fortsatt) følge en pragmatisk tilnærming hvor det vil bli foreslått og iverksatt sektorspesifikke og problemspesifikke initiativer der dette er nødvendig.  Det varsles at man konkret vil følge opp en rekke sektorer, særlig med henblikk på modernisering av sektorregelverk.  Dette gjelder energi, transport, elektronisk kommunikasjon og posttjenester.  I tillegg nevnes det varslede forslaget om et sektordirektiv for helsetjenester. 

28. januar i år ble det presentert en studie om sosiale tjenester av allmenn interesse i indre marked og i forhold til Lisboa–traktaten. Bak studien står ”Collectif SSGI” en ”tenketank” (som består av tilbydere av sosiale tjenester av allmenn interesse i samarbeid med Regionkomiteen og den Økonomiske og sosiale komité). Studien viser til at den nye traktaten gir et nytt rettslig grunnlag for å diskutere regulering av disse tjenestene og gir et nytt mandat til å garantere EUs borgere tilfredsstillende nivå på disse. En ny debatt varsles og at saken vil bli satt på dagsorden ved det forestående valg til Europaparlamentet.

2.5 eHelse

På vårtoppmøtet i mars 2008 vil Kommisjonen legge frem en midtveisevaluering av i2010 (den overordnede planen for EUs IKT-politikk). Et sentralt spørsmål er hvordan informasjonssamfunnets fordeler skal nå nye grupper og hvordan konkurransen og næringslivets stilling skal styrkes samtidig som hele samfunnet kan ta del i denne utviklingen.

7. januar  i år presenterte Kommisjonen handlingsplaner for 6 områder med stort innovasjonspotensial og hvor Europa har spesielt gode forutsetninger for å lede an i utviklingen.) Alle har som mål å stimulere til forbruker- etterspørsel . Ett av disse er eHelse. Handlingsplanene er første fase i det Kommisjonen kaller sitt nye ”Lead Market Initiative" (LMI). Det hevdes at disse seks områdene har et betydelig potensial for vekst og jobbskaping – forutsatt at det tas nødvendige grep i EU og i offentlig sektor i medlemslandene. I planen identifiseres en del tiltak som iverksettes frem mot 2010 for å få økt forbrukeretterspørsel. Hva angår eHelse vil man spesielt fokusere på å forenkle prosesser relatert til informasjonsoverføring mellom innen og mellom helseinstitusjoner ved bruk av IKT.

Det slovenske formannskapet følger opp med ny eHelse-konferanse i mai i år som vil fokusere spesielt på  styrking av samarbeid og kontakt mellom ulike brukere – mellom regioner og land og mellom profesjoner.

2.6 Status på legemiddelområdet

Pharmacovigilance - Kommisjonens initiativ for å forenkle legemiddelovervåking i EU

Kommisjonen har ambisjoner om å forenkle og forbedre dagens ordning med overvåking av legemiddelbruk i EU. Selv om EUs regelverk på området ble revidert så sent som i 2004, oppleves det fremdeles for komplisert og kan være en kilde til uklarheter og dobbeltarbeid. En internettkonsultasjonsprosess ble avsluttet 1. februar i år, og det skal etter planen legges fram et direktivforslag mot slutten av 2008.

Organisasjonen ”Health Action International” (HIA) frykter at Kommisjonens forslag, under dekke av ønske om å få et enklere og mer oversiktlig system, i realiteten er et stort tilbakeskritt mht å overvåke legemiddelfeltet. Det advares mot at industrien skal tiltros rollen å samle, analysere og varsle uønskede effekter av enkelte legemidler, og pekes på den interessekonflikten som vil måtte oppstå.

Pharmaceutical forum

Legemiddelforumet er et felles initiativ fra kommissær Kyprianou og vise-president Verheugen, og ble etablert i 2005 for å undersøke konkurranseevnen i farmasøytisk industri og se dette i sammenheng med helsepolitiske spørsmål. Forumet tar mål av seg til å vurdere prispolitikk i medlemslandene og se dette i forhold til en ønsket balanse mellom kontroll av utgifter, forbedret tilgang til legemidler og lønnsomhet ved utvilkling av nye legemidler.

Forumet vil ha sitt siste ministermøte til høsten. I DG Sanco og DG Enterprise vurderes det nå om og i hvilken form og omfang arbeidet i de tre arbeidsgruppene (Information to patients, Pricing, Relative effectiveness) under forumet skal videreføres i fremtiden. 

Sektorundersøkelse

I midten av januar gjorde Kommisjonen kjent at de har igangsatt en sektorundersøkelse av konkurranseforholdene i legemiddelsektoren i EU og at de i den forbindelse også foretar  uanmeldte inspeksjoner hos en rekke produsenter av innovative og generiske legemidler.  Kommisjonen ønsker ikke å kommentere hvilke foretak eller hvilke land som er involvert i inspeksjonene, men ifølge pressen skal blant annet GlaxoSmithKline, AstraZeneca, Sanofi-Aventis og Pfizer være blant de foretakene som er omfattet. 

Grunnlaget for undersøkelsen er indikasjoner på at stadig færre nye legemidler blir brakt på markedet og at introduksjonen på markedet av generiske legemidler av og til ser ut til å være forsinket. Undersøkelsen vil derfor fokusere på å avdekke årsakene til dette. Spesielt vil man undersøke to forhold; det ene er om det foreligger avtaler mellom legemiddelforetak, som for eksempel forlik i patentsaker, som kan utgjøre ulovlige konkurransebegrensninger, og det andre er hvorvidt det kan foreligge brudd EF-traktatens bestemmelse om misbruk av en dominerende stilling ved at foretak har skapt kunstige hindringer for markedsadgang. Kommisjonen planlegger å ha klar en foreløpig rapport høsten 2008 og en endelig rapport våren 2009. 

2.7 Organdonasjon og -transplantasjon

Kommisjonen har lagt frem forslag til strategi for organdonasjon og transplantasjon. Tiltak skal iverksettes på EU-nivå for å forbedre selve systemet for transplantasjoner, bidra til økt engasjement for saken og bedre sikkerheten og forhold omkring transplantasjoner. Det er enighet om at man nå er gått inn i en ny fase i arbeidet hvor det er behov for økt tilgang på organer og samtidig et behov for å skjerpe og opprettholde kvalitetsstandarder i det enkelte medlemsland. Det foreslås derfor en rettslig ramme som angir minstestandarder. Det vil bli lagt frem et direktivforslag i november i år med en handlingsplan for samarbeid og utveksling av gode eksempler og erfaringer som vedlegg.  

Spania er fremholdt som det landet i regionen som ligger lengst fremme på området. Spania har påtatt seg en ledende rolle i arbeidet med en strategi på EU-nivå som kan bidra til økt antall donasjoner med høy kvalitet og sikkerhet. Særlig Europaparlamentet er svært imponert over det spanske systemet.

2.8 Psykisk helse

Grønnboken om psykisk helse ble lagt fram oktober 2005 og Kommisjonen mottok 237 skriftlige høringsuttalelser til grønnboken. Disse bekreftet støtte for en økt integrering av psykisk helse i fellesskapspolitikken og økt aktivitet for å bidra til utveksling av erfaringer og kontakt mellom medlemslandene. Siden grønnboken ble lansert, er det kommet flere policydokumenter som berører psykisk helse på felleskapsnivå; helsestrategien, strategien om helse og sikkerhet på arbeidsplassen og EPs og Rådets anbefalinger om nøkkelkompetanse for livslang læring.

Ambisjonen om å få vedtatt en egen EU-strategi for psykisk helse ser nå ut til å være forlatt. Det har vært arbeidet med et omfattende utkast i lang tid, som ikke er sluttbehandlet. Det sies at strategien på flere punkter støter mot prinsippene om subsidiaritet, og at det dermed er liten sjanse for at den vil bli godtatt av medlemslandene.

For å demonstrere sin vilje til å fortsatt ha saken på EUs helsepolitiske agenda, foreslår Kommisjonen nå at det blir arrangert en høynivåkonferanse om psykisk helse i juni i år. Målet med konferansen, som skal ledes av kommissær Kyprianou, er å inngå en "psykisk helsepakt". Konferansens deltakere vil bestå av helseministre og representanter fra helse - og andre relevante sektorer. Pakten vil i hovedsak fokusere på fire nøkkelpunkter: selvmord, skole og utdanning, arbeidsmiljø, unge og eldre.

2.9 Arbeid og helse

Strategisk satser EU på å fortsette arbeidet med lovgivning for å sikre et trygt arbeidsliv, integrering - ”helse i alle politikkområder”, tverrsektorielt samarbeid. Dette skal skje både på DG-nivå og lokalt, samt trekke mer aktivt inn partene i arbeidslivet, men kanskje spesielt arbeidsgiversiden, støtte arbeidet med nasjonale strategier, identifisere nye risikoer og ha spesiell fokus på psykisk helse. Kommisjonen har lagt fram en strategi for perioden 2007-2012. Etter Europaparlamentets vurdering burde denne hatt klarere mål for å begrense arbeidsrelaterte sykdommer. Man er opptatt av at nye og fremtidige risikofaktorer må identifiseres og at bruk av asbest må stoppes helt. I tillegg oppfordres det til bedre beskyttelse av helsepersonell.

Det ble lagt frem dokumentasjon som viser at i EU-området er 11,5 millioner (3,8 %) av den totale arbeidsstokken til enhver tid ute av arbeid av helsegrunner og at 32 % av de yrkesinaktive er i aldersgruppen 45-54 år. 14 % av arbeidsstokken dør før de fyller 65 år, og i gjennomsnitt har hver arbeidstaker 4,6 sykedager i året. Ufaglært arbeidskraft har større sykefravær enn faglærte. En god nyhet er at dødeligheten ved arbeidsulykker har falt med 17 % i perioden 2002-2006 og at fravær pga uhell og ulykker i arbeidstiden har falt med 20 % i den samme perioden.

2.10 Utviklingstrekk på tobakksfeltet

Grønnbok om røykfritt miljø

Kommisjonen la frem grønnboken "Mot et Europa fritt for tobakksrøyk: politiske handlingsalternativer på EU-nivå" i fjor. Høringen hadde som mål å øke kunnskapen om medlemslandenes og andre parters synspunkter på hvordan en kan oppnå røykfrie miljøer i Europa. Så langt har tema røykfrie omgivelser blitt tatt opp i ikkebindende anbefalinger, mens regelverk i medlemslandene varierer i stor grad.

Europaparlamentet vedtok en resolusjon i fjor høst hvor det ble gitt full støtte til de fleste av forslagene fremsatt i grønnboken. Oppfølging av hvordan Kyprianous visjon om et røykfritt Europa kan nås er varslet at vil komme i mot slutten av 2008. Kommisjonen planlegger bl.a. å legge frem en anbefaling i november om et røykfritt EU. Lovgivning om røykfritt miljø er vedtatt i Irland, Italia, Malta, Sverige, Storbritannia, Litauen, Finland, Estland, Frankrike, og Slovenia. Flere land har saken på sin politiske dagsorden.

Tobakksdirektivet  - statusrapport

Artikkel 11 i Tobakksdirektivet fra 2001 angir at Kommisjonen skal legge frem regelmessige statusrapporter om anvendelsen av direktivet. Den første rapporten kom i 2005, den andre i november 2007. Rapporten tar bl.a. for seg forholdet til REACH, og skisserer en strategi for hvordan tiltakene listet opp her skal få konsekvenser for arbeidet på tobakksområdet. Videre drøftes status og videre arbeid med bruk av bilder som advarselsmerking. Hittil er det bare Belgia som har tatt EUs bildedatabase i bruk. Romania vil innføre ordningen fra i sommer og Storbritannia følger til høsten.

EUs Tobakksfond

4. februar la Kommisjonen frem forslag om å forlenge Tobakksfondet til 2009,med den begrunnelse å fortsatt kunne tilføre midler til kampanjen mot røyking. I 2004 forpliktet tobakksproduserende medlemsland seg til å fase ut all støtte til tobakksproduksjon innen 2010. I mellomtiden ønsker Kommisjonen – også i 2008 og 2009 – å ta 5% av det totale budsjett for tobakkssubsidier og bruke til arbeid for å redusere tobakksrøyking. Forslaget er fremsatt av landbrukskommissær Fischer Boel, og støttes av helsekommissær Kyprianou. Pengene vil brukes til fortsatt finansiering av Kommisjonens kampanje ”HELP- For a life without tobacco”. Siden enkelte land allerede har faset ut sine støtteordninger, er budsjettet nå redusert fra €922 millioner i 2005 til €321 millioner i 2007.

2.11 Operasjonalisering av EUs strategi om alkohol og helse

Forum for alkohol og helse

Alle som kan bidra til å redusere alkoholrelaterte skader kan delta i forumet. De fleste grupper aktører er nå trukket inn. Forumet vil dessuten ha en vitenskapsgruppe med åpen deltakelse. Det er foreløpig etablert to Task force-grupper, en om ungdomstrender og pådrivere i drikkeskikker og en om markedskommunikasjon. De skal begge komme med anbefalinger til forumet.

EUs forum for alkohol og helse vil ha sitt neste møte 16.-17. april. Den 16. vil det arrangeres åpen dag hvor det være mulig for utenforstående å delta, hvor man kan komme og se eksempler på hvilke gode tiltak som er iverksatt etc. Medlemmene av forumet har så langt levert inn 76 forpliktende tiltak de har sagt seg villig til å gjennomføre og evaluere nytten av – med full mulighet for offentlig innsyn. Eurocare har påtatt seg å koordinere de frivillige organisasjonenes virksomheter i forbindelse med forumet.

Alkoholkomiteen

Den politiske kontakten mellom kommisjonen og regjeringene skal skje i denne komiteen og ikke i forumet. Komiteen skal fungere som en ”policy committee” og overvåke gjennomføringen av strategien. Deltakere er oppnevnte representanter for medlemslandene. Island, Norge og Sveits er invitert til å delta på lik linje med medlemslandene. Den faste komiteen hadde sitt første møte i november 2007. Neste møte vil bli lagt i tilknytning til den tredje konferansen om alkoholpolitikk som vil bli arrangert i Barcelona under det slovenske formannskapet.

Alkoholbeskatning

Saken ble drøftet på ECOFIN-møtet  28. november 2006, men det ble ikke oppnådd noen enighet. Rådet oppfordret derfor Kommisjonen til å utarbeide en analyse av alkoholbeskatningen, herunder utviklingen av konkurransesituasjonen og nivået på alkoholpriser og avgifter. Analysen skal også se etter mer smidige prosedyrer for regelmessige beslutninger for å inflasjonsjustere minimumssatsene. Kommisjonens analyse forventes ikke å foreligge i løpet av første halvår 2008.

2.12 Narkotikapolitisk samarbeid

Drugs Prevention and Information Programme 2007-2013

Kommisjonen har i sin overordnede narkotikapolitiske strategi satt av penger til forebyggende tiltak i form av et ”Drugs Prevention and Information” program. Programmet ble vedtatt i EU 25. september 2007 og trådte i kraft 1.oktober 2007. Programmet er forankret i Generaldirektoratet for justis, frihet og rettferdighet (DG JLS), og har et totalt budsjett på 21 mill. euro. Målet med programmet er å forebygge og å redusere avhengighet og skadevirkninger ved bruk av  narkotiske stoffer, og det skal bidra til å styre, gjennomføre og evaluere definerte tiltak i EUs planer frem til 2012 (Drug Action Plan 2005–2008 og 2009–2012). Det legges opp til å engasjere frivillige organisasjoner i å utvikle og gjennomføre EUs narkotikastrategi og handlingsplaner.

Det tas sikte på å oppnå synergieffekter med andre programmer som har relevans i forhold til narkotikaproblematikken, som f.eks. EUs 7. rammeprogram for forskning. Kommisjonen ønsker med dette å bedre dialogen med det sivile samfunn hva angår EUs narkotikapolitikk. Med tanke på tilgjengelig informasjon og statistikk vil det bli sørget for sammenheng med arbeidet til EUs overvåkningssenter for narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA). Norge deltar som medlem i dette EU-byrået, som samler inn og analyserer data for å utvikle og forbedre muligheten til å sammenligne data på tvers av grenser.

Samarbeidsavtale med Russland

EUs narkotikabyrå inngikk i fjor en avtale om samarbeid med Russlands Federal Drugs Control. Heroinmisbruk er et økende problem i Russland, og man regner med at ca. 1/3 av opiumen fra Afghanistan fraktes over russisk territorium til EU, hvor det antas at ca. to millioner heroinmisbrukere tar imot leveranser. Man ser avtalen som et vesentlig bidrag i å styrke samarbeidet mellom EU og Russland på feltet. Den vil bl.a. dekke utvikling og forbedring av felles indikatorer for å vurdere og overvåke narkotikasituasjonen, ekspertdeltakelse i hverandres møter, gjensidig tilgang til statistisk informasjon og utveksling av forskningsresultater, samt ulike kapasitetsbyggende tiltak, utveksling av programmer, planer og erfaringsutveksling.

2.13 Smittevern

ECDC

Europeisk senter for forebygging og kontroll med smittsomme sykdommer (ECDC) lager nå standard operasjonsprosedyrer for tidlig varsling (oppfange, filtrere, validere og vurdere hendelser) og respons (alarmere, etterforske og iverksette smitteverntiltak). ECDCs kjernefunksjoner har vært hyppig diskutert siden etableringen av senteret. Det franske formannskapet har varslet at de også vil engasjere seg i dette. Senterets kjernefunksjoner er i følge mandatet: 

  • Risikovurdering med etterforskning, situasjonsrapportering og forslag om tiltak
  • Støtte til risikohåndtering med rådgivning og overvåkning av effekt
  • Risikokommunikasjon om risikovurderingen og bidrag til risikohåndteringskommunikasjonen

Det kan oppstå situasjoner der ECDC og de nasjonale instituttene har ulikt syn på risikoen og foreslåtte tiltak, noe som kan bli problematisk ved kommunikasjon til publikum. Derfor trengs det prosedyrer for konsultasjonsprosessen som også må ta hensyn til landenes forpliktelser i henhold til det internasjonale helsereglementet (IHR), og den må ta hensyn til landenes IHR-forpliktelser. Prinsippet er at ECDC skal tilføre tilleggsverdi og har et mandat i forhold til risikoen for spredning i innen EU.

Med ECDCs ”koordinering” menes innkalling og ledelse av møter, skriving av referater, spredning av informasjon (vurderinger, handlingsplaner, referater, fakta - ark, situasjonsvurderinger og sluttrapport), oppsummering av lærdommer og koordinering av sluttrapporter. Forordningen bruker begrepet ”ensure coordination”. Det betyr at ECDC ikke nødvendigvis må gjøre koordineringen selv. Koordinering trengs særlig ved større hendelser, men man kan godt velge lavere nivå etter LEON-prinsippet for å unngå unødvendig eskalering.

IHR (det internasjonale helsereglementet)

IHR er en avtale mellom WHO og organisasjonens medlemsland. Kommisjonen har tatt initiativ til å bringe sammen de nasjonale IHR-kontaktpunktene i EU- og EØS-landene. Det andre møtet i denne gruppen ble holdt 18-19.desember i fjor. Det er en utfordring å avstemme IHR mot EWRS (nettverk for tidligvarsling og respons i EU). ECDC presenterte først sin studie der EWRS-varsler er blitt holdt opp mot IHR-kriteriene. Etter deres vurdering skal rundt 83-89% av EWRS - hendelser også varsles under IHR. ECDC skal lage opplæringsmateriell for varsling. ECDC ønsker høy sensitivitet men ikke for lav spesifisitet.

Det pågår nå en diskusjon om EU-landene skal benytte EWRS for å varsle under IHR. Dette  er to ulike systemer, men likevel presser både Kommisjonen og ECDC veldig for å få dette gjennom. Dette skal  være frivillig (i første omgang). Bakgrunnen er nok deres ønske om å vite om landenes kommunikasjon med WHO slik at de kan gripe inn og koordinere. Det er imidlertid flere årsaker til at dette ikke nødvendigvis er klokt; Tidlig varsling forutsetter at landene bevarer en viss konfidensialitet. Den mistes fort dersom informasjonen må deles med Kommisjonen, ECDC og 30 land.

2.14 HIV/aids i EU og EUs naboland

På et møte for nasjonale AIDS-koordinatorer fra EU og naboland i Lisboa i oktober 2007 ble oppfølgingen av strategien for bekjempelse av HIV/Aids i EU og EUs naboland i perioden 2006-2009 diskutert. Det ble utvekslet informasjon om bl.a. forebygging, behandling, pleie og omsorg, og bl.a. på dette grunnlag utarbeidet formannskapet utkast til rådskonklusjoner som ble fremlagt for ministerrådsmøtet i desember. Det er fortsatt behov for å holde fokus på saken i medlemslandenes politiske agendaer. Det tyske formannskapet gjorde i så måte et løft for ved å få saken opp og tydeliggjort på EUs agenda i 2007. Det erkjennes nå som et felles ansvar at gjennomføringen bringes videre.

2.15 Helsesikkerhetskomiteen (Health Security Committee)

Helsesikkerhetskomiteen hadde sitt siste møte i november 2007. Oppdragsbeskrivelsen for helsesikkerhetskomiteen sto sentralt på dagsordenen sammen med komiteens arbeidsprogram for 2008 – 2010.  Dette er interessant i forhold til komiteens arbeid og i forhold videre utvikling av EUs smitteverninstitutt i Stockholm (ECDC). Arbeidsplanen ble ferdigstilt i slutten av januar i år.
Til grønnboken om bio-beredskap mottok Kommisjonen (DG JLS) svar fra 20 medlemsland. Første halvår 2009 kommer Kommisjonen etter planen med en meddelelse som muligens vil bli fulgt opp av en handlingsplan. Det vil bli arrangert 3 workshops om ulike temaer underveis; den første fant sted 17.-19. desember 2007 i Lisboa.

2.16 Helse- og utviklingspolitikk

Fremdriften i Kommisjonens arbeid med handlingsplan mot helsepersonellkrisen i utviklingsland, stoppet litt opp mot slutten av fjoråret da møtet før jul måtte utsettes pga manglende oppslutning. Nytt møte er nå berammet til siste uken i februar.

Dette arbeidet må imidlertid sees i sammenheng med direktivforslagene om arbeidstillatelse for høyt kvalifiserte tredjelandsborgere (se pkt 1.11 i denne rapporten). Det er utarbeidet etiske retningslinjer i direktivforslagene som skal bidra til å motvirke ”brain drain”. I direktivforslagets fortale punkt 20 omtales dette eksplisitt gjennom temaet etisk rekruttering og gjennom det at eventuell rekruttering skal skje i samarbeid med utviklingslands myndigheter. Det vises også til artikkel 17 i direktivforslaget, som åpner for ”sirkulær” migrasjon for å sikre at kvalifisert arbeidskraft fra tredjeland kan returnere midlertidig eller varig til sine hjemland uten å miste oppholdstillatelsen i EU. I et eget vedlegg samles det direktivene sier om etisk rekruttering.

2.17 EDCTP

EDCTP (European and Developing Countries ClinicalTrials Partnerships) hadde sin generalforsamling 30. november 2007. 21 afrikanske land er nå med i EDCTP-prosjekter. 82 % av EDCTP midlene blir brukt i Afrika og andelen øker.

EDCTP besøkte sist høst flere medlemsland for å informere om EDCTP og behov for samfinansiering. Besøkene fortsetter våren 2008. Executive director for partnerskapet har fremmet forslag om utvidelse av EDCTP-arbeidet til andre geografiske områder. Forslaget ble ikke fulgt opp av deltakerne som mener at EDCTP først må konsolidere sitt gjeldende engasjement. Det vil bli lagt frem en rapport som skal sendes EU og Rådet med utgangspunkt i ”Internal Expert Review (IER) fra juli 2007”. Inntil videre drives EDCTP som tidligere.

3. Mattrygghetsspørsmål

3.1 EUs matlov

EUs matlovsforordning (Food Law) og forordninger om næringsmiddelhygiene og kontroll (hygienepakken) ble innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen 26. oktober 2007. Beslutningen ble fattet med forbehold om Stortingets samtykke, og vil tre i kraft når den er parlamentarisk behandlet i Norge og i Island. Forordningene er viktige for mattryggheten, og norsk næringsmiddelindustri vil nå måtte forholde seg til samme regelverk  som resten av Europa. 

Matlovsforordningen fastsetter en rekke generelle prinsipper som skal danne utgangspunktet for fremtidig lovgivning. Samtidig ble Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) opprettet. EUs uavhengige vitenskapelig myndighet gir vurderinger i saker som har en direkte eller indirekte virkning på næringsmiddeltrygghet; herunder risikovurderinger knyttet til dyrehelse, dyrevelferd og plantehelse. Den planlagte revisjon av EUs matlov er foreløpig stilt i bero av kapasitetsgrunner.

3.2 Hygiene- og kontrollforordningene

Hygieneforordningene retter seg først og fremst mot virksomhetene. Det tydeliggjøres at virksomhetene har ansvaret for mattrygghet. Regelverket er målstyrt og legger opp til større fleksibilitet og tilsynet gis større rom for skjønnsutøvelse, dette uten at kravene til mattrygghet blir redusert. Den generelle kontrollforordningen retter seg i hovedsak mot tilsynet og dekker alle aspekter ved kontroll med matproduksjon samt fôrproduksjon, dyrehelse og dyrevern samt import/eksportkontroll. Forordningen stiller krav til organisering og finansiering av det offentlige tilsynet.

Kommisjonen er allerede i gang med revisjon av hygienepakken. De tre fagansvarlige departementene i Norge og Mattilsynet har gått igjennom de norske posisjonene knyttet til revisjonen og disse er oversendt DG SANCO. Det foreligger mange og detaljerte forslag fra en rekke medlemsland. Et hovedstandspunkt fra norsk side er at regelverket bør revideres og videreutvikles innenfor rammen av "forenkling og målretting", og at man ikke må fristes til å fordype seg i detaljer etc. Innen mai 2009 skal Kommisjonen legge frem en rapport om erfaringer med regelverket så langt. Parallelt med dette arbeidet foretas løpende justeringer.

3.3 GMO i EU

EUs regelverk på GMO-området gjelder utsetting i naturen av frø (direktiv 2001/18/EF) og omsetning av mat og fôr (forordning 1829/2003). I tillegg kommer forordning 1830/2003 on sporbarhet og merking av genmodifisert mat og fôr, og forordning 258/97 om nye næringsmidler og næringsmiddelingredienser (ny mat).
 
Utsettingsdirektivet ble innlemmet i EØS-avtalen 28. september 2007. gjennom beslutning i EØS-komiteen. Norge fikk her aksept for å videreføre sin strenge praksis med hensyn til godkjenning av GMO og eventuelt forby dyrking av planter som EU sier ja til.
 
Forholdet til GMO er komplisert internt i EU. Flere land har vedtatt forbud. Polen vedtok i april 2006 å forby alle GMO-såvarer. Kommisjonen besluttet nylig å trekke Polen til Europadomstolen for dette. Det foreligger en dom fra Europadomstolen fra september i fjor der forbundslandet Oberösterreich fikk kjent sitt generelle forbud mot GMO regelstridig. Dommen slo blant annet fast at det ikke fantes vitenskapelig materiale som rettferdiggjorde egne tiltak og vurderinger for dette forbundsland. Østerrike og Ungarn har også forbud mot enkelte godkjente GMOer, genmodifisert mais MON 810, men har samlet tilstrekkelig støtte i Rådet for å kunne videreføre dem, mot Kommisjonens vilje. I påvente av en ny bioteknologilov innførte også Frankrike i forrige måned et midlertidig forbud mot GMO-mais. I tillegg er det misnøye med godkjenningsprosedyrene i EU og EFSAs rolle. Det er misnøye med lang behandlingstid og manglende vekt på risikovurderingene fra uavhengige eksperter og medlemslandenes vitenskapskomiteer.  

GMO-problematikken står høyt på EUs dagsorden. Utfordringer av indre og ytre art må håndteres. Splittelsen innad og presset utenfra gjør situasjonen vanskelig håndterbar. I en situasjon med økende prispress på landbruksråvarer globalt vil det være et økende press fra private aktører for å komme fram til konkurransedyktige løsninger. De økende priser på fôr er en spesiell utfordring for EUs husdyrbruk. Alt dette tilsier større åpenhet for GMO. Samtidig er GMO-skepsisen betydelig i store deler av offentligheten og i fagmiljøer.

3.4 Forslag om revidert regelverk for "ny mat"

Europakommisjonen har lagt frem forslag til forordningen om ny mat (Novel Food) i EU. Ny mat omfatter matvarer og ingredienser som ikke har vært utbredt i Europa før 1997. Formålet med revisjonen er å forbedre tilgangen til nye og innovative matvarer på EU-markedet, samtidig som man opprettholder et høyt nivå av forbrukerbeskyttelse. Forslaget har som mål å skape et mer effektivt og praktisk system for regulering av "ny mat" som samtidig vil gi EUs forbrukere fordelen av å kunne velge blant flest mulig tilgjengelig produkter på markedet og gi matindustrien gode rammebetingelser.

Dagens godkjenningsregler har vært kritisert spesielt av industrien fordi prosedyren tar urimelig lang tid, virker kostnadskrevende ved at en stor bevisbyrde påhviler industrien, og er lite forutsigbar.  Det fremlagte forslaget reviderer forordningen fra 1997, og skal være en forenkling av denne spesielt hva angår nettopp godkjenningsprosedyrene. Under det reviderte regelverket blir det innført en sentralisert prosedyre for vurdering og godkjenning av produktene hvor søknader sendes til Kommisjonen i stedet for et medlemsland. EFSA vil foreta en vitenskaplig vurdering av produktet, og hvis det vurderes som trygt, blir saken lagt frem den faste komiteen for ”matkjeden” ved komitologiprosedyre. Dette vil gjøre godkjenningsprosedyren raskere, mer forutsigbar og klarere for søkerne. Det generelle merkeregelverket vil gjelde for ”ny mat”-produkter og det vil i tillegg kunne påbys spesiell merking av disse produktene.

3.5 Gjennomføring av ulike forordninger

Arbeidet går sin gang i de ulike arbeidsgrupper under SCFCAH  - (Standing Committee on the Food  Chain and Animal Health). Norge deltar aktivt i arbeidsgruppemøtene for bla forordning om beriking av næringsmidler med vitaminer og mineraler (1925/2006) som trådte i kraft  1.7.2007 og forordning om nærings- og helsepåstander på næringsmiddelprodukter (1924/2006) som trådte i kraft 19.1.07. Det er foreslått å etablere veiledere for forordningen om helsepåstander som skal bidra til en felles tolkning av denne, jfr. slik det tidligere ble gjort for General Food Law.

3.6 Forslag om regler for matinformasjon til forbrukere

30. januar la Europakommisjonen frem forslag om nye regler for merking av matvarer. Dagens regler for generell matmerking er harmonisert gjennom direktiv 2003 /13/EF. Dette direktivet angir den obligatoriske informasjonen matvarene skal være merket med; navn på produktene, liste over ingredienser, holdbarhetsdato, og spesielle anvisninger for bruk. I tillegg til dette er det spesielle merkeregler for visse matgrupper og stoffer (kjøtt, fisk, tilsetningsstoffer, sjokolade etc.). Regler for ernæringsmerking er fastsatt i direktiv 90/496/EF. Ernæringsmerking er bare obligatorisk ved merking av mat når det er fremsatt ernæringsmessige påstander om maten.

Kommisjonen ønsker å gjøre matvaremerkingen bedre og mer relevant i forhold til behovet til EUs forbrukere. Formålet med revisjonen er å modernisere og forenkle eksisterende bestemmelser slik at det skal gjøres enklere for forbruker å ta riktige(informerte) valg, samtidig som industriens behov for klarere og mer rettferdig/ mindre komplisert system imøtekommes. Hovedpunktene i forslaget dreier seg om hvilke type mat som skal ha obligatorisk merking, hvordan merkingen skal utformes og plasseres, hva kan gis av tilleggsopplysninger og i hvilken form, merking av stoffer/mat som fremkaller allergier, merking av alkoholholdige drikker, opprinnelsesmerking, angivelse av anbefalt daglig inntak, organisering av oppfølging på nasjonalt nivå. En del av forslagene er omstridte, og det gjenstår å se hva som blir det endelige resultatet.  EU-del vil komme tilbake med en grundigere innberetning om matinformasjon til forbruker og merkeregelverk.

3.7 Forslag til regelverk for næringsmiddelforbedrende stoffer

Det er oppnådd politisk enighet om forslaget om nytt regelverk fir næringsmiddelforbedrende stoffer (tilsetningsstoffer, aroma og enzymer) som nå forvents ferdigstilt i løpet av høsten etter 2. lesning er gjennomført.

Det er bred enighet om behovet for å revidere regelverket for tilsetningsstoffer og få det oppdatert i overensstemmelse med nye vitenskaplige funn. Det er imidlertid ulike oppfatninger av hvordan dette skal gjøres. Kommisjonen har foreslått en forenklet prosedyre av sakene som innebærer at beslutningsmyndighet tillegges Kommisjonen etter at SCFCAH er konsultert.  Dette begrunnes med at medbestemmelsesprosedyren er for omfattende for løpende oppdatering av listene over godkjente stoffer. Det gjenstår å se om denne delen av forslaget kommer gjennom behandlingen i Europarlamentet.

3.8 Drikkevann

Rammedirektivet for vann (2000/60), et av EUs viktigste miljødirektiver, ble innlemmet i EØS-avtalen i september 2007. Formålet med direktivet, som sorterer under MD, er å sikre en god miljøtilstand i både vassdrag, grunnvann og kystnære sjøområder. 

Revisjon av drikkevannsdirektivet (98/83/EC)

Drikkevannsdirektivet fra 1998 (DWD) er et direktiv som omhandler både miljø og helse, det er også koblet til Rammedirektivet for vann. I følge DWD’s artikkel 11 må kommisjonen revurdere direktivet hvert femte år i lys av ny kunnskap og teknologi. Som en følge av dette, ble det organisert et drikkevannsseminar med interessenter i 2003. Rapporten fra dette seminaret, og også de utfordringer kommisjonen har hatt med gjennomføringen av direktivet, ligger til grunn for det videre revisjonsarbeidet som har pågått siden.

Noe av drivkraften for arbeidet med revisjon er en mer helhetlig tilnærming ”fra kilde til kran” i arbeidet med drikkevannskvalitet, også koblet opp mot prinsippene i rammedirektivet for vann. Denne fremgangsmåten er gjengitt i WHO’s retningslinjer for drikkevannskvalitet (2004). I praksis betyr dette at HACCP-prinsippet kjent fra matområdet også tas i bruk på drikkevannsområdet, her kalt Water Safety Plans (WSP). WSP består av systemvurdering, overvåkning, håndtering og kommunikasjon. Kommisjonen har engasjert en arbeidsgruppe ledet av WHO for å få en veileder på hvordan WSP skal forankres i den reviderte forskriften.

En rekke møter / interessentdialoger vil bli arrangert utover våren 08. Av temaer kan nevnes vannsikkerhetsplaner, små vannforsyninger, mikrobiologiske parametere, kjemiske parametere, overvåkning og prøvetaking og vann på flaske.
Et optimistisk anslag er at et forslag til nytt drikkevannsdirektiv kan foreligge i slutten av 2008.

3.9 Gjennomføring av hvitboken om ernæring, overvekt og fysisk aktivitet

På rådsmøtet for helseministre i desember 2007 understreket Kyprianou viktigheten av at Kommisjonen gis støtte for et klart definert mandat ved gjennomføringen av hvitboken. Han viste til møtet i den nye høynivågruppen i november og at det nå er behov for å forsterke samarbeidet på feltet. Han sa at Kommisjonen i begynnelsen av arbeidet hadde vært mest fokusert på kosthold; etter hvert erkjente man imidlertid at delen med fysisk aktivitet kanskje er vel så viktig sett fra et folkehelsesynspunkt. Investering i utvikling av skoleidrett er kanskje en større kostnad på kort sikt, men har store gevinster på lengre sikt. I Kommisjonens arbeid med å videreutvikle tiltak, vil dette prioriteres. Medlemslandene ga uttrykk for at det er bra at EU engasjerer seg i ernæringsspørsmål og pekte på spesielt tre forhold som viktige i oppfølingen; nemlig merking av næringsmidler, arbeid for økt tilgjengelighet av sunn mat til alle og nødvendigheten av å få ut skikkelig informasjon til befolkningen om fornuftige valg.

Den nye høynivågruppen på ernæring og fysisk aktivitet møttes 29.november 2007. Alle 27 medlemsland hadde nominert medlemmer. Sveits, Norge og WHO deltar som observatører. Første møte diskuterte og ble enige om gruppens mandat og første års arbeidsprogram. Det var enighet om at gruppen skulle konsentrere seg om fire områder i 2008; reduksjon av saltinnhold i mat, utvikle effektive privat/offentlige partnerskap, fysisk aktivitet - utvikle lokale nettverk. Og til sist ble det identifisert ulike politikkområder hvor medlemslandene vil utveksle erfaringer med hverandre og med Kommisjonen. Disse er merking, ernæringsprofiler, reklame og markedsføring og utviklingen i EUs landbrukspolitikk.

Kommisjonens intensjon er at den nye høynivågruppen skal samhandle med ”Plattformen for ernæring og fysisk aktivitet” og på den måten bidra til rask kommunikasjon mellom ulike sektorer og stimulere til privat/offentlig partnerskapstilnærming.