Helse- og matpolitiske utviklingstrekk i EU/EØS-samarbeidet februar - juni 2008

Innrapportering fra helse- og mattrygghetsråd Hilde C. Sundrehagen ved EU-delegasjonen i Brussel.

Hovedsaker på helse og mattrygghetsområdet i perioden
februar– juni 2008

Forrige innrapportering fra helse- og mattrygghetsloven 

Innhold

EUs formannskap

Ny helsekommissær

Saker under forberedelse i EU-kommisjonen

Saker til behandling i Rådet og Europaparlamentet

Saker til behandling i EFTA-strukturen

Policyutforming og implementeringsarbeid

Tverrgående saker


 

EUs formannskap

Slovenia er det første av EUs nye medlemsland som har gjennomført et formannskap, og landet med drøyt 2 millioner innbyggere har gjennomført formannskapet på en god måte. Under dette formannskapet ble Norge for første gang invitert til det uformelle helseministermøtet som ble arrangert i Ljubljana 17.-18. april. Statssekretær Rigmor Aasrud representerte Norge på møtet.

Et nytt ”trilog - formannskap” starter 1.juli i år, og deres felles program er akkurat offentliggjort. Frankrike overtar stafettpinnen 1. juli. De etterfølges av Tsjekkia ved årsskiftet, for så å bli avløst av Sverige 1. juli 2009. På helseområdet understreker de tre formannskapene i sitt program at tiltak på EU-nivå kan tilføre pasienter og helsesystemer tilleggsverdi ved å bidra til økt mobilitet i EU. Pasientsikkerhet og kvalitet på helsetjenester må stå sentralt i utviklingen av fremtidige systemer og reguleringer. På denne bakgrunn setter de neste tre formannskapslandene seg det mål å sluttføre forhandlingene om et nytt direktiv om grensekryssende helsetjenester i den neste 18–månedersperioden.

De tre landene vil videre fokusere spesielt på tilgjengelighet og sikkerhet ved organdonasjoner.  eHelse og overføring og deling av helseinformasjon vil bli videre utviklet. Helsefremmende tiltak og forebygging av sykdom er kjerneaktiviteter i EUs folkehelsepolitikk. I konteksten av EUs alkoholstrategi og tiltak mot røyking, vil det bli fokusert ytterligere på alkoholkonsum og bruk av tobakksartikler rettet mot unge.

EUs strategi på ernæring, overvekt etc. vil fortsatt stå i fokus. Videre vil helsetrusler, med spesiell vekt på smittsomme sykdommer og andre trusler mot folkehelsen, kreve økt koordinering og samarbeid på EU-nivå. På dette området ønsker formannskapene å øke den politiske oppmerksomheten og vil arbeide for å styrke EU-systemene med det formål å få enda mer effektive overvåkingsmekanismer som binder sammen nasjonale, EU- og globale institusjoner. Oppfølging av arbeidet med antibiotikaresistens vil stå sentralt. 

I lys av Europas aldrende befolkning, vil formannskapene spesielt trekke frem sykdommen Alzheimer, og fokusere på tiltak på EU-nivå mht forskningskoordinering og erfaringsutveksling mht helse- og omsorgstjenester. Tiltak relatert til sjeldne sykdommer vil også bli fulgt opp.

Formannskapene erkjenner at legemidler spiller en sentral rolle for folkehelsa. De støtter EUs overordnede mål om å forbedre legemidlers kvalitet og sikkerhet, med fokus på å styrke og rasjonalisere overvåking, antibiotikaresistens, bekjempe piratkopier og videreutvikle informasjonspolitikken. Formannskapene vil også understreke viktigheten av EU som en region for utvikling av innovative medisinske produkter.

Med mål om å forenkle dagens regelverk og samtidig opprettholde høyt nivå for folkehelse og beskyttelse av forbrukerinteresser, vil de kommende formannskapene søke å sluttføre arbeidet med igangsatt revisjon av gjeldende regelverk for mat og ernæringsmerking og for Ny Mat. Kommisjonens forslag til revidert regelverk på disse områdene ble oversendt Rådet januar og februar i år.  

Ny helsekommissær

Markos Kyprianou fratrådte sin stilling som helsekommissær 28.februar.d.å. etter å ha blitt utnevnt til ny utenriksminister på Kypros. Det Europeiske Råd (DER) besluttet 29. februar, ved skriftlig prosedyre, å utnevne Androulla Vassiliou til medlem av Kommisjonskollegiet fra 3. mars 2008 til utløpet av denne Kommisjonens periode - som er 31. oktober 2009.

Europaparlamentets (EPs) høring av Vassiliou, for å vurdere hennes kvalifikasjoner og egnethet for stillingen, fant sted 1. april i regi av en utvidet komité for helse og miljø (ENVI) med representanter også fra Landbrukskomiteen og Indre Markedkomiteen.  9. april åpnet Europaparlamentet sin plenumssesjon med å votere over resultatet av den 3 timer lange høringen. Utnevnelsen ble godkjent med 446 stemmer for og 7 stemmer mot. 29 medlemmer avsto fra å stemme. Androulla Vassiliou er jurist og 65 år.

Under høringen trakk Vassiliou også frem den erfaring 20 år som advokat har gitt henne som nyttig bakgrunn for å håndtere de mange og komplekse rettslige spørsmål som ligger i helseporteføljen. Hun understreket også at mer enn ti år med parlamentserfaring fra Kypros, har lært henne å bli en ansvarlig og etterrettelig politiker.

Vassiliou startet sin innledning med å si; ”health is wealth and I am determined to work hard towards ensuring high standards for our citizens, be they in Romania, Sweden the UK or Cyprys”. Med denne åpningen fanget hun essensen av hovedbudskapet i EUs nye helsestrategi; nemlig å erkjenne sammenhengen mellom mangel på økonomisk velstand og helse, behovet for å redusere sykdomsbyrden, spesielt i deler av EU, og heve standarden på helsesystemer og tjenester. Hun sa hun var seg veldig bevisst at helseporteføljen påvirker folks dagligliv, og at det er avgjørende å arbeide sammen for å matche det høye nivå for helse og mattrygghet som EUs borgere forventer og forlanger. I arbeidet vil hun være spesielt opptatt av å involvere unge mennesker, gjøre dem til aktive partnere i kampen mot tobakk, overdreven alkoholbruk og overvekt. Vassiliou viste også til de mange sakene på helse- og mattrygghetsområdet som allerede er lagt frem av Kommisjonen, og sa hun ser frem til å drive disse fremover i samarbeid med Råd og Europaparlament.

Etter hennes første måneder som kommissær gir hun et meget profesjonelt og godt inntrykk; hun er hardt arbeidende og engasjert, godt likt internt i Kommisjonen og respektert i Europaparlamentet. 

Saker under forberedelse i Kommisjonen

Pasientrettigheter og grensekryssende behandling

Forslag om regulering av helsetjenester i EU er ventet offentliggjort 2. juli og vil komme som en del av en ”social policy package”. Pakken inneholder 10-12 ulike elementer. Fremleggene av betydning regnes å være forslag til et antidiskrimineringsdirektiv samt direktiv om pasientrettigheter og grensekryssende helsetjenester. Det man har arbeidet videre med etter forrige utkast, er i følge Kommisjonen, spesielt forholdet til diskriminering og sosiale ulikheter, samt hvordan man skal kunne få til en ordning som i tilstrekkelig grad sikrer medlemslandene kontroll over sin planlegging av helsetjenester og utgifter til disse. For eksempel er det en utfordring å definere i direktivet hva som rettferdiggjør en forhåndsgodkjenning fra myndighetene før pasienten søker en behandling i utlandet som skal kunne forventes refundert i etterhånd. Videre er det en utfordring å finne balansepunktet for hva som skal nedfelles uttrykkelig i selve direktivet, og hva som skal overlates til komitologi.

Hva angår sosiale tjenester av allmenn interesse (SSGI), er det ventet at DG Employment vil komme med et initiativ i form av en melding eller lignende i løpet av høsten. Det er fremdeles sterke krefter for at disse tjenestene skal reguleres, og det franske formannskapet har lagt opp til flere arrangementer som vil ta for seg problemstillinger relatert til SSGI i sin periode, blant annet blir det andre forummøtet for SSGI arrangert i Paris 28. og 29. oktober.

Legemidler

I oktober planlegger Kommisjonen å legge frem en ny ”legemiddelpakke” som vil inneholde regelverk om bla legemiddelovervåking, ulovlig kopiering og informasjon til pasienter. Med unntak av forslaget om fellesskapsregler om regulering av informasjon til pasienter, vurderes pakken av Kommisjonen selv som ganske tekniske og ukomplisert. Selv om EUs regelverk på for eksempel området legemiddelovervåking ble revidert så sent som i 2004, oppleves det fremdeles for komplisert og kan være en kilde til uklarheter og dobbeltarbeid. Kommisjonen har ambisjoner om å forenkle og forbedre dagens ordning med overvåking av legemiddelbruk i EU. En online konsultasjonsprosess ble avsluttet 1.februar i år til det som etter planen skal ende opp som et direktivforslag i oktober. Men dette antas altså ikke å være politisk omstridt.

På området informasjon til pasienter forholder det seg helt annerledes. Saken sto på agendaen da EUs helseministre møttes 10. juni, og i debatten ba 24 av de 27 medlemslandene om ordet. Kortversjonen er at alle går imot reklame på reseptbelagte legemidler – for øvrig sprikte synspunktene i alle retninger. Ingen vil ha for mye involvering av farmasøytisk industri, selv om noen land riktignok er mer avslappet enn andre. Kontroll med informasjon er et uenighetspunkt, om dette skal skje i for- eller etterkant eller om det kan overlates til selvregulering – og om i så fall man skal ha sanksjoner ved uansvarlig informering, alternativt former for kontroll i etterkant.

Før Rådsmøtet hadde formannskapets lagt frem utkast til rådskonklusjoner som dels var en bekreftelse av at Kommisjonen har til hensikt å legge frem et lovforslag, dels fremhevet de elementer medlemslandene mener er av viktighet for fremtidig regulering. Kommisjonen tenker at lovforslaget skal inneholde en rekke kvalitetskriterier for pasientinformasjon og at man vil opprettholde gjeldende forbud mot reklame for reseptbelagte legemidler overfor offentligheten. Det er et mål i seg selv at unødvendig byråkrati unngås ved reguleringen

Bakgrunn

EFTA-landene deltar i de tre arbeidsgruppene under ”legemiddelplattformen”. En av disse gruppene har arbeidet med problemstillinger rundt pasientinformasjon om legemidler. Dette er et ledd i oppfølgingen av at Rådet og Europaparlamentet i 2004 ba Kommisjonen lage en rapport innen 3 år om ”den aktuelle praksis på informasjonsområdet, herunder bl.a. via internett, og fordeler og ulemper for pasientene som følge av denne praksis”. Som oppfølging av denne analysen ble Kommisjonen bedt om ”å utarbeide forslag til en informasjonsstrategi som sikrer god, objektiv, pålitelig og reklamefri informasjon om legemidler og andre behandlinger, og som behandler spørsmål om det ansvar som påhviler informasjonskilden”. I desember 2007 sendte Kommisjonen ut en rapport som bestilt, og denne har vært behandlet i Rådsarbeidsgruppen for legemidler under det slovenske formannskapet.

I starten av 2008 gjennomførte Kommisjonen en offentlig høring om pasientinformasjon, som vil være med å danne grunnlag for forslag til EU-lovgivning om pasientinformasjon for reseptbelagte legemidler.

Organdonasjon og transplantasjon

I november planlegger Kommisjonen å legge frem forslag om regulering av organdonasjon og transplantasjon. Tiltak på EU-nivå iverksettes for å forbedre systemet for transplantasjoner, bidra til økt engasjement for saken og bedre sikkerheten og forhold omkring transplantasjoner. Det er stadig økning i antall tilfeller, og virksomheten fungerer som regel bra. Det er likevel behov for økt effektivitet og økt sikkerhet, noe man håper å oppnå ved å innføre felles sikkerhetsstandarder ved frakt over landegrensene.

Innholdet i et fremtidig direktiv vil stort sett være det samme som meldingen fra mai 2007. Direktivet, som vil være hjemlet i EFT artikkel 152 (folkehelseartikkelen), er ventet å ville etablere nasjonal(e) ansvarlig(e)myndighet (er), innføre krav om autorisasjon av deres aktiviteter, ha regler som sikrer sporbarhet og meldinger om alvorlige hendelser/reaksjoner, etablere nasjonale kvalitetsprogrammer og regler som sikrer fullstendig beskrivelse av et organ, slik at transplantasjonsteamet kan foreta en god nok risikovurdering.

Kommisjonens initiativ om nytt regelverk for organdonasjon fikk bred støtte under Rådets behandling i 2007.

Under sin behandling i april i år støttet også Europaparlamentet Kommisjonens analyse – og ga egentlig uttrykk for at de ønsker å gå lenger. MEP Adamos Amadou fra Kypros la frem en egeninitiert rapport som ble vedtatt med stort flertall i 22. april. I følge rapporten står 40 000 pasienter i EU på venteliste for å motta organer. Som et tiltak for å få økt tilgang på organer foreslår EP å etablere en ordning med
EU– donorkort i tillegg til nasjonale systemer. Det understrekes samtidig at betaling mellom giver og mottaker er uaktuelt, med unntak for dekning av utgifter relatert til operasjonen. Rapporten legger frem en rekke forslag til løsninger – og tar også opp problemet med organsmugling og transplantasjonsturisme.

Pasientsikkerhet

Et av Kommisjonens hovedprosjekter for i 2008 er pasientsikkerhet. Dette er også en oppfølging av medlemslandenes anbefaling (arbeidsgruppen for pasientsikkerhet) om behov for å få en kartlegging av pasientsikkerhetsområdet. En offentlig høring har vært gjennomført (startet 25. mars), og høringssvarene ga en overveldende respons hva angår behov for tiltak både på nasjonalt og på EU-nivå. På fellesskapsnivå ønsker man at det settes av midler til tiltak, at det etableres rapporteringssystemer og at det utvikles indikatorer for disse, at det settes standarder og gjennomføres eksterne vurderinger, og ikke minst at det forskes mer på området.  

I følge Kommisjonens tall, som er tatt fra ulike europeiske og internasjonale studier, representerer feilbehandling, forsinkelser, feilmedisinering, administrative problemer etc. ca 10 % av sykehusinnleggelsene i EU. Kommisjonen oppfordrer på denne bakgrunn medlemslandene til felles innsats bla i form av informasjons- og erfaringsutveksling på EU-nivå.
 
I tillegg til å forbedre sikkerhet og kvalitet på pasientbehandling, er Kommisjonens formål å styrke borgernes tillit til helsesystemene - først og fremst i deres egne land men også til tjenester i øvrige medlemsland. Dette må sees i sammenheng med det varslede forslaget fra Kommisjonen om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester og behandling.

Kommisjonen planlegger å legge frem en melding mot slutten av 2008. Den er ventet å omhandle en generell del om tema pasientsikkerhet, og en del som mer spesifikt omtaler helsetjenesterelaterte infeksjoner, herunder sykehusinfeksjoner.

Fra NGO-hold og fra yrkesorganisasjonene kommer det oppfordringer om at Kommisjonen i sitt arbeid må ta i betraktning det store antall initiativer som allerede finnes på pasientsikkerhetsområdet. Det vises til tiltak som allerede er anbefalt av Europarådet og WHO, at det for eksempel vil være svært uheldig om Kommisjonens initiativ ikke støtter opp under WHOs resolusjon fra mai 2002 og Europarådets anbefaling fra 2006.

Medisinsk utstyr

8. mai sendte Kommisjonen ut en høring om temaet nytt medisinsk utstyr. Dette er et ledd i Kommisjonens initiativ om ”bedre lovgivning” som startet opp i 2005. Man spør seg om det er behov for å utvide EUs lovgivning om medisinsk utstyr, slik at den omfatter ny teknologi. For eksempel; skal kosmetiske implantater reguleres på EU-nivå av hensyn til folkehelsen? Kommisjonen hevder at dagens system ikke har en felles holdning og et felles beskyttelsesnivå som tilfredsstiller brukernes behov for sikkerhet.

I denne dynamiske sektoren hvor ny teknologi utfordrer EUs etablerte rammeverk (med 3 hoveddirektiver fra 1990-årene og 6 etterfølgende tilpasningsdirektiver), mener man nå det er behov for en ny gjennomgang. Det planlegges en fullstendig omlegging, og spesielt vil man utvide virkeområdet til direktivene så det omfatter medisinsk utstyr laget av celler og vev, eller utstyr som stammer fra dette. Videre ønsker man å stramme opp kravene til bruk, og evaluere prosedyrene for produkter med høy risiko. Man ønsker å styrke ekspertisen på området; bla vurderes det å etablere en egen komité for medisinsk utstyr under EMEA (EUs legemiddelbyrå i London). Bedre koordinert markedsovervåking på feltet er ønskelig. Markedet representerer ca 6 % av helseutgiftene i Europa, og ca 435 000 mennesker jobber i 11 000 selskaper i denne bransjen – mer enn 80 % av disse er små og mellomstore bedrifter med mer enn 250 ansatte.

Helsepersonell

Kommisjonen arbeider med en grønnbok om helsepersonell som skal publiseres mot slutten av 2008. Denne vil bli fulgt opp av en offentlig høring. Grønnboken vil gi en gjennomgang av felles utfordringer, og behandle problemstillinger relatert til rekruttering og etterspørsel i markeder utenfor EU.

Røykfritt miljø

Oppfølging av hvordan en kan følge opp visjonen til den forrige helsekommissæren om et røykfritt Europa, er planlagt å skulle komme mot slutten av 2008. I mellomtiden er også en annen sak satt på dagsorden – nemlig den elektroniske sigaretten. Nederland tok saken opp på et møte i Rådets arbeidsgruppe i januar i år, og saken ble også tatt opp under det uformelle helseministermøtet i april. Senere har den nederlandske helseminister fulgt opp med en henvendelse til sine EU-kolleger med anmodning om at man må finner frem til en felles håndtering og tilnærming til dette nye produktet. Videre ble Kommisjonen bedt om å gi en redegjørelse for hvordan produktet står i forhold til relevant EU lovgivning.

En elektronisk sigarett ser ut som en sigarett, men er mer å sammenligne med en nikotininhalator. Den inneholder ren nikotin for inhalering, normalt inneholder den ikke tobakk. Det finnes flere typer e-sigaretter. Den mest populære er produsert i Kina og heter ”Supersmoker”. Nikotinen blir levert i patroner med forskjellig styrke, slik at konsentrasjonen kan tilpasses den enkelte bruker. En patron tilsvarer mellom 10 og 15 sigaretter – avhengig av styrken i patronens innhold. Kommisjonen ferdigstilte en uttalelse i slutten av mai, som nå også er formidlet til EFTA-landene. Der slås det bl.a. fast at siden e-sigaretten ikke inneholder tobakk, faller den ikke inn under virkeområdet for regelverk om tobakksprodukter. Hvorvidt den omfattes av regelverk for legemidler, vil avhenge av hvordan den er presentert og hvordan den er ment å fungere. Et annet alternativ, å legge den inn i kategorien medisinsk utstyr, vil avhenge av om den er ment brukt til medisinsk formål. Dersom e-sigaretten ikke passer i noen av de nevnte kategoriene, vil det mest nærliggende være at e-sigaretten blir regulert av direktiv 2001/95/EF om generell produktsikkerhet. Dersom det kan dokumenteres at produktet er farlig for forbrukernes helse og sikkerhet, hjemler dette direktivet rett til å forby markedsføring av produktet.  

Hygiene- og kontrollforordningene

Hygieneforordningene retter seg først og fremst mot næringsmiddelvirksomhetene, og tydeliggjør at virksomhetene har ansvaret for mattryggheten. Regelverket er målstyrt og legger opp til større fleksibilitet og tilsynet gis større rom for skjønnsutøvelse, dette uten at kravene til mattrygghet blir redusert. Den generelle kontrollforordningen retter seg i hovedsak mot tilsynet og dekker alle aspekter ved kontroll med matproduksjon samt fôrproduksjon, dyrehelse og dyrevern samt import/eksportkontroll. Forordningen stiller krav til organisering og finansiering av det offentlige tilsynet.

Kommisjonen er i full gang med revisjon av hygienepakken. Arbeidet pågår fortløpende i en arbeidsgruppe under EU-kommisjonen. Kommisjonen skal levere rapport i mai 2009 til Rådet og Europaparlamentet om erfaringer og endringsbehov i hygienepakken. Medlemslandene og Norge har foreslått endringer og bedt om avklaringer på en rekke områder. Det foreligger mange og detaljerte forslag fra en rekke medlemsland. Et hovedstandpunkt fra norsk side er at regelverket bør revideres og videreutvikles innenfor rammen av "forenkling og målretting", og at man ikke må fristes til å fordype seg i detaljer etc.

Endringer i regelverket kan skje ved co-decision (endringer av artikler og definisjoner) som behandles av Rådet og Parlamentet og gjennom komitologi (endringer av krav i vedlegg) som behandles i den faste komiteen for mattrygghet. Arbeidsgruppen har behandlet over 60 endringer og avklaringer som krever vedtak gjennom medbestemmelsesprosedyre. Av disse vurderer kommisjonen å videreføre 9 til Rådet og Parlamentet. Det er videre foreslått over 120 stk endringer og avklaringer som nå behandles som komitologi. Dersom det ønskes endringer ved medbestemmelsesprosedyren må det foretas en vurdering av lovens virkninger (”impact assessment”) hvor ønsker om endringer må begrunnes og rettferdiggjøres, og der det skal tas hensyn til økonomiske konsekvenser for næringen.
   

Revisjon av drikkevannsdirektivet

Drikkevannsdirektivet fra 1998 (DWD) er et direktiv som omhandler både miljø og helse, det er også koblet til Rammedirektivet for vann. Artikkel 11 i Rådsdirektiv 98/83 om drikkevannskvalitet inneholder krav om at man hvert femte år skal vurdere behov for oppdatering av direktivet. For fem år siden konkluderte man med at det ikke var behov for oppdateringer. Nå, etter 10 år, er konklusjonen at oppdatering er nødvendig.

På møtene som har vært avholdt i løpet av våren har Kommisjonen presentert resultater fra ekspertgrupper, innhentet tilleggssynspunkter fra ekspertene og fra medlemsstatene og stimulert til diskusjon.  Kommisjonen har i tillegg til dette gitt uttrykk for at det ved en revisjon av direktivet vil være viktig å ha spesiell oppmerksomhet rettet mot behovet for å bedre kvaliteten på vannet fra mindre og små vannverk. Kommisjonen har ikke selv fremlagt utkast til tekst til nytt direktiv. Muntlig har det vært sagt at de vil ha et utkast til direktiv klart i løpet av sommeren 2008, og at utkastet vil bli sendt på intern høring i løpet av høsten 2008.

Internkontrollkravet er allerede (for over 10 år siden) tatt inn i drikkevannforskriften i Norge. De forslag til endringer som er utredet og lagt fram i de møtene Mattilsynet har deltatt på, er ikke ukjente eller oppfattet som kontroversielle.  Det har heller ikke vært oppfattet som kontroversielt at det foretas en oppdatering av parameterverdier mv basert på ny forskning.

En utfordring kan imidlertid være at drikkevannforvaltningen i mange land er en del av miljøforvaltningen, noe som gjør at det må tas hensyn til mange og ofte kryssende politiske interesser,  f. eks eksempel arealforvaltning, urbaniseringsutvikling, infrastrukturutbygging, landbruksforvaltning, avløps- og avfallsbehandling. Dette kan forklare en eventuell rask teknisk behandling før den politiske dimensjonen tas i betraktning. Dersom det skulle vise seg at utkast til nytt direktiv bare blir overflatisk behandlet i Kommisjonen og det ved oversendelse til politisk behandling inneholder elementer som er vanskelige for Norge, vil det uformelle samarbeidet med EUs medlemsland bli svært viktig. Det eksisterer idag et uformelt nettverk på dette området, ”European Network of Drinking Water Eksperts” – ENDWARE som har to møter i året, et i april/mai og et i september/oktober. Det er hittil arrangert 23 møter i denne gruppen.

Saker til behandling i Rådet og Europa – Parlamentet (EP)

EUs helsestrategi

Europakommisjonen la frem sin nye helsestrategi “A strategic Approach for the EU 2008–2013” i oktober 2007. Den inneholder tiltak innenfor helsesektoren som EU skal arbeide med i perioden, og målet med strategien er å få på plass et godt helsevesen som kan møte en aldrende befolkning, beskytte EUs innbyggere mot helsetrusler, og bygge opp et godt helsesystem. På Rådsmøtet for EUs helseministre i desember i fjor ble strategien diskutert i sin fulle bredde. Debatten fokuserte bl.a. på hvordan strategiens prioriterte områder reflekteres i de nasjonale helsepolitiske mål, og medlemslandenes og Kommisjonens rolle i prosessen for implementering av strategiens definerte mål. Ministrene ba Kommisjonen om å samarbeide med medlemslandene om å komme frem til et forslag om en mer effektiv implementeringsmekanisme for strategien. Første utkast til denne ble drøftet på det uformelle ministermøtet i Slovenia i april i år, og et forslag om en samarbeidsmekanisme mellom Rådet og Kommisjonen ble lagt frem på Rådsmøtet 10. juni.

I debatten ble betydningen av å få på plass en hensiktsmessig gjennomføringsmekanisme understreket av alle. Det slovenske formannskapets forslag om å etablere ”a Working Party on Public Health at Senior Level" ble støttet i alle innleggene.  Begrunnelsen for forslaget er at medlemslandene skal bli mer aktivt involvert i gjennomføringen av helsestrategien. Et nærmere samarbeid mellom Rådet og Kommisjonen vurderes som en merverdi for arbeidet. Man håper dessuten at etableringen av den nye gruppen skal bidra til at helseagendaen på en bedre måte kan integreres i andre politikkområder, og at rådsarbeidsgruppen skal hjelpe Rådet til bedre å fylle sin strategiske rolle. Videre ble det påpekt fra flere hold at det forutsettes at Kommisjonen på sin side gjennomgår komiteene under DG Sanco med det formål å rasjonalisere strukturen.  Kommissær Vassiliou sa at man ønsker å komme "fra ord til handling" med strategien, og at hun støtter det slovenske forslaget og vil bidra til å få på plass en samarbeidsmekanisme mellom Råd og Kommisjon som skal bidra til et bredere samarbeid på helseområdet. Man tar sikte på at dette er på plass før Frankrike inviterer til det første møtet i desember i år.

Forslag om revidert regelverk for ”Ny mat”

I januar i år sendte Kommisjonen forslaget til revidert regelverk over til Rådet og Europaparlamentet. Forslaget innebærer en revisjon og sammenslåing av eksisterende EU- lovgivning om matvarer og nye matvareingredienser som skal markedsføres i EU. Utenfor forordningens virkeområde faller nye tilsetningsstoffer, aromaer, ekstrakter, enzymer, vitaminer og mineraler og gen - modifiserte matvarer som omfattes av eget regelverk på sine områder.

Den viktigste endringen i forslaget er en videreutvikling og oppdatering av regelverket bl.a. ved å stramme opp godkjennelsesprosedyren, innføre generiske godkjenninger, utvikle forenklet risikovurderingssystem for tradisjonelle matvarer fra tredjeland, samt å klargjøre definisjonen av ”ny mat” og anvendelsesområdet til forordningen.

Forslag om regler for matinformasjon til forbrukere

En rekke merkeordninger er etablert på matområdet. 30. januar i år la EU-kommisjonen frem forslag om nytt regelverk om matinformasjon til forbrukere. Den nye forordningen vil erstatte dagens generelle merkeregelverk og næringsdeklarasjonsregelverk. I forslaget er begrepet ”merking” erstattet med ”matinformasjon”, dette for at også andre typer av forbrukerinformasjon enn merking av emballasje skal kunne omfattes av regelverket. Kommisjonen ønsker med forslaget å gjøre matvaremerkingen bedre og mer relevant i forhold til behovet til EUs forbrukere. Formålet med revisjonen er å modernisere og forenkle eksisterende bestemmelser slik at det skal gjøres enklere for forbruker å ta informerte og riktige valg, samtidig som industriens behov for et mindre komplisert system som oppleves mer rettferdig imøtekommes. En del av forslagene er omstridte, og det gjenstår å se hva som blir det endelige resultatet. Forslaget er nå til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Kommisjonsforslaget representerer et stort skritt fremover idet man nå har omarbeidet merkebestemmelser i flere direktiver, og har samlet og systematisert disse i én forordning. Samtidig er viktige prinsipper løftet frem og tydeliggjort, noe man da håper vil virke klargjørende for bransjen så vel som for forbrukerne. En av svakhetene ved dagens regelverk er f.eks. at det ikke sier noe om hvem som er ansvarlig for merkingen. I det nye forslaget ansvarliggjøres lederne for virksomhetene i de ulike leddene i næringsmiddelkjeden.

Revisjon av regelverk for næringsmiddelforbedrende stoffer

Kommisjonen har lagt frem en pakke med fire forordningsforslag som omhandler aromaer, enzymer og tilsetningsstoffer, samt en felles godkjenningsprosedyre for de tre stoffgruppene. Innefor de tre områdene vil det blir det fastsatt betingelser for anvendelse og utarbeidet lister over tillatte stoffer – såkalte positivlister. Alle stoffer som er omfattet av EUs regler om GMOer skal være godkjent til markedsføring ihht GMO-bestemmelsene før de kan innlemmes i listene. Det fastsettes særlige regler for merking av matvarer, herunder merking av stoffer som ikke selges direkte til forbruker, men som anvendes i matvareproduksjon.

Pakken på fire forordninger innebærer en revisjon av tidligere regelverk for tilsetningsstoffer og aromaer. På aromaområdet skjer det en oppdatering av regelverket som følge av ny teknologisk og vitenskapelig utvikling. Når det gjelder tilsetningsstoffer, slår man sammen flere reguleringer til en felles rettsakt. (Status per i dag er at tilsetningsstoffene reguleres i tre særdirektiver om søtstoffer, fargestoffer og ”de øvrige stoffene”.) På enzymområdet fastsettes det fellesskapsregler på et ikke tidligere harmonisert område. Den felles godkjennelsesprosedyren skal gjelde for alle tre områdene, slik at disse nå blir mer ensartet. Dette vil innebære et skifte fra rådsprosedyre til komitologiprosedyre. 

Forslagene ble oversendt Rådet og Europaparlamentet 28. juli 2006. I første behandling vedtok Parlamentet en rekke endringer. På denne bakgrunn besluttet Kommisjonen i oktober 07 å revidere hele pakken før videre fremleggelse. 10. mars 08 vedtok Rådet formelt en felles posisjon til hvert av de fire fremlagte forslag. Miljø og helsekomiteen (ENVI) hadde sin andre behandling av pakken 6. mai i år, og 10. juni ble Rådsmøtet informert om status for Parlamentets behandling som ventes avsluttet under plenumssamlingen i juli.

Revisjon av kosmetikkregelverket

I februar la Kommisjonen frem forslag til ny kosmetikkforordning som nå er til behandling i Rådet og EP. Sentralt i dette fremlegget står forslaget om at det for et hvert produkt på markedet skal være en såkalt ”responsible person” et sted i EØS-området som skal ha ansvar for at produktet overholder alle krav i forordningen, unntatt nasjonale krav om bruk av nasjonalt språk i merkingen når det gjelder advarsel, bruksanvisning som er viktig å følge for å unngå bivirkning, samt forklaringer om produktets hensikt.

Saker under behandling i EFTA-strukturen

EUs matlov

EUs matlovsforordning (Food Law) og forordninger om næringsmiddelhygiene og kontroll (hygienepakken) ble innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen 26. oktober 2007. Beslutningen ble fattet med forbehold om Stortingets samtykke, og vil tre i kraft når den er parlamentarisk behandlet i Norge og Island. Forordningene er viktige for mattryggheten, og norsk næringsmiddelindustri vil nå forholde seg til samme regelverk som resten av Europa. Saken er nå behandlet i det norske Stortinget. Island melder på sin side at de ikke får behandlet saken i sitt Allting før tidligst i september 2008. 
 

Programsamarbeid

EU-programmet for helse (2008–2013) ble formelt vedtatt i EU oktober 2007. Det er en videreføring av EUs folkehelseprogram (2003–2007). Drugs Prevention and Information Programme 2007-2013 ble vedtatt i EU 25. september 2007. Begge programmene ble behandlet i EØS-komiteen 6. juni. Norge møter i programkomiteen for begge programmene.

Policyutforming og implementeringsarbeid

Psykisk helse

Fredag 13. juni arrangerte Kommisjonen en høynivåkonferanse om psykisk helse. På møtet ble man enige om en ”Pact on Mental Health”. Statssekretær Kari Henriksen ledet den norske delegasjonen til møtet. Pakten er en oppfølging av grønnboken fra 2005 og er primært en basis for videre samarbeid og erfaringsutveksling innen psykisk helse, samtidig som det pekes ut fem områder hvor det anbefales handling (Eldre og psykisk helse, Forebygging av selvmord, Psykisk helse – ungdom og utdanning, Psykisk helse og arbeid, Stigma og Social exclusion). Det ble lagt frem grunnlagsdokumenter på hvert av disse områdene. Dette er en type ekspertgruppedokumenter, dvs. at de i prinsippet ikke er konsensusdokumenter som har vært gjenstand for en formell høringsrunde. Pakten bygger på tidligere arbeider, spesielt Helsinki-deklarasjonen fra 2005 og Kommisjonens påfølgende grønnbok om psykisk helse.

På denne måten ønsker EU å sette psykisk helse på den politiske agenda, og det tas sikte på å arbeide videre frem mot en rådsanbefaling i 2009.

eHelse

I april 2004 vedtok Kommisjonen en handlingsplan for eHelse. ”eHealth – making healthcare better for European citizens” er én komponent i EUs i2010- strategi. Planen fokuserer på hvordan IKT kan brukes til å levere bedre helsetjenester til europeiske borgere, og legger opp til en gjennomføring av et felles europeisk e-helseområde.

Etter lanseringen av handlingsplanen er en rekke initiativ igangsatt i tilknytning til pasientmobilitet, interoperabilitet og integrering av helsesystemer, helsekort og elektroniske journaler, best practice /benchmarking, formidlingsaktiviteter, regelverksutvikling etc. Spesielt har det vært lagt vekt på å formidle og publisere erfaringer og koordinere medlemslandenes aktiviteter ved å utvikle regionale og nasjonale ”eHelse – veikart”.

Pasientmobilitet og eHelse

eHelse-tjenester og en europeisk strategi for disse, vil være en forutsetning for at EUs borgere skal kunne utøve sine rettigheter mht å søke medisinsk behandling i andre EU/EØS-land. Trygdeforordningen (1407/71) er revidert for bedre å ivareta dette hensynet. Den forutsetter et strømlinjeformet rammeverk for å anslå kostnader som følger av grensekryssende pasientbehandling, basert på tariffer og godtgjøringer gjeldende i de ulike medlemsland hvor helsetjenester blir levert.

Videre vil behovet for lik tilgang for alle til eHelsetjenester øke ytterligere og komme mer i fokus når gjennomføringen av et eget direktiv om grensekryssende pasientbehandling blir aktuelt. Pasientrettigheter får stadig økt oppmerksomhet i arbeidet med pasientmobilitet, og godt utbygde eHelsetjenester vil være avgjørende for at EU/EØS-borgere skal kunne ta i bruk de mulighetene som nå er under utvikling. Som et ledd i det pågående arbeidet med helsetjenestesamarbeid i EU/EØS, lanserer Kommisjonen i løpet av kort tid en anbefaling om grensekryssende interoperabilitet for elektroniske pasientjournalsystemer. Anbefalingene har vært på flere runder med kommentarer i i2010 eHealth-gruppen i 2007, og legger vekt på politisk, organisatorisk, semantisk og teknisk interoperabilitet.

Hovedutfordring for videre gjennomføring av eHelseaktiviteter

Forpliktende holdning og lederskap fra helsemyndighetenes side, spesielt tilstrekkelig finansiering og organisatoriske tilpasninger, er sentrale elementer for en vellykket anvendelse av eHelse. For at eHelse skal kunne bidra til å forbedre helsetjenestetilbudet, må det kombineres med organisatoriske endringer og utvikling av nye ferdigheter hos brukere. Tradisjonelt har ikke eHelse hatt topprioritet hos helsemyndighetene. Dette har imidlertid endret seg i flere EU-land hvor man nå erkjenner den store betydningen av eHelse for den videre utviklingen på helsepolitikkområdet.

Operasjonalisering av EUs strategi om alkohol og helse

Alkoholkomiteen

Den faste komiteen, ”Committee on National Alcohol Policy and Action” (CNAPA) møttes 2. april i Barcelona i tilknytning til formannskapets konferanse om alkoholpolitikk. Det er meldt at møtet ble svært kort og de forberedte tematiske presentasjoner ble utsatt til neste møte. Til gjengjeld ble nesten alle deltakerne med på formannskapskonferansen som ble karakterisert som meget vellykket. Slovenias minister, Sveriges minister og Spanias minister deltok i tillegg til et par regionale ministre fra hhv Catalonia og Skottland. Generaldirektør Madelin i DG Sanco deltok aktivt. Det var bred norsk deltakelse fra NGOer, departement og direktorat, men ingen fra forskningsmiljøer eller fra industrien. Konferansen fokuserte i hovedsak på gjennomføring av den hardt tilkjempede alkoholstrategien ved å identifisere hindringer og muligheter, og også understreke viktigheten av å kontinuerlig holde alkoholsaken på den politiske agenda.

Forum for alkohol og helse

Det åpne forumet avholdt sitt første møte 17. april i år. Alle som kan bidra til å redusere alkoholrelaterte skader kan delta i forumet som nå teller 46 medlemmer (industri, NGOer, foreninger, bransjeorganisasjoner etc). Dagen før møttes det ”Europeiske forum for alkohol og helse” til sitt andre møte. Kommissær Vassiliou kunne der presentere 78 ”løfter” (tiltak medlemmene av forumet har forpliktet seg til å gjennomføre og evaluere nytten av – med full mulighet for offentlig innsyn) som i hovedsak dekker informasjons- og opplæringsprogrammer om farene ved alkoholmisbruk, i tillegg til tiltak og samarbeid rettet mot ansvarlig reklame og salg. Kommissæren understreket at alle må ta sin del av ansvaret for å redusere dødsfall forårsaket av alkoholmisbruk. I EU regner man med at dette dreier seg om ca 200 000 pr. år. Hun vil nøye følge sektorens tiltak fremover.

Alkoholavgifter – Sverige

EF-domstolen har truffet en avgjørelse om at Sveriges ulike avgifter på øl og vin ikke strider mot EUs regler. Fram til årsskiftet 2007/2008 ble alkoholmengden i øl og vin skattlagt ulikt. EF-domstolen kom til at prisforskjellene som følge av den differensierte beskatningen ikke påverker forbrukerne i valget mellom vin og øl. Spørsmålet om den svenske alkoholbeskatningen ble reist allerede i 1997 da Kommisjonen tok opp at ølavgiften i Sverige var lavere enn skatten på vin og at dette kunne påvirke forbruket på innenlandske øl på bekostning av importert vin. Sverige reduserte allerede fra 1. januar 2008 avgiften på vin til 1,66 per volumprosent alkohol/liter vin. Samtidig økte ølavgiften til 1,66 per volumprosent alkohol/liter. Om dommen kommer til å medføre endring i dagens beskatning av øl og vin er ikke klart.

Tuberkulose

På forespørsel fra Kommisjonen publiserte EUs smittevernbyrå i Stockholm (ECDC) 17. mars i år en tiltaksplan for tidlig diagnostisering og mer effektiv behandling av tuberkulose. Nesten 90 000 tilfeller av tuberkulose ble rapport i EU i 2006, ca 18 tilfeller per 100 000 innbyggere. Dette er lavt i global sammenheng, men EU er likevel langt fra å ha utryddet TB (definert som færre enn ett tilfelle pr en million mennesker). Antall tilfeller er redusert med mindre enn 4 % siden 2002. Multiresistent tuberkulose er rapportert i mellom 15 % og 19 % av tilfellene i de baltiske land, mot 0-2 % andre steder. Det er også en økt bekymring over kombinasjonen av TB- og aidsinfeksjoner. Det er store variasjoner mellom landene også her. Den største økningen ser man nå i Portugal, hvor dette gjelder for 12 % av aidspasientene. ECDC understreker behovet for differensierte kontrollstrategier; i noen land må sjeldne tilfeller følges opp, med prioritet til innvandrere og sårbare grupper, - andre steder – med større forekomster, må hele befolkningen kontrolleres.

Helse og utviklingspolitikk

Fremdriften i Kommisjonens arbeid med handlingsplan mot helsepersonellkrisen i utviklingsland, stoppet litt opp mot slutten av fjoråret da møtet før jul måtte utsettes pga manglende oppslutning. Nytt møte ble arrangert siste uken i februar. På dagsorden sto den 1) den globale helsepersonellmangelen og EUs handlingsplan, og 2) helsesystemfinansiering og sosial sikkerhet for helsetjenestetilgang.

Hensikten med møtet var å gjøre opp status for medlemslandenes aktiviteter i henhold til Handlingsplanen (2007-2013). Planen ble vedtatt 15. mai 2007 og medlemslandene, og Europakommisjonen skal rapportere om status på implementering av planen underveis i planperioden, første gang desember 2007. Bare 15 medlemsland leverte rapport, - flere store giverland manglet. Et av problemene er nok at rapporteringsformatet krever spesifikk rapportering på helsepersonellinnsats, mens givertilnærmingen ofte er budsjettstøtte eller sektorstøtte, hvor støtte til ett spesifikt område ikke lett kan isoleres. Det kom videre fram på møtet at ikke alle medlemsland er giverland med ODA, og ellers at de som er givere har ulik tilnærming. I tillegg bør regional og global støtte fanges opp ved rapporteringen. 

Konklusjonen var at Kommisjonen skal utvikle et nytt rapportformat og ny frist for innmelding. Målet er å ha en rapport ferdig i løpet av året.
 
Hva angår helsesystemfinansiering og sosial sikkerhet for helsetjenestetilgang ønsket man på møtet å få informasjon om og drøfte ulike helsefinansierings- og helseforsikringstilnærminger, som forarbeid til utarbeidelse av felles dokument/ bakgrunn for et senere uformelt drøftelsesmøte blant EUs utviklingsministre med deltakelse fra mottakerland. Dette er et fransk initiativ; Frankrike har helsefinansiering/-sikkerhet på sin formannskapsagenda. I framleggene, fra Frankrike og Tyskland, ble det redegjort for ulike forhåndsbetalingsmekanismer, inkl. innovative former, også med den videre agendaen for sosial sikkerhet med fattigdomsfokus, lik og universell tilgang til tjenester, herunder behov for større volum fra givere og mer forutsigbar finansiering.

Som bakgrunn for diskusjonen ble det gitt et par presentasjoner om helsefinansiering innen utvikling. Her framgikk bl.a. at mange land i Afrika har hatt prosentvis nedgang av helse i eget budsjett, og at de heller ikke selv med 15 % avsatt til helse (Abuja-deklarasjonen) vil kunne nå tusenårsmålene. Mer giverfinansiering er heller ikke hele svaret; den er ustabil og det er problemer med at mottakerland reduserer egen avsetning til helsesektoren og mer til andre sektorer når helsegiverfinansiering øker. Ellers at det er jevnt over stort innslag av egenandeler til helsetjenester fra husholdningene selv i utviklingsland. I Afrika utgjør de over 50 % av finansieringen i 16 % av landene, og mellom 30-50 % i 13 % av landene. Store befolkningsgrupper havner i ekstrem fattigdom når de får utgifter til helse; 30 % av Afrikas befolkning befinner seg i denne gruppen.  

Kloning

EU Kommisjonen/DG SANCO har bedt EFSA om en vitenskapelig vurdering om kloning av dyr (avkom av klonede dyr = "offspring") til matformål. European Group of Ethics (EGE) er også blitt bedt om å avgi sin vurdering. EFSAs vurdering er ventet i midten av juli, mens EGE avga sin vurdering allerede i januar i år. EGE konkluderte med at de ikke ser noen overbevisende argumenter for å forsvare innføringen av kjøtt eller melk fra avkom av klonede dyr på det europeiske markedet. EGE mener at dersom så skulle skje, bør det fastsettes klare retningslinjer for slik handel.

Det forberedes også en Eurobarometer (telefonintervjuer i alle medlemslandene) for å få bedre innblikk i publikums kunnskap og holdning om å innføre mat fra avkom av klonede dyr på det europeiske markedet. Resultatene av undersøkelsene forventes å foreligge i andre halvdel av 2008. Basert på de to nevnte vurderingene, og resultatene av spørreundersøkelsen, vil EU-kommisjonen vurdere om det er grunn til å innføre tiltak som regulerer en eventuell innføring av mat fra avkom av klonede dyr. Kommisjonen vil ta stilling til om en bør vurdere å innføre et forbud mot innføring av mat fra avkom av klonede dyr basert på dyrevelferd og -helsehensyn. FDA (den amerikanske Food and Drug Administration) presenterte i januar i år en vurdering som sier at ut fra et mattrygghetsperspektiv er det ingen fare forbundet med mat (kjøtt og melkeprodukter) fra avkom av klonede dyr. USA har allerede foretatt en riskovurdering og er i ferd med å forberede handelsretningslinjer for innføring av mat fra avkom av klonede dyr.

Forholdet til GMO

GMO er fremdeles et svært sensitivt tema internt i EU. Flere land har vedtatt forbud og holder fast ved disse.

Medlemslandene

Flere medlemsland har gjentatte ganger vist til EUs sikkerhetsklausul for å forby markedsføring eller dyrking på eget territorium av EU-godkjente GMO’er uten at Kommisjonen har godtatt dette. Dette gjelder Frankrike, Ungarn, Italia, Østerrike, Hellas, Polen og sist Romania. Det har lenge vært stor misnøye med godkjenningsprosedyrene i EU og EFSAs rolle. Det er misnøye med lang behandlingstid og manglende vekt på risikovurderingene fra uavhengige eksperter og medlemslandenes vitenskapskomiteer.

Kommisjonen og EFSA

7. mai tok president Barroso initiativ til en diskusjon i Kommisjonskollegiet om status for GMO-saken og for å kartlegge fremtidige tiltak på området. Resultatet av diskusjonen bekreftet Kommisjonens vilje til å oppfylle sitt institusjonelle mandat samtidig som internasjonale forpliktelser må respekteres. Alle Kommisjonens beslutninger på GMO-området vil fortsatt være vitenskaplig basert på råd fra EFSA som nå er bedt om å vurdere ny informasjon som ble gjort kjent for Kommisjonen mot slutten av 2007, men som enda ikke er behandlet av EFSA. Straks disse vurderingene foreligger, vil det bli tatt avgjørelser i en rekke saker som står på vent, og nye saker vil måtte vurderes etter hvert som de kommer. Til nå har EFSA aldri gitt en negativ GMO vurdering. Siden 2005 har Kommisjonen tillatt import av 16 GMOer.

Kollegiet besluttet seg også til å komme opp med en teknisk løsning før sommeren på restmengder av ikke-tillatt GMO i mat og fôr. Vassiliou diskuterte saken internt 12. juni i et møte hvor man prøvde å finne frem til hvilke mulige valg man står overfor dersom man skal bli enig om en terskelverdi for restmengder av ikke-godkjent GMO. En mulighet som ble pekt på, er å foreslå en midlertidig løsning som innebærer at det blir lov å importere mat og fôr med meget begrensede spormengder (under 1 %) av GMO som ikke er godkjent i EU. Kommisjonen er imidlertid redd for å åpne en politisk debatt om nulltoleranse. Generaldirektør Robert Madelin advarer fôrprodusentene, som presser på, om at man ikke er i nærheten av å kunne imøtekomme deres forventninger. Under press fra Washington, forsøker Kommisjonen nå å finne løsninger som ikke setter stopper for transatlantisk handel ut over høsten i tilfeller der man finner begrensede spor av GMOer.

På møtet i EUs faste komité for mattrygghet 16. juni orienterte Kommisjonen medlemslandene om at de ønsker å oppjustere EFSAs retningslinjer for risikovurdering til å bli juridisk bindende. Dette er en prinsipiell og politisk sak som det sikkert vil være delte meninger om. Europakommisjonen ønsker med dette å oppnå en strengere og mer enhetlig styring og praksis med hva som skal anses for å være korrekt risikovurdering av GMO samtidig som man ønsker å binde opp medlemslandene sterkere. Det gjenstår imidlertid å se hva som ligger i ”juridisk bindende” i denne konteksten. Selve dokumentet som er omtalt er EFSAs oppdatering av et allerede eksisterende dokument for risikovurdering. Dokumentet vil bli offentliggjort på EFSAs nettside og EFSA vil invitere interessenter til å spille inn kommentarer fra og med 14. juli til og med 14. september 2008.

Det franske formannskapet

Frankrike vil sette GMO på dagsorden under sitt formannskap, og vil bl.a. arrangere en konferanse om GMO i slutten av oktober. For å få i gang debatten presenterte den franske miljøvernministeren på Rådsmøtet 3. mars et arbeidsdokument som tok sikte på å gjenåpne GMO-diskusjonen, spesielt med henblikk på evaluerings- og autorisasjonsprosedyrer. Frankrike medgir at EFSA, som stadig blir kritisert av Rådet, har forbedret dialogen med medlemslandene ved å involvere nasjonale evalueringsmyndigheter med henblikk på å definere bedre harmoniserte evalueringskriterier. Nå pekes det fra fransk side på at det snarest mulig er behov for bl.a. å definere grenseverdier for GMO og bli enige om merking av disse.

På møtet 5. juni i Miljørådet ble også GMO diskutert etter initiativ fra Frankrike. Debatten gjaldt nok en gang godkjenningsprosedyrene, med sikte på forbedringer blant annet når det gjelder miljørisikovurderinger, hvordan bruken av vitenskapelig ekspertise fungerer, behovet for å fastsette terskelverdier for merking av såfrø som genmodifisert og klarlegge nasjonalt handlingsrom for spesielle tiltak for å håndtere GMO i særskilte økosystemer, landbrukssystemer og/eller geografiske områder.  Det store flertallet i Rådet var positive til Frankrikes initiativ og til å se nærmere på dette. Flere delegasjoner understreket behovet for terskelverdier for merking av såfrø som er genmodifisert. Noen uttrykte også ønske om å ta samfunnsøkonomiske hensyn i betraktning. Det kommende franske presidentskapet tar sikte på å følge opp dette. 

Parlamentet

Europaparlamentet er delt i sitt syn på hvordan man i fremtiden skal forholde seg til bruk av GMO.  Det kom sist til uttrykk under Parlamentets plenumssamling i slutten av april hvor for eksempel debatten om nulltoleranse for GMO sprikte i alle retninger. På den ene siden ønsker man nulltoleranse, eller i alle fall lave grenseverdier for GMO, samtidig er det et stort press på å liberalisere det som mange ser som en alt for stram linje fra Kommisjonens side. På spørsmål fra representanter for den sistnevnte gruppen forsikret helsekommissær Vassiliou om at tempo for autorisasjonsprosedyrene nå skal økes, spesielt for EFSAs del. Det vil dessuten være av stor hjelp for hurtigheten dersom søknadene for markedsføringstillatelse kunne forbedres kvalitetsmessig.

EUs innbyggere

Nesten 2/3 av EUs innbyggere er negative til bruk av GMOer. Det fremkommer av et Europabarometer om miljø som nylig lagt frem av Kommisjonen. Det anføres imidlertid at denne motstanden sannsynligvis refererer seg til en følelse av mangel på informasjon, dette fordi det samtidig uttrykkes lite bekymring når spørsmålet blir vinklet som et miljøproblem.

Konklusjon

Splittelsen innad og presset utenfra gjør situasjonen for EU meget vanskelig. I en situasjon med økende prispress på landbruksråvarer globalt, vil det være et økende press fra private aktører for å komme fram til konkurransedyktige løsninger. De økende prisene på fôr er en spesiell utfordring som på den ene siden kan tilsi større åpenhet for GMO, mens GMO-skepsisen  på den annen side  fremdeles er betydelig i store deler av offentligheten og i fagmiljøer.  

Gjennomføring av hvitboken om ernæring, overvekt og fysisk aktivitet

Hvitboken blir stadig referert til i flere sammenhenger – og det er tydelig at gjennomføringen av den er et gjennomgangstema i ulike deler av mattrygghets- og helsepolitikken. En del av forslagene i den nye matinformasjonsforordningen er f eks begrunnet ut fra denne.

”Plattformen for ernæring og fysisk aktivitet og helse” (som skal bidra til rask kommunikasjon mellom ulike sektorer og stimulere til privat/offentlig partnerskapstilnærming) la frem en rapport om sin virksomhet i mai. Leder av plattformen, DG Sancos generaldirektør Robert Madelin, sier seg godt fornøyd og sier det er gjort et verdifullt grunnlagsarbeid.

På den nye høynivågruppen for ernæring og fysisk aktivitets møte 2. juli, hvor også Norge deltar, vil temaer som livsstil, utdanning og ernæring stå på dagsorden. Høynivågruppen har bestemt seg for å konsentrere seg om fire områder i 2008; reduksjon av saltinnhold i mat, utvikle effektive privat/offentlige partnerskap, fysisk aktivitet og utvikling av lokale nettverk. I tillegg er det identifisert ulike politikkområder hvor medlemslandene utveksler erfaringer med hverandre og med Kommisjonen. Dette gjelder områdene merking, ernæringsprofiler, reklame og markedsføring og utviklingen i EUs landbrukspolitikk.

Siste uken i mai vedtok Helse – og miljøkomiteen i Europaparlamentet  en egeninitiert rapport fra MEP, italienske Alessandro Foglietta, om overvekt og ernæringsrelaterte sykdommer. I følge rapporten har Europa 22 millioner overvektige barn, og ytterligere 1.3 millioner vil være overvektige innen 2010. Rapporten oppfordrer myndigheter til å iverksette tidlige tiltak for å motvirke overvekt hos unge, og peker i den forbindelse på tiltak som matmerking, sunnere mat i skoler og barnehager, restriksjoner mht reklame for usunn mat til barn og avgiftsreduksjon på frukt og grønnsaker.

Tverrgående saker

Lisboa – traktaten

Lisboa-traktaten ble undertegnet av medlemsstatenes stats- og regjeringssjefer i Lisboa 13. desember i fjor.  EU står nå midt oppe i ratifikasjonsprosessen for traktaten. I slutten av mai hadde 13 av 27 land godkjent teksten. Irland er det eneste landet som skal holde folkeavstemming om traktaten. Den foregikk 12. juni og resulterte i 53,4 % stemmer mot og 46,6 % for. Valgdeltakelsen var på 53,13 %. Utfallet av den irske folkeavstemning og konsekvensene for traktatprosessen blir et viktig tema på EU-toppmøtet som holdes i Brussel 19. og 20. juni. Før resultatet av folkeavstemmingen i Irland var kjent, var planen at Traktaten skulle iverksettes 1. januar 2009.

Styring av EUs byråer

Kommisjonen skiller i hovedsak mellom to typer to typer byråer; reguleringsbyråer  (regulatory agencies) og forvaltningsbyråer (executive agencies). De førstnevnte er selvstendige organer og egne juridiske subjekter. Førstnevnte gruppe har fullmakt til å gi tredjepart bindende pålegg, mens sistnevnte gruppe ikke har uavhengig beslutningsmyndighet. Det er 29 av dem og de fleste er finansiert over EUs regulære budsjett. Det er ingen generelle regler som fastsetter hvordan de opprettes eller styres og opererer.

Imidlertid kan ingen av byråene egentlig regnes som 100 % reguleringsmyndigheter, til det er mandatene for begrenset. Matvarebyrået EFSA og Legemiddelbyrået EMEA, faller begge i kategorien reguleringsbyråer. De har imidlertid ingen egen beslutningsmyndighet, selv om Kommisjonen er henvist til å basere sine beslutninger på vitenskaplige begrunnede forslag fra disse. Forvaltningsbyråene, som det er seks av, er etablert med hjemmel i en rådsforordning fra 2002. Deres oppgaver er mer klart definert; de skal støtte Kommisjonen i gjennomføringen av EU-programmene. De er direkte underlagt Kommisjonens og er deres fulle ansvar.

11. mars gjenåpnet Kommisjonen den noe ømtålige debatten om styring av EUs institusjoner ved å legge frem en melding som foreslår at det etableres en interinstitusjonell arbeidsgruppe som skal lage felles regler for alle byråene. Samtidig vil det bli laget en tverrgående evaluering av alle byråene som etter planen skal være sluttført innen utgangen av 2009.

Synet på hvordan byråene skal organiseres og styres har endret seg i de senere årene. Det vanskeligste punktet er fortsatt knyttet til spørsmålet om hva slag mandat byråene skal ha, og hvem som skal styre og kontrollere dem. Kommisjonen mener det nå er behov for å bedre koordineringen, stramme opp ansvarligheten og effektivisere driften. Kommisjonen prøvde å reise en lignende debatt sist i 2005. Den ble da blokkert i Rådet begrunnet mer i et rettslig enn et politisk argument. Kommisjonen trakk da forslaget tilbake, og prøver nå å få reist debatten på nytt, denne gang med en annen innfallsvinkel.
 

EFTA - norsk formannskap

Norge har hatt formannskapet i EFTAs faste komité dette halvåret. Formannskapet gjelder EØS-delen av EFTA-samarbeidet i Brussel og innebærer at Norge forbereder og leder møtene i EFTAs faste komité og fører ordet på vegne av EØS/EFTA-landene i EØS-rådet og EØS-komitéen. Målene for formannskapet fremgår av arbeidsprogrammet som er lagt ut på Europaportalen.

Aktiv oppfølging av forslagene fra Kommisjonen innen energi og klima, havpolitikk, tjenester av allmenn interesse og helsespørsmål, samt innlemmelse av EUs kjemikalielovgivning i EØS-avtalen har stått sentralt i arbeidet. Videre har man fortsatt tett fulgt Lisboa-strategien, revisjon av strategien for det indre marked, og bedre regulering.

EØS-finansieringsordningene

Gjeldende EØS-finansieringsordninger opphører 30. april 2009. For inneværende femårsperiode vil Norges bidrag være på mer enn 1 270 millioner euro (omlag 10,1 milliard kr). I EØS-avtalens protokoll 38A fremkommer at behovet for å redusere de økonomiske og sosiale forskjeller i EØS skal vurderes på nytt ved utløpet av femårsperioden. Det tas sikte på at forhandlingene skal avsluttes i løpet av annet halvår 2008.

FMO i Brussel (Financial Mechanism Office) hadde pr mai mottatt 829 søknader som til sammen tilsvarer 920 millioner euro. Tilsagn er gitt for 640 millioner euro. Det meldes at FMO nå behandler søknadene uten for mye forsinkelser. Kontoret styrker staben i sommer på informasjonssiden. Det antas at de forestående forhandlingene også vil prege kontorets aktiviteter og behov for utadrettet informasjon.