Helse- og matpolitiske utviklingstrekk i EU/EØS-samarbeidet nov 08 - feb 09

Status for aktuelle helse- og mattrygghetssaker i EU/EØS-samarbeidet for perioden november 2008 - februar 2009.

Lenke til forrige rapport

Innhold

1. Tverrgående saker

  • 1.1 EUs formannskap
  • 1.2 Europaparlamentet og Kommisjonen
  • 1.3 Lisboa-traktaten
  • 1.4 Utvidelsesprosessen
  • 1.5 Den europeiske monetære union (EMU)
  • 1.6 Bedre lovgivning
  • 1.7 Migrasjonspolitikk - "blue card"
  • 1.8 EØS-forhandlingene
  • 1.9 Forskningssamarbeid
  • 1.10 Sivil beredskap

2. Helsepolitiske saker

  • 2.1 EUs helsestrategi (2008-2013)
  • 2.2 Helseprogrammet (2008-2013)
  • 2.3 EUs sosiale agenda
  • 2.4 Pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester
  • 2.5 Trygdeforordningen
  • 2.6 Sjeldne sykdommer
  • 2.7 e-helse
  • 2.8 Pasientsikkerhet
  • 2.9 Helseberedskap
  • 2.10 Helsepersonell
  • 2.11 Psykisk helse
  • 2.12 Legemidler
  • 2.13 Medisinsk utstyr
  • 2.14 Kvalitets- og sikkerhetsstandarder for menneskelige organer til transplantasjon
  • 2.15 Utviklingstrekk på tobakksfeltet
  • 2.16 Alkoholstrategien
  • 2.17 Narkotika
  • 2.18 Høynivågruppen for atomsikkerhet og -avfall
  • 2.19 Miljø og helse
  • 2.20 Smittevern
  • 2.21 Helse og utvikling

3. Mattrygghet

  • 3.1 EUs matlov
  • 3.2 Hygiene- og kontrollforordningene
  • 3.3 Plantevernmidler
  • 3.4 Grønnbok om landbruksprodukter og mattrygghet
  • 3.5 Genmodifisert mat og fôr
  • 3.6 "Ny mat"
  • 3.7 Kloning
  • 3.8 Arbeidsgruppen for "nye teknikker"
  • 3.9 Matinformasjonsforordningen
  • 3.10 Regelverk for næringsmiddelforbedrende stoffer endelig vedtatt
  • 3.11 Forordningen om nærings- og helsepåstander på produkter
  • 3.12 Revisjon av drikkevannsdirektivet (98/83/EF)
  • 3.13 Implementering av hvitboken om ernæring, overvekt og fysisk aktivitet
  • 3.14 EU innfører skolefruktordning

1 Tverrgående saker

1.1 EUs formannskap

Tsjekkia tok over formannskapet i EU 1. januar 2009. Etter et halvår med stor aktivitet fra fransk side, var forventningene til det tsjekkiske formannskapet dempet. Generelt vil det neste halvåret være et avgjørende og vanskelig halvår, med avslutning av inneværende Europaparlament og Kommisjon og etterfølgende nyvalg. I tillegg vil de økonomiske nedgangstidene også sette sitt preg på formannskapsperioden. Mottoet for formannskapsperioden er ”Europe without barriers”, som sikter til å fjerne restriksjoner på fri bevegelse som underminerer EUs økonomiske potensial, samt å arbeide for å fremme Europas energisikkerhet. Tsjekkia er særlig opptatt av fri bevegelse av arbeidskraft og peker på at det ennå er medlemsland (Tyskland, Østerrike, Danmark og Frankrike) som har overgangsordninger.

”Trio-formannskapet” som Tsjekkia er en del av, startet 1.juli i f.å. med Frankrike i ledelsen. Tsjekkia er nå godt i gang med sitt formannskap som vil bli avløst av Sverige 1.juli i år. Deretter følger trioenSpania, Belgia og Ungarn, som vil ta over i perioden 2010 – 2011.

Tsjekkia har følgende helserelaterte prioriteringer for sitt formannskap: helsetrusler, Europa for pasienter, legemidler, forebygging og aldersrelaterte sykdommer. Spesielle temaer de vil gi fokus under sitt formannskap er antibiotikaresistens (konferanse i Praha 15.-16.4), eHelse (konferanse Praha 18.-20.2), og konsekvenser av finanskrisen for helsevesenet (konferanse i Praha 8-12.5). 

15.1 offentliggjorde statsminister Topolánek personellutskiftninger i regjeringen, bla annet ble helseminister Tomas Julinek (ODS) erstattet av senator Daniela Filipiova (ODS). Helseminister Tomas Julinek ble i utgangspunktet vurdert som en dyktig statsråd, imidlertid ble det under hans ledelse igangsatt omfattende reformer i helsesektoren. Dette innebar bla. sammenslåing, nedleggelser og privatisering av helseinstitusjoner, innføring av karensdager ved sykefravær og egenandeler for helsetjenester. Særlig egenandelene, som etter norsk målestokk er ubetydelige, har vært lite populært hos velgerne, og under høstens valgkamp gjorde opposisjonen avskaffelse av egenandelene til kampsak, og Julineks måtte gå. Krisen i helsevesenet, som var utgangspunktet for reformene, vedvarer, den nye helseministeren har gjort det klart at hun tar sikte på å videreføre så mye som mulig av reformprogrammet. Mye tilsier derfor at utskiftningen i realiteten vil dreie seg om samme politikk med et nytt ansikt utad.

På mattrygghetsområdet er tsjekkerne er opptatt av plantehelse og pesticidregelverket, sistnevnte ut fra storstilt smugling til Europa fra Øst-Europa og Asia. Videre er matmerkeforordningen et hovedtema. Ellers har tsjekkerne blikket rettet på CODEX-arbeid og forberedelse til CODEX Commission.

1.2 Europaparlamentet og Kommisjonen

Beslutningsprosessen i EUs institusjoner vil i 2009 kompliseres av flere kommende institusjonelle endringer. Det er valg til Europaparlamentet i juni 2009, og mandatet for den sittende Kommisjonen utløper. En ny Kommisjon må etter planen være klar til november 2009. Nye kommissærer skal utpekes, ”grilles” og godkjennes av det nye Parlamentet med start i august

Dette innebærer at rettsakter senest kan vedtas i april-mai, og at institusjonene vil ha hastverk med å komme til enighet i saker som allerede er til behandling dersom man ønsker en beslutning innenfor denne perioden. I 2008 har man i økende grad sett eksempler på at Europaparlamentet bruker sin makt i beslutningsprosessen. Det er derfor sannsynlig at man kan få vanskelige trialog-forhandlinger med Europaparlamentet på viktige saker.

1.3 Lisboa-traktaten

Den fortsatt uavklarte situasjonen for Lisboa-traktaten preger diskusjonen i Brussel. På EU-toppmøtet 11-12.desember 2008 var det klare forventninger om at man sammen med Irland skal kunne etablere en fremdriftsplan mot irsk ratifikasjon av Lisboatraktaten.

Irland har nå i januar varslet at det trolig blir holdt en ny folkeavstemning, muligens i september eller oktober. Konklusjonene fra toppmøtet i desember refererer til en ikrafttredelse av traktaten innen utgangen av 2009. Det ser nå ut til at irene vil ta forbehold på visse punkter, og be om presiseringer og tydeliggjøring av traktatens innhold på sensitive punkter i forhold til irsk opinion. Dette vil kunne berøre nøytralitet, skattepolitikk, abort og etiske spørsmål. Danmark har som kjent en rekke forbehold i sin avtale, og de har da også blitt konsultert av Irland i løpet av de siste månedene.

1.4 Utvidelsesprosessen

5. nov. la Kommisjonen fram sin halvårlige utvidelsespakke som omfatter status i EU-tilnærmingen for følgende land: Kroatia, Makedonia, Tyrkia, Albania, Bosnia Hercegovina, Montenegro, Kosovo og Serbia. Kort oppsummert er situasjonen som følger:
 
Kroatia

Forhandlingstart 3.10.05, og 21 av 35 forhandlingskapitler er blitt åpnet.
Statusrapporten for Kroatia er overveiende positiv. Det vises til at landet har hatt en god framgang i sine forhandlinger. Kommisjonen har, som indikert ifm. vårens rapport, denne gang lagt ved et veikart med konkrete betingelser for hvordan landet teknisk skal kunne ferdigstille forhandlingene innen 2009.

Makedonia

Kandidatland siden desember 2005. Kommisjonen viser til at landet har gjort noe framgang i løpet av det siste året, men at Makedonia enda ikke møter de politiske kriteriene. Av positive elementer vises det til at landet har tatt nye steg i implementeringen av SAA (stabiliserings- og assosieringsavtalen).

Tyrkia

Forhandlingstart 3.10.05, og 8 av 33 forhandlingskapitler er blitt åpnet, i tillegg er kriterier satt for å åpne 13 flere. Kommisjonen viser til at framgangen i Tyrkias reformarbeid har vært begrenset i 2008. Framgangen er først og fremst å finne innen ytringsfrihet og opphavsrettigheter for ikke-muslimske trossamfunn. 

Albania

Signerte SAA 12.06.06, ratifisering nærmer seg ferdigstillelse, i mellomtiden er interimsavtalen på handelsfeltet i ferd med å implementeres. Landet fortsetter, ifølge rapporten, å vise framgang når det gjelder konsolidering av demokratiet og rettsstaten. Gjennom tverrpolitisk konsensus har en oppnådd sentral juridisk og valgreform. 

Montenegro

Signerte SAA 15.10.07, ratifisering ikke ferdigstilt, i mellomtiden er interimavtalen på handelsfeltet i ferd med å implementeres. Kommisjonen viser til at landet har gjort politisk framgang. Implementeringen av konstitusjonen fra oktober 2007 har forløpt greit, kriteriene i fm. uavhengigheten er fulgt opp, inkludert å styrke offentlig administrasjon og en aktiv rolle innen regionalt samarbeid. Landet forventes imidlertid å gjøre mer for å implementere lover og politikkområder. 

Serbia

Signerte SAA og interimsavtale på handelsfeltet 29.04.08, men hhv. ratifisering og implementering ikke ferdigstilt. Kommisjonen beskriver hvordan de politiske motsetningene i nøkkelsaker som Kosovo og EU-integrasjon har ført til liten grad av lovgivning og aktivitet i parlamentet. Siden valgene rapporteres det imidlertid om økt stabilitet og konsensus. Utleveringene av Karadzic og Zupljanin blir trukket fram som svært positive eksempler på ny konstruktiv samarbeidsholdning. Landet berømmes for stor administrativ kapasitet.

Kosovo

Rapporten viser til Kosovo sin raske utvikling gjennom uavhengighet, konstitusjonen som trådte i kraft 15.06. Den påfølgende situasjonen blir beskrevet som rolig med unntak av to episoder nord i Kosovo. Stabilitet er nå oppnådd, ifølge Kommisjonen. Myndighetene roses for internasjonalt samarbeid og for å følge internasjonale standarder. Imidlertid vises det til at den administrative kapasiteten må utvides for effektivt å implementere nye reformer.

Bosnia-Hercegovina

Signerte SAA juni 2008. Rapporten viser til at første halvdel av året ga noe framgang i reformarbeidet, spesielt fram til signeringen av SAA. Landet fortsatte å implementere strategiske reformer når det gjaldt offentlig administrasjon og godkjente en nasjonal plan for utvikling av justissektoren. Krigsforbrytelser ble tiltalt og behandlet etter internasjonale standarder. Kommunevalgene i oktober holdt også denne standarden. Kommisjonen påpeker at reformene etter hvert har blitt saknet pga. manglende konsensus om viktige sider av statsbyggingsprosessen.

1.5 Den europeiske monetære union (EMU)

Slovakia ble 1. januar i år det 16. landet i euroområdet. Dette skjer samtidig som euroen har sitt tiårsjubileum. I 2009 er det ti år siden de 11 første landene låste sine vekslingsrater og gikk inn i EMU. I 2001 gikk Hellas inn i EMU. Eurosedler og – mynter kom i sirkulasjon i 2002. 1. januar 2007 gikk Slovenia inn i EMU og ble fulgt av Kypros og Malta 1. januar 2008. Polen har vedtatt en plan for innføring av euro fra 1. januar 2012.

1.6 Bedre lovgivning

I slutten av januar la Europakommisjonen fram sin strategiske gjennomgang av initiativet for bedre lovgivning, Better Regulation, i EU. Gjennomgangen viser at bedre lovgivning er et kjerneelement i Europas reaksjon på den økonomiske og finansielle krisen. Det meldes at både individer og selskaper, særlig små og mellomstore bedrifter, allerede drar nytte av forenklede tiltak og reduksjon av administrative kostnader.

21 av de 27 medlemslandene har nå etablert sine nasjonale mål for regelforenklings- og forbedringsarbeidet, parallelt med EUs overordnede 25 % mål i 2012 (bedriftenes kostnader for å etterleve EUs regelverk skal kuttes med 25 % innen 2012). Industrikommissær Verheugen ga uttrykk for at han er imponert over de tiltak man har fått til så langt. Tiltak som er gjennomført eller som vil bli gjennomført i nær fremtid vil resultere i ca € 30 mrd besparelser for bedriftene.  Kommisjonen vil fortsette arbeidet i høyt tempo med å forbedre kvaliteten på regelverket, oppgradere arbeidet med konsekvensanalyser av nye lover, bredere konsultasjon med partene i næringslivet og begrense regelverket for spesielt SMBer.Man har hittil redusert EUs lovverk med ca 10 % (ca 1.300 rettsakter eller 7.800 sider).

1.7 Migrasjonspolitikk - "Blue card"

”Blue card-direktivet” skal være et virkemiddel i kampen om å tiltrekke høyt kvalifisert arbeidskraft til EU. Tall viser at ikke-europeisk høyt kvalifisert arbeidskraft kun utgjør 1,7 prosent av de sysselsatte i Europa. I land som EU konkurrerer med, er andelen mye høyere. EU vil trenge mer høyt kvalifisert arbeidskraft i tiden som kommer, men klarer ikke å tiltrekke seg denne typen arbeidskraft fra 3. land sammenlignet med f.eks. 10 % høyt kvalifiserte 3. landsborgere i Australia, over 7 % i Canada og over 3% i USA. De demografiske trendene i EU samt behovet for å øke konkurranseevnen og den økonomiske veksten, gjør at EU må bli mer attraktivt som arbeidsmarked for høyt kvalifisert arbeidskraft.

EUs medlemsland er nå kommet til enighet om direktivet. Tsjekkia har opphevet sitt veto, mot at direktivet trer i kraft i mai 2011, etter opphevelse av overgangsordningene for enkelte av de nye medlemslandene. Direktivet i sin nåværende form er ikke ventet å ha stor umiddelbar betydning for å tiltrekke arbeidskraft til EU, men man skal likevel ikke undervurdere den symbolske betydningen et blue card vil ha. Den utsatte ikrafttredelsesdatoen er heller ikke til hinder for at enkelte medlemsland kan iverksette direktivet tidligere dersom de skulle ønske det.

1.8 EØS-forhandlingene

EØS-midlene ble opprettet ved EØS-utvidelsen i 2004 og skal bidra til sosial og økonomisk utjevning i et utvidet Europa. Disse finansieringsordningene opphører 30. april 2009. Forhandlinger med Kommisjonen om fortsatte bidrag ble åpnet i slutten av september f.å.. Partene i forhandlingene er EU på den ene siden og EØS/EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge på den andre. Det forhandles parallelt om to hovedspørsmål: a) innretning, prioriterte sektorer og nivå på våre fremtidige bidrag til økonomisk og sosial utjevning i de minst velstående landene i EU og b) markedsadgang for norsk fisk og fiskeprodukter.

Norge foreslår å fortsette ordningen med egne norske bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa.  Bidragene bør fokuseres på områder hvor Norge har spesiell kompetanse i tillegg til det felles EØS-bidraget fra Norge, Island og Liechtenstein. Dermed åpner Norge for en videreføring av bidragene til de minst velstående EU-landene på dagens nivå. Norge fastholder at Spania og Hellas ikke skal omfattes av nye bidrag siden ny statistikk viser at begge land har et velstandsnivå over terskelen for tilskudd fra EUs såkalte samhørighetsfond.

En særskilt norsk ordning håper man vil gi gode muligheter for en ytterligere styrking av samarbeidet mellom Norge og de nye EU-landene. Tilbudet Norge har lagt fram ligger omlag på det nivået vi bidrar med i dag. Når det gjelder markedsadgang for norske fiskeprodukter, hvor det også ble forhandlet frem økte kvoter for norsk sild, makrell og reker i 2004 og 2007, har EU bekreftet at disse kvotene vil bli videreført også for perioden etter 2009 selv om de formelt sett utløper samtidig med finansieringsordningene.

1.9 Forskningssamarbeid

22. januar 2009 presenterte Europakommisjonens forskningskommissær Janez Potocnik og industrikommissær Günter Verheugen fersk statistikk om utvikling av forsknings- og innovasjonsområdet i Europa. Norge var inkludert i analysene som gir FoU-trender fra 2000 til 2006, og statistikken inneholder for første gang også analyser av EU-instrumenter og utviklingen på viktige områder innenfor det europeiske forskningsområdet (ERA), slik som styrking av universitetene, felles programmering, infrastruktur, mobilitet og kunnskapsoverføring.

Norge plasseres i gruppen "medium-low R&D intensities". Nordmenn ligger imidlertid nesten på topp når det gjelder utdanningsnivå i Europa, bare slått av Finland og Danmark. En analyse av antall deltakere i 6. rammeprogram pr. 1000 forskere viser større relativ deltakelse i EU-forskning blant norske forskere enn blant forskere i Danmark, Sverige og Finland. Store land som UK, Tyskland, Frankrike, Spania og Polen kommer dårlig ut i denne statistikken; eneste unntak er Italia. De mest aktive "EU-forskerne" finner vi i Slovenia, Hellas, Estland, Nederland og Belgia.

1.10 Sivil beredskap

I mars 2008 la Kommisjonen frem en melding om styrking av EUs katastrofehåndteringskapasitet som har vært behandlet i Europaparlamentet og i Rådet. Sentralt står styrking av krisehåndteringsberedskapen og overvåkings- og informasjonssenteret MIC. En avveining av det nasjonale ansvaret og solidaritet innen EU ligger til grunn for styrkingen.

Høsten 2008 fremmet forslag Frankrike om å styrke EUs sivile beredskapskapabilitet gjennom et gjensidig bistandssystem (Mutual Assistance System – MAS). Bakgrunnen for forslaget er et ønske om å øke forutsigbarheten for at innmeldte nasjonale beredskapsmoduler under samordningsmekanismen faktisk er tilgjengelige ved behov. Forslaget innebar opprinnelig at medlemsstatenes modulbaserte beredskapsressurser skulle tilpliktes å stå til disposisjon på rotasjonsbasis. Dette ville gjøre det vanskelig for medlemsstatene å frigjøre ressursene i denne perioden, og en rekke medlemsstater har av den grunn vært kritiske til forslaget.

Under rådsmøtet 27. og 28. november 2008 kom man imidlertid til enighet om å dempe pliktelementet, videre er rotasjonselementet tatt ut. Rådskonklusjonene viderefører likevel modulsystemet og understreker behovet for raskere reaksjon. Justis- og innenriksrådet behandlet på sitt rådsmøte 27. og 28. november 08 en formannskapsrapport med tittelen ”Reinforcing the European Union’s capacities to prevent and respond to disasters.”  Rapporten peker på de tiltak som forventes videreført i 2009. MAS skal nå følges opp i Kommisjonen og i medlemsstatene. Det legges også opp til å arbeide videre med målet om økt grad av interoperabilitet, treningsaktiviteter i fm. katastrofehåndteringstiltak og tidlig varsling. Koordineringen med FN understrekes også.

Kommisjonen har varslet at den skal fremme en melding om kriseberedskap tidlig i 2009. Meldingens overordnede målsetning vil være å bedre samordningen gjennom å ”link preparedness, prevention and response with the aim to develop common approaches to identified risks.” Dette bærer bud om at EUs politikk på samfunnssikkerhetsområdet vil dreie seg mot beredskapstiltak. En hovedsatsing gjelder beredskap mot kjemiske, biologiske, radio-nukleære trusler (CBRN-trusler). Kommisjonen fremmet i juli 2007 en grønnbok om bioberedskap, og man ønsker nå å se nærmere på hvordan den biologiske risiko kan reduseres . Grønnboken har vært på høring, og Kommisjonen fikk også innspill fra norsk side.

På bakgrunn av grønnboken, høringen og behandlingen i rådsarbeidsgruppen arbeider Kommisjonen nå med et forslag til en CBRN-tiltakspakke, som planlegges fremlagt i juni 2009, derunder et Commission Staff Paper om ”bridging security and health”. CBRN-feltet er utpreget tverrsektorielt og krever god samordning også på nasjonalt plan. Forslagene må blant annet ses i sammenheng med direktivet om utpeking av europeisk kritisk infrastruktur, EUs syvende rammeprogram for forskning, aktivitetene i regi av samarbeidsforumet ESRIF (European Security Research and Innovation Forum) og sakene under European Centre for for Disease Prevention and Control (ECDC).

2 Helsepolitiske saker

2.1 EUs helsestrategi (2008-2013)

Europakommisjonen oppdaterer løpende sitt arbeidsprogram, dvs. oversikten over planlagte legale forslag og politikkdokumenter. Blant prioriteringene for 2009 på mattrygghets og helseområdet finner vi saker som skal være med på å støtte opp om og realisere EUs helsestrategi på en mest mulig effektiv måte. Her skal følgende nevnes:

Ulikheter i helse:

Kommisjonen skal undersøke hva som må gjøres for å redusere ulikheter i EU på helseområdet. Pr i dag er det kun en håndfull medlemsland som har fastsatt klare mål mht hvordan redusere eksisterende ulikheter, og hindre utvikling av nye ulikheter. Medlemslandene skal støttes i arbeidet gjennom strukturfondene (noe som er helt nytt), gjennom utveksling av god praksis og bidra til å forbedre eksisterende mekanismer som overvåker ulikheter i helsesektoren.

Kommisjonen vil komme med en meddelelse med det mål å høyne bevisstheten og gjøre bekjempelse av ulikhet på helseområdet til en politisk prioritet i alle EU-landene.

Tiltak i forhold til demografisk utvikling:

Med tanke på fremtiden vil arbeid med demografiske spørsmål bli videreført i 2009 i tett samarbeid med de tsjekkiske og svenske formannskap. Våren 2009 vil det bli lagt frem en evaluering av i hvilken grad EU i praksis er forberedt på den demografiske utviklingen.

Innsats mot kreft:

Det skal etableres en EU-plattform med ulike fagfolk på alle nivåer (EU og nasjonalt, regionalt og lokalt nivå.) til en innsats mot kreft som kan fungere som modell for bekjempelse av ikke-smittsomme sykdommer generelt og som skal dekke for eksempel: 

  • sammenlignelige data og dokumentasjon til støtte for læring og deling av kunnskap 
  • prioriteringer for kreftforskning 
  • forebygging (for eksempel bekjempelse av røyking og styrking av kreftscreening) 
  • identifisere og fremme god praksis innefor kreftbehandling i Europa
  • ajourføre den europeiske kreftkodeks med konkrete vitenskaplig baserte anbefalinger til borgerne med det mål å redusere risiko for kreft.

Tiltak mot Alzheimer:

Forslag om retningslinjer for en europeisk innsats mot Alzheimers, som bygger på de fremskritt som ble gjort under de slovenske og det franske formannskap. Disse kan dekke aktiviteter i så vel EU som hos berørte partnere.

Vaksinasjonsstrategi:

Som følge av fri bevegelighet i EU, er det behov for å se på vaksinasjonssituasjonen for barn og for familier med barn som flytter til andremedlemsland og dermed kommer i kontakt med helsesystemer som er organisert på andre måter enn i deres opprinnelsesland. Forskjell i vaksinasjonsplaner for barn kan skape problemer for disse barna og utgjør en helserisiko.

Ny strategi på området HIV/AIDS:

HIV/AIDS er et stort problem i flere EU-land og deres naboland. Til tross for de store fremskritt som er gjort mht diagnose, behandling og pleie, stiger antallet av nye hiv-smittede fremdeles i Europa. Noe avhengig av situasjonen, er de største problemene for eksempel at unge blir smittet, begrenset adgang til medisiner, stigmatisering av sykdommen og diskriminering av personer som har hiv/aids. Kommisjonen vil lage en ny strategi som skal fokusere dels på prioriteringer og tiltak som skal sikre bedre tilgang til behandling, pleie og støtte i hele Europa, dels på innsats overfor stigmatisering og diskriminering og skal knytte an til bredere folkehelsespørsmål som for eksempel skader, stoffmisbruk og kjønnssykdommer.

EUs helseministre har etablert en arbeidsgruppe -  Working Party at Senior Level -  under Rådet som et forsøk på å få en mer effektiv mekanisme i arbeidet med implementering av strategien. Gruppen har avholdt sitt første møte (9.12) og vil sannsynligvis møtes en gang per presidentskap. Neste møte er berammet til 29. mai 2009. Gruppen skal være mer policy-preget enn høynivågruppen på folkehelse og skal diskutere temaer som for eksempel  ”Health in all policies”, kvalitetsspørsmål og globale helsespørsmål. Presidentskapet vil organisere møtene.

2.2 Helseprogrammet (2008-2013)

Kommisjonens fremste verktøy i arbeidet med å implementere helsestrategien er Helseprogrammet. EUs slagord for helseprogrammet er ”Sammen for helse”, og utfordringen blir da nettopp hvordan dette slagordet kan omsettes i praksis for ulike grupper som er aktive på folkehelseområdet. EU-samarbeidet favner bredt, og helse er et av de områdene hvor Norge og EU samarbeider godt. Dette gir oss en mulighet til å utveksle kunnskap og forebygge og bekjempe sykdom både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektsamarbeid er kjernen i disse programmene, men i det nye helseprogrammet kan budsjettet også dekke andre tiltak, som driftsstøtte til organisasjoner og nettverk, offentlige anskaffelser, konferanser og samarbeid mellom nasjonale myndigheter og EU kommisjonen.

Under dagens folkehelseprogram er det opprettet en programkomité med representanter fra de deltakende landene, som skal utarbeide årlige arbeidsprogram. Norge er representert i programkomiteen ved en representant fra HOD. Den operasjonelle driften av programmet er lagt til et eget byrå; Executive Agency for Health and Consumers (EAHC). Helsedirektoratet, som nasjonalt kontaktpunkt i Norge, bistår potensielle og aktuelle søkere med råd og veiledning. 2008 var det første året i det nye helseprogrammet (2008-2013). Utfallet av ”call for proposals 2008”, programmets første utlysning av midler til europeisk helsesamarbeid, viser at 50 prosjekter mottar del -finansiering i år. Omtrent hver tredje søknad om prosjektstøtte ble innstilt for å motta delfinansiering.

2.3 EUs sosiale agenda

Kommisjonen presenterte sin nye sosiale agenda 2. juli 2008 med undertittelen ”muligheter, tilgang og solidaritet i Europa i det 21. århundre”. Meldingen er et paraplydokument som omtaler initiativer innen flere sektorer, der de viktigste er arbeidsliv, sosial, likebehandling, helse, migrasjon og utdanning. Formålet med den tverrsektorielle pakken er å styrke EUs sosiale dimensjon i en tid med globalisering og endret sosial virkelighet og levemønstre.

Ved å presentere initiativene som ledd i en overordnet sosial agendapakke inngår forslagene i en helhet som Kommisjonen håper vil gi dem en egen politisk dimensjon og dynamikk. Mens noen tiltak er nye, er mange velkjente og har vært til drøfting og behandling i lengre tid innenfor de enkelte sektor områdene. Sammen med paraplydokumentet har det til sammen kommet 22 ulike dokumenter hittil, deriblant seks direktivforslag, en rekke meddelelser og grønnbøker (som kan danne grunnlag for ny lovgivning), rapporter, handlingsplaner, anbefalinger osv. Den ambisiøse pakken skal bekrefte at EU er langt mer enn liberalisering av handelen med varer og tjenester og strategi for vekst og sysselsetting. Det sosiale løftet skal tydeliggjøre at EU vil bidra til å forbedre hverdagen til folk flest.

Det viktigste og mest konkrete i pakken så langt er tre nye direktivforslag vedrørende henholdsvis europeiske samarbeidsutvalg, ikke-diskriminering og grensekryssende helsetjenester.

2.4 Pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester

Gjennom vinteren har direktivforslaget (KOM(2008)414) vært gjenstand for drøfting i Rådets arbeidsgruppe for helsespørsmål, Coreper, på rådsmøtet for helseministre i desember og i ulike organer i Europaparlamentet. Diskusjonene har synliggjort at enkelte land har grunnleggende problemer med forslaget fra Kommisjonen, spesielt mht om det foreslåtte direktivet vil frata medlemslandene mulighet til å organisere sine nasjonale helsesystemer, herunder ha det avgjørende ord mht pasientsikkerhetsspørsmål. Som respons på dette utarbeidet det franske formannskapet et kompromissutkast senhøstes, og til tross for at dette ble tatt godt imot, fastholder enkelte medlemsland at det fremdeles er mangler ved kompromissforslaget. Kommisjonen på sin side har uttrykt reservasjon til det samme. Etter planen skal ministrene ha en ny diskusjon om forslaget på EPSCO - møtet (rådsmøte for arbeids-, sosial,- og helseministre) som er berammet til 8.-9. juni 2009.

På nyåret har det vært stor aktivitet i de ulike komiteene i Europaparlamentet (EP) som er involvert i arbeidet med direktivforslaget. Målet er å få en første behandling av direktivforslaget i plenum før EP oppløses på vårparten. Da helsetjenester ble utelatt fra Tjenestedirektivets virkeområde i 2006, var det EP som ba Kommisjonen om å utarbeide et eget lovforslag som tar hensyn til helsetjenesters spesielle art og helsesektorens kompleksitet. Innholdet i forslaget er bygget på den offentlige høringen fra 2006 (hvor Norge deltok etter en bred nasjonal høring), konsekvensutredning og Eurobarometer fra 2007 og ikke minst EPs eget arbeid med saken. I 2005 og 2007 ble det utarbeidet to komitérapporter fra hhv komiteen for helse og miljø (ENVI) med John Bowis som hovedansvarlig, og fra komiteen for indre markedssaker (IMCO) med Bernadette Vergnaud som hovedansvarlig.

En diskusjon som går i EP så vel som i Rådsarbeidsgruppen, er nå om Kommisjonen har gått for langt, dvs. trukket domstolens kjennelser så langt at pasientene gis urimelig store rettigheter på bekostning av medlemslandenes behov for kontroll av utgifter og planlegging av sine nasjonale helsetjenestetilbud. Det er vanskelig å si eksakt hvor grensen går, dommene er ikke entydige i så måte. Og diskusjonen som stadig reises mht hvor forslaget skal hjemles, må også sees i denne sammenheng. Den underliggende politiske dragkampen som pågår handler i bunn og grunn om subsidiaritetsprinsippet, om hvordan en bør fordele beslutningsmyndighet, hva som er det mest egnede beslutningsnivå og om EUs kompetanse til å lage overnasjonalt regelverk på området.

2.5 Trygdeforordningen

Siden 2004 har Rådet arbeidet med en gjennomføringsforordning til 883, som ble vedtatt for fire år siden, og som skal erstatte 1408/71. Det er nå politisk enighet i alle 27 land om den nye moderniserte forordningen, som ventes å tre i kraft i 2010. Rådets posisjon fra rådsmøtet i desember 2008 er sendt til EP, men den vil neppe by på motstand blant europarlamentarikerne.   

2.6 Sjeldne sykdommer

11.november 2008 la Kommisjonen frem meldingen ”sjeldne sykdommer – en utfordring for Europa”.  Sjeldne sykdommer er sykdommer med spesiell lav forekomst; EU anser sykdommer for å være sjeldne hvis de rammer høyst 5 av 10 000 personer i EU. Dette betyr at mellom 5000 og 8000 forskjellige sjeldne sykdommer rammer eller vil ramme ca 29 millioner mennesker i EU.

Et kjennetegn ved sjeldne sykdommer - et begrenset antall pasienter og knapphet på relevant kunnskap og ekspertise – gjør dette til et område hvor EU-samarbeid gir spesiell stor merverdi. Samarbeid på EU-nivå kan bidra til å sikre at den begrensede kunnskap som tross alt er tilgjengelig deles, og at ressursene utnyttes så effektivt som mulig til en samlet innsats i EU. Kommisjonen har allerede tatt særlige initiativ på en rekke områder til å takle sjeldne sykdommer. Målet er at denne meddelelsen om ”sjeldne sykdommer – en utfordring for Europa” skal være et dokument med en integrert tilgang og klare henvisninger til nåværende og kommende fellesskapsaktiviteter på området. Dette for ytterligere å øke adgangen til og likhet mht forebygging, diagnostisering og behandling av pasienter som lider av disse sykdommene i EU. Som rapportør for saken har Europaparlamentet valgt MEP fra Hellas, Antonios Trakatellis.

2.7 e-helse

"Telemedisin til nytte for pasienter, helse- og omsorgssystemer og samfunnet"

Europakommisjonen la 4. november fram en meddelelse om økt satsing på telemedisin med forslag til tiltak fra EUs og medlemslandenes side. Formålet med denne meddelelsen er å støtte og tilskynde medlemslandene i bestrebelsene for å identifisere og avhjelpe de viktigste hindringer for økt utbredelse av telemedisin. Fokus er spesielt rettet mot: oppbygging av tillit til og aksept av telemedisintjenester, sikre juridisk klarhet, løsning av tekniske spørsmål og fremme markedsutviklingen.

I følge Kommisjonen må det fortsatt fokuseres på holdningsskapende arbeid på nasjonalt nivå for å øke pasientenes tillit til telemedisin og fremskaffelse av vitenskapelig data som kan dokumentere både nytte og kost - effektivitet. På utstyrssiden må landene sikre tilstrekkelig e-infrastruktur og interoperabilitet av telemedisinutstyr. Kommisjonen vil på sin side se nærmere på relevant EU-lovgivning, og oppfordrer i meldingen også medlemslandene til å tilrettelegge sine rettsregler for økt bruk av telemedisin. EU-programmet for konkurranseevne og innovasjon (CIP) vil i 2010 støttet et storskalaprosjekt innen telemedisin som vil involvere et nettverk av brukere og tilbydere av slike tjenester.

De foreslåtte tiltakene er basert på det pågående samarbeidet medlemslandene og Kommisjonen imellom, og er en del av ulike politiske initiativ fra Kommisjonen som for eksempel den sosiale agendaen. Tiltakene er også i overensstemmelse med EPs resolusjon som anerkjenner betydningen av telemedisin. Den bygger på en omfattende høring som ble gjennomført i perioden september 2007 – juni 2008 og som omfattet foruten medlemslandene også de viktigste interessegruppene; nemlig helsepersonell, pasienter og representanter for industrien.

2.8 Pasientsikkerhet

I desember 2008 la Kommisjonen frem en meddelelse og forslag til rådsanbefalinger som gir anvisning på en bred tilnærming til utfordringen om å bedre pasienters sikkerhet. Dette er en oppfølging av den offentlige høringen som ble kjørt tidligere på året. Medlemslandene blir oppfordret til å få på plass og forbedre strategier for å unngå og kontrollere skadelige hendelser i sammenhenger der helsetjenester tilbys. Hovedfokus adresserer systemfeil og organisatoriske forhold som kan tilbakeføres til pasientskader. Hvert år blir mellom 8 og 12 % av pasientene som blir innlagt på sykehus påført skade fra helsetjenestene de mottar, herunder helsetjenesterelaterte infeksjoner. Mange av skadene kunne vært unngått. De mest vanlige typene er sykehusinfeksjoner er ukorrekte eller for sen diagnostisering, operasjonsfeil og feil relatert til medikamentering,

Dette er da også problemområder som adresseres i meldingen, som f eks å minimalisere risiko ved bruk av medisinsk utstyr eller risiko for å bli antibiotikaresistent. Imidlertid, de fleste uheldige hendelser har sin opprinnelse i en kombinasjon av ulike faktorer som sammen påfører pasienten skade. Rapportering om hendelser skal etableres eller styrkes, opplæringssystemer iverksettes, informasjonstiltak intensiveres og god praksis og ekspertise på feltet skal deles. Kommisjonen vil i samarbeid med medlemslandene utvikle felles definisjoner og indikatorer for å fremme pasientsikkerheten.

Behandlingen av forslaget ble påbegynt i arbeidsgruppen under Rådet 20. januar, og nytt møte er berammet til 12. februar.

2.9 Helseberedskap

"Globalisering, økning i internasjonale reiser og klimaendringer er hovedfaktorene som bidrar til bakteriespredning som forårsaker sykdom i EU", sa helseministrene i rådskonklusjonene om helsesikkerhet som ble vedtatt på rådsmøtet i desember. Siden store grensekryssende helsetrusler har økt i de senere år, inviterer helseministrene medlemslandene til å styrke koordineringen innenfor EU i møte med helsekriser av internasjonal størrelse. Videre ber man medlemslandene sikre beskyttelse av EUs befolkning ved at tiltak integreres i alle politikkområder og at den intersektorielle dimensjon tas i betraktning i alle helsekriser som berører mer enn ett medlemsland. Rådet oppfordrer medlemslandene til å forbedre samhandlingen med andre myndigheter og aktører, spesielt pekes det i denne sammenheng på EU. Rådet ber forøvrig Kommisjonen om å finne finansiering til tiltak som kan fremme koordinering landene imellom i arbeidet med forberedelse og respons på helsetrusler.
 
Innen 2010 skal Kommisjonen legge frem en langsiktig løsning for innenfor hvilke rammer fellesskapets innsats på området helsemessig beredskap skal foregå. Det skal tas nødvendig hensyn til eksisterende strukturer i relevante sektorer, herunder ECDCs (EUs smittevernbyrå) mandat. I mellomtiden oppfordrer man medlemslandene til å fortsette arbeidet som allerede er igangsatt av bla ECDC og HSC (Helsesikkerhetskomitteen hvor Norge deltar med observatørstatus).

2.10 Helsepersonell

Grønnboken om arbeidskraft innen helsesektoren ble etter noen ukers utsettelse lagt frem 10.desember 2008. Kommisjonen har igangsatt en åpen konsultasjon om grønnboken med frist 31. mars 2009.  Målet med dokumentet er å sette i gang en debatt om hvordan takle utfordringene helsesektoren står overfor mht å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft i årene som kommer. Grønnboken definerer ”workforce for health” som alle arbeidstakere som er engasjert i planlegging og levering av helsetjenester, inkludert helsefremmende arbeid. Behovet for et dokument som dette oppsto i forbindelse med et arbeid som ble utført i høynivågruppen for helsetjenester i perioden 2004-2006. Arbeidet gikk ut på å utvikle indikatorer for å vurdere påvirkningen av EUs utvidelse på mobilitet blant leger og sykepleierer. Medlemslandene tok i denne forbindelse til orde for en bredere diskusjon om planlegging av fremtidige behov for arbeidskraft i EUs helsesektor.

Innledningsvis slår grønnboken fast at helsesektoren samlet sysselsetter 10 % av EUs arbeidsstyrke og at sektoren er svært arbeidskraftsintensiv; 70 % av helsebudsjettet går til personellkostnader. EUs helsesystemer står overfor store utfordringer primært grunnet aldrende befolkning og ny kostbar teknologi. Grønnboken skal øke forståelsen av hvilke utfordringer EU har relatert til helsepersonell og gi grunnlag for å vurdere hva som kan gjøres på EU-nivå for å møte utfordringene uten at helsesystemer utenfor EU skal påvirkes negativt. Dokumentet søker å beskrive så presist som mulig blant annet migrasjon av helsepersonell inn og ut av EU, spesielt bevegelsene av helsepersonell fra fattigere til rikere land, samt mobilitet innen EU.

EF-traktaten fastslår det enkeltes medlemsland ansvar for å organisere og levere helsetjenester. Likefullt skal EU motivere til samarbeid og koordinering. Sammensatte kroniske lidelser øker med økt levealder. I tillegg øker sannsynligvis etterspørsel etter pleie og omsorg fordi familien spiller en mindre og mindre rolle som omsorgsaktør. Det understrekes at forebygging kan dempe etterspørsel etter helsetjenester.

Systematisk planlegging og investering i utdanningskapasitet er helt sentralt. Investere for å kunne utdanne og rekruttere nok helsepersonell for at EU skal være selvforsynt, fremheves som et eget mulig område for handling. Om ikke EU tar nødvendige skritt for å utdanne og beholde egne helsearbeidere, vil den negative effekten av migrasjon på utviklingslands helsesystemer sannsynligvis ikke avta.
På EU-nivå vedtok ”The European Social Dialogue Committee” i sykehussektoren i 2008 en felles ”Code of conduct and follow-up on ethical Cross-border Recruitment and retention”. Det fremhevs at man støtter opp om WHO i arbeidet med å utvikle en ”Global code of conduct for ethical recruitment”.

2.11 Psykisk helse

11. – 12. november 2008 ble det arrangert et oppfølgingsmøte for nasjonale eksperter i Luxembourg etter høynivåkonferansen om psykisk helse som ble arrangert av Kommisjonen i juni i fjor. Det arbeides nå videre frem mot en rådsanbefaling i 2009. På konferansen i juni vedtok man en ”Pact on Mental Health” som er en oppfølging av grønnboken om psykisk helse fra 2005. Pakten er primært en basis for videre samarbeid og erfaringsutveksling innen psykisk helse, samtidig som det pekes ut fem områder hvor det anbefales handling (Eldre og psykisk helse, Forebygging av selvmord, Psykisk helse – ungdom og utdanning, Psykisk helse og arbeid, Stigma og Social exclusion). Pakten bygger på tidligere arbeider, spesielt Helsinki-deklarasjonen fra 2005 og Kommisjonens påfølgende grønnbok.

Temaet står også på dagsorden i Europaparlamentet. Helse - og miljøkomiteen har lagt frem utkast til en rapport om psykisk helse. Rapportør er Evangelia Tzampaz.

2.12 Legemidler

Legemiddelpakke 2

10.desember 2008 la Kommisjonen frem - mye på overtid - en ny legemiddelpakke som skal gi økt forbrukervern og konkurranseevne.

Pakken inneholder en serie lovforslag om legemidler hvor en av fellesnevnerne er økt forbrukervern. Samtidig skal legemiddelpakken legge forholdene til rette for en mer konkurransedyktig og innovativ farmasøytiske industri. Pakken, som er ledsaget av en meddelelse om fremtidsperspektivene til legemiddelindustrien i Europa, består av et direktiv og en forordning om informasjon til allmennheten om legemidler på resept, et direktiv og en forordning om et system for vurdering av legemidlers bivirkninger og et direktiv som skal hindre at legemidler med falsk identitet og opprinnelse kommer inn i forsyningskjeden.  Selv om EUs regelverk på for eksempel området legemiddelovervåking ble revidert så sent som i 2004, oppleves det fremdeles for komplisert og kan være en kilde til uklarheter og dobbeltarbeid.

Pakken er ganske annerledes enn det opprinnelige forslaget til industrikommissær Verheugen. Gjennom behandlingen i Kommisjonen har forslaget i større grad måttet ta opp i seg hensyn til folkehelsen og pasientinteresser, på bekostning av konkurranse og industrihensyn. Dette gjelder i særlig grad Verheugens forslag om informasjon til pasienter om reseptpliktige legemidler. Tanken var å tilrettelegge for direkte kommunikasjon mellom farmasøytisk industri og pasienter gjennom ulike kanaler – som presse og web-sider. Forslaget reiste mye debatt og mistenksomhet mht om industrien ville bruke direktivet til å plante skjult reklame. Slik det nå fremstår, vil det bare være anledning til å publisere informasjon på web-sider som blir monitorert av myndigheter og helsepersonell.

13 januar ble pakken presentert for Europaparlamentet. Verheugen sa da at målet med den nye pakken er å bedre pasienters rettigheter, og han understreket samtidig at Kommisjonens utgangspunkt er at pasienter ikke bare er objekter prisgitt helsetjenesten eller den farmasøytiske industris interesser. Med forslagene vil man f eks hindre at legemidler med falsk identitet kommer på markedet, man vil garantere bedre informasjon til pasienter og forbedre legemiddelovervåking. Med spesiell henvisning til legemidler med falsk identitet, understreket kommissæren behovet for å involvere pasienter. I fremtiden vil de for eksempel kunne kontrollere at pakningene ikke har vært åpnet ved at de inneholder de sikkerhetsforanstaltninger som er introdusert i det nye regelverket.  

Fremdriften i arbeidsgruppen under Rådet som jobber med legemidler er som følger; 20.jan. behandles forslaget om falske legemidler, 5-6 febr. legemiddelovervåking og 1.mars forslaget om informasjon til allmennheten om reseptpliktige legemidler, som regnes for å være det mest arbeidskrevende.

2.13 Medisinsk utstyr

Som ledd i strategien for ”bedre lovgivning” vurderer EU-kommisjonen en omarbeidelse av det europeiske regelverket for medisinsk utstyr. I fjor sendte den ut et revisjonsdokument på høring.

Den europeiske lovgivningen for medisinsk utstyr består i dag av tre hoveddirektiver og seks endringsdirektiver. I tillegg til at man ønsker en videre forenkling av direktivene, skal hele regelverket styrkes i den hensikt å beskytte folkehelsen på en best mulig måte. Samtidig skal direktivene ta høyde for ny teknologi og bygge opp under og styrke det indre markedet. Direktivene om medisinsk utstyr er hjemlet i EF-traktatens art. 95. De foreslåtte endringene i revisjonsdokumentet vil medføre betydelige endringer i den rettslige reguleringen av medisinsk utstyr, og det vil sannsynligvis også måtte foretas endringer i norsk lovgivning. Ifølge Kommisjonen vil et eventuelt nytt regelverk vil tidligst kunne tre i kraft ca. 2015.

2.14 Kvalitets- og sikkerhetsstandarder for menneskelige organer til transplantasjon

8. desember 2008 la Kommisjonen frem direktivforslag om standarder for kvalitet og sikkerhet for menneskelige organer ment for transplantasjon, samt en 10-punkts handlingsplan som skal bidra til å styrke medlemslandenes arbeid og systemer for donasjon av organer og transplantasjoner. Dette er en oppfølging av meddelelsen Kommisjonen la frem om samme tema 31.5.07.

For mange pasienter representerer organtransplantasjon den eneste mulig behandlingen, og til enhver tid står det 56 000 pasienter i kø i EU for å motta et organ fra en passende donor. Det anslås at det hver dag dør 12 personer i kø for å få utført en transplantasjon. Direktivforslaget og handlingsplanen peker på tre hovedutfordringer: 1) bedre kvalitet og sikkerhet på organer 2) øke tilgjengelighet og 3) øke effektiviteten i systemene rundt donering av organer og utføring av transplantasjoner.

Dette er et av initiativene som legges frem i kjølvannet av kampanjen ”Europe for Patients” som helsekommissær Vassiliou lanserte 30. september i i fjor. Det sentrale tema som binder de ulike policyområdene sammen, er fokus på å forbedre helsetjenester for alle i EU. Det er stadig økning i antall transplantasjoner i EU, og virksomheten fungerer som regel bra. Det har likevel vist seg å være behov for økt effektivitet og økt sikkerhet, noe man håper å oppnå ved å innføre felles sikkerhetsstandarder ved frakt over landegrensene.

Handlingsplanen, som vil gå over 6 år (2009 - 2015), fokuserer på 10 ulike tiltak rettet mot de tre hovedutfordringene beskrevet over.

Norge er medlem av Scandiatransplant (opprettet i 1969) for utveksling av organer. Innen Scandiatransplant utveksles 5-7 % av tilgjengelige nyrer og 25% av tilgjengelige lever og hjerter. Scandiatransplant har en utvekslingsavtale med Eurotransplant om utveksling av sjeldne vevstyper, og innen Eurotransplant utveksles 20 % av tilgjengelige nyrer.

Behandlingen av forslaget ble påbegynt i arbeidsgruppen under Rådet 20. januar, og nytt møte er berammet til 12. februar.

2.15 Utviklingstrekk på tobakksfeltet

Arbeidet med å få til en ny paneuropeisk røykelov er nå i gang i Kommisjonen. Men først skal holdningene i fagforeninger og hos arbeidsgivere kartlegges. I et intervju med avisen European Voice nylig sa Kommisjonens talsmann Chantal Hughes, at man av tidsmessige årsaker ikke kan vente seg et juridisk vedtak under den nåværende Kommisjonen. Man tar imidlertid sikte på at røykeforbudet skal gjelde for samtlige barer, restauranter og puber i EU, og m Målet er at helserisikoen for passive røykere reduseres og hms på arbeidsplasser økes. Som kjent har flere europeiske land allerede innført røykeforbud. Foregangslandet Irland innførte røykeloven i 2004, før Norge fulgte i november, mens Nederland og Romania ikke innførte forbud før juli i år.

Røykeforbudene i EU-landene er av ulik karakter. I enkelte land gjelder forbudet kun for barer og nattklubber. Det er derfor Kommisjonen nå mener det vil være hensiktsmessig med en felles europeisk lov med klare felles retningslinjer. Allerede i januar 2007 presenterte tidligere helsekommissær Markos Kyprianou en rapport med anbefalinger om beskyttelse av ikke-røykere. Rapporten la grunnlaget for en internasjonal debatt om en felles røykelov for EU. Motstanden mot en slik felles ordning ligger bl.a. i at noen EU-land mener å ha en særegen barkultur hvor røyking spiller en viktig rolle. For eksempel ifølge bulgarerne, er alkohol og sigaretter en grunnleggende del av hverdagen. Til tross for dette og for at 50 prosent av befolkningen røyker, ble det  innført røykeforbud i offentlige bygninger i Bulgaria i 2005. Bulgarerne fikk sjokk, men må nå i tillegg forberede seg på en røykelov etter irsk og skandinavisk modell. Den er nå under utarbeidelse, og skal tre i kraft i juni 2010. På tross av sterk motstand fra deler av befolkningen, innførte Romania sin røykelov i juli i år.

Ifølge en Eurobarometer-undersøkelse fra høsten 2005, er det et europeisk flertall for røykeforbud. 86 prosent vil ha en røykfri arbeidsplass, og nesten like mange er positive til røykeforbud på offentlige steder. Det gjenstår nå å se hvor lang tid det går før EU blir røykfritt.

Avgifter på tobakksvarer

Kommisjonen la fram forslag til endringer av direktivene om tobakksavgifter i juli 2008. Det foreslås bl.a. gradvis forhøyelse av minimumsavgiftene på sigaretter og rulletobakk fram til 1. januar 2014. Videre foreslås det inflasjonsjustering av minimumsavgiftene på sigarer/sigarillos og pipetobakk pr. 1. januar 2010. Diskusjonene kom i gang på arbeidsgruppenivå andre halvår 2008 og forslaget ventes behandlet i Rådet i løpet av første halvår 2009. I formannskapets foreløpige dagsorden er saken satt opp til behandling på rådsmøtet 5. mai.

2.16 Alkoholstrategien

Den faste komiteen for alkohol og helse hadde sist møte medio oktober i fjor. På dagsorden sto merking, datainnsamling i Kommisjonen og WHO, prispolitikk på alkoholdholdige drikker i EU og redegjørelse fra det påtroppende svenske formannskap om aktiviteter på feltet under deres formannskap.

21.-22 september vil det bli invitert til ekspertmøte i Stockholm, og tema vil bli å finne på agendaen både når EUs helseministre møtes til uformelt ministermøte første uken i juli, og EPSCO-møtet i desember.

Det tredje plenumsmøtet for Kommisjonens Forum for alkohol- og helse fant sted 13. november. Full rapport og presentasjoner er lagt ut på Kommisjonens hjemmesider.

Alkoholavgifter

Som tidligere rapportert drøftet Kommisjonen et forslag om å justere minimumssatsene for alkoholbeskatning i november 2006. Også muligheten for å få vedtatt en mekanisme for automatisk inflasjonsjustering av satsene ble diskutert. Selv om det med få unntak var en generell tilslutning til en justering av satsene, ble det ikke oppnådd enighet. Rådet oppfordret derfor Kommisjonen til å gjennomføre en analyse av alkoholbeskatning, herunder utviklingen i konkurransesituasjonen og nivået for alkoholpriser og -avgifter. Analysen skal også se på en mer smidig prosedyre for regelmessige å kunne inflasjonsjustere minimumssatsen. Kommisjonens analyse av alkoholbeskatning forventes heller ikke å foreligge i løpet av første halvår 2009.

2.17 Narkotika

Hvert år dør mellom 7000 og 8000 personer i EU pga misbruk av narkotika. Overdoser er en av hovedårsakene til dødsfall blant unge. Tallene er historisk høye.  Dette er noen av funnene I en rapport utarbeidet av EUs narkotikabyrå EMCDDA, som ble lagt frem for EP tidlig i november f.å. Cannabis, kokain, amfetamin og LSD er de mest brukte stoffene i Europa. Det anslås at ca 4 mill EU-borgere bruker cannabis daglig eller nesten daglig, mens 12 mill har brukt kokain minst en gang.11 mill europeere har tatt amfetamin og 9,5 mill ecstasy. Nye typer stoff som BZP, GHP og Ketamine er tiltagende populære. Et annet stoff som øker i omsetning er Fentanyl som ifølge rapporten er enda mer potent enn heroin, og bruk av dette stoffet vurderes som spesielt risikofylt. Data indikerer at tallet på heroinmisbrukere er stigende, med 40 % blant de som bruker sprøyter i land som Estland og Litauen. Takket være flergangsbruk og deling av sprøyter øker HIV-infeksjoner dramatisk, og 40 % av sprøytebrukerne har hepatitt C.
   
Europakommisjonen la i fjor frem sin nye handlingsplan for 2009- 2012 på narkotikaområdet. Planen inneholder omfattende tiltak for et sterkt Europeisk samarbeid for å begrense narkotikamisbrukets negative konsekvenser og redusere narkotikarelaterte forbrytelser. Tiltakene omfatter også en europeisk allianse mot narkotika som skal ha som mål å redusere skader i samfunnet forårsaket av narkotika. Gjennom den europeiske alliansen mot narkotika oppfordrer Europakommisjonen regjeringsorganer, offentlige myndigheter så vel som frivillige organisasjoner om å arbeide sammen i partnerskap. Planen ble behandlet på rådsmøtet for justissaker 8. desember og ble støttet helhjertet. For å heve profilen på EUs politikk på feltet, vil Kommisjonen lansere en europeisk allianse i juni 2009 som skal arbeide for å få rettet oppmerksomhet og involvere EUs borgere mer aktivt, spesielt ungdom, offentlige tjenester og frivillige organisasjoner.  

2.18 Høynivågruppen for atomsikkerhet og -avfall

Norge deltar som observatør i Høynivågruppen på atomsikkerhet og avfallsbehandling som ble etablert juli 2007, og deltok for første gang på gruppens møte oktober 2008. Energikommissær Piebals forventer at gruppens arbeid, som vil basere seg på nasjonal erfaring og kompetansen til medlemmene i gruppen, skal bidra til å identifisere områder hvor felles EU atomsikkerhetsstandarder vil kunne øke sikkerhet og offentlighetens tillit. Kommisjonen prøver på denne måten å gjenoppta arbeidet med den såkalte ”atompakken” fra 2003 (to direktivforslag på hhv atomsikkerhet og radioaktivt avfall) som ble ganske utvannet under behandlingen i Rådet for energiministre.

På rådsmøtet for bl.a. helseministre (EPSCO) i desember i fjor, vedtok ministrene en resolusjon som understreket betydningen av å forbedre håndteringen av brukt drivstoff og radioaktivt avfall.

2.19 Miljø og helse

Direktiv mot helsefarlige gasser ved fylling av bensin 

4. desember la Europakommisjonen fram et direktivforslag som skal reduseres utslippet av bensindamp ved fylling av bensin på biler. Det er påvist at slike utslipp bidrar til økt ozonnivå ved bakken ("smog") og gassene kan være kreftfremkallende. Direktivet tar sikte på at 85 prosent av gassene skal gjenvinnes og vil kreve installasjon av egnet utstyr på alle bensinstasjoner.

Kommisjonens forberedelser til ministerkonferansen på miljø og helse i Parma 2010

28. og 29. januar inviterte Kommisjonen til konferanse om luftveissykdommer, overvekt og reduksjon av skader gjennom helsefremmende miljø. Dette skulle være en del av forberedelsene til ministerkonferansen i 2010. 170 deltakere fra 42 EU-land land deltok. En stor del av byrden ved luftveissykdommer og kreft i industrialiserte land, kan tilbakeføres til miljømessige faktorer som kjemikalier, matallergier, inne- og uteklima, forurensning av jord, husmateriale, støy, vann og sanitetsforhold. Pga kompleksiteten av miljøhelse og de sammensatte årsakene til sykdommer, har Kommisjonen lagt opp til en integrert tilnærming på tvers av ulike relevante politikkområder, og tar sikte på å involvere alle relevante interessenter i en prosess for å utvikle en politikk på feltet.

Temaene som ble spesielt diskutert på konferansen var luftveissykdommer som har sin årsak i forurenset inneklima, overvekt hos barn som følge av mangel på byplanlegging som stimulerer til aktivitet hos barn, og skader hos barn som følge av usikkert og uhensiktsmessig inne - og utemiljø.

2.20 Smittevern

Det har vært utført en ekstern evaluering av Det europeiske senter for forebygging av og kontroll med sykdommer, ECDC. Resultatene av den uavhengige evalueringen av ECDCs aktiviteter viser at senterets viktigste interessenter – Kommisjonen og medlemslandene – verdsetter den servicen senteret yter og er av den oppfatning at det yter betydelige bidrag i arbeidet med bekjempelse av smittsomme sykdommer.

Senteret er imidlertid fremdeles i en tidlig fase i sin utvikling. De viktigste tjenester de leverer vurderes som nyttige, men senteret imøtekommer likevel ikke alle behov og forventninger hos sine interessenter.  Det er f eks behov for en betydelig ekstra innsats for å forbedre kvaliteten og sammenlignbarheten av sykdomsovervåkningsdata på EU-nivå. ECDCs arbeid med oppbygging av medlemslandenes kapasitet på folkehelseområdet krever konsolidering og utvikling, og den ekspertbistand ECDC kan yte de enkelte nasjonale myndigheter, er  pt for begrenset. Videre går oppbyggingen av kunnskapsbasen om effektive forebyggingstiltak mot smittsomme sykdommer senere enn ønskelig.

I 2007 vedtok ECDCs styre, som består av representanter for alle medlemslandene, Kommisjonen og Europaparlamentet, et strategisk flerårig program for sentret frem til 2013. Programmet angir hva som forventes oppnådd innen 2013 og hvilke ressurser man antar det vil være behov for. Investeringsnivået i forbindelse med dette programmet er betydelig, men dette må likevel vurderes opp mot både de økonomiske og menneskelige konsekvenser av smittsomme sykdommer.

Effektivt samarbeid på EU-nivå kan medvirke til å øke innsatsen for forebygging av og kontroll med sykdommer i Europa, bygge opp en beredskap overfor større epidemier og sikre at mer alminnelige utbrudd raskt kommer under kontroll. På denne bakgrunn er det enighet om at det er klokt å investere i økt kapasitet på EU-nivå.

Evalueringen av senteret konkluderer med at senteret yter et betydelig bidrag i bekjempelsen av smittsomme sykdommer, at senteret har lyktes i å etablere seg som et uavhengig vitenskapelig ekspertmiljø, at det gir en merverdi for interessenter i og med at det leverer viktig informasjon og inngår i nettverksamarbeidet, og at det har en klar plass på den internasjonale arena. Evalueringen peker også på noen temaer som bør følges opp, nemlig utbygging av samarbeidet om risikokommunikasjon mellom ulike aktører, samt avklaring av ECDCs og medlemslandenes roller og ansvar i forbindelse med risikovurdering og styring.

2.21 Helse og utvikling

Generaldirektoratet for utvikling er et av generaldirektoratene som har eksistert helt siden signeringen av Roma-traktaten. Helt fra 1958 har EU hatt et felles utenrikspolitisk stønadsprogram., Generaldirektoratet for utvikling har et overordnet ansvar for EUs utviklingspolitikk samt ansvaret for ACP- og OCT-landene (Africa, Caribic, Pacific / Overseas Countries and Territories). EU står per dags dato for 57 prosent av den totale bistanden til tredjeland og har et årlig budsjett på 9,6 milliarder euro. Dette gir EU tyngde internasjonalt, og EU må nå sies å være en av de drivende kreftene for den globale utviklingen av bistandsarbeid.

I disse dager er bistandsarbeidet under spesielt press fra finanskrisen. Bistandshjelpen fra giverland er klart påvirket av den økonomiske krisesituasjonen verden er inne i. EUs samlede bistand gikk i 2008 for første gang ned på flere år. Arbeidet med å effektivisere bistanden blir desto viktigere. EU har selvpålagte mål om at den totale bistandsdonasjonen skal være 0,5 prosent av bruttonasjonalinntekten innen 2010, og det er viktig at trykket nå opprettholdes. Dersom man i større grad lykkes i å samkjøre bistandsarbeidet, har man tro på at hver krone vil bli bedre utnyttet og dermed blir i stand til å hjelpe flere.

I Kommisjonen jobbes det med bistandseffektivisering, og målet er å koordinere den internasjonale bistanden slik at mottakerlandene ikke har så mange å forholde seg til, og slik at man unngår overlappinger. På denne måten håper man å få bedre oversikt over hvilke behov de ulike mottakerlandene har, samt at landene selv får bedre mulighet til å være en del av prosessen. En av hovedutfordringene i arbeidet er at alle giverlandene skal gå bort fra sine nasjonale ideer om hva de mener er det beste, for på en bedre måte å kunne samkjøre giverpolitikken. Giverlandene må dermed akseptere at de skal være til stede i noen få sektorer i enkelte land, fremfor å være litt tilstede over alt. Det vil nok ta tid for giverlandene å venne seg til dette.

Mai 2007 vedtok Rådet ”Code of Conduct” som et ledd i arbeidet med effektivisering av EUs bistandsaktivitet. I samarbeid med medlemslandene er EU nå i ferd med å ferdigstille utviklingen av en verktøykasse som skal operasjonalisere prinsippene for bistand på landnivå. Dokumentet vil ikke ha en formell status, men skal  snarere være et levende verktøy som skal oppdateres jevnlig.

ESTHER-alliansen

Norge er i 2008 formelt blitt medlem i ESTHER-alliansen, som det 10. (europeiske) land. Sykehus-til-sykehus-samarbeidet under ESTHER-alliansen, med Frankrike som vertskap, arrangerte en europeisk samling 27-28.nov. 2008 i Paris.

Alliansen har en forholdsvis løs tilknytning til internasjonale organisasjoner som UNITAID, WHO, UNAIDS, GFATM, og EU/Europakommisjonen, som deltok på møtet. Mulig finansiell støtte fra internasjonale organisasjoner og EU er enda ikke avklart. Det søkes nå etablert et juridisk selvstendig europeisk ESTHER - sekretariat, endelig avklaring av funksjon og mandat gjenstår. Neste ESTHER-møte finner sted i april i Berlin.

3 Mattrygghet

3.1 EUs matlov

EUs matlov (Food Law) og forordninger om næringsmiddelhygiene og kontroll (hygienepakken) ble innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen 26. oktober 2007. Beslutningen ble fattet med forbehold om Stortingets samtykke, og vil tre i kraft når den er parlamentarisk behandlet i Norge og Island.  Forordningene er viktige for mattryggheten, og norsk næringsmiddelindustri vil nå måtte forholde seg til samme regelverk som resten av Europa.  Saken er vedtatt i det norske Storting mens det islandske Alltingets endelige behandling av EØS matlovpakke ikke er ferdigstilt.

3.2 Hygiene- og kontrollforordningene

Hygieneforordningene retter seg først og fremst mot virksomhetene og tydeliggjører at virksomhetene har ansvaret for mattryggheten. Regelverket er målstyrt og legger opp til større fleksibilitet og tilsynet gis større rom for skjønnsutøvelse, dette uten at kravene til mattrygghet blir redusert. Den generelle kontrollforordningen retter seg i hovedsak mot tilsynet og dekker alle aspekter ved kontroll med matproduksjon og fôrproduksjon, dyrehelse og dyrevern samt import-/eksportkontroll. Forordningen stiller krav til organisering og finansiering av det offentlige tilsynet.

Kommisjonen er i full gang med revisjon av hygienepakken. Arbeidet pågår fortløpende i en arbeidsgruppe under EU-kommisjonen. Kommisjonen skal levere sin rapport om erfaringer og endringsbehov i hygienepakken til Råd og Parlament i mai 2009. Norge deltar aktivt i arbeidet med revisjon av regelverket om hygiene og kontroll som har en sentral plass i næringsmiddelregelverket Medlemslandene og Norge har foreslått endringer og bedt om avklaringer på en rekke områder. Arbeidet med utarbeidelse av regelverk knyttet til sjømat og kjøttkontroll prioriteres spesielt fra norsk side. Det foreligger mange og detaljerte forslag fra en rekke medlemsland. Et hovedstandspunkt fra norsk side er imidlertid at regelverket bør revideres og videreutvikles innenfor rammen av "forenkling og målretting", og at man da ikke kan fordype seg i for mye detaljer etc. Diskusjoner vedrørende enkelte bestemmelser i overgangsforordning 2076/2005 som utgår 31. desember 2009 (eks. bruk a rent sjøvann, import av fiskeolje fra tredjeland til humant konsum) har inntil nå vært prioritert.

Dekontaminering av kjøtt ved bruk av damp

Kommisjonen har laget utkast til uttalelse der de tar til orde for bruk av steam (damp) laget av drikkevann for dekontaminering av slakt, forutsatt at kjøttet ikke misfarges og at kravene i gjeldende forordninger overholdes. Kommisjonen ønsker flere og grundigere undersøkelser før det tas endelig stilling til bruk av hot water. Det presiseres at bruk av kjemiske substanser for å fjerne overflatekontaminering ikke er tillatt. Man antar at ca halvparten av medlemslandene er positive til å tillate steam-pasteurisering. 

Kommisjonen har vurdert behovet for å endre eksisterende regelverk ved en eventuell innføring av dekontaminering ved bruk av steam og varmt vann, og har foreløpig konkludert med at det er det ikke behov for. Imidlertid overveier Kommisjonen å sende en forespørsel til EFSA om vurderinger i forbindelse med undersøkelser gjort i forbindelse med dekontaminering.

3.3 Plantevernmidler

13.januar vedtok Europaparlamentet to rettsakter som vil innføre et strengere regime for bruk av plantevernmidler (pesticider) i EUs medlemsland. Parlamentet hadde på forhånd sikret seg uformell støtte fra Rådet, slik at bare formaliteter gjensto før et nytt rammedirektiv og en revidert forordning for omsetning av plantevernmidler var formelt vedtatt. Det nye EU-regelverket har mange likheter med EUs nye kjemikalielovgivning (REACH) og nærmer seg på mange punkter det norske regelverket. I 2007 ble det påbegynt et arbeid med en samfunnsøkonomisk analyse av konsekvensene av å implementere EUs nye regelverk på plantevernmiddel - området, men arbeidet ble lagt på is i påvente av endelige vedtak på EU-siden.

Debatten rundt forslaget til nytt regelverk har spesielt vært knyttet til forslag om å innføre strengere regler for å godkjenne plantevernmidler med innhold av de mest helsefarlige stoffene og miljøgiftene, basert på kriterier for stoffenes farlige egenskaper, et forslag som Parlamentet har ønsket å styrke ytterligere. Fra industriens side spesielt har det vært reist kritikk mot Kommisjonen for mangelfull konsekvensutredning i forkant av utarbeidelse av nytt regelverk. Kommisjonen på sin side gikk senest desember 2008 sterkt i rette med denne kritikken. Ut fra daværende kunnskap, var konsekvensutredningen den beste den kunne fremskaffe og den er også gyldig i dag.

Kriteriene i godkjenningsordningen for miljøgifter og de mest helsefarlige stoffene samsvarer i stor grad med tilsvarende kriterier i det generelle kjemikalieregelverket (REACH) for godkjenning av bruk av de mest bekymringsfulle kjemiske stoffene. Endringen bidrar derfor til bedre konsistens mellom reglene på plantevernmiddelområdet og reglene for bruk og markedsføring av kjemikalier ellers.

Det reviderte regelverket innfører strengere hindre for å bruke farlige stoffer i plantevernmidler, med et skifte bort fra en ren risikobasert tilnærming over mot en mer farebasert tilnærming basert på stoffenes iboende egenskaper. De mest helsefarlige stoffene (dvs. stoffer som kan påvirke arvestoffet, være kreftfremkallende eller påvirke forplantningen), samt miljøgiftene (giftige, bioakkumulerbare og lite nedbrytbare stoffer) forbys i plantevernmidler med mindre deres effekt er minimal.. Plantevernmidler med alvorlig effekt på nervesystemet, det immunologiske- og hormonelle systemet forbys hvis de ikke er absolutt avgjørende for å bekjempe trusler mot plantehelsen. Det er innført en substitusjonsplikt, som innebærer at der mindre farlige alternativer finnes, skal disse erstatte farlige substanser i plantevernmidlene. Etter påtrykk fra Parlamentet, er frist for utskifting redusert fra 5 til 3 år.

Kommisjonen vil sette opp en positivliste for EU over samtlige godkjente kjemiske substanser i plantevernmidler. Listen skal brukes av medlemslandene i licensiering på nasjonalt nivå av pesticider, eventuelt for gjensidig godkjenning av andre lands godkjenninger. EU skal deles i 3 soner med gjensidig godkjenning innen hver sone av plantevernmidler. Etter markant påtrykk fra Parlamentet gir regelverket åpning for enkeltland å forby et produkt hvis helt spesielle forhold foreligger.

Det nye regelverket vil gradvis erstatte eksisterende lovgivning. Plantevernmidler på markedet som er godkjent under nåværende regelverk, vil kunne omsettes inntil godkjenningen går ut.

3.4 Grønnbok om landbruksprodukter og mattrygghet

15. oktober la Europakommisjonen la fram en grønnbok om landbruksprodukter med søkelys på kvalitet, produksjonskrav og sikringssystemer for økt mattrygghet. Også dagens merkeordninger, inkludert geografiske betegnelser, og økologisk landbruk diskuteres. Et av spørsmålene som Kommisjonen stiller, er om det i fremtiden bør være en obligatorisk angivelse av produksjonsstedet for primærprodukter (EU/ikke-EU). Grønnboken ser også på dyrevelferd, som i stigende grad kobles til mathygiene og - trygghet. Kommisjonen ønsker å få i gang en åpen debatt om innholdet av Grønnboken og la den ut på åpen høring i slutten av oktober 2008.

3.5 Genmodifisert mat og fôr

EUs forhold til GMO

EU strever fremdeles med GMO. Franskmennene prioriterte saken under sitt formannskap, uten at de ulke elementene i problemkomplekset egentlig fant sin løsning.

Høynivågruppe for GMO

I fjor sommer etablerte Barroso en rådgivende gruppe i den hensikt å gå gjennom GMO-regelverket med fokus på forbedringer, samt diskutere oppfølging av regelverket i medlemslandene. Det meldes at gruppen så langt ikke har vært særlig aktiv.

Formannskapets ad-hoc-gruppe

Frankrikes ad hoc-arbeidsgruppe under Rådet har ført diskusjoner med utgangspunkt i et arbeidsnotat lagt frem av franskmennene for gruppen. Notatet omtalte fem hovedtemaer; å styrke miljøvurderingen, ta hensyn til sosioøkonomiske kriterier, forbedre virkemåten for vitenskapelig evaluering, europeiske terskler for merking av frø og ta hensyn til sensitive områder.

Gruppen forberedte på denne måten Rådskonklusjoner til Miljørådsmøtet som fant sted 4.desember, og foreslo at det skal legges opp til at et arbeid for å utrede vurderinger av sosio-økonomisk nytte og risiko igangsettes. Medlemslandene skal utveksle informasjon innen september 2009, og Kommisjonen skal ut fra dette presentere en rapport til Rådet og Parlamentet innen juni 2010.

Enkelte medlemsland, bla Danmark, har lenge forsøkt å øke fokus på samfunnsnytte som en del av vurderingene av genmodifiserte organismer, og mener derfor at dette initiativet er positivt.

Rådsmøtet for miljøvernministre

Rådsmøtet sluttet seg til forslaget fra ad-hoc-gruppen. På andre områder, som GMO-frie soner og miljørisikovurdering, vises det i stor grad til pågående prosesser og regelverk, bl.a. mandatet som EFSA har for å revidere sine retningslinjer for miljørisikovurderinger.

Miljøråd Eriksen melder at rådskonklusjonene om GMO også ble diskutert på et uformelt møte med miljørådene ved de nordisk-baltiske representasjonene den 3.12.2008. Alle de nordiske og baltiske landene er positive til det franske initiativet. Det er nok Sverige som er mest skeptisk til en utvidet konsekvensanalyse av GMO inkludert sosio-økonomiske hensyn. De mener dette kan representere en fare for at konsekvensanalysene blir politiserte og uvitenskapelige. Risikoanalysene etter dagens system er i utgangspunktet tilstrekkelige slik de ser det. I det videre arbeidet kan det derfor være grunn til å vektlegge fra norsk side at sosio-økonomiske analyser skal komme i tillegg til risikovurderinger og at de ikke skal blandes sammen, samt at de skal være faktabaserte. Danmark viste til at Portugal har tatt til orde for en sammenslåing av prosessene, noe svært mange er skeptiske til. I fremtidige norske innspill kan det være grunn til å forklare bedre hvordan sosio-økonomiske analyser vil bedre beslutningsgrunnlaget ved at usikkerhet og graden av risiko kan veies opp mot økonomiske og sosiale fordeler og ulemper.

EUs miljøvernministere ble også enige om at EUs medlemsland bør kunne opprette soner uten genmodifiserte organismer. De kom dessuten til enighet om at vurderingene av de langsiktige miljømessige konsekvensene bør forbedres.

Kommisjonens arbeid

Ekstern evaluering av GMO-regelverket: I fjor høst la Kommisjonen frem en rapport hvor det fremkommer at industribedrifter og eksportører fra land utenfor Europa mener at EU-forordningen fra 2003 om sporbarhet og merking av genetisk modifiserte organismer (GMO) har medført store administrative byrder og begrenset eksporten av GMOer til EU. De hevdet også at europeiske bedrifter av samme grunn tvinges til å bruke dyre, konvensjonelle produkter. Kommisjonen på sin side mener at det er andre faktorer enn forordningen som har langt større innflytelse på handelen med GMOer, nemlig etterspørselen etter slike produkter, de stigende matvareprisene og manglende koordinering av medlemslandenes godkjenning av GMOer.

Nå har imidlertid DG Sanco varslet at det vil bli satt i gang en ekstern evaluering av GMO-regelverket – da spesielt 1829/2003 – som skal dekke alle medlemslandene. Evalueringen skal være gjennomført ila. 15 måneder. Det vil bli etablert en styringskomite med deltakelse fra alle generaldirektorater med aksjer i saken, foruten selvfølgelig EFSA-deltakelse for spørsmål som har sammenheng med EFSAs kompetanse på risikovurderinger. Videre vil det bli holdt konsultasjoner med medlemsland og ulike interessenter. En lignende ”øvelse” blir iverksatt av DG Miljø vedrørende de miljømessige sidene. Det vil bli løpende rapporteringer om arbeidet til den faste komiteen  for GMO - saker under Kommisjonen. Tiltaket må sees som et ledd i Kommisjonens arbeid for å finne bedre løsninger på alle de motsetningsfylte sakene som oppstår med jevne mellomrom.

EFSAs retningslinjer: Kommisjonen ønsker også å oppjustere EFSAs retningslinjer for risikovurdering til å bli juridisk bindende, dette for å oppnå en strengere og mer enhetlig styring og praksis med hva som skal anses for å være korrekt risikovurdering av GMO. Samtidig ønsker man å ansvarliggjøre medlemslandene sterkere. Arbeidet med oppjusteringen er i full gang i ekspertkomiteen, og 20. og 21. januar sto saken på dagsorden i Europaparlamentets komité for miljø og helse (ENVI). Komiteen støttet arbeidet med endringer av EFSAs retningslinjer, og ba dessuten om at arbeidet med å sette terskelverdier blir forsert. Videre etterspurte man klargjøring av reglene for GMO-frie soner. EFSAs retningslinjer for risikovurderinger vil for øvrig fortsatt være gjeldende, dvs. praktiseres til nytt system er på plass i 2010.

Terskelverdier: Kommisjonen har lenge prøvd å finne frem til hvilke mulige valg man har dersom man skal bli enig om en terskelverdi for restmengder av ikke-godkjent GMO. En mulighet som det er pekt på, er å foreslå en midlertidig løsning som innebærer at det blir lov å importere mat og fôr med meget begrensede spormengder (under 1 %) av GMO som ikke er godkjent i EU. Kommisjonen er imidlertid redd for å åpne en politisk debatt om 0-toleranse. På arbeidsgruppenivå diskuteres det om kvantifiseringsgrensen kan være ”aksjonsnivået”. Med det menes 0,1 % + måleusikkerhet = ca. 0,3 %. Aksjonspunktet vil derfor variere noe fra GMO til GMO.

To saker har nylig vært fremlagt for Kommisjonen etter at medlemslandene ikke klarte å komme frem til enighet. Begge produkter er blitt godkjent med kvalifisert flertall. Til tross for den massive mobiliseringen som har vært for å få fart på prosessen rundt spørsmål om terskelverdier, ser det ikke ut til at kommissær Vassiliou har noen hast med å legge frem et forslag for den nåværende Kommisjonen.

3.6 "Ny mat"

Forordningen vil regulere markedsføring av nye næringsmidler ("ny mat", "novel food"), og fastsetter bestemmelser om godkjenning, merking, bruk og overvåking. Den nye forordningen vil erstatte forordning (EF) nr. 258/97 om ny mat (ny mat forordningen) og forordning (EF) nr. 1852/2001 om fastsettelse av regler for offentliggjøring av informasjon til forbruker og beskyttelse av informasjon. (EFTA-tilpasningstekst til ”Ny mat forordningen” behandles sammen med tilpasningsteksten til GMO, og det foreligger derfor enda ikke noen EØS - komitebeslutning for den” gamle” forordningen.

Hensikten med forslaget til ny forordning er å klargjøre definisjonen av ny mat og virkeområdet til forordningen, forenkle godkjenningsprosedyrene, herunder foreslås ny risikoanalyseprosedyre for matvarer fra tredjeland, innføre et mer effektivt, åpent og anvendelig godkjenningssystem og sikre et godt og anvendelig regelverk. Godkjenning av ny mat forutsetter at næringsmidlet ikke utgjør helsefare og ikke villeder forbrukeren. Dersom næringsmidlet skal erstatte en annen matvare, skal det i tillegg ikke være ernæringsmessig uheldig.

EU-kommisjonens forslag til revidert forordning om ny mat ble oversendt til Parlamentet 15. januar 2008, og EP vedtok endringer i 1. behandling i desember f.å. Parlamentet har foreslått forbud mot mat fra klonede dyr, og ønsker spesifikk regulering av dette. Under EPs behandling ble det også fremholdt at det er viktig med etiske og miljømessige vurderinger, og man ønsker at føre var-prinsippet anvendes ved bruk av nanoteknologi.

Forordningen behandles nå i arbeidsgruppe i Rådet. Det er ikke konkludert enda i spørsmål om klonede dyr og næringsmidler fra tredjeland. Parallelt med dette prøver det tsjekkiske formannskapet gjennom trialog-møter å finne frem til en felles posisjon.

3.7 Kloning

Kommisjonskollegiet diskuterte kloning av dyr til matformål i sitt møte 13. januar i år. Som basis for diskusjonen hadde kommissærene det europeiske matbyrået (EFSA) sin vurdering av mattryggheten og dyrehelse- og -velferdsperspektivet samt den Europeiske Etikkgruppens (EGE) vurdering. I tillegg inviterte Kommisjonen medlemmene av Advisory Group til en diskusjon om temaet i midten av november 2008. Denne gruppen består blant annet av forbrukerorganisasjoner, bondeorganisasjoner og dyre- og avlsorganisasjoner. Berørte parter som normalt ikke inngår i Advisory Group, men som har interesse av temaet, ble også invitert.

EGE ligger direkte under president Barroso's ledelse. Gruppen publiserte sin rapport tidlig i 2008 og slår der fast at den ikke ser noen "overbevisende argumenter" for å tillate kloning av dyr til matformål. De viser spesielt til de problematiske sidene ved dyrehelse og - velferdutfordringene knyttet til teknologien. Det foreligger også liten kunnskap om langtidsvirkningene av kloning og de viser til at det er for lite forskning på området.

EFSA publiserte sin endelige rapport i juli 2008 hvor de konkluderer med at det er ingen indikasjoner på at mat fra klonede dyr representerer noen risiko i et mattrygghetsperspektiv og følgelig heller ingen fare for menneskers helse. Derimot viser rapporten til at det er knyttet store utfordringer til dyrehelse og -velferdsspørsmålet. De viser til lave suksessrater for kloning av dyr og høy dødelighet i tidlig alder (også under svangerskapet). Basert på denne informasjonen vedtok Kollegiet at det er for tidlig å fatte konkrete tiltak når det gjelder kloning av dyr for matformål. Kollegiet ønsker mer informasjon og økt vekt på forskning før de vil komme tilbake til saken senere denne våren. Kommissær Vassiliou har selv antydet at saken igjen vil bli diskutert rundt påsketider. Frem til da skal arbeidet fortsette for å "unngå at mat- og melkeprodukter fra klonede dyr og deres avkom skal introduseres i matkjeden".

EU-kommisjonen skal (på nytt) møte med de største handelspartnerne om temaet i løpet av de nærmeste to månedene, deriblant USA, Canada, Japan, Brasil, Australia, New Zealand og Argentina. Det er også planlagt møter med den europeiske bondeorganisasjonen (COPA COGECA) og den europeiske avlsorganisasjonen (EFFAB). Formålet med disse møtene er å innhente så detaljert informasjon som mulig om omfanget av kloning av dyr i Europa i dag, samt import/eksport av avlsmateriale som sæd og embryoer for avl i Europa. Kommisjonen vil også be Joint Research Centre om å se nærmere på omfanget av forskning på kloning av dyr og ev. muligheter for å intensivere arbeidet. Det er berammet møte mellom EU-kommisjonen og BioBank i mars for å diskutere mulighetene for sporing og merking av klonede dyr.

Kommisjonen vil også ta opp saken både i CVO møtet den 11. februar samt i SCOFCAH (Animal Health and Animal Welfare) for å be medlemslandene om ytterligere informasjon om status.

3.8 Arbeidsgruppen for "nye teknikker"

Arbeidsgruppen for nye teknikker” under direktivene 2001/18 om utsetting av genmodifiserte organismer i miljøet og 90/219 om innesluttet bruk av genetisk modifiserte mikroorganismer hadde sitt første møte 15.12. f.å. Gruppen skal innen juli i år ha utarbeidet en liste med teknikker og begrunnelser for disse. På grunn av korte frister har arbeidsgruppen valgt å fordele arbeidet i undergrupper. Hver teknikk skal beskrives og vurderes av en undergruppe bestående av to land, som hver får rolle som rapportør og co-rapportør. Det skal lages en foreløpig rapport på hver teknikk som skal presenteres på neste møte. Norge er co-rapportør på sinkfingernuklease-teknologi (Finland er rapportør).

3.9 Matinformasjonsforordningen

En rekke merkeordninger er etablert på matområdet, og. I begynnelsen av fjoråret la EU-kommisjonen frem forslag til nytt regelverk om matinformasjon til forbrukere. Den nye forordningen vil erstatte dagens generelle merkeregelverk og næringsdeklarasjonsregelverk. I forslaget er begrepet ”merking” erstattet med ”matinformasjon”. Dette for at også andre typer av forbrukerinformasjon enn merking av emballasje skal kunne omfattes av regelverket. Kommisjonen ønsker med dette å gjøre matvaremerkingen bedre og mer relevant i forhold til behovet til EUs forbrukere. Formålet med revisjonen er å modernisere og forenkle eksisterende bestemmelser slik at det skal gjøres enklere for forbruker å ta informerte og riktige valg, samtidig som industriens behov for et mindre komplisert system som oppleves mer rettferdig imøtekommes. En del av forslagene er omstridte, og det gjenstår å se hva som blir det endelige resultatet. Forslaget er for tiden til behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Fra norsk side har det vært arbeidet aktivt med å etablere en felles EFTA-posisjon, som har vært spilt inn til EUs organer. Flere møter har vært holdt med representanter fra Kommisjonen, medlemslands representasjoner i Brussel og NGO’er på feltet.

3.10 Regelverket for næringsmiddelforbedrende stoffer endelig vedtatt

EUs landbruksministre vedtok 18. november de fire forordningene som skal gi et oppdatert og harmonisert regelverk for tilsetningsstoffer, aromaer og enzymer til bruk i næringsmidler, samt en felles godkjenningsprosedyrer for disse. Den såkalte "food improvement package" om næringsmiddelforbedrende stoffer har krevd to runder i Europaparlamentet og Rådet for de to EU-institusjonene å bli enige på alle punkter.

3.11 Forordningen om nærings- og helsepåstander på produkter

I forordningen om nærings- og helsepåstander på næringsmidler (1924/2006) som trådte i kraft 19.1.07, er det foreslått å etablere veiledere som skal bidra til en felles tolkning av denne, jfr. slik det tidligere ble gjort for ”General Food Law”.

EFSA publiserte sine første 9 vitenskapelige vurderinger av helse- og ernæringspåstandene i juli/august f.å. Etter planen skulle Kommisjonen i løpet av to måneder etter at EFSA har publisert sin vitenskapelige vurdering, ha utarbeidet et utkast til vedtak. Imidlertid, ingen formelle vedtak er fattet pr. idag. Godkjente helsepåstander skal inkluderes i en harmonisert positivliste. Det anses som positivt at EFSAs vurderinger så langt oppfattes som strenge, og det blir avgjørende at Kommisjonens avgjørelse baseres på disse vurderingene. 

Det blir meldt om stor interesse fra både medlemsland og næringen i arbeidet med positivlistene. Kriterier for godkjenning av helsepåstander diskuteres nå, og det ser også ut til å bli behov for å utarbeide retningslinjer for kriterier for forhåndsgodkjenning basert på enighet i den faste komiteen.

Kommisjonen står imidlertid overfor et stort dilemma; iht det vedtatte regelverket, skal listen over godkjente helsepåstander foreligge innen utgangen av januar neste år. Sett i forhold til progresjonen til nå, virker dette helt urealistisk. Kommisjonen kan i og for seg leve med noen måneders forsinkelse, men de politiske implikasjonene av dette vurderes som svært enn uheldige.

3.12 Revisjon av drikkevannsdirektivet (98/83/EF)

Drikkevannsdirektivet fra 1998 (DWD) er et direktiv som omhandler både miljø og helse, det er også koblet til Rammedirektivet for vann. Artikkel 11 i Rådsdirektiv 98/83 om drikkevannskvalitet inneholder krav om at direktivet hver femte år skal vurderes mht oppdatering. For fem år siden konkluderte man med at det ikke var behov for oppdateringer. Nå, etter 10 år, er konklusjonen at oppdatering er nødvendig.

På møtene som ble avholdt i løpet av fjoråret, presenterte Kommisjonen resultater fra ekspertgrupper, innhentet tilleggssynspunkter fra ekspertene og fra medlemsstatene og fasiliterte diskusjoner.  Kommisjonen har gitt uttrykk for at det ved en revisjon av direktivet vil være viktig å ha spesiell oppmerksomhet rettet mot behovet for å bedre kvaliteten på vannet fra mindre og små vannverk. Kommisjonen har ikke selv lagt frem utkast til tekst til nytt direktiv. Konsulentfirmaet som skulle utrede konsekvenser av revidert drikkevannsdirektiv (COWI AS) har sluttført sitt arbeid, og oversendt en konsekvensvurdering.

3.13 Implementering av hvitboken om ernæring, overvekt og fysisk aktivitet

28. oktober 2008 ble det avholdt nytt møte i høynivågruppen for ernæring og fysisk aktivitet. Ernæringsplattformen publiserte dessuten på slutten av året et arbeidsdokument på fysisk aktivitet og helse.

3.14 EU innfører skolefruktordning

Siste uken i oktober 2008 ble EUs landbruksministere enige om å forstette behandlingen av den  foreslåtte skolefruktordningen i EU. Det er Kommisjonen som formelt har utarbeidet forslaget, men det har forankring politisk i både Europarlamentet og i Rådet. Den franske landbruksministeren, Michel Barnier, har vært en av forkjemperne for dette forslaget. Når det allikevel er et politisk vanskelig forslag går det mer på ulike syn på hvordan programmet skal utformes, dessuten er det flere medlemsland som under henvisning til subsidiaritetsprinsippet hevder at dette er et tiltak som hører hjemme under det enkelte medlemslands ansvar.

Formålet med forslaget er å bidra til sunt kosthold og bevissthet om gode kostholdsvaner hos unge EU -borgere som de forhåpentligvis vil ta med seg senere i livet.. Man regner med at 22 millioner barn i EU er overvektige. Mer enn 5 mill av disse er svært overvektige, og man regner med at dette tallet vil øke med 400 000 hvert år. Sunt kosthold er imidlertid også et spørsmål om personlig økonomi og bakgrunn. Her er det store variasjoner mellom de enkelte medlemsland, og byr spesielt på utfordringer for noen av de nye medlemslandene. 

Forslaget går ut på å finne en ordning for gratis utdeling av frukt og grønsaker til skolebarn i alderen 6 til 10 år og oppfølgende tiltak. Det er foreslått at så mye som 50 % av en slik ordning skal kunne betales over EU-budsjetter, i enkelte nye medlemsland så mye som 75 %. Det forutsettes at det overskytende skal betales av det enkelte medlemsland.

Videre forutsettes det at medlemslandene skal samarbeide om erfaringsutveksling i forhold til ordningen og at det etableres en strategi for gjennomføring som omfatter pensum i relevante skolefag. På denne måten skal kunnskap om kosthold og holdningsskapende virksomheter være en integrert del av ordningen. Denne delen forutsettes finansiert nasjonalt i hovedsak.

Forslaget har også fått en landbrukspolitisk dimensjon; EU påberoper seg Romatraktatens artikkel 33, som bl.a. slår fast at et av målene med Den felles landbrukspolitikken (CAP) er å sørge for tilførsel av varer til forbrukere til rimelige priser. Det er en klar forbindelse til markedsarbeidet for frukt og grønsaker i forslaget. Noe av det som gjør dette politisk vanskelig, er at finansieringen, både felles og nasjonal del, må ses i sammenheng med den pågående gjennomgangen av CAP. Et annet vanskelig spørsmål er hvilke typer frukt og grønsaker som skal omfattes av ordningen. Det er viktig å unngå diskriminering av ”ikke-EU-frukt”, og det er sånn sett kontroversielt at landbrukskommissær Fischer Boel, mener at bananer fra EUs tidligere koloniland (ACP landene) bør inngå i ordningen. Hun har for øvrig gått inn for at 90 mill Euro pr år er en passende startbevilgning for ordningen, mens Europaparlamentets landbrukskomité tidligere har nevnt 500 mill Euro. 
 
Skolefruktordningen ble vedtatt på landbruksministrenes rådsmøte i desember innenfor rammen foreslått av Fischer Boel og med virkning fra andre halvår 2009.