Norsk formannskap i Nordisk Ministerråd i 2006

Norge har formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2006. Formannskapsprogrammet, "Det nye Norden: fornyelse og samarbeid i Nord-Europa", har tre hovedprioriteringer:Samarbeid i Europas nordområderDen nordiske velferdsmodellenKunnskap, fornyelse og verdiskapningHer vil du finne informasjon om helsesamarbeidet under Norges formannskapsår.

Norsk formannskap i Nordisk Ministerråd i 2006

Norges formannskapssider

Norge har formannskapet i Nordisk Ministerråd i 2006. Programmet "Det nye Norden: fornyelse og samarbeid i Nord-Europa" har tre hovedprioriteringer:

  1. Samarbeid i Europas nordområder
  2. Den nordiske velferdsmodellen
  3. Kunnskap, fornyelse og verdiskaping

Programmet retter spesiell oppmerksomhet mot samarbeidet i de nordlige områdene av Europa. Norden er en viktig drivkraft i det regionale samarbeidet med Nordvest-Russland, i Barentsregionen, Arktis, Østersjøområdet og Nord-Atlanteren. Nordisk Ministerråd starter nye samarbeidsprogram for Nordvest-Russland og Arktis i 2006. Det vil være en hovedoppgave for det norske formannskapet å legge grunnlaget for en god start på gjennomføringen av de to programmene og å styrke det nordiske samarbeidet både i forhold til Nordvest-Russland og det arktiske området. I den forbindelse vil det også bli lagt vekt på en fortsatt styrking av Nordisk Ministerråds samarbeid med de andre nordlige regionale rådene ( Barentsrådet, Arktisk Råd og Østersjørådet) og EU.

Den andre hovedprioriteringen gjelder utfordringer for den nordiske velferdsmodellensfremtid. Her vil det bli tatt flere initiativ angående blant annet barn og ungdom, personer med nedsatt funksjonsevne, legemidler/vaksine, telemedisin/e-helse, helseberedskap og narkotikapolitikk.

Den tredje hovedprioriteringen gjelder betydningen av kunnskap og evne til fornyelse i en internasjonalisert verden. Stikkordene her er blant annet forskning, innovasjon, utdanning og nordiske språk.

Helsesamarbeidet under det norske formannskapet

Den nordiske velferdsmodellen er under press fra mange hold. Et bærekraftig velferdssystem for fremtiden er en utfordring for alle samfunn. Vi må kontinuerlig vurdere og fornye våre egne ordninger. Det er både nødvendig og ønskelig å gjøre nordisk velferdspolitikk bedre kjent utenfor Norden. Dette kan skape grunnlag for å bygge allianser med andre land i internasjonalt samarbeid. Utformingen av en bred velferds- og familiepolitikk er et tema som er aktuelt i hele Europa, ikke minst i de nye EU/EØS-landene som Polen, Estland, Latvia og Litauen. Formannskapet vil derfor rette spesiell oppmerksomhet mot den nordiske velferdsmodellen.

EU-utvidelsen i 2004 har stilt Norden overfor nye utfordringer på sosial- og helseområdet. Økt reisevirksomhet og alminnelig tilgang til det nordiske arbeidsmarked i tillegg til forpliktelser og faglig assistanse på helse- og sosialfeltet i de nye medlemslandene innebærer flere utfordringer for de nordiske landene. Med bakgrunn i sosial- og helseministrenes engasjement i Den Nordlige Dimensjons Partnerskap for helse og livskvalitet, vil det bli satt særlig fokus på samarbeidet med de baltiske statene og Nordvest-Russland. (For mer informasjon om partnerskapet, se Nærområdene på venstremenyen.)

Fattigdom blant mange familier har bidratt til økte inntektsforskjeller. Særlig barnefamilier er rammet. Denne utviklingen har bidratt til en rekke grupper av utsatte barn og unge med manglende skolegang, smittsomme sykdommer, gatebarn, funksjonshemmede barn og barn som er utsatt for seksuelle overgrep og andre overgrep. Norge vil derfor ha et spesielt fokus på levekår og helse for utsatte barn og unge.

Norge vil ta initiativ til å styrke nordisk samarbeid på legemiddelområdet under sitt formannskap. Det er spesielt på tre områder det er ønskelig med økt nordisk samarbeid herunder også en mer konkret arbeidsdeling mellom landene for å kunne utnytte aktuelle forsknings og utredningsressurser til felles nytte:

  • forskning på oppfølging av refunderte legemidler
  • oppdatering av vilkår for bruk av refusjon
  • informasjon til pasienter om legemidler.

Det nordiske samarbeidet innen e-helse har vært viktig for Norge og vil bli fulgt opp under det norske formannskapet. Det er opprettet et nordisk samarbeidsforum for telemedisin. Samarbeidsforumet skal identifisere konkrete hindringer som eksisterer for et effektivt samarbeid på det telemedisinske området, samt komme med forslag til løsninger på disse. Norge, ved Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø, har påtatt seg sekretariatsfunksjonen for forumet.

Det vil bli tatt initiativ til å konkretisere det nordiske samarbeidet innen miljømedisin. Utgangspunktet er at de nordiske land står overfor likeartede utfordringer når det gjelder ulike miljøfaktorers betydning. Det kan være aktuelt med mer formalisert samarbeid når det gjelder forskning og med et mer formalisert samarbeid om helsekonsekvensutredninger, som vil være en viktig del av helsemyndighetenes måte å håndtere slike utfordringer på. Norge vil arbeide videre med nasjonale handlingsplaner for barns helse og miljø, som en oppfølging av Budapest-konferansen i juni 2004.

Når det gjelder vaksine , er det spesielt på to områder formannskapet vil arbeide for å styrke det nordiske samarbeidet:

  • harmonisering av landenes barnevaksinasjonsprogram for å bedre muligheten for tilgang til vaksiner som er best mulig tilpasset den epidemiologiske situasjon i de nordiske landene
  • samarbeid om produksjon av influensavaksine som vil kunne sikre vaksinetilgangen så vel for vanlige influensautbrudd som i en pandemisituasjon, og som på sikt kan erstatte bilaterale avtaler som landene inngår

Norge vil legge vekt på å videreføre tiltak fra de nordiske sosial- og helseministrenes uttalelse om alkoholpolitikk . Innsatsen skal blant annet rettes mot forskning, erfaringsutveksling, tiltakssamarbeid og et økt engasjement om internasjonalt samarbeid, først og fremst i forhold til EU, ILO og WHO. Et viktig mål er å utvikle en nordisk samarbeidsstrategi på området. Nordiske institusjoner skal dras aktivt inn i arbeidet. Det er planlagt å gjennomføre en ekspertkonferanse med integrert og helhetlig forebygging av rusmiddelproblemer som tema.

Formannskapet vil legge økt vekt på helseberedskapssamarbeidet. Innsatsen skal benyttes til samarbeidstiltak mellom de nordiske land innenfor smittevernberedskap, forsyningssamarbeid, atomberedskap, beredskap i forhold til kjemiske hendelser, kompetanseutvikling og erfaringsutveksling og samarbeid om behandlingskapasitet. Et viktig mål er å utvikle praktisk rettede samarbeidstiltak som kan øke de nordiske lands samlede evne til å håndtere kriser og katastrofer.

Helse- og sosialministrene har i flere år samarbeidet om små og sjeldne diagnoser og funksjonshemninger. Vi ønsker å koble sammen forskning og praksis på dette feltet med sikte på utvikling av god praksis og nyttig samarbeid på nordisk plan. Formannskapet vil ta initiativ til å gjenskape et forum med en bred plattform for nordisk samarbeid knyttet til små og sjeldne diagnoser og funksjonshemninger. Forumet skal være bredt sammensatt med representanter fra myndigheter, fagmiljøer, brukerorganisasjoner og forskere. Vi ønsker å bidra til et mer formalisert og langsiktig samarbeid på feltet. Forumet skal:

  • bidra til god informasjonsutveksling
  • drøfte og initiere felles nordiske tiltak knyttet til informasjon og kompetanseheving
  • utvikle brukerrettede tilbud og
  • være et rådgivende organ i saker som berører små og sjeldne diagnosegrupper.

Norge ønsker å bruke formannskapsåret til å videreføre og forsterke det nordiske narkotikasamarbeidet. I tråd med Ministerrådets nylig vedtatte samarbeidsprogram, vil vi legge vekt på å skape solid viten om utviklingen av holdninger og innsats i de enkelte nordiske land. Vi ønsker å stimulere til gjensidig informasjon og større forståelse for begrunnelsene for ulikhetene som finnes mellom landene. Norge vil videre legge vekt på at arbeidet skal være tverrsektorielt, med deltagelse av myndigheter med ansvar for forebygging, behandling og kontroll.

På grunnlag av ønsker og behov formulert av landenes myndigheter, vil Norge også prioritere arbeid som inkluderer Nordvest-Russland, Estland, Latvia og Litauen.

Konkret legger det norske formannskapet opp til å bygge videre på det danske initiativet om drøftelser av grunnleggende narkotikapolitiske premisser for innsatsen mot narkotikamisbruk. Formannskapet vil ta initiativ til erfaringsutveksling og dialog om konkrete spørsmål. Det tas særlig sikte på å ta opp følgende tema:

  • erfaringer med virkemidler for implementering av narkotikapolitiske tiltak lokalt
  • smittevern for rusmiddelmisbrukere
  • behandling og rehabilitering, med fokus på dobbeltdiagnoser
  • åpne narkotikascener
  • samarbeidet mellom politiet og lokale myndigheter, foreldre, skole og frivillige organisasjoner med sikte på å styrke lokal forebygging
  • nordisk erfarings- og informasjonsutveksling om den helhetlige kontrollinnsatsen

Norge tar sikte på å legge til rette for at spørsmålet om dobbeltdiagnoser og eventuelt andre av disse temaene kan behandles i en ekspertkonferanse.

Helse- og omsorgsministeren har et delansvar for Nordisk Ministerråd for fiskeri- og havbruk, jord- og skogbruk og næringsmidler. Statsråden deler ansvaret med fiskeri- og kystminister Helga Pedersen og landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen.

Det norske formannskapsprogrammet for fiskeri- og havbruk, jord- og skogbruk og næringsmidler underbygger og videreutvikler ministerrådets engasjement i hele verdikjeden for så vel næringsutøvere som forbrukere. Programmet omhandler bærekraftig fiskeri, bærekraftig skogbruk, kyst- og landsbygdutvikling, helse og livskvalitet, herunder mattrygghet og ernæring, dyrehelse og dyrevern, ny nordisk mat, forskning og genressurser.