Nytt om helse og mattrygghet i EU juni 2011

INNHOLD

  1. Revisjon av tobakksdirektivet
  2. Nytt direktiv om pasientrettigheter
  3. Innovasjonspartnerskap for sunn og aktiv aldring 
  4. EUs håndtering av fremtidige pandemier
  5. Helsepersonell
  6. Legemiddelpakken
  7. Mental helse
  8. Bærekraftige helsesystemer
  9. Matinformasjonsforordningen
  10. Helsepåstander
  11. GMO

 

”Hvordan har de det i EU?”- et lite klipp fra nyhetene om hvordan folk i EU har det med vekt og fysisk aktivitet

En rapport utarbeidet av EU og WHO Europa slår fast at forekomsten av fedme har doblet seg fra 1980 til 2008. Anslag fra EU-landene sier at rundt 50% av både kvinner og menn i Europa er overvektige – av disse har 23% av kvinnene og 20% av mennene helseskadelig fedme (= BMI >30). Utviklingen hos spebarn og barn er særlig bekymringsfull.  Over 60% av de barna som er overvektige før puberteten kommer til å bli overvektige også i voksen alder. Overvekt hos barn gir vesentlig økt risiko for senere hjerte- og karsykdommer, type 2 diabetes, problemer i muskel- og skjelettsystemet, psykiske helseproblemer, lavere prestasjoner i skolen og dårligere selvtillit.

Folk flest vet at fysisk aktivitet reduserer disse helsetruslene. Men anslag fra medlemslandene viser at rundt 35% av alle innbyggerne i EU ikke er aktive nok fysisk sett. Kvinner er mindre aktive enn menn. Bildet er særlig påfallende i de rikeste EU-landene, der nesten annenhver kvinne driver for lite fysisk aktivitet.  Årsaken er stillesittende arbeid og ”automatisering” av livsstilen. Særlig kvinnene i de rikeste EU-landene lever mer fysisk inaktive liv enn før – i kontrast til kvinner i de fattigere EU-landene, som er mer fysisk aktive.

WHO’s undersøkelse av helseadferd hos skolebarn i Europa (2005/2006) fant at jenter i alle land og aldersgrupper er mindre aktive enn gutter.  Kjønnsforskjellene øker med alder. Bare 22% av 11-årige jenter rapporterer at de er moderat til sterkt engasjert i fysisk aktivitet minst 60 minutter pr dag (mot gutter 30%).

Familiens sosioøkonomiske status er sterkt forbundet med overvekt og fedme.  Barn fra lavere inntektsgrupper er mer overvektige, noe som også gjør seg særlig gjeldende i Vest-Europa.

 

EU’s revisjon av tobakksdirektivet vekker allerede debatt

Europakommisjonen har initiert en revisjon av tobakksdirektivet i 2012.  Direktivet har vært på høring, og norske helsemyndigheter har levert inn høringsuttalelse.  Det ryktes i Brussel at Kommisjonen vurderer å tvinge tobakksindustrien til å selge sigaretter i standardiserte pakninger uten bilder, logoer e.l. – kun med produsent og merkenavn i små bokstaver med standardisert font.  Tanken støttes sterkt blant anti-røykeorganisasjoner i Europa, mens tobakksprodusentene mobiliserer til kamp mot en slik utvikling. 

Tobakksdirektivet fra 2001 som nå gjelder, krever at alle tobakksprodukter som selges i EU er påført advarsler i skrift.   Ti år etterat direktivet trådte i kraft mener Kommisjonen tiden er moden for å gjøre nye tiltak som i sterkere grad gjør publikum oppmerksom på følgene av røyking og beskytter dem mot helsefarene.  Kommisjonen baserer seg på anslag som tilsier at 650 000 EU-innbyggere dør før tiden hvert år som følge av tobakksbruk, inkludert ikke-røykere som utsettes for helseskadelig røyking.  80 000 mennesker skal ha dødd i EU 15 (tall for EU 27 eksisterer ikke) som følge av tobakksrelatert sykdom i 2002. 

I høringsrunden for nytt regelverk ba Kommisjonen om synspunkter på bl.a. disse mulige tiltakene:
• Regulering av nye ”røykfrie” tobakks- og nikotinprodukter
• Bedre forbrukerinformasjon, f.eks. større, dobbeltsidige bildeadvarsler, standardiserte pakninger, mer informasjon om skadelige virkestoffer..
• Regulering av ingrediensene i tobakksprodukter, særlig slike stoffer som høyner produktenes tiltrekning og tilvenningsgrad hos ungdom – så som vanilje- og fruktsmaker
• Strengere regler for salg av tobakksprodukter

Alle slike tiltak utløser sterk bekymring i tobakksindustrien.  Industrien sier bl.a. at standardisering av pakninger vil føre til økt tilbud av falske sigaretter til lavere pris, noe som vil øke tilbøyeligheten til å røyke.  Det sies at illegale produkter allerede utgjør oppmot 9% av alle sigaretter som røykes i EU og at dette i dag utgjør 10 milliarder i tapt skatt og avgift for medlemsstatene...!

 

Nytt direktiv om pasientrettigheter

Nytt direktiv om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester trådte i kraft i EU i april 2011.  Innen oktober 2013 må alle medlemsland ha implementert direktivet i nasjonal lovgivning og fått på plass alle de praktiske og administrative arrangementer som er nødvendige for at direktivet skal kunne virke fullt ut. 

Pasientrettighetsdirektivet inneholder kort sagt:
• Pasienter kan velge å motta helsetjenester i et annet medlemsland og få refundert et beløp inntil det tjenesten ville kostet om den var utført i pasientens hjemland – forutsatt at tjenesten inngår i helsetjenestetilbudet i pasientens eget land
• Medlemsland kan velge å betale for helsetjenesten direkte til tjenesteutøveren i utlandet, istedenfor at pasienten selv legger ut og får refusjon
• Medlemsland kan innføre et system med forhåndsgodkjenning for typer helsetjenester som er underlagt planleggingskrav i eget land. Dette gjelder sykehusbehandling (definert som behandling som medfører minst en overnatting i sykehus), høyt spesialisert og kostbar behandling, behandling som utgjør spesiell risiko for pasienten eller befolkningen og helsetjenester utført av personell som ikke holder tilstrekkelig kvalitet på behandlingen
• Medlemsland skal opprette kontaktpunkter som skal gi pasientene informasjon om deres rettigheter og hvilke praktiske arrangementer som gjelder når en ønsker å søke grensekryssende helsetjenester.    Kontaktpunktene skal formidle informasjon om helsetjenesteutøvere i landet, om kvalitet og trygghet på tjenestene, og om hvilke sykehus som har god tilgjengelighet for funksjonshemmede
• Samarbeidet mellom medlemslandene om helsetjenester vil bli styrket. Det skal settes opp nettverk med støtte fra Kommisjonen som skal samarbeide på frivillig basis bl.a. om videre utvikling av eHelsetjenester og diagnostikk og behandling av sjeldne sykdommer.

 
 

Kommisjonen lanserer ”Innovation Union” og innovasjonspartnerskap for sunn og aktiv aldring

Innovasjon er et av de såkalte flaggskipsinitiativ under EU 2020-strategien. Formålet er å styrke innovasjon i Europa som middel til å skape ny vekst og øke Europas konkurranseposisjon i verden. Partnerskapssamarbeid introduseres som et sentralt virkemiddel som skal bidra til å koordinere eksisterende tiltak. Innovasjonspartnerskapet Aktiv og Sunn Aldring er valgt som pilot for en rekke lignende partnerskap som skal lanseres i løpet av året. 
Innovasjonspartnerskapet ”Aktiv og Sunn Aldring” skal bidra til øke gjennomsnittlig antall leveår med god helse med 2 år i Europa.  Målet er å bidra til at eldre har god helse og aktive og selvstendige liv lengst mulig. Innovative løsninger trengs for å gi en sterkere rolle til de eldre selv i å forebygge og mestre liv og helse.  Fokus skal ikke bare være på utvikling av nye medisiner og nye behandlingsmetoder for aldersrelaterte sykdommer, men først og fremst på hvordan holde eldre friske og selvhjulpne.   Innovasjonspartnerskapet skal fremme ulike typer aldersrelevante hjelpemidler, tjenester og aktiviteter som bidrar til dette. Gjennom å matche ulike aktører som etterspør, skaper og implementerer nye løsninger på aldersutfordringen tenker en seg å bidra til å redusere den framtidige omsorgsbyrden i samfunnet, skape nye forretningsmuligheter, konkurransedyktige produkter og nye arbeidsplasser.

Styringsgruppa for innovasjonspartnerskapet vil starte med å realisere gevinster og få bredere implementering av ny teknologi og tjenester som allerede har vist seg å ha effekt – slik som forebygging og tidlig diagnostikk av kroniske sykdommer, screening og eHelse-programmer.

  

EUs håndtering av framtidige pandemier  - mulig felles, frivillig innkjøpsreglement for vaksiner og antiviralia

I Rådsmøte desember 2010 ble helseministrene enige om at det bør utarbeides et rammeverk for felles anbud og innkjøp av vaksiner og antiviralia som kan nyttes når EU stilles overfor neste pandemi. Opplegget er tenkt å være frivillig. I samarbeid med medlemsstatene arbeider Kommisjonen nå med et slikt opplegg som skal forelegges Rådet.  Norge har bedt om avklaring på om vi kan være med i et slikt felles innnkjøpsregelverk.  Spørsmålet er ikke avklart.
Europaparlamentet vedtok 8.mars en resolusjon der de oppfordrer medlemsstatene til å være mer åpne i håndteringen av framtidige influensaepidemier, sikre uavhengige analyser av smittesituasjon og vaksiner og bedre samarbeidet mellom landene i Europa. Flere parlamentarikere uttalte at alvorligheten av influensa H1N1 ble sterkt overdrevet, siden det pr april 2010 var 2900 dødsfall etter H1N1 influensa i Europa mens det hvert år dør 40 000 europeere av den vanlige sesongmessige influensaen. De samfunnsmessige kostnadene ble ute av proporsjon, ikke minst som følge av vaksinasjonsprogrammene som ble gjennomført, hevdes det fra Parlamentet.   
Europaparlamentet har også bedt WHO revidere definisjonen av pandemi, slik at den tar hensyn til ikke bare den geografiske spredningen av smitte men også sykdommens alvorlighetsgrad
Vaksinering av barn i Europa
EU-landene er bekymret over nye, økende utbrudd av meslinger i Europa. I Rådsmøte for helseministrene 6.juni var det enighet om at vaksinering er det beste og mest effektive botemiddelet mot meslinger – på linje med vaksinering mot andre smittsomme sykdommer.  Flere understreket at det nå er nødvendige å intensivere vaksineringen og iverksette spesielle programmer for å vaksinere ungdom som ikke ble vaksinert i barndommen.  I rådsanbefalinger vedtatt i EPSCO oppfordres medlemslandene til å gjennomføre informasjonskampanjer for å styrke publikums tillit til vaksinasjonsprogrammer og bedre vaksinasjonsdekningen mot meslinger. Helseministrene understreket at grupper med dårlig vaksinasjonsdekning ofte kommer fra antroposofiske miljøer, romfolket og blant mennesker som lever i utkanten av samfunnet. Det har vist seg særlig vanskelig å nå og overbevise disse om betydningen av vaksinering.
I EU har det vært et mål å utrydde meslinger innen 2010.  Pga lavere vaksinasjonsdekning enn nødvendig har en måttet forskyve dette målet til 2015.  Folkehelseeksperter understreker at meslinger ikke er noen uskyldig barnesykdom.  Rundt 20% av de smittede trenger sykehusbehandling, og noen får langvarige skadevirkninger i form av ulike typer funksjonshemming.  Det skjer også dødsfall som følge av meslinger i Europa. Elimineringen av poliomyelitt og kopper framheves som eksempler på hva en kan oppnå med godt gjennomførte vaksinasjonsprogrammer for hele befolkningen.
Sjeldne sykdommer – Norge med i ny Joint Action
Som oppfølging og videreutvikling av det europeiske samarbeidet om sjeldne sykdommer har Europakommisjonen lansert en Joint Action on Rare Diseases.  Initiativet skal fremme kunnskap om sjeldne sykdommer i Europa, bedre tilgangen til god diagnostikk og behandling for brukerne og stimulere til utveksling av og samarbeid om kunnskap og forskning.  Norske helsemyndigheter har bestemt å delta i Joint Action for sjeldne sykdommer, som blir dradd igang i løpet av året.  Helsedirektoratet er valgt som kontaktpunkt og faglig forankring for arbeidet fra norsk side.


Helsepersonell – ”bærekraftig arbeidsstyrke i helsesektoren”

Ungarn fortsetter under sitt formannskap å fokusere utfordringene knyttet til helsepersonell i Europa..  Knappheten på helsepersonell i mange land anses å være en kilde til potensielt økende helseforskjeller i Europa.  Antallet leger pr innbygger varierer sterkt og er lavest i Romania og Polen.  I tillegg er balansen i ferd med å forrykkes negativt mellom allmennleger og legespesialister, da antallet spesialister øker mye raskere enn allmennleger i nesten alle europeiske land. Knappheten på sykepleiere er også en stor bekymring i mange medlemsland.

Temaet ble diskusjon under det uformelle helseministermøtet i Budapest 4.-5.april.
Der ble det også understreket at mange land om kort tid vil oppleve stor mangel både på leger og sykepleiere.  Det går systematiske strømmer av helsepersonell fra øst til vest og fra syd til nord.  Flere av de nye medlemslandene opplever problemer med at den arbeidskraften de har tatt ”byrden” med å utdanne reiser til andre land som har høyere lønn, mer utbygget helsetjeneste og bedre arbeidsforhold.

Kommisjonen er igang med en handlingsplan og en Joint Action for bedre tilgang på helsepersonell.  De mener god langtidsplanlegging er nøkkelen for alle land, og at en må vite mer til enhver tid om hvordan helsepersonellet beveger seg i EU.  Kommisjonen vil derfor foreslå å opprette en database som kontinuerlig kan overvåke dette.  Kommisjonen har uttalt at alle medlemsland bør bestrebe seg på å være selvforsynt med helsepersonell, og at en må drøfte hvordan WHOs nye etiske kode for rekruttering av helsepersonell skal praktiseres i EU.

Enkelte medlemsland har foreslått å etablere et eget senter for å overvåke helsepersonellutviklingen i Europa.  Andre mente en har nok datainnhenting og –analyse allerede, bl.a. i EuroStat og European Observatory on Health. 

Land som er mottakere av helsepersonell fra andre EU-land framhevet at hver enkelt medlemsstat må gjøre mesteparten av jobben med å bli selvforsynt.  Land som avgir mye helsepersonell til andre etterspurte mer overvåking, mer monitorering og EU-samarbeid for at det enkelte land kan bli selvforsynt. Disse landene mente også at WHO’s kode for etisk rekruttering må praktiseres mer aktivt og tilpasset Europa, og at dette kan innebære en mulighet for å beholde mer av eget helsepersonell.

 

Legemiddelpakken

Nye bestemmelser om tiltak for å forhindre forfalskede legemidler i distribusjonskjeden (endring av Directive 2001/83/EC)

Rådet vedtok 27.mai 2011 det nye direktivet om tiltak for å forhindre at falske legemidler distribueres i EU. 

Den største endringen i regelverket blir kravet om å påføre alle legemiddelpakninger  en identifikasjon som bekrefter at legemiddelet er autentisk.  Kravet vil gjelde alle legemidler på resept, med unntak av slike midler som eventuelt er dokumentert risikofrie gjennom særskilt gjennomførte risikoanalyser.  Legemidler som ikke er reseptbelagt omfattes ikke av kravet, medmindre de medfører helserisiko.  ”Trygghetsstempelet”, som ikke er utformet ennå, vil sikre at hver enkelt legemiddepakning kan spores/identifiseres gjennom hele produksjons- og distribusjonskjeden.  Det skal på denne måten ikke være mulig å tukle med de legemidlene som er identifisert som autentiske og trygge. 

Det nye regelverket innfører også nye regler for medisinsalg over internett. Lovlige nettforhandlere må vise en felles logo som gjør dem lett identifiserbare for publikum.   Internettforhandlere må også ha en lenke til det ansvarlige myndighetsorganet som godkjenner legemidler i det aktuelle medlemslandet.  På disse myndighetenes nettsider skal det føres opp en fullstendig liste over de aktører som er godkjent for legemiddelsalg over internett i den aktuelle medlemsstaten. Undersøkelser viser at 1 av 5 europeere har kjøpt reseptbelagte legemidler uten resept – det vil si at 77 millioner mennesker i Europa utsetter seg for stor helserisiko.

Produsenter blir forpliktet til å informere de kompetente legemiddelmyndighetene om produkter de mistenker kan være gjenstand for forfalskning.  Medlemsstatene blir forpliktet til å innføre effektive sanksjoner mot aktører som bryter regelverket.

Medlemslandene i EU har 18 måneder på seg til å implementere det nye regelverket i nasjonal lovgivning.  Latvia stemte mot det nye regelverket og begrunnet det med at de mener tiltakene har økonomiske og administrative konsekvenser som er uproporsjonale i forhold til helsetruslene og effekten av tiltakene.

 

Mental helse

I 2008 ga en rekke medlemsland tilslutning til en ”europeisk pakt for mental helse”, utarbeidet på en stor europeisk konferanse i Brussel.  Rådet av helseministre vedtok i møte 6.juni 2011 anbefalinger om å videreføre samarbeidet om målene i den mentale helsepakten.  Medlemslandene oppfordres til å fortsette sitt engasjement for forebygging og bedre behandling av mentale lidelser.  Helseministrene ba Kommisjonen om å sette opp en Joint Action om psykisk helse under EU’s folkehelseprogram 2008-2013. En slik Joint Action vil skape en arena for alle interesserte medlemsland (og EØS-land) til å utveksle erfaringer, dele kunnskap, koordinere FOU-virksomhet og samarbeide om utprøving av innovative løsninger.  I Rådsanbefalingene bes medlemsstatene om å prioritere psykisk helse som del av helsepolitikken og utarbeide nasjonale strategier eller handlingsplaner for psykisk helse.

Rådsanbefalingene

baserer seg bl.a. på anslag fra WHO, som tilsier at minst hver 4. innbygger i Europa blir berørt av psykiske helseproblemer minst en gang i livet.  Forekomsten av psykiske lidelser anslås hos mer enn 10% av befolkningen i Europa.   Eurobarometers studie fra oktober 2010 sier at 15% av europeerne hadde søkt profesjonell hjelp for psykiske helseproblemer i 2009. Iflg Eurostat er selvmord en signifikant årsak til for tidlig dødsfall i Europa, med over 50 000 selvmord pr år i EU.

 

Hvordan sørge for bærekraftige helsesystemer i EU i trange økonomiske tider?

Helseministrene i EU diskuterte dette svære og vanskelige temaet i sitt uformelle helseministermøte i Ungarn i april.  Et bakgrunnsdokument utarbeidet av formannskapet pekte på at mange medlemsland sliter med å opprettholde og videreutvikle helsesystemene i økonomisk vanskelige tider.  De fleste europeiske land har helsesystemer der ressursbruken er tungt sentrert rundt sykehus, og mange har strategier for å vri mer kapasitet og ressurser over mot forebygging og primærhelsetjenester, for å kunne møte utfordringene knyttet til den aldrende befolkningen og den økende forekomsten av livsstilssykdommer og andre kroniske sykdommer. I disse endringsprosessene synes alle enige om at innovasjon og utvikling av eHelse må spille en stor rolle.  Det ungarske formannsskapet foreslo at EU skal  legge til rette for en systematisk ”refleksjonsprosess” der medlemslandene kan dele erfaringer om hvordan slike endringer på systemnivå kan gjennomføres.

Flere helseministre fra nordeuropeiske land framhevet betydningen av å investere i helsesystemene også når økonomien er dårlig. Helsebudsjettene representerer ikke bare en kostnad for samfunnet, men heller en samfunnsinvestering som kaster av seg på samme måte som investeringer i utdanning, forskning og infrastruktur.  Gode, universelt tilgjengelige helsetjenester er en forutsetning for at befolkningen skal kunne delta i arbeidet med å gjenvinne stabil økonomi, et godt fungerende indre marked og global konkurransekraft for Europa. Enkelte land – bl.a. Spania – framhevet at de har klart å bygge et meget godt, effektivt og ikke for kostbart helsesystem (6,5% av BNP), og at de gjerne deler erfaringer med andre. Helseministre fra flere av de nye medlemslandene understreket problemene med å finansiere videreutviklingen av helsetjenester slik nasjonaløkonomien er nå.  De framhevet betydningen av EU’s strukturfond som kilde til finansiering av utviklings- og endringsarbeid i helsesektoren. 

I møte 6.juni vedtok helseministrene rådsanbefalinger på bakgrunn av denne debatten.  Også rådsanbefalingene understreker at helse er en vesentlig forutsetning for økonomisk vekst og utvikling og derfor bør betraktes som en investering mer enn en kostnad.  Helseministrene i EU mener at til tross for en vanskelig ressurssituasjon bør lik, universell tilgang på helsetjenester av høy kvalitet tilstrebes.  Med vedtakelsen av disse rådskonklusjonene inviteres alle medlemsstatene og Kommisjonen til å fortsette en ”refleksjonsprossess” i regi av the Working Party on Public Health at Senior Level. Det var ikke stemning for å opprette nye organer eller enheter for å fasilitere en slik prossess, ettersom de fleste medlemslandene mener EU allerede har etablert mange arenaer og nettverk for koordinering, læring og utveksling av erfaringer om helsesystemer.  Kommisjonen oppfordres til å bistå med metoder som hjelper medlemslandene til å analysere effektivitet, kvalitet og resultater av innsatsen i helsesystemet sitt.

 

Nytt om mattrygghet

 

Matinformasjonsforordningen

Forslag til ny forordning om matinformasjon ble lagt fram av Kommisjonen i 2008 og  har vært gjenstand for store uenigheter mellom Kommisjonen, Rådet og Europaparlamentet – se tidligere rapporter. Forordningen er nå til 2. lesning i Parlamentet, og det pågår forhandlinger mellom de tre beslutningsorganene med sikte på å komme fram til et kompromiss som kan vedtas før sommeren.  Saken er tentativt satt på dagsorden til plenumsvotering når Europaparlamentet trer sammen 4.-7.juli.

De spørsmålene som gjenstår som vanskelige å kompromisse på er bl.a.

Opprinnelsesmerking
Europaparlamentet vil at opprinnelsesmerking skal innføres for både kjøttvarer og en rekke andre matprodukter.  Rådet har ønsket å begrense krav om opprinnelsesmerking til kjøtt (okse, svin, lam og fjærkre) og andre matprodukter der fravær av opprinnelsesmerking ”vil villede forbrukerne”.
 
Obligatorisk innholdsdeklarasjon: Det diskuteres fortsatt om den obligatoriske innholdsoversikten alle er enige om å innføre skal plasseres på forsiden av matvaren, hvor omfattende den skal være mht ingredienser og hvordan en skal regulere lesbarheten. 

Rituell slakting
Parlamentet ønsker å innføre krav om at forbrukeren skal informeres dersom kjøtt kommer fra dyr som er slaktet i henhold til religiøse skikker.  Dette vil innebære at  kjøtt som f.eks. er slaktet iht kosher eller halal krav skal merkes. Dette er et forslag som ikke er nevnt verken i Kommisjonens opprinnelige forslag eller av noen av partene under 1.lesning.

Alkohol: Det sies også å være uenigheter om hvilke alkoholholdige drikker som skal unntas fra merkekravene og hvilke som skal merkes – og hvilke ingredienser som isåfall skal være pliktige å oppgi.

 

Helsepåstander

EFSA har fortsatt gjennomgangen av helsepåstander som industrien ønsker å bruke på ulike matprodukter.   EU’s lovgivning av 2007 gir regler om hvilke prosedyrer som skal gjennomføres før en produsent får lov til å si at et produkt har gunstig effekt på helsa.  EFSA skulle etter planen framlegge en liste over alle godkjente helsepåstander i januar 2010.  Ettersom EFSA mottok 44.000 søknader, senere samlet til ca 4.600 kategorier av søknader, har prosessen trukket ut i tid.  I april publiserte EFSA sin mening om en liste på 442 foreslåtte helsepåstander, der 20% ble godtatt, mens 80% ble forkastet.  Andelen godkjente helsepåstander ligger på samme nivå som tidligere. EFSA sier årsaken til avslag dels er mangel på informasjon i søknadene fra industrien, f.eks. om hvilke spesifikke substanser den aktuelle helsepåstanden er basert på.  Mangel på vitenskapelig dokumentasjon på at produktet virkelig har positive helseeffekter er naturlig nok den viktigste grunnen til at helsepåstander ikke blir godtatt av EFSA.  Men EFSA sier det er vitenskapelig dokumentert at bl.a. valnøtter, olivenolje og kaffein har helseeffekter.


 

GMO

Helsekommissær John Dalli la i juli 2010 fram et lovforslag som gir medlemslandene anledning til selv å bestemme om de vil tillate utsetting av spesifikke genmodifiserte organismer.  Dersom det blir vedtatt vil det innebære at et medlemsland selv kan forby dyrking av genmodifiserte organismer på eget territorium – selv om GMO’en skulle være ”godkjent” i EU.  Komiteen for helse-, miljø- og forbrukersaker i Parlamentet, ENVI, ga i et vedtak av 12.april støtte til Kommisjonens forslag.  Rapporten fra saksordfører Corinne Lepage (ALDE - liberaldemokratene) synes dermed å ha flertall i Parlamentet.  Lepage sier i sin rapport at medlemsland bør kunne bruke miljøgrunner dersom de ikke ønsker å tillate utsetting av en bestemt GMO.  Saken skal voteres over i plenum og går deretter til Rådet for videre drøfting.

 


Den norske EU-delegasjonen, 14.juni 2011

Heidi Langaas
helse- og mattrygghetsråd