Nytt om helse og mattrygghet i EU januar-mars 2012

Rapport fra helse- og mattrygghetsråden, EU-delegasjonen, januar-mars 2012.

 

Rapport fra helse- og mattrygghetsråden, EU-delegasjonen,

januar-mars 2012

 

Innholdsfortegnelse

 

  1. Helsepolitiske prioriteringer under det danske formannskapet
  2. Revisjon av direktivet om pris og refusjon for legemidler- "transparensdirektivet"Helsepolitiske prioriteringer under det danske formannskapet
  3. "Health for growth" - forslag til nytt helseprogram 2014-2020
  4. Helseskader ved bruk av brystimplantat fra det franske selskapet PIP
  5. Tobakk
  6. Europaparlamentet vil ha en EU-strategi mot diabetes
  7. Status for direktivet om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester
  8. Revisjon av direktivet om gjensidig anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner
  9. Antibiotikaresistens
  10. Revisjon av direktivet om datasikkerhet
  11. Bisphenol A
  12. Forordningen om helsepåstander- status for listen over godkjente helsepåstander etter artikkel 13
  13. Ernæringsprofiler
  14. GMO
  15. Kloning

 

Helse

 

Helsepolitiske prioriteringer under det danske formannskapet

På helsefeltet vil danskene ta tak i flere store saker som skal behandles i Rådet og Parlamentet våren 2012:
• EUs nye helseprogram ”Health for Growth”
• ”Health Security Initiative ” - Kommisjonens forslag til økt beredskap mot helsetrusler
• forslag til direktiv om raskere innføring av nye legemidler i markedet 
• revisjon av direktivet om gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner

Danskene hadde håpet også å bidra i arbeidet med revisjon av tobakksdirektivet, men ettersom forslaget ikke ventes framlagt før ved slutten av året vil ikke danskene kunne drive denne saken fram.

Som egne prioriteringer har danskene valgt
• ”Smart Health – Better Lives” – agenda for å fremme innovasjon i helsesektoren
• Antibiotikaresistens
• Kroniske sykdommer

Norge er invitert til uformelt helseministermøte 23.-24.april.  Danskene arrangerer en stor konferanse om eHelse 7.mai, med sterk norsk deltakelse.

 

Revisjon av direktivet om pris og refusjon for legemidler – ”transparensdirektivet”

Europakommisjonen framla 1.mars 2012 forslag til nytt direktiv 89/105/EEC som skal sikre transparens i medlemsstatenes prosesser med å fastsette pris og refusjon for legemidler.  Direktivet omtales som ”transparens-direktivet”. Mer om transparensdirektivet.

Kommisjonen mener medisiner bør komme raskere ut på det europeiske markedet. Det framheves at en trenger et mer dynamisk legemiddelmarked i Europa, samtidig som pasientene skal få raskere tilgang til nye og gode medisiner.

Direktivforslaget pålegger medlemsstatene mer gjennomsiktige og raskere prosesser for å bestemme pris og refusjon for medisiner. Det foreslås at medlemsstatene må ta beslutning om pris og refusjon for nye legemidler som hovedregel innen 120 dager. For generiske legemidler settes fristen til 30 dager.  Fristene vil dersom de blir vedtatt erstatte dagens frister på 180 dager.  Forslaget innebærer også pålegg til medlemslandene om å iverksette bestemte tiltak dersom tidsfristene ikke etterfølges, noe som ofte skjer i dag.  

Som del av prosessen med å gi markedstillatelse for nye medisiner gjennomføres det først evalueringer av legemiddelets kvalitet, sikkerhet og effektivitet i EU.  Deretter gjennomføres nasjonale prosesser i alle medlemsstater der det enkelte land bestemmer om det skal gis offentlig refusjon for det aktuelle legemiddelet.  Slike prosesser skjer i henhold til dagens transparens-direktiv.  Ettersom disse nasjonale prosessene er blitt stadig mer komplekse og tidkrevende, har tiden økt fra et legemiddel får markedstillatelse til det faktisk er å finne i markedet for pasientene.  Den aktuelle revisjonen av direktivet er en oppfølging av en rapport framlagt av Kommisjonen i 2009.  Rapporten avdekket lange og tildels ugjennomtrengelige prosesser i medlemsstatene for prissetting og refusjon.

Det framlagte direktivet foreslår:
• Kortere frister for nasjonale, regionale og lokale beslutninger om prissetting og refusjon for legemidler
• Som hovedregel settes tidsfristen til 120 dager istedenfor 180 dager (unntak kan gjøres for komplekse prosedyrer)
• Generiske legemidler får som hovedregel en frist på 30 dager når prisen på referanseproduktet allerede er godkjent og er inne i det offentlige helse-/forsikringssystemet
• Medlemsstater som oversitter tidsfristene blir pålagt spesielle prosedyrer.  Slike kan omfatte etablering av midlertidige pris- og refusjonsregler i påvente av endelig vurdering, økonomisk kompensasjon til søkeren, bøter etc.

 

”Health for Growth” – forslag til nytt helseprogram 2014-2020

Europakommisjonen har lagt fram det tredje, flerårige forslaget til helseprogram for 2014 – 2020. Programmet har tittelen ”Helse for Vekst” for å understreke at helse ikke bare er en utgiftspost for medlemslandene, men også en investering som skaper verdier og vekst.  Forslaget til helseprogram er utarbeidet innenfor rammen av EU’s 2020 strategi, som med bakgrunn i den økonomiske krisen legger hovedvekten på hvordan skape ny vekst i Europa.  Det foreslås bevilget  tilsammen 446 millioner euro til Helseprogrammet for perioden 2014-2020 (mot 321,5 millioner euro for perioden 2008-2013). Pga overflytting av endel saksområder fra andre programmer er den økonomiske rammen på omtrent samme nivå som tidligere.

Den overordnede målsettingen med ”Sunnhet for Vekst” programmet er å samarbeide med medlemslandene om å fremme innovasjon i helsesektoren, øke helsesystemenes bærekraft, bedre folkehelsen og beskytte befolkningen mot grenseoverskridende helsetrusler.  Programmet har fire målområder der samarbeidstiltak antas å ha potensial for økonomisk vekst:
• Utvikle felles verktøy og mekanismer på EU-nivå som kan avhjelpe mangelen på menneskelige og finansielle ressurser og fremme innovasjon i helsesektoren
• Fremme bedre tilgang på trygge og gode helsetjenester gjennom utviklingstiltak knyttet til kompetanseutvikling, informasjon til pasienter, tiltak for å bedre kvalitet og pasientsikkerhet
• Forebygge sykdom og fremme helse gjennom å utveksle kunnskap og beste praksis om tiltak som har vist seg effektive i forebyggingsarbeidet
• Bedre beskyttelse mot grenseoverskridende helsetrusler gjennom utvikling av bedre beredskap og sterkere koordinering på EU-nivå

Helseprogrammet skal rettes mot tiltak som kan gi merverdi til medlemslandene i deres bestrebelser på å effektivisere helsesystemene sine, fremme ny vekst og redusere sosiale ulikheter i helse i EU.  Behovet for å bedre effektiviteten i landenes helsesystemer er særlig framhevet, og helseprogrammet skal støtte medlemslandenes arbeid med å omstrukturere til bærekraftige helsesystemer som kan levere helsetjenester av høy kvalitet i framtiden. Programmet vil støtte innovasjon bl.a. innenfor medisinsk metodevurdering (health technology assessments), medisinsk utstyr, klinisk forskning, legemidler og det nystartede pilotprogrammet ”Innovation Partnership for Healthy and Active Ageing”.   Helseprogrammet vil også støtte bedre prognoser, planlegging og utdanning for helsepersonell under henvisning til det forventede underskuddet på kvalifisert helsepersonell i EU i årene framover.  

Behandlingen av Helseprogrammet er påbegynt i Europaparlamentet og Rådet under det danske formannskapet. Saksordfører i Parlamentet er Francoise  Grossetệ.  Saken skal opp i helse-, miljø- og forbrukerkomiteen (ENVI) den 20.06.12.

 


Helseskader ved bruk av brystimplantat fra det franske selskapet PIP

Den såkalte ”PIP skandalen”, der et fransk brystimplantat har påført en rekke kvinner helseskader, har ført til at Kommisjonen har bedt EU/EØS-landene ta midlertidige tiltak for å skjerpe kontrollen med medisinske produkter, spesielt hva gjelder implantater og andre risikoprodukter. I et brev til alle EU og EØS-landenes helseministre datert 20.februar 2012 erkjenner helsekommissær John M Dalli at gjeldende regelverk for medisinske produkter må skjerpes. Kommisjonen har i noen tid arbeidet med en revisjon av det gjeldende direktivet, og problemstillingene som reises nå er allerede adressert, men direktivet forventes ikke å være klart for framleggelse før ved slutten av året. I påvente av direktivforslaget, ber Kommisjonen landene om å gjennomføre skjerpet overvåking og kontroll med markedet innenfor det gjeldende regelverket.  Det nye direktivforslaget vil trolig inneholde forslag om et EUregister der alle godkjente medisinske produkter kan spores ved at de tildeles unike identifikasjonsnumre. Kommisjonen vil umiddelbart utarbeide en anbefaling om prinsipper for slike registre som kan brukes i de landene som er i ferd med å utarbeide nasjonale registre. Kommissæren ber landene rapportere tilbake til Kommisjonen hvordan de vil følge opp skjerpet kontroll med medisinske produkter.  

 

Tobakk

Europakommisjonen har initiert en revisjon av tobakksdirektivet. Kommisjonen har bedt om innspill, og norske helsemyndigheter har levert inn uttalelse.  Direktivet er  forsinket, og blir trolig framlagt ved slutten av året.   Det innebærer at det danske formannskapet ikke kan bidra ved behandlingen av tobakksdirektivet. Høsten 2012 overtar Kypros som formannskapsland.  Kypros antas ikke å være blant de medlemslandene som sterkest ivrer for sterkere regulering av tobakksreklame og –omsetning.

På en stor konferanse i Brussel om framtidige tobakksreguleringer understreket helsekommissær John Dalli at tobakk utgjør den største enkeltstående årsaken til for tidlig død og sykdom i EU. 13 millioner EU-innbyggere lider av røykerelaterte sykdommer.  Dette utgjør mer enn hele befolkningen i Ungarn, Nederland eller Portugal.   80% av dagens røykere begynte før de var 18.  I noen medlemsstater er det 1 av 3 femtenåringer som røyker.  Kommisjonens fremste anliggende er derfor å beskytte unge mot tobakk og hindre at flere unge begynner å røyke.  Helsekommissæren vil ha slutt på at sigarettpakker designes for å være attraktive i markedet – f.eks. smale, rosafargede og lekre – myntet på unge jenter.  Han vil også ha slutt på at sigaretter tilsettes smaks- og luktstoffer som gjør det lettere å venne seg til tobakk i ung alder – som vanilje-, mentol- og jordbærsmak.  Tobakk bør ikke stilles fram i nærheten av andre attraktive produkter som f.eks. søtsaker. Sigaretter skal bli vanskeligere å få tak i for ungdom ved at de underlegges strengere salgsrestriksjoner.   Kommisjonen tar mål av seg til å fremme et direktivforslag som gjør tobakk langt mindre attraktivt å bruke for unge mennesker i sosiale sammenhenger. De ønsker også å komme med forslag til hvordan en skal håndtere nye nikotinprodukter på markedet.  Spørsmål det arbeides med i Kommisjonen med sikte på forslag til revidert direktiv er bl.a.
- hvordan håndtere nye produkter på markedet som elektroniske sigaretter med og uten nikotin, urtesigaretter, tyggetobakk mm.  Forholdet mellom tobakkslovgivningen og legemiddellovgivningen må utredes for flere slike produkter
- innføring av nøytrale forpakninger (”plain packaging”)?
- innføring av minimumspakninger på 20 sigaretter?
- innføring av utstillingsforbud (”display ban”)?
- obligatorisk informasjon på pakningene om grønt nummer for røykeslutt?
- salgsrestriksjoner -  strengere alderskontroll, lisens for å selge tobakk, salg over internett..


Nye helseadvarsler på røykpakker
I medhold av det gjeldende direktivet vedtok Kommisjonen 7.mars 14 nye helseadvarsler for sigarettpakninger.   Siden 2003 har det vært påbudt å advare konsumentene om helserisiko ved å røyke.  De 14 nye helseadvarslene er valgt ut blant 24 mulige advarsler, etter en omfattende spørreundersøkelse blant målgrupper i alle 27 medlemsland. Mer om undersøkelsen.  
 
De nye advarslene blir (fritt oversatt):
1. 9 av 10 tilfeller av lungekreft skyldes røyking
2. Røyking forårsaker munn- og stupekreft
3. Røyking ødelegger lungene dine
4. Røyking kan gi slag
5. Røyking kan gi hjerteinfarkt
6. Røyking skaper tette årer
7. Røyking øker risikoen for å bli blind
8. Røyking ødelegger tennene og munnhulen din
9. Røyking kan ta livet av det ufødte barnet ditt
10. Din røyking skader barna, familien og vennene dine
11. Barn av røykere blir begynner oftere å røyke selv
12. Slutt å røyke – holde deg i live for dine nærmeste
13. Røyking gjør det vanskeligere å få barn
14. Røyking øker risikoen for impotens


Medlemsstatene har 2 år på seg til å introdusere de nye advarslene på forpakningene. De nye reglene gjør det også mulig for medlemsstatene å kombinere tekst- og bildeadvarsler.  Advarsler med bilder er nå i bruk i 9 medlemsland:  Belgia, Romania, Storbritania, Latvia, Frankrike, Malta, Spania, Ungarn og Danmark.  Flere medlemsland har tilsvarende advarsler på gang.

 

Europaparlamentet vil ha en EU strategi mot diabetes

I et vedtak fra Europaparlamentets møte i Strasbourg 14.mars ber Parlamentet om at det utarbeides en egen strategi for EU som kan hjelpe landene å møte utfordringen med økende forekomst av diabetes. Allerede i dag har 32 mill mennesker i EU (av tilsammen 500 mill) diabetes.  Tallet forventes å ha økt med 16% i 2030, hovedsakelig som følge av fedmeutviklingen. Det antas at diabetes står for nær 10% av helsekostnadene i medlemsstatene.  En EU strategi bør omhandle forebygging, diagnose, sykdomsmestring, utdanning og forskning.  Parlamentet understreker at diabetes type 2 kan forebygges. EU og medlemslandene bør bruke miljø-, mat- og forbrukerpolitikken for å håndtere risikofaktorer som fedme og for lite fysisk aktivitet.

 


Status for direktivet om pasientrettigheter ved grensekryssende helsetjenester

Innen oktober 2013 må alle medlemsland ha implementert fullt ut det nye direktivet om grensekryssende helsetjenester  i nasjonal lovgivning. 

Kommisjonen har nedsatt en komité med representanter for medlemsstatene som skal koordinere gjennomføringen av direktivet.  Norge er observatør i komiteen. Under ledelse av Kommisjonen drøfter komiteen hvordan en skal forstå de ulike bestemmelsene i direktivet for å fremme mest mulig lik praktisering.  Komiteen setter også opp nettverk og arbeidsgrupper som skal stå for samarbeidet om eHelse, kvalitet og sikkerhet, nasjonale kontaktpunkter, medisinske metodevurderinger (HTA), organtransplantasjon og medisinske referansesentre. 

Norge er så langt observatør  i de arbeidsgruppene som er igang - arbeidsgruppen for referansesentre, kvalitet og sikkerhet, eHelse, organtransplantasjon og medisinske metodevurderinger.

I Kommisjonen arbeides det for tiden mye med å utrede hvordan medlemslandene tenker seg organiseringen av nasjonale kontaktpunkter, alternativer for å prissette helsetjenester på tvers av landegrensene, spørsmål om forhåndsavtale/forhåndsbetaling så pasientene kan slippe på legge ut, og hvordan medlemslandene tenker å definere sykehustjenester versus tjenester utenfor sykehus.  Kommisjonen vil i løpet av våren gjennomføre besøk til alle medlemslandene for å drøfte status og planer for implementeringen med det enkelte medlemsland.

 

Revisjon av direktivet om gjensidig anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner

Kommisjonen har lagt fram flere forslag med relevans for godkjenningen av helsepersonell i forbindelse med revideringen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet.  Det er foreslått innføring av et europeisk profesjonskort som skal lette godkjenningen på tvers av landegrensene for den enkelte, og dermed fremme mobilitet i det europeiske arbeidsmarkedet.  Kortet skal effektivisere medlemslandenes godkjenningsprosesser, som i dag ofte er uoversiktlige for den enkelte og tar lang tid. Forslaget har møtt bred støtte, men det er også enkelte som tviler på betydningen av et slikt profesjonskort. Flere land har også uttrykt engstelse for at dette krever administrative systemer en ikke har i dag og som vil være kostbare for landene å få på plass. 

Kommisjonen foreslår at språkkrav fortsatt skal kunne testes av det enkelte medlemsland, innenfor rammen av det som anses proporsjonalt og ikke-diskriminerende.  De fleste profesjonsorganisasjonene i EU synes å mene at språkkrav bør behandles som andre kompetansekrav, da god språkbeherskelse er avgjørende for pasientsikkerhet og god behandling. I debatten ytres ulikt syn på om det skal gis felles regler og standarder for språkkrav eller om det skal være helt og fullt opp til medlemslandene. 

Krav til utdanningstidens lengde for ulike grupper helsepersonell har vært sterkt diskutert.  Kommisjonen har foreslått å beholde kravet til utdanningstid for leger. Det er videre foreslått å innføre et krav om 12 års allmenn skolegang for å kunne studere til sykepleier og jordmor. Dagens krav er 10 år. Profesjonsorganisasjoner, pasientorganisasjoner og en rekke myndigheter anser dette som et nødvendig grunnlag for at ”en sykepleier skal være en sykepleier” i EU.  For endel av de nyere medlemslandene vil det måtte medføre tildels store omlegginger av sykepleierutdanningen.

Det er lagt fram forslag til en varslingsmekanisme innenfor rammen av direktivet som kan varsle andre lands myndigheter  når helsepersonell har forbrutt seg og er ilagt begrensninger/sanksjoner i ett medlemsland.  Det sies å være mye utredningsarbeid som gjenstår før det blir klart hva en slik varslingsmekanisme kan omfatte og hvordan den skal kunne brukes. 

 

Antibiotikaresistens

Kommisjonen la den 15.november 2011 fram forslag til en 5 års handlingplan mot antibiotikaresistens – basert på prinsippet om ”one health” (COM (2011)748).  Planen skal i tråd med navnet adressere problemer med antibiotikaresistens både hos dyr og mennesker, noe som ofte henger sammen.  Forslaget dekker 7 tiltaksområder:
• Sikre at antibiotika brukes riktig for mennesker og dyr
• Hindre mikrobiologiske infeksjoner og spredning av slike
• Utvikle nye, effektive antibiotika eller alternativer
• Samarbeide med internasjonale partnere for å minimere risikoen for AMR
• Bedre overvåkingen både innenfor dyre – og menneskemedisin
• Bedre kommunikasjon, utdanning og opplæring

Mer informasjon om Kommisjonens forslag.

Danmark har valgt arbeidet med antibiotikaresistens som en av sine prioriteringer på helse- og matområdet.  En stor fagkonferanse ble avholdt i  København 14.-15.mars 2012 i København.  Danskene er i ferd med å utarbeide rådsanbefalinger til medlemsstatene om antibiotikaresistens som skal  vedtas i Rådsmøtet i juni. Saken blir trolig drøftet i uformelt helseministermøte 23.-24.april.

 

Revisjon av direktivet om datasikkerhet

Kommisjonen mener utviklingen over internett med økt netthandel, økt bruk av sosiale medier og utveksling av personsensitiv informasjon over en rekke ulike kanaler utfordrer EUs eksisterende regler om beskyttelse av persondata. Dagens regelverk er sammensatt og lite oversiktlig og gjør at både offentlige og kommersielle aktører har problemer med å bruke det.  Det har vært få bestrebelser på å harmonisere praktiseringen av persondatasikkerhet i EU. Lisboatraktatens artikkel 8 gir ny hjemmel for å definere grunnleggende prinsipper for beskyttelse av persondata i EU.   Kommisjonen lanserte derfor i mars at de arbeider med en reformpakke som også innbefatter nye rettsregler for datasikkerhet.  I reformpakken ligger det også forslag med relevans for helsesektoren.  Reformpakken skal
- Etablere et moderne, sterkt, konsistent og helhetlig rammeverk for databeskyttelse i EU
- Gi individet bedre sikkerhet for den grunnleggende retten til beskyttelse av egne data
- Forenkle regelverket for næringssektoren og offentlig sektor og stimulere til målene i Europa 2020 om ny digital agenda for Europa
- Øke tilliten mellom ulike etater som oppbevarer persondata og lette utvekslingen av nødvendige data mellom dem.  Dette skal særlig lette samarbeidet om internasjonal kriminalitet, samtidig som en bevarer et høyt beskyttelsesnivå for persondata

Som del av pakken foreslår Kommisjonen en revisjon av direktiv 95/46/EC, som utgjør stammen i EU-regelverket om beskyttelse av persondata.  Direktivforslaget skal medføre at det enkelte individ får bedre informasjon om hvordan egne data behandles.  Det foreslås innført krav om aktivt samtykke når samtykke er påkrevet . Det foreslås innført en ”rett til å bli glemt”.  Sanksjonsmulighetene foreslås styrket ved brudd på regelverket m.v.

For personlige data om helse foreslås egne regler.  Det introduseres en definisjon på hva som skal være å anse som helsedata.  Reglene om samtykke til å utveksle sensitive persondata foreslås endret.  Det foreslås også inntatt en egen artikkel som regulerer behandling av helsedata uten samtykke.  Også når det gjelder helsedata foreslås en tilnærming som kan sikre ”retten til å bli glemt”. 

Drøftinger av forslaget til ”reformpakken for datasikkerhet” vil bli påbegynt under det danske formannskapet.  Kommisjonen ønsker å ha en åpen dialog med alle interesserte parter før konkrete forslag legges fram.

 


 

Mat

 

Bisphenol A

En studie utført av et tysk forskningsinstitutt  på oppdrag av Kommisjonen sier bisphenol A har virkninger på kvinners fertilitet og tidspunktet for pubertet.  Den sier også at bisphenol A kan forårsake brystkreft og kreft i skjoldbukskjertelen. Mens EFSA fortsatt står på at dagens bruk av bisphenol A i matkontaktmaterialer er trygt, anbefaler den tyske forskeren at EFSAs metoder for å analysere risiko i sin allminnelighet revideres.   Det tyske forskningsmiljøet sier rådende internasjonale analysemetoder er utilstrekkelige og at en vet for lite om ”cocktail-effekten” ved bruk av ulike kjemikalier i matkontaktmaterialer. De maner til særlig forsiktighet overfor sårbare grupper som barn.

Rapporten har utløst reaksjoner, bl.a. fra den europeiske forbrukerorganisasjonen  BEUC, som ber Kommisjonen ta grep snarest for å revidere risikovurderingsmetodene som brukes i EU.   BEUC har også bedt det danske formannskapet om å adressere cocktail-effekten på det forestående miljøvernministermøtet i vår. 

Bruk av bisphenol A i tåteflasker er allerede forbudt i EU.  Danmark forbyr nå stoffet i endel andre matkontaktmaterialer for barn.  Belgia har varslet at de vil følge etter og gjøre det samme.

  

Forordningen om helsepåstander - status for listen over godkjente helsepåstander etter art 13

Den 5.desember godkjente Committee on the Food Chain and Animal Health (SCFCAH) 222 helsepåstander for bruk i EU.  Tilsammen er nå nær 2000 påstander vurdert.  De resterende omlag 2000 påstandene er fortsatt til vurdering i EFSA.

I Europaparlamentet ble det fremmet forslag om ikke å godkjenne listen med 222 helsepåstander.  Parlamentarikere fra flere partier hevdet at listen ikke var utarbeidet etter gode vitenskapelige metoder, og at den førte til at flere produkter som har vært markedsført med helsepåstander i mange tiår nå plutselig er blitt ”usunne”.  Dette vil villede forbrukerne og så tvil om hele ordningen med helsepåstander, ble det hevdet. Forslagsstillerne mente EUs mattrygghetsbyrå EFSA måtte behandle saken på nytt med reviderte metoder.   Forslaget fikk ikke flertall ved behandlingen i helse-, forbruker- og miljøkomiteen (ENVI) i mars.  Listen med 222 godkjente helsepåstander blir dermed gjort gjeldende.

Helsepåstander som brukes i dag, men som ikke er vurdert av EFSA, kan fortsatt brukes inntil de er vurdert. Helsepåstander som er vurdert, men ikke godkjent, blir publisert på en liste som redegjør for hvorfor de ikke er godkjent. Etter 6 måneder på denne listen må påstandene fjernes fra markedet. 

 


Ernæringsprofiler

Arbeidet med ernæringsprofiler har ikke hatt synlig framdrift de siste 3 månedene. Det er uvisst når Kommisjonen vil ta opp arbeidet og framlegge forslag.  

 

GMO

Behandlingen av Kommisjonens forslag om nasjonale utsettingsbestemmelser for genmodifiserte organismer (GMO) har liten framdrift.  Striden står om hvilke kriterier som skal kunne brukes dersom et medlemsland vil forby utsetting av en GMO på eget territorium etterat den er godkjent i EU. I Rådsmøtet for miljøvernministrene i mars la det danske formannskapet fram et kompromissforslag som innebar at forbud bare kan innføres dersom det er ” i overensstemmelse med EU-retten, begrunnet, proporsjonalt og ikkediskriminerende – og ikke er i konflikt med EFSAs vurdering av miljørisiko ved den aktuelle GMOen”. Kompromisset strandet  idet 9 medlemsstater forkastet det.  Helsekommissæren har uttalt at medlemslandene ikke gjør annet enn å repetere gamle argumenter, noe som har gjort at saken har stått i stampe over flere år.  Representanter i Europaparlamentet, som har kommet fram til et skjørt kompromiss, har ytret seg svært kritisk til Rådets behandling av saken. Det sies at medlemsstatene ikke tar ansvar og opptrer ambivalent ved at de verken ønsker felleseuropeiske utsettingsregler eller vil akseptere vilkårene for å godkjenne eller nekte utsetting på eget territorium.

Gjeldende GMO-lovgivning i EU er utsatt for kritikk fra mange hold.  Høsten 2011 kom det to rapporter bestilt av Kommisjonen fra European Policy Evaluation Consortium (EPEC) som konkluderer med at dagens lovgivning ikke fungerer tilfredsstillende. I utgangspunktet baserer godkjenningsordningene seg på risikovurderinger som skal være vitenskapelig dokumentert.  Medlemslandene vegrer seg i stor grad mot å ta i bruk GMO, gjerne basert på andre, mer sosio-økonomiske og etiske faktorer og bred folkelig motstand mot GMO generelt.

 


Kloning

Som ledd i Kommisjonens arbeid med den bebudede betenkningen om kloning, har Kommisjonen  bedt EFSA gjøre en ny utredning av implikasjonene ved å bruke klonede dyr i matproduksjon.  For å innhente ny informasjon ba EFSA i en utlysning datert 17.februar  2012 om nyere data fra internasjonale vitenskapelige miljøer og 3.land .  EFSA ber om data på helse og dyrevelferd for klonede dyr, spesielt hvor lenge klonede dyr er produktive og lever i forhold til forventet levetid.  EFSAs nye utredning er ventet framlagt i juni 2012.

 

 

Brussel, 27.april 2012

Heidi Langaas
helse- og mattrygghetsråd