Rapport fra WHOs 60. helseforsamling (WHA60), Geneve 14.-23. mai 2007

Rapporten oppsummerer de viktigste sakene som ble behandlet under helseforsamlingen, som er det øverste organ i Verdens helseorganisasjon.

Innhold

Delegater

Andre medlemmer i delegasjonen

Sammendrag

 

De enkelte sakene

Dop 1 Opening of the assembly

Dop 3 Address by Dr Margaret Chan, Secretary-General

Dop  4 Invited speakers 

Dop 5 Admission of new members and associate members

Dop 6 Executive board: Election

Dop 11 Medium Strategic Plan

Dop 12 Technical and Health Matters

Dop 14 Health conditions in the occupied Palestinian territory

Dop 15 Financial matters

Dop 18 WHO and UN reform

 

Vedlegg

Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads innlegg

Statsminister Jens Stoltenbergs innlegg

Norske uttalelser   

 

 

Delegater

  • Statsråd Sylvia K. Brustad, HOD (delegasjonsleder 15.-.16 mai)
  • Statssekretær Rigmor Aasrud, HOD, (leder 14. og 16. mai etter at statsråden har reist)
  • Ambassadør Wegger Strømmen; FN-delegasjonen i Geneve (delegat 14.-23. mai)
  • Direktør Bjørn-Inge Larsen, Sosial- og helsedir. (delegat 14. mai; leder 17.-18. mai)

Andre medlemmer i delegasjonen

  • Ekspedisjonssjef Toril Roscher-Nielsen, HOD
  • Avdelingsdirektør Ole T. Andersen, HOD
  • Informasjonssjef Ingrid Vigerust, HOD
  • Seniorrådgiver Nina Husom, HOD
  • Seniorrådgiver Bernt Bull, HOD
  • Seniorrådgiver Thor Erik Lindgren, HOD
  • Avdelingsdirektør Aslak Brun, UD
  • Seniorrådgiver Sigrun Møgedal, UD
  • Avdelingsdirektør Paul Fife, NORAD
  • Avdelingsdirektør Harald Siem, Sosial- og helsedirektoratet
  • Prosjektdirektør Arne-Petter Sanne, Sosial- og helsedirektoratet
  • Ambassaderåd Turid Kongsvik, FN-delegasjonen i Genève

 

Sammendrag

Årets helseforsamling hadde et høyt antall viktige og vanskelige saker på dagsorden. Flere av dem foranlediget lange og krevende forhandlinger der det var usikkert om man ville komme fram til noe resultat (prinsipper for deling av virusstammer og mer likeverdig tilgang til vaksiner i forbindelse med pandemier; skadelig bruk av alkohol; folkehelse, innovasjon og immateriellrett). Andre viktige saker var WHOs arbeidsprogram og budsjett for 2008-2009 og vedtak av handlingsplan om ikke-smittsomme sykdommer der en fra norsk side arbeidet for å styrke vedtaket hva angår markedsføring rettet mot barn av usunn mat. Fra norsk side fikk vi god anledning til å markere vårt engasjement for tusenårsmålene om barne- og mødrehelse og FN-reform ved at statsministeren var en av de to gjestetalerne til Helseforsamlingen. Førstnevnte tema ble fra norsk side også fulgt opp gjennom et innlegg i den relevante fagkomité der nærmere halvparten av EUs medlemsland samt flere u-land sluttet seg til innlegget.

Spørsmålene knyttet til en mulig kommende pandemi var utvilsomt de som vakte størst interesse naturlig nok gitt sakens mulige alvor. Etter over 40 timer med forhandlinger ble det enighet om en tekst. Det sies ikke eksplisitt at Indonesia vil gjenoppta deling av virus for vaksineproduksjonsformål. Til gjengjeld forplikter rike land seg til å bistå WHO til å imøtekomme u-landenes krav om lagre, teknologioverføring, innovative finansieringsmekanisme for kjøp av vaksiner etc. WHOs generaldirektør er pålagt et tungt ansvar i forhold til oppfølging av tiltakene.

En annen krevende sak var knyttet til immateriellrett og helse og u-landenes ønske om at WHO skal bistå land som ønsker å bruke de fleksibilitetene som er nedfelt i TRIPS-avtalen. Dette er et gammelt krav som u-landene til nå ikke har lykkes å få gehør for blant i- land, men som det nå ble enighet om. Norge og Canada spilte en brobyggerrolle. Det ble også enighet om å se nærmere på forholdet mellom forskningskostnader og prisene på medisiner for å få på markedet medisiner for sykdommer som særlig eller bare rammer u-land. USA distanserte seg fra vedtaket.

Norges arbeid for å få fattet vedtak om at det skal utarbeides en kode angående markedsføring av usunn mat rettet mot barn lyktes godt. Det var betydelig interesse for forslaget, ikke bare blant land fra den europeiske region som allerede har fattet et slikt vedtak, men også blant flere u-land. Resultatet ble at det skal utarbeides et sett med anbefalinger.

Arbeidet med å gi WHO mandat til å gå i gang med en global strategi for å bekjempe skadelig bruk av alkohol mislyktes. Videre behandling ble utsatt til styremøtet i januar.  

Behandlingen av program og budsjett for neste toårsperiode forløp uten problemer. Dermed er WHOs største budsjett noensinne vedtatt - det er på 4 milliarder dollar og innebærer en økning på vel 15% (herunder 4% i de utliknede bidrag). Forventede frivillige bidrag utgjør 78% av totalbudsjettet.

Forøvrig var Taiwans status og helsesituasjonen i de palestinske områder oppe til behandling. Det ble en kort debatt om Taiwans søknad om medlemskap i WHO. Palestinaresolusjonen ble denne gangen støttet av et stort antall land, deriblant Norge.

Styremøtet i januar endte med at sekretariatet forslag om etablering av en liste over essensielle helseteknologier ble kraftig nedtonet slik at både ideen om en liste og konseptet ”essensielle” falt bort. Til tross for at flere u-land og regionale grupper ønsket en liste og også ønsket å beholde referansen til essensielle teknologier ble resolusjonen fra styremøtet vedtatt av helseforsamlingen uten endringer på disse punkter. En ytterligere avgrensing ble gjort etter forslag fra Nederland om å konsentrere det videre arbeid om ”medical devices”. Norge holdt innlegg der vi støttet forslaget om liste bl.a. med henvisning til at u-land ønsket et slikt verktøy for å bedre og kunne prioritere ressursbruken ved anskaffelse og innføring av helseteknologier. På spørsmål fra Norge om WHOs modus operandi var fulgt ved valg av eksperter som skulle rådgi sekretariatet i denne saken ble det fra sekretariatets side svart at det ikke var tilfelle. Det synes klart at interessekonflikt-hensyn ikke har vært ivaretatt.

De enkelte saker

Ikke alle dagsordenpunktene er referert. Dette skyldes i hovedsak at de ikke har vesentlig relevans for Norge og i noen tilfeller at ingen fra delegasjonen var til stede under behandlingen. Videre er det i liten grad gjengitt innholdet i de ulike resolusjonene som ble vedtatt.

På mange av sakene nedenfor refereres det til saksdokumenter. Samtlige av disse er tilgjengelige på nettsidene til Verdens helseorganisasjon.

Lenke til saksdokumentene fra helseforsamlingen 2006

Lenke til alle resolusjonene fra helseforsamlingen 2006

Dop 1. Opening of the Assembly

Helseforsamlingen ble formelt åpnet av presidenten for WHA59. Han ga et kort tilbakeblikk fra de 12 siste måneder, med fokus på health security, helsepersonell-krisen, helsesystemutvikling og de helserelaterte tusenårsmålene. 

12 medlemmer til “Committee on Credentials” ble utnevnt iht til “rule 23” og iht “rule 24” ble det utnevnt 24 medlemmer til ”Committee on Nominations”, deriblant Norge.

Australias delegasjonsleder, Jane Halton ble valgt til å inneha presidentvervet under helseforsamlingen. De fem vise-presidentene ble valgt fra Etiopia, Equador, Bahrain, Irland og Korea. Delegasjonslederne for Madagaskar og Sveits ble valgt til å inneha ledervervene i hhv Comittee A og B.

Under 1.4 ”Adoption of the agenda and allocation of items to the main committees” kom Taiwan-saken til behandling, jf Taiwans søknad om fullt WHO-medlemskap, en søknad WHOs sekretariat hadde returnert til Taiwan uten å legge den fram for WHA til avgjørelse. Belize som støtter Taiwans sak la deretter inn søknad til WHO på vegne av Taiwan. Behandlingen dominerte 1. dag av WHA. Etter innledende debatt med to innlegg for og to mot, og en påfølgende prosedyremessig debatt, ble det foretatt avstemning som viste at Taiwan hadde støtte fra 17 land (i all hovedsak stillehavsøy-stater og mellomamerikanske land) mens de i forrige votering for 2 år siden fikk støtte fra 28 land for at deres søknad om observatørstatus skulle drøftes på WHA. En rekke land benyttet anledningen gjennom stemmeforklaring etter avstemningen til å understreke viktigheten av at WHO må legge til rette for meningsfull deltakelse for Taiwan i WHOs faglige arbeid herunder i gjennomføringen av IHR (2005).

Dop 3 Address by Dr Margaret Chan, Director-General

Saksdokument A60/3

I sin første tale til helseforsamlingen etter tiltredelsen i januar d.å. innledet Dr. Margaret Chan med å vise til at helse aldri tidligere har vært viktigere; utenrikspolitisk så vel som økonomisk. Utfordringene er likevel store, og hun kom med klar appell om at Afrika ikke måtte falle utenfor utviklingen som resten av verden opplever. Videre understreket hun betydningen av helse som viktig strategi for reduksjon av fattigdom, og den felles utfordringen for alle land som ligger i arbeidet for internasjonal helseberedskap (international health security), herunder tiltak som WHO har iverksatt for bl.a. å kunne møte utbrudd av en pandemi.

I 2008 har WHOs 60-årsjubileum og neste års World Health Report skal fokusere på primærhelsetjeneste; 30 år etter Alma Ata-erklæringen om samme sak. Chan trakk fram viktigheten av bedre tilgang til helsetjenester og medisiner, og viste til det viktige arbeidet som pågår i den mellomstatlige arbeidsgruppen om folkehelse, innovasjon og immaterielle rettigheter. Her understreket hun at WHOs sekretariat vil legge økt vekt på denne saken, en uttalelse som ble gjentatt flere ganger i andre sammenhenger under WHA. Hun fokuserte også på administrativ reform i WHO. Chan gjorde det klart at WHO slutter opp om FN-reformen, og vil delta fullt ut i de 8 pilotene på ”ett FN”.

Talen avsluttet med en sterk appell rettet mot kvinner i egenskap av omsorgspersoner, fordi de rammes av særskilte sykdommer, og som forandringsagenter i samfunnet. Økte inntekter til kvinner omsettes i skolegang og bedre kosthold for barn. Å sikre kvinners inntektsgrunnlag, herunder ved hjelp av mikrofinansieringsprosjekter, er derfor god helsepolitikk.

Dop 4 Invited speakers

Statsminister Jens Stoltenberg og leder for FNs befolkningsfond, Thoraya Obaid, var årets gjestetalere. Statsministerens innlegg omtalte bl.a. oppnåelse av tusenårsmålene knyttet til barne- og mødrehelse med vekt på lanseringen av en global virksomhetsplan (”business plan”) for å påskynde oppnåelse av disse målene innen 2015. Han viste også til høynivåpanelet om FN-reform; ”Levere sammen som En”. Stoltenberg understreket også det nasjonale ansvaret for å bygge gode helsesystemer. Lenke til Stoltenbergs innlegg

Obaid trakk frem samarbeidet mellom WHO og UNFPA og de fornyete anstrengelsene for styrket samordning på landnivå med sikte på å bedre FNs respons til landene og slik underlette utvikling av nasjonal kapasitet og øke helsetjenestetilbudet til mødre, nyfødte og barn.

Dop 5 Admission of new Members and Associate Members 

Saksdokument A60/44

Republikken Montenegro ønskes velkommen som nytt medlem av WHO.

Se for øvrig omtale av Taiwan-søknaden under dop 1.

Dop 6 Executive Board: election

Følgende land ble valgt (bekreftelse av valg som var gjort i de respektive regional-komiteer): Bahamas, Indonesia, Malawi, New Zealand, Paraguay, Peru, Republic of Moldova, Republic of Korea, Sao Tome and Principe, Tunisia, United Arab Emirates, United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland.

COMMITTEE A

Dop 11 Draft Medium-term strategic plan

11.1-2 Draft Medium Term Strategic Plan 2008-13 incl. proposed Programme Budget 2008-09

Saksdokument A/MTSP/2008-2013/PB/2008-2009

WHOs forslag til program og budsjett for 2008- 2009 ble vedtatt. Dette er WHOs største budsjett noensinne på 4 milliarder dollar. Det innebærer en total økning på vel 15%, herunder 4% i de utliknede bidrag. Vedtaket legger opp til en ytterligere forskyvning av balansen mellom kjernebidrag og tilleggsfinansiering. Forventede frivillige bidrag utgjør 78% av totalbudsjettet - enn større andel enn noen gang tidligere.

Flere utviklingsland pekte på at denne utviklingen truet med å undergrave WHOs multilaterale karakter, ved at mer enn ¾ av programmene bestemmes av giverne. Nederland, støttet av bl. a. Norge, tok til orde for å vurdere hvordan denne trenden kunne snus.

Forslaget om ny strategisk plan (MTSP) for perioden 2008 – 2014 ble også vedtatt. Formatet for MTSP var nytt og innebærer en forenkling og klarere fokusering av WHOs arbeid. De tidligere 35 aktivitetsområdene er redusert til 16 strategiske innretninger.

USA, og en håndfull muslimske og katolske land gjorde de klart at WHO ikke skal gi støtte til abort. Flere land, herunder Norge, fremholdt at planen måtte gjennomgås og evt justeres.

I det norske innlegget ga en støtte til forslagene til programbudsjett og ny strategisk plan. En tok til orde for at ressurstildelingen til seksuell og reproduktiv helse bør bli nedfelt i budsjettet med egen budsjettpost slik at det blir mulig å etterspore innsatsen.

Norge ga støtte til EUs innlegg og viste spesielt til at ytterligere fokus og mer ressurser bør gå til kvinnehelse, ikke smittsomme sykdommer og støtte til at land kan gjøre bedre bruk at TRIPS-fleksibilitetene.

Resolusjonene ble vedtatt.

Dop 12  Technical and health matters

12.1 Avian and pandemic influenza: developments, response and follow up, and application of the International Health Regulations (2005)

Dokumentene WHA60/7 og WHA60.28

Indonesias beslutning tidligere i år om ikke å dele fugleinfluensavirus og ikrafttredelsen av IHR (2005) i juni d.å., som kan fortolkes slik at det forutsetter deling av biologisk materiale (art. 46), danner bakgrunn for saken. Ved åpningen av WHA forelå det 3 resolusjoner; EB120/R7 oversendt fra styremøtet i januar, resolusjon framlagt av USA om tiltak for å øke tilgangen til pandemivaksine for fattige land uten egen produksjonskapasitet og resolusjon fra Indonesia med 22medforslagsstillere om tiltak for ansvarlig deling av influensavirus og deling av godene som avledes av virus-materialet (sharing of benefits).

Sistnevnte var resultat av Jakartadeklarasjonen tidligere i år, som understreket behovet for en mer rettferdig deling av vaksiner og teknologi for utviklingsland, jf at disse ofte i utgangspunktet bidrar med virusene som muliggjør produksjon av vaksine. Indonesia-gruppen stilte følgende krav innholdet i en ferdig resolusjon:

  • regler for deling av virus fra land (National Influenza Centres; NICs) til WHO Collaborating Centres (CC)
  • regler for deling av virus fra WHO CCs til vaksineprodusenter, inkludert kontrollmekanisme for å kunne følge opp at vilkårene for deling av virus ble fulgt
  • regler for tilgang til godene fra produksjonen (benefit sharing)

Om lag 40 land holdt innlegg under debatten i komité A, og det ble tidlig klart at det måtte nedsettes egen arbeidsgruppe. Saken ble samlet sett den mest krevende saken under WHA, med i alt 12 møter i en redaksjonsgruppe. Følgende saker sto sentralt:

  • distinksjonen mellom vill virus(som opprinnelsesland allerede i dag har opphavsretten til), og et pandemivaksinevirus som WHOs CCs framstiller med utgangspunkt i en rekke forskjellige virus til bruk for vaksineproduksjon, som er et bearbeidet produkt og som derfor ikke enkeltland kan ha opphavsrett til (men som framstilles med patentert teknologi). Sentralt sto bl.a. spørsmål om forhåndstillatelse fra opprinnelsesland til overføring av virus (prior informed consent) og eierskap til biologisk materiale (jf patenteringsimplikasjoner)
  • skille mellom arbeidet med vaksine mot en mulig pandemi, kontra det allerede etablerte arbeidet gjennom 50 år i Global Influenza surveillance network (GISN) for å utvikle vaksiner mot sesonginfluensa, herunder juridiske implikasjoner av skillet mellom National Influenza Centres (NICs) som er nasjonale institutter anerkjent av WHO, og WHO CCs akkreditert av WHO. Her drøftet man bl.a. spørsmålet om en kontrollmekanisme som skal overvåke at virksomhetene i GISN holder seg innenfor det regelverket WHO fastsetter for laboratorienes virksomhet
  • hvordan legge til rette for at resultatet (pandemivaksine utviklet med utgangspunkt i vill virus innlevert til GISN) kommer alle til gode i form av tilgang til vaksine for fattige land til en pris de er i stand til å betale, etablering av lagre av vaksine, overføring av teknologi og oppbygging av produksjonskapasitet i fattige land, inngåelse av forhåndsavtaler om vaksinekjøp mv. Det ble på et tidlig tidspunkt klart at Indonesiagruppen ikke ville stå på en særbehandling av virusopprinnelsesland (bilaterale arrangementer), men at the benefits skal gjelde alle land. Drøftingene berørte aldri at benefit sharing skulle være til hinder for enkeltlands mulighet til å inngå forhåndsavtaler om innkjøp av pandemivaksine.

Gjennom flere prosesser i sommer/høst 2007 skal det utarbeides forslag til opplegg for benefit sharing, etableres et internasjonalt vaksinelager herunder retningslinjer for rettferdig fordeling av vaksiner til en overkommelig pris, opphavsretts- og patentrettslige sider ved virusdelingen skal utredes og nye retningslinjer for laboratoriene i influensanettverket skal utarbeides. Alle medlemsland inviteres så til et møte (mellomfolkelig) i oktober for å ta stilling til nevnte saker, som WHO deretter skal gjennomføre.

12.2 Smallpox eradication: destruction of variola virus stocks

Basert på dokumentene A60/9, A60/40 og WHA60.1

Gitt enigheten fra styremøtet i januar i år om så å si alle punkter i resolusjonen om dette tema, gjensto det kun for helseforsamlingen å bli enig om tidspunkt for studien som skal gi grunnlag for en vurdering og evt beslutning om tidspunkt for destruksjon av lagrene. Etter at de afrikanske landene gikk med på USAs ønske om at studien skal gjennomføres i 2010 og behandlingen av den skje på helseforsamlingen i 2011 ble resolusjonen vedtatt med konsensus.

12.3 Control of leishmaniasis

Basert på dokumentene A60/10 og WHA60.13

Land som Iran, India og de afrikanske land understreket alvoret i denne sykdommen som kun forekommer i u-land og rammer 2 mill. mennesker hver år, fortrinnsvis de fattigste lag. Underernærte er særlig sårbare for å pådra seg den. Det er den av de neglisjerte sykdommer som er mest neglisjert. Diagnose og behandling er komplisert og kostbar og når bare en brøkdel av de som trenger den. Saminfeksjon med aids er en ny og alvorlig trend. Helseforsamlingen vedtok en resolusjon der behovet for bedre, enklere og billigere diagnostikk og medisiner samt vektorkontroll av parasitten som forårsaker sykdommen understrekes. Både WHO og medlemsland oppfordres til å styrke innsatsen. TDRs (forskningsprogrammet om tropiske sykdommer) viktige rolle i den forbindelse ble lagt inn i resolusjonen etter forslag fra Canada, støttet bl.a. av Norge

12.4 Poliomyelitis; mechanisms for management of potential risk to eradication

Basert på dokumentene WHA A60/11 og WHA60.14

Det var stort engasjement i saken idet 31 land tok ordet. Det ble foreslått noen små endringer i resolusjonsteksten. Fire land (Nigeria, India, Pakistan og Afghanistan) har fortsatt poliosmitte, men utrykte sterk vilje til å utrydde viruset. Flere land utrykte også at dette skulle være innen rekkevidde. Det internasjonale helsereglementet (IHR) vil ikke bli åpnet for endringer, men en ”stående anbefaling” om vaksinasjon før en reiser inn i områder med polio, skal utarbeides. Resolusjonen ble vedtatt etter at noen små endringer var innarbeidet.

12.5 Malaria, including proposal for establishment of Malaria Day

Basert på dokument A60/12 og WHA60.18

Årlig risikerer mer enn tre milliarder mennesker å få malaria, mer enn 500 millioner får akutt malaria, og mer enn en million dør. Roll Back Malaria er et partnerskap mellom en rekke internasjonale organisasjoner, ulike givere m.v. Det er satt som mål å halvere dødelighetene fra år 2000 til 2010, og reduksjon med 75 % frem til 2015. Det kan se ut til at disse målene blir vanskelige å nå. For å få opp bevisstheten om at malaria er et globalt problem, ble det foreslått å gjøre om Africa Malaria Day (25. april) til World Malaria Day. Det ble også slått fast at innendørs DDT-sprøyting var akseptabel praksis i høy-risiko-områder

Flere enn 30 land tok ordet. Det utestående punktet fra styremøtet ang TRIPS ble løst på en måte som imøtekom de afrikanske landenes ønsker om bruk av TRIPS-fleksibilitetene når det er relevant for å få ned prisene på medisiner og forebyggende anordninger.

12.6  Tuberculosis control: progress and long-term planning.

Basert på dokumentene A60/13 og WHA60.19

Det var stor interesse for dette agendapunktet, hele 43 land tok ordet. WHO- sekretariatet ble takket for meget god teknisk støtte. Internasjonal støtte har vært viktig for mange land. De fleste land som tok ordet rapporterte om betydelig bedring.  Problemet med for høye anslag av sykdommens forekomst ble nevnt av flere. Multiresistens (MDR TB) og ekstensiv resistens (XDR TB) var et sentralt tema.

Resolusjonen ble vedtatt.

12.7 Evidence-based strategies and interventions to reduce alcohol-related harm

Basert på dokument A60/14  

Det ble en langvarig behandling av alkoholsaken under WHA, som ble avsluttet uten at det var oppnådd enighet. I alt 37 medlemsland ordet. Det ble reist en del tilleggsforslag. Hovedtyngden av innlegg støttet tanken om en global strategi. Det var særlig landene i den karibiske gruppe (som ikke er en egen helseregion, men har et visst samarbeid tilsvarende det nordiske) som var kritiske. De la vekt på positive effekter av alkohol og de viste til informasjonsprogrammer i samarbeid med industriinteressene. De tok også opp igjen ordbruk som var diskutert foran vedtakelsen av resolusjonen i 2005. Det ble også holdt et innlegg fra Cuba, men med få konkrete forslag til endringer i teksten.

Hovedinntrykket av innleggen var meget positive. Dette var imidlertid ikke tilfellet i diskusjonen om innholdet i resolusjonen.

12.8 Prevention and control of noncommunicable diseases (NCD): implementation of the global strategy

Basert på dokumentene A60/15 og WHA60.23

Dette var et av de viktigste dagsordenpunktene for Norge under WHA. Norge ville støtte resolusjonsutkastet, men ønsket en tilføyelse for å begrense markedsføring av usunne produkter mot barn.

I et norsk innlegg til ble følgende forslått; Punkt 2. Requests the Director-General, underpunkt (6) ble foreslått  endret til:

"(6) to promote initiatives aimed at implementing the global strategy with the purpose of increasing availability of healthy foods and promoting healthy diets, and to promote responsible marketing, by developing an international code on marketing of foods and non-alcoholic beverages to children, in order to reduce the impact of foods high in saturated fats, trans-fatty acids, free sugars, or salt in dialogue with all relevant stakeholders, including private-sector parties, while ensuring avoidance of potential conflict of interest."

Før saken kom opp arbeidet delegasjonen målrettet med å få støtte fra andre medlemsland. Det norske innlegget ble støttet av UK, Polen, New Zealand, Brasil, Thailand og Sør-Afrika på vegne av de 46 landene i den afrikanske regionen.

For å få resolusjonen igjennom foreslo Norge å moderere sitt forslag og resolusjonen ble endret til; ”.., and to promote responsible marketing including the development of a set of recommendations an marketing of foods and non-alcoholic beverages…..”.

Etter mindre endringsforslag fra Hellas, Japan, Mexico, Filippinene, Polen, Russland og Thailand ble resolusjonen vedtatt.

12.9 Oral health

Basert på dokumentene A60/16 og WHA60.17

Tannhelseproblemer beskrives som et betydelig helseproblem spesielt i fattig land og bidrar til lidelse, smerte og redusert livskvalitet både for enkeltindivider og i samfunnet som helhet. I land med forebyggende programmer er tannhelsen bedret, mens i fattige land har man sett en forverring av tannhelsen. WHO frykter ytterligere forverring på grunn av øket sukkerforbruk.

Nærmere 30 land hadde ordet. Canada, blant andre hevdet at sykdommer knyttet til tannhelse er nærmest 100 % forebyggbare. Det ble også understreket at befolkningens tannhelse gjenspeiler sosiale ulikheter i helse og kan ofte gi et bilde av den generelle helsetilstanden. Problemet med tannlegemangel forsterket av migrasjon ble tatt opp av Nigeria. Resolusjonen ble vedtatt med små endringer. 

12.10 Working towards universal coverage of maternal, newborn and child health interventions: biennial report

Basert på dokument A60/17

Svært mange land holdt innlegg. Bekymring for en altfor beskjeden og ujevn framgang ble uttrykt av alle som tok ordet. Blant de afrikanske land kan nevnes Nigeria som sa at barn og mødrehelse ikke hadde vært tilstrekkelig prioritert. En endring var på gang med oppstart av nye programmer og høy bevissthet og interesse på høyeste politiske nivå (presidenten). Lesotho opplyste at dødeligheten for nyfødte hadde økt de seneste årene. De hadde utarbeidet et vegkart ang mødre- og barnehelse, men at de manglet ressurser for å iverksette tiltak. Norge holdt et innlegg med tilslutning fra 13 EU-land og flere u-land som vektla behovet for politisk vilje og forsterket innsats for å nå tusenårsmål 3 og 4. Innlegget hadde en klar likestillings- og kvinnefrigjøringsprofil med fokus på trygg abort, familieplanlegging og seksuell og reproduktiv helse.

12.11 Health promotion in a globalized world

Basert på dokumentene A60/18 og WHA60.24

Mange WHO-programmer berører health promotion så det er viktig med topplederforankring og god koordinering. EU understreket viktigheten av koherens og samarbeid på tvers av sektorer. Canada og flere andre land understreket at health promotion er hjørnesteinen i primærhelse og folkehelse og ga sin fulle støtte til resolusjonen.

Nærmere 30 land holdt innlegg og noen foreslo mindre endringer. Resolusjonen ble vedtatt etter at de foreslåtte mindre endringene var godtatt.

12.12: Integrating gender analysis and actions into the work of WHO: draft strategy

Basert på dokument A60/19 og WHA60.25

Resolusjonen var ferdigforhandlet på styremøtet i januar og ble vedtatt uten endringer.

12.13 Workers' health; draft global plan of action

Basert på dokumentene A60/20 og WHA60.26

I alt 23 medlemsland samt et par NGO-representanter hadde innlegg i saken. Det var bred tilslutning til forslaget til resolusjon. Både EU-formannskapet og flere EU-land hadde ordet i saken. Finland hadde et innlegg som særlig vektla arbeidet i fbm asbest. De støttet også opp under forslaget om bedre internasjonalt samarbeid om arbeids-takernes helse. Resolusjonen ble vedtatt med endring foreslått av Portugal om at medlemslandene i stedet for å ønske resolusjonen velkommen skulle gi tilslutning.

12.14 Health systems: emergency care

Basert på dokumentene A60/21 og WHA60.22

Sekretariatets rapport refererer både til WHA56.24 – World report on violence and health og WHA57.10 – Road safety and health. Rapporten bruker samlebetegnelsen skader og oppsummerer de menneskelige kostnadene. Ikke uventet viser den til at 90 % av dødsfallene og skadene skjer i lav- og middelinntektsland. Rapporten viser også til at tallene er så dårlige for disse landene ikke bare pga. flere skader, men også pga. større sjanse for død og uførhet etter skaden.

Nærmere 30 land tok ordet. Flere understreket viktigheten av fokus på grunnleggende livreddende tiltak. Det var enighet om at ”emergency care” hviler på tre pilarer, nemlig utdanning, tilgang og helsesektorens samarbeid med andre sektorer. Flere land, inkl Afrikaregionens felles innlegg, omtalte seksuell vold og viktigheten av å ta fatt i dette problemet. På forespørsel opplyste sekretariatet at oppfølgingen av FN-studien om barn og vold er integrert i WHOs arbeid med vold og at det samarbeides tett med UNICEF om dette. Resolusjonen ble vedtatt med mindre endringer.

12.15 Strengthening of health information systems

Basert på dokumentene A60/22 og WHA60.27

Debatten viste bred tilslutning til resolusjonsutkastet. Flere land ga uttrykk for at de pr i dag har svake helseinformasjonssystemer og understreket WHOs viktige rolle i å tilrettelegge og å følge opp landene i forbindelse med utvikling av sine systemer. I sluttkommentaren sa sekretariatets representant at WHO vil følge opp landenes arbeid. I tillegg at det er nødvendig å samarbeide med relevante organisasjoner for å sikre standardisering i arbeidet, jf behovet for at data blir sammenliknbare over landegrenser. Resolusjonen ble vedtatt.

12.17 Progress in the rational use of medicines

Basert på dokumentene A60/24 og WHA60.16

Arbeidet med en resolusjon som pålegger både land og WHO å forsterke innsatsen på dette området har foregått over flere styremøter og helseforsamlinger. Det ble enighet om en noe svekket resolusjon på styremøtet i januar og denne enigheten ble videreført under helseforsamlingen slik at resolusjonen nå er endelig vedtatt. Det ble holdt et felles nordisk innlegg ved Sverige.

12.18 Better medicines for children

Basert på dokumentene A60/25 og WHA60.20

Området har fått betydelig oppmerksomhet i WHO de siste årene, også pga. personlig engasjement fra WHOs ansvarlige assisterende generaldirektør. Et konkret og viktig tiltak er å få inn denne type medisiner på listen over essensielle medisiner. Dette var et hovedpunkt i resolusjonen som ble vedtatt. Brasil introduserte endringsforslag knyttet til bruk av TRIPS-fleksibiliteter som foranlediget forhandlinger mellom noen land der Norge fungerte som kompromissmaker. Thailand og Filippinene foreslo også et par endringer hvorpå resolusjon ble vedtatt.

12.19 Health technologies

Basert på dokument A60/26 og WHA60.29

En sak som kan ha store implikasjoner for WHO i et lengre perspektiv var behandlingen av et tilsynelatende kurant og ukontroversielt spørsmål - nemlig veiledning til medlemsland, særlig u-land, om hvordan de skal prioritere ressursbruk ved anskaffelse av medisinsk utstyr. Saken var nærmest en gjentagelse av det som skjedde da diskusjonen om samme sak, men da ift medisiner, foregikk på 1970-tallet. I motsetning til medisinlisten som etter mye debatt ble gjennomført og nå er et av WHOs flaggskip så ble imidlertid utfallet denne gangen at forslaget om en liste over essensielt medisinsk utstyr falt.

Saken vil bli fulgt opp av Afrikagruppen og Mexico (som tok initiativ til en slik liste) ved at de vil kreve at WHOs rådgivning til land om spørsmål knyttet til anskaffelse av medisinsk utstyr baseres på uhildret ekspertråd, evt. gjennom opprettelse av en ekspertgruppe sammensatt etter WHOs normale prosedyrer.

12.20 Public health, innovation and intellectual property rights: progress made by the Intergovernmental Working Group

Basert på dokumentene A60/27og WHA60.30

Dette ble en av de vanskeligste sakene på helseforsamlingen. Brasil la fram en resolusjon som gikk langt i å foregripe arbeidet i den mellomstatlige arbeidsgruppen som er nedsatt for å arbeide nettopp med disse spørsmålene. Etter forhandlinger ble det enighet om at helseforsamlingen ber om at WHO gir faglig støtte til u-land som ønsker å bruke TRIPS-fleksibilitetene. Videre ble det enighet om at WHO skal utvirke forslag som tar for seg sammenhengen mellom kostnadene for forskning og utvikling av nye medisiner av særlig relevans for u-land.

12.21 Progress reports on technical and health matters

Sakene under rapporteres ikke i detalj da dette kun var informasjonssaker uten tilknyttede resolusjonsbehandlinger. Følgende saker var oppe:

  1. Improving the containment of antimicrobial resistance (resolution WHA58.27)
  2. Implementation by WHO of the recommendations of the Global Task Team on Improving AIDS Coordination among Multilateral Institutions and International Donors (resolution WHA59.12) 
  3. World report on violence and health: implementation of recommendations 
  4. Promotion of road safety and traffic-injury prevention (resolution WHA57.10) 
  5. Disability, including prevention, management and rehabilitation (resolution WHA58.23) 
  6. Cancer prevention and control (resolution WHA58.22): cervical cancer 
  7. Sustaining the elimination of iodine deficiency disorders (resolution WHA58.24) 
  8. Strengthening active and healthy ageing (resolution WHA58.16) 
  9. Emergency preparedness and response (resolution WHA59.22) 
  10. Reducing global measles mortality 
  11. Health Metrics Network 

Det ble holdt en rekke innlegg. De fleste var orientering om nasjonale tiltak. Av spesiell interesse for Norge kan nevnes innleggene under punktet om WHOs oppfølging av anbefalingene fra ”Global Task Team” angående forbedret samordning av aids-bistanden mellom multilaterale og internasjonale givere der Lesotho på vegne av afrikanske land holdt innlegg. Etiopia, Sør Afrika, Botswana og Kenya holdt dertil nasjonale innlegg. Fellestrekk var sterk tilslutning til Three Ones og GTT med referanse til behovet for bedre giverkoordinering for å minske presset på svake nasjonale administrasjoner. UK holdt et innlegg som oppfordret WHO til fullt ut å gjennomføre GTT-anbefalingene. Norge og flere likesinnede land var tilsluttet UKs innlegg.

For øvrig var det også mange og overraskende åpne innlegg fra afrikanske, arabiske og andre u-land under punktet om vold og helse, herunder problemene med vold mot barn og seksuell vold. På forespørsel opplyste sekretariatet at oppfølgingen av FN-studien om barn og vold er integrert i WHOs arbeid med vold og at det samarbeides tett med UNICEF om dette.

Under punktet om kreftforebygging holdt Uganda på vegne av de afrikanske land der temaet var HPV-vaksinen og bekymring for at den er meget kostbar.

Punktet om helsemetrikknettverket var også opphav til en rekke innlegg fra u-land (Benin, Thailand, Lesotho, Sør Afrika, Botswana) samt Canada. Lesotho opplyste at deres system var vurdert og funnet å tilfredsstille HMNs krav opptil 60%. Botswana ba om at også middelinntekstland fikk støtte. Canada opplyste at de hadde allokert 450 mill dollar for de kommende 10 år for helsesystemstyrking i Afrika. De etterlyste mer detaljert info om HMNs arbeid og om evt suksesshistorier. De stilte spørsmål ved om det er realistisk å stile mot en universell standard.

Dop 14 Health conditions in the occupied Palestinian territory

Basert på dokumentene A60/29 og WHA60.2

Palestinaresolusjonen ble denne gangen støttet av et stort antall land etter at de muslimske landene som hadde lagt den fram viste uvanlig grad av forekommenhet overfor EUs krav om endringer. Alle europeiske land stemte for mens Israel, USA, Canada og Australia samt noen mindre land stemte mot.

Dop 15 Financial matters

Basert på dokument A60/30, A60/41 og WHA60.3

Saken gjelder regionkontoret for Afrika som gjentatte ganger er kritisert for manglende oppfølging av anbefalinger rettet mot å forbedre administrative og finansielle rutiner og etterlevelse av disse. PBAC (Komiteen for program, administrasjon og budsjettsaker) valgte å gi stor oppmerksomhet til saken og dette ble fulgt opp i helseforsamlingen og i det påfølgende styremøtet. AFROs regionaldirektør redegjorde for grunnene til tilstanden, bl.a. problemer å få rekruttert kompetente folk til finans- og administrative stillinger. Han forpliktet seg konkret på flere punkter. Flere land, herunder USA og Danmark, understreket at AFRO som er den regionen som mottar mest ressurser og der behovene er størst må ta anbefalingene fra intern revisor alvorlig.

Dop 18 Collaboration within the UN system and with other intergovernmental organizations: WHO and UN reform

Basert på dokument A60/39 

FN-reform med vekt på oppfølging av panelrapporten, særlig pilotprosjektene, dominerte debatten. Både giverland og utviklingsland understreket at det er viktig at WHO deltar i reformprosessen. Det ble vist spesielt til at WHO bør delta i de 8 pilotlandene på ”Ett FN” og at WHO må gi systematisk tilbakemelding om erfaringene. Det ble understreket at reformprosessen måtte underlegges videre mellomfolkelige forhandlinger i New York, herunder treårsgjennomgangen av FNs bistandsvirksomhet (TCPR). WHOs sekretariat informerte om at WHO i pilotlandene arbeider med å få lagt inn en helsekomponent i FNs fellesinnsats. Han sa at WHO er fullt ut engasjert i samtlige FN-piloter.

Norge holdt innlegg med støtte til FN-reformarbeidet. Fra norsk side ba vi WHO gjøre de nødvendige tilspasninger slik at organisasjonen kan delta fullt ut i reformarbeidet, ikke bare på landnivå, men også i felles regionale ”FN-hubber” og på hovedkvarternivå.  Norge tok en til orde for avpolitisering av reformspørsmålene.

Vedlegg

Statement by Ms Sylvia Brustad, Minister of Health and Care Services, Norway

Ms President, Director-General, Excellencies, Ladies and Gentlemen;

We live in a time of great opportunities for world health. Never before have the circumstances been more promising in terms of technical progress; increased funding and improved cooperation. We shall seize the opportunities. We must improve on our own actions!

More and more world leaders realize that investing in health is important to the economy. Health is also an important factor in foreign policy, as a condition for creating stability within countries and between countries. Globalization has two faces, one is trade and economic gain, the other is reflecting our human values. Foreign ministers are called to work systematically to put health on their foreign policy agenda. The declaration and the action plan put forward by the Ministers of Foreign Affairs from South-Africa, Senegal, Thailand, Indonesia, Brasil, France and Norway in March this year, will hopefully prove to be a valuable tool in this respect.

Furthermore, we need to improve the health systems to fully be able to seize the opportunities. The shortcomings of national health systems are important in explaining why we are not more successful in meeting our goals.  

Migration of health personnel is an important aspect of health systems. Medicines without nurses are of little use. We support the idea of creating an international framework for migration of health personell.

Ms President,

The Director-General has stated that "the WHO must be relevant for everyone, but concentrate resources and efforts on those who need it the most"; and she has made the health situation in Africa and women's health her priorities.

She has pointed at two of the most important areas for action that the WHO must deal with. In this respect, the Director-General has Norway's active support.

As my Prime Minister pointed out yesterday; the issue of women’s health needs special attention. Since becoming a mother 2 years ago, I know what it means to be able to give birth under safe conditions. I take the issue of women’s health and reproductive health very seriously. I am very happy that the Director-General Ms Obaid so clearly addressed this issue in her speech yesterday. On this issue, strong leadership is needed.

It is important for me to underscore that sexual and reproductive health, as well as gender mainstreaming, clearly must be addressed as part of the agenda on women's health. This also needs to be reflected in the budget allocations of WHO in a proper manner.

Ms President,

Several of the challenges to global health, as reflected in the agenda to this Health Assembly, are also major domestic challenges. I welcome the proposal for a NCD-strategy. The strategy addresses important issues that every Minister of Health must deal with today.

We need to promote healthy living. We need to make it easy to make the right choices. Diet is one very important factor. Eating habits are mainly established during childhood. Healthy habits early in life can make a difference. I promote sugar free kindergardens and fruit for all children in school free of charge. Several countries, including Norway, have introduced restrictions in marketing directed at children. In my opinion, the marketing of products high in fat, sugars and low in nutrients and fibre, needs special attention in this respect.

Alcohol is a central risk factor in an NCD-perspective. It is very promising that alcohol now is high on the agenda in all of WHOs regions. But there is scope for strengthening WHO’s capacity to deal systematically with this issue in the time to come. 

Reducing social inequality in health is a challenge in all countries. That is the case in Norway too. I want to do something about that!. Two months ago; I presented a White paper to Parliament on this. To give an example: our capital Oslo is very much divided between east and west in terms of life expectancy -  a difference of 12 years -  and significant differences in terms of access to health care. I will give the implementation of this White Paper high priority. I also look forward to the report from the WHO Commission on this topic next year.

Thank you, Ms President

Address by Mr Jens Stoltenberg, Prime Minister of Norway

Madam President, Director-General, Honourable Ministers, Excellencies, ladies and gentlemen,

Seven years ago in New York, I had the privilege of signing the Millennium Declaration together with 189 other Heads of States or Government. That Declaration solemnly lays down eight fundamental goals – the Millennium Development. Goals – for human progress towards the year 2015. And I was humbled to set my name on it, not least because, with so few words, it implicitly told an epic story of how far we have come, as societies and human beings, in overcoming injustice and inhuman and degrading living conditions. Implicitly, the Millennium Development Goals tell us that in fact, we have come quite far since we started to develop civilizations. Humankind started to use tools some 50 000 years ago. Industrialization is about 200 years old. Real anaesthetics are 150 years. Vaccines 100 years. And antibiotics are a little more than 50 years old.

We have seen more advances in human health during the past 100 years than in all previous human history.

But in the year 2000, we believed and promised that we would be able to reduce child mortality by two thirds within 15 years – by 2015 – which is Goal No. 4. And we believed and promised that in the same brief period we would reduce by half the proportion of people living on less than a dollar a day or who are suffering hunger!

We have tremendous means and resources, which can allow us to reach those goals in eight years from now. These goals are tremendously courageous. But I have no doubt that this is possible. We as countries and people can organize ourselves and pool our resources, and deliver on those promises. I remember travelling home from the Millennium Summit knowing that I represented a country of 4 million people, but a fortunate and affluent country. Norway could not alone realize the goals. But we could make a substantial difference. And as Prime Minister I had then as I have now the privilege of influencing my country’s long-term commitments. Since then, Norway has been pursuing all Millennium Development Goals, but we have focused in particular on No. 4 dealing with child mortality, and No. 5 on maternal health, since the two are so intertwined.

Today, I have come to tell you how I want to work with you. And I hope that one day we will be able to look back and to say that we did save millions of little children, and their mothers, so that millions of families can rejoice over their children growing up as strong and healthy members of their communities.

Honourable Ministers,

We are all privileged to be in key positions with regard to providing health services and making these key assets universally available. You have come together this week to foster global solidarity for health. The state of global health has a profound impact on all nations. No national asset has greater value than a healthy, educated population. Few other investments yield higher rates of return than investment in health and education for all. And such policies will help lead countries where poverty and ill health is endemic out of the vicious circle and into a virtuous one.

We know that prosperity can bring better health. But we also now know that a healthy population is fundamental to economic growth. You have the demanding task of providing the best possible health to the people of your nation.

The primary responsibility rests with national governments. Unless you deliver a workable health system, there is little the international community can do. But you need the support of the entire cabinet, not least of ministers of finance, in your own country to deliver. You need to build the case for domestic investment in health as priority expenditure. And all your efforts must be shielded and supported by Prime Ministers and Presidents around the world who must ensure adequate health budgets for their citizens as a priority of the first order.

Honourable Ministers,

In a globalized world, disease pathogens, toxic substances, as well as bad habits, travel without passports and visas at unprecedented speed and scale. HIV/AIDS, drug-resistant tuberculosis and new epidemics are a threat to us all. Therefore the health of our people depends profoundly on what happens in the rest of the world. This is why national and global health security has taken on new meaning. Global health security is only as strong as its weakest link. Critical capacity in each country is essential. The response must be a shared commitment to act together. Global health and global health security today pose challenges that go way beyond the health sector.

My Foreign Minister has engaged in global health from a foreign policy perspective. In March this year, a group of foreign ministers from around the world met in Oslo. They agreed that health is a pressing foreign policy issue of our time;

Because:

  • Health can threaten societies; 
  • Health concerns are key elements of many trade arrangements;
  • Protecting health in crises leads to swifter recovery;
  • Health can be a bridge to peace and reconciliation.

The foreign ministers will now invite others to join in order to take the issues forward.

Honourable Ministers,

There can be no health security without skilled health workers on the ground. We can all do more to better use our own workforce. But we also need to collaborate in order to stem the flow of skilled workers from poorer to richer countries. My Government is committed to tackling this challenge in a global framework.

WHO is a key member of the UN family. In a globalized world we need multilateralism and a strong UN to address global challenges in an efficient and coordinated way.

We need a UN that:

  • delivers on the Millennium Development Goals, 
  • a UN that responds effectively to your needs, 
  • a UN that delivers as one, and achieves results, documented by independent assessment.

Together with Prime Minister Diogo of Mozambique and Prime Minister Aziz of Pakistan, I had the honour to chair the high-level UN Panel on System-Wide Coherence. To make the UN more efficient we recommended establishing One UN in each country. One leader, one programme, one budget framework and one office where feasible. One reason for inefficiency is mission creep in many UN organizations. For example, more than 16 different UN organizations are involved in water and sanitation.

Roles and responsibilities have become blurred at the expense of core functions.

We are very pleased that WHO’s new Director-General, Margaret Chan, is prepared to follow through on the recommendations of the Panel. She has committed WHO to focusing on its corefunctions. Also for that reason, Margaret Chan is truly an outstanding leader!

Every three seconds a child dies, and every minute a pregnant woman dies in our globalized world. All together over 10 million deaths every year. This is unacceptable. It is a moral imperative that we take corrective action as prescribed for us in the Millennium Development Goals.

The time is right:

  • We are at the half-way point between 2000 and 2015, 
  • countries, with the support of the UN, have developed plans for reaching the goals on child and maternal health; 
  • we have a new Partnership for Maternal, Newborn and Child Health.

It is a big challenge but we are seeing progress in many areas. Vaccination is important. Norway has supported the Global Alliance on Vaccines and Immunization from its inception in 2000:

  • Over 150 million children have received new or old vaccines with GAVI support. According to UNICEF and WHO this has saved 2.3 million lives. 
  • GAVI results have provided a platform for generating more funds. New financial mechanisms such as the international financing facility for immunization and advanced market commitments have been established. The resources for GAVI have tripled.

The Norwegian Government is establishing partnerships with several large countries to facilitate their own plans to reach Millennium Goals 4 and 5. One example is our cooperation with India. The Indian Government, under Prime Minister Singh, introduced a maternal benefits scheme two years ago.

The number of mothers giving birth in a health facility has more than doubled. This will be announced also by the Honourable Minister of Health, India. His Government is now building on this success by taking bold steps to extend this scheme to newborns. We are proud of being part of this effort.

What we need to do is to develop a plan for scaling up of the most cost-effective interventions that will save a great many lives at low costs. Since all resources are scarce, they must be managed prudently to yield the greatest effect. We must manage and measure our efforts, according to the best practices that we see today, and improve them further together.

That is why for some time now, we have worked with a number of partners to develop a “Global Business Plan” to accelerate the progress towards Millennium Goals 4 and 5.

Today I am pleased to announce that a draft concept for such a global plan will be made available to you shortly for your consideration. My hope is to be able to launch the plan in New York in September. My hope is further that the plan will help us mobilize additional resources that will help us successfully achieve the goals on child mortality and maternal health.

This plan will underscore:

  • Why we need to do more to fight for maternal and child health
  • How we should better organize ourselves to meet these goals 
  • and it will outline what more is needed to attain the Millennium Goals 4 and 5.

The plan may provide the political impetus at the highest level to facilitate country-led action.

I am very pleased that President Yodhoyono of Indonesia, President Kikwete of Tanzania, and President Guebuza of Mozambique, Chancellor Gordon Brown, Bill & Melinda Gates and Graca Machel have so far agreed to join in this effort as members of a network of global leaders.

The global health arena is becoming crowded with a multitude of initiatives. Therefore, in this effort, we are proposing to focus on strengthening health services as measured by improvements in maternal and child mortality. Thus we are proposing a results-based approach. This approach will allow us to consolidate the international health architecture.

Ideally the international community should provide unified support to a single plan, the country’s own health plan. The approach will strengthen coordination and reinforce core functions of international agencies in line with the United Nations reform agenda.

Moreover, a results-based strategy provides a good balance between flexibility and accountability: It allows flexibility of resources at the local level where the needs are best understood. It allows greater accountability by strengthening the reporting of outcomes.

Based on the Global Business Plan, we shall:

  • Build a strong advocacy and communication effort to facilitate government-led action.
  • Mobilize additional financial resources for country support, research and innovation.

Honourable ministers,

  • This effort must be led by you. Only if you deliver can we deliver.
  • To save a mother’s life,
  • To save a child’s life,
  • is a gift to its family,
  • a gift to its nation,
  • a gift to the sustainable future of our planet.

Thank you very much!

Statements by Norway

Statement by Norway. 11.1 Draft Medium Strategic Plan 2008-13 and 11.2 Proposed programme budget 2008-09

Thank you Mr Chair:

  1. The Proposed Medium Strategic Plan represents an obvious improvement in terms of clarifying WHO's strategic objectives and establishing indicators and targets for priority activities. Norway supports the proposal for an increase in the budget throughout the period consistent with the medium strategic plan. We also support the aim to achieve an improved balance between assessed and voluntary contributions. 
  2. Norway attatches great importance to the WHO's work on sexual and reproductive health, also in view of the Director-General's outspoken committment to women's health during her term in office. Spesifically we would like to see a strengthening of the budget allocations to sexual and reproductive health. Furthermore; allocations should be reflected in the budget through a separate budget line, allowing us to track how resources are allocated to this vital area for both men’s and women’s health. 
  3. Finally we would like to associate ourselves with the EU points regarding:
  • Gender mainstreaming,
  • WHOs role to assist countries in using the TRIPS-flexibilities,
  • coherence between WHOs role and the UN system wide planning tools, and
  • NCD

Thank you, Mr Chair

Statement 12.8 -  NCD

Madame President,

The Fifty-seventh World Health Assembly identified marketing to children as an important issue in the 2004 Global Strategy on Diet, Physical Activity and Health.

Diets high in energy, saturated fat, free sugars, salt and low in certain nutrients are putting children at risk of overweight and obecity and diet-related diseases like diabetes.

Food and beverage marketing to children is extensive in both developed and developing countries.

Norway will bring attention to two reviews from 2006 which summarise this; the report by Hastings and colleagues on The extent, nature and effects of food promotion to children and the report Food Marketing to Children and Youth: threat or opportunity? from the Institute of Medicine in the United States, as well as to the report from a WHO Forum and Technical Meeting held in Oslo in May 2006 on the marketing of food and non-alcoholic beverages to children.

This WHO Technical Meeting on the marketing of food and non-alcoholic beverages to children in 2006 recommended that WHO should take the lead in the development of an international code on the marketing of food and beverages to children.

Norway supports this recommendation. We would therefore suggest the following amendment in the draft resolution contained in resolution EB120.R17; item 2. Requests the Director-General, subitem (6):

to promote initiatives aimed at implementing the global strategy with the purpose of increasing availability of healthy foods and promoting healthy diets, and to promote responsible marketing including developing an international code on marketing of foods and non-alcoholic beverages to children, in order to reduce the impact of foods high in saturated fats, trans-fatty acids, free sugars, or salt in dialogue with all relevant stakeholders, including private-sector parties, while ensuring avoidance of potential conflict of interest.

Thank you!

Statement 12.10  Working towards universal coverage of maternal, newborn and child health interventions: biennial report

Nordic statement on the biennial progress report on resolution WHA58.31

Chairman,

On behalf of the Nordic countries, DK, Finland, Iceland, Sweden and my own country Norway as well as Austria, Belgium, Canada, Estonia, France, Greece, Italy, Latvia, Luxembourg, Netherlands, New Zealand, Romania, South-Africa, Spain, Switzerland  and the UK, I would like to give a few comments on this important agenda item, on which we are in alignment with the statement made by the Presidency of the European Union.

Chairman,

We know from the World Health Report 2005 that over 300 million women in the developing world currently suffer from short-term or long-term illness and disabilities brought about by pregnancy-related complications.  We all know that every 3 seconds a child dies. Every minute a pregnant woman dies.  In total more than 11 million lives are lost every year, more than 98 % taking place in poor countries. Lives that could be saved with health interventions, which are cost-effective and – in most cases – easily implemented everywhere.  This is a social injustice that we have the means to stop

The resolution sets out a clear mandate for all member states to work towards universal coverage of maternal, newborn and child health interventions, and yet the biennial report shows only a modest progress in improving this bleak picture. We are not on track to achieve the goal to achieve the goal of universal access to reproductive health by 2015.  We feel this is a serious situation. 

Chairman,

Improving maternal and child health necessitates the empowerment of women; to realize the right of girls and women to education, to working opportunities and to decide over their bodies and   thus to have a voice and choices (where before they had neither). Such empowerment means women will be making truly vital decisions concerning their lives. It goes against our ethics when women risk their health and lives to give birth, or when they have to terminate pregnancy. Those who face an unacceptable higher risk are poor women. Maternal and child health also depends on men’s role in safe sex. We need to emphasize men’s responsibilities in this regard.

Let us act. Access to the full range of sexual and reproductive health services, including safe abortions, is the responsible response.

Furthermore, we need to continue to address some of the neglected and under-funded issues such as family-planning, adolescent sexual and reproductive health and rights and harmful traditional practices. We applaud the 18 African countries which have outlawed female genital mutilation and commend countries such as Senegal to for its innovative, effective and participatory approach to make sure that legal provisions are followed up by concrete actions to preserve the integrity of girls’ and women’s bodies.

Chairman,

Political will and accelerated action are required. This was powerfully spoken for both by Director General Margaret Chan, UNFPA Executive Director Thoraya Obaid, and Norway’s Prime Minister Stoltenberg in their address to the Assembly. As such we welcome recent developments on sexual and reproductive health and rights realised during the African Union special meeting of ministers of health in Maputo. The meeting reaffirmed political support for comprehensive sexual and reproductive health and rights and commodity security in the African region and resulted in a Plan of Action endorsed by the AU in January 2007. We confirm our support to this important initiative.

We also welcome the new target on reproductive health under the MDG-umbrella. 

Strengthening advocacy and communication efforts for maternal and child health is necessary to reach the Millennium Development Goals 4 and 5 to galvanise political impetus at the highest level to stimulate action at country level. We need to focus on strengthening health services at local level in accordance with national plans, including by addressing human resources constraints, and use indicators for maternal and child mortality as a measure for result based improvements.  This will increase visibility and accountability, which is key for improving performance at all levels.

Chairman,

We also need to strengthen global coordination and reinforce the core functions of international agencies in line with the UN reform agenda. UN reform offers a new opportunity, and UNICEF, WHO and UNFPA, as well as the new global Partnership on Maternal, Newborn and Child Health, are important allies in this initiative.

Finally, to ensure appropriate health interventions and achieve the Millennium Goals on maternal health and the reduction of child mortality we have to make a commitment to increase human and financial resources. And we have to ensure that these resources are used effectively at country and district level to reach the people in need.  

Building on MDGs 4 and 5 and on regional and country efforts such as the AU Plan of Action, now is the time to act – fulfilling the commitments made by us in the resolution WHA58.31, so that the next report shows progress we can all be proud of.

Thank you for your attention.

WHA 60/Statement by Norway - 12.19 Health Technologies

Thank you Ms Chair;

The once bold and at the time controversial initiative of drawing up a list of Essential Medicines has proven to be a success. Simply because it provides member states, often with limited economic resources for new and expensive drugs, with a much needed tool for prioritizing. The best proof of this success is that most countries now have national lists.

The global market for medical-devices, another major subset of health technologies, is growing. And although their availability for use against a wide spectrum of health problems is important, it also creates new challenges; to existing infrastructure and services. There is clearly a need for guidance for member states to prioritize their selection and acquisition of different health technologies and this has been reflected in various interventions by developing countries in this debate.

For these reasons, Norway strongly supports the idea of developing an Essential-list also for health technologies including medical devices. There is in fact no reason why this concept shouldn't work just as well when applied to health technologies.

Concerning the report on the meeting of a group if experts to address two areas of concern identified by the Executive Board, we would welcome some clarifications concerning the procedures followed in putting together this group, in particular whether they were in accordance with the WHOs rules and regulations for expert meetings.

Thank you, Ms Chair

Agenda item 18: Collaboration within the United Nations system and with other intergovernmental organizations

Mr President,

My government strongly supports the “Delivering as One” report. We look forward to a process that will ensure a timely follow-up of the set of recommendations in the system-wide coherence report.

Last Tuesday, we had the opportunity to learn from Prime Minister Jens Stoltenberg, one of the co-chairs of the High-level panel, how the recommendations will strengthen the United Nations and help the UN be more effective in support of country needs and demands.

We are pleased to note the Director-General’s assurance that WHO will participate fully in all the eight “One UN” pilots. We are convinced that the Director-General will bring the coherence agenda also to the July meeting with health-related international organizations.

This commitment should be followed up throughout the organization. We expect WHO to be an active contributor to regional and headquarters coordination efforts in the UN system. All UN entities at the regional level should be reconfigured so that there are common regional hubs that can service the United Nations country teams. It is essential that the United Nations swiftly modernize and achieve full compatibility on processes for resource planning, human resources, common services and evaluation – all important drivers of coherence and efficiency in the UN system. Overall, the performance and accountability of the United Nations must be strengthened.

As one of the UN’s staunchest supporters, the Norwegian government will provide USD 25 mill in additional resources to fund the eight “One UN” pilots this year. This funding will be over and above what we had already committed for the UN and the countries involved in the pilots. 

Thank you, Mr President