Vann som næringsmiddel

Publisert under: Regjeringen Bondevik II

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Vann som næringsmiddel

Vann er vårt viktigste næringsmiddel, og trygt vann er av stor betydning for helsen. Begrepet ”vann” som næringsmiddel kan deles i drikkevann og naturlig mineralvann og kildevann.

Naturlig mineralvann og kildevann er regulert av direktiv 80/777/EØF med endringsdirektiv, som er innlemmet i EØS-avtalens Vedlegg II, Kapittel XII (næringsmidler). Direktivet er gjennomført i norsk rett i forskrift 21. desember 1993 nr. 1387 om utvinning og omsetning mv. av naturlig mineralvann og kildevann.

Drikkevann er regulert av direktiv 98/83/EF, som er innlemmet i EØS-avtalens Vedlegg XX (miljø). Direktivet er gjennomført i norsk rett i forskrift 4. desember 2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften).

Det er Mattilsynet som er delegert ansvaret for dette regelverket.

Naturlig mineralvann og kildevann

Kommisjonens Generaldirektorat for helse- og forbrukerbeskyttelse (DG Sanco) har ansvar for direktiv 80/777/EØF om naturlig mineralvann og kildevann. Direktivet inneholder regler for når man kan kalle vann som man fremstiller for naturlig mineralvann eller kildevann. Direktivet gir beskyttelse av helsehensyn, men inneholder også bestemmelser om redelighet, forbud mot villedning, og merking av naturlig mineralvann og kildevann.

EUs nettside om naturlig mineralvann og kildevann

I EU pågår nå arbeid med å sette grenseverdier for bor og fluorid i naturlig mineralvann og kildevann. Dette arbeidet forventes å være ferdig mot slutten av 2006.

Drikkevann

Kommisjonens Generaldirektorat for miljø (DG Miljø) har ansvaret for drikkevannsdirektivet 98/83/EF. Drikkevannsdirektivet er ment å skulle gi et godt regelverksgrunnlag for forbrukerne i Europa, så vel som for de som produserer og frembyr drikkevann.

EU-kommisjonens nettside om drikkevann

Drikkevannsdirektivet inneholder en rekke krav som drikkevannet må oppfylle før det går ut til mottakerne av vannet. Vannet skal være hygienisk betryggende, klart og uten fremtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre fare for helseskade i vanlig bruk. Drikkevannsdirektivet setter grenser for en rekke stoffer, som må være overholdt for at vannet skal kunne frembys. I tillegg inneholder direktivet bestemmelser om materialvalg og dimensjonering av transportsystem og vannbehandlingsanlegg, krav til vannkilde og vannbehandling og krav til kjemiske produkter som skal brukes til behandling av naturlig mineralvann og kildevann.

Det foregår arbeid i EU med å legge til rette for en standardisert prosedyre for å vurdere om materialer som benyttes i rør, kraner, tanker mv. er helsemessig trygge til bruk i vannforsyningssystem og internt fordelingsnett. Dette arbeidet er knyttet opp mot direktiv 89/106/EØF om konstruksjonsprodukter og drikkevannsdirektivet 98/83/EF. Kommisjonen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på disse forholdene. Denne gruppen betegnes RG-CPDW (regulatory group for construction products in contact with drinking water).