Helse- og sosialpersonell

Helsepersonell spiller en svært viktig rolle for helsetjenesten i Norge .

En sentral innsatsfaktor for at helse- og sosialtjenesten skal fungere best mulig i forhold til definerte målsettinger og vilkår er personellet og deres foremelle og erfaringsbaserte kompetanse.

Utdanningen av helse- og sosialpersonell består av teoretisk undervisning ved utdanningsinstitusjonene i kombinasjon med praktisk læring i helse- og sosialtjenesten (praksissteder).

Helseforetakene og kommunene er pliktig gjennom spesialisthelsetjenesteloven og kommunehelsetjenesteloven til å være arena for praktisk læring i helseutdanningene. Dette gjelder både i forhold til grunnutdanning, turnustjeneste, videreutdanning og etterutdanning. Helseforetak og kommuner er også arena for praktisk læring i sosialfagutdanningene, der det inngås kontrakter mellom lærested og praksissted om dette. Finansieringen av den praktiske læringen inngår i basisbevilgningene til de regionale helseforetakene og rammebevilgningene til kommunene. Samarbeid og tett dialog mellom den enkelte utdanningsinstitusjon og det enkelte praksissted er dessuten viktig for at utdanningstilbudet skal være best mulig tilpasset nåværende og fremtidige behov og for at helse- og sosialtjenestene til enhver tid skal kunne fungere best mulig i forhold til behandlingsmetoder, forskningsbasert kunnskap med mer.

Utdanningsmyndighetene ved Kunnskapsdepartementet har det overordnede ansvaret for å dimensjonere grunnutdanningen på universitets- og høyskolenivå og dermed bidra til sikre tilstrekkelig og kompetent personell. Dimensjoneringen skjer innenfor rammene av Stortingets bevilgninger, etter samråd med helsemyndighetene ved Helse- og omsorgsdepartementet. Fylkeskommunene har ansvaret for dimensjoneringen av fag i den videregående opplæringen.

På oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet utarbeider Statistisk Sentralbyrå (SSB) i 2005 fremskrivninger av arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell (HELSEMOD). Fremskrivningen brukes av Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet blant annet som grunnlag for dimensjonering av utdanningsplasser.