Illegal bruk av legemidler

Vi har begrenset kunnskap om omfanget av avhengighet, helsemessige skader og sosiale kostnader knyttet til ikke-medisinsk bruk av vanedannende legemidler. Vi vet imidlertid at andel brukere av vanedannende legemidler øker markant med økende alder. Fra 30-årsalderen er det en økende forskjell mellom kjønnene, og det er andelen av kvinner som øker. 

Ved feil (ikke-medisinsk) bruk av legemidler brukes de ofte i doseringer som er mange ganger høyere enn anbefalt og gjelder både legemidler som er smuglet inn i landet, og legemidler foreskrevet av leger. I tillegg framskaffes en del vanedannende medikamentene ved tyveri fra produsent eller distributør, ved ulovlig produksjon eller ved ulovlig import. En del preparater er spesielt populære blandet med illegale rusmidler, eksempler på dette er kodeinpreparater, morfinpreparater, metadon, buprenorfin, flunitrazepam, diazepam, klonazepam og alprazolam.

Legemiddelloven gir nærmere forskrifter om hva som skal regnes som legemidler, og Legemiddelloven § 22 regulerer hvilke stoffer som regnes som narkotika. I forskriftene kan det fastsettes at visse stoffer, droger eller preparater alltid skal regnes som legemidler uansett om de også har en annen anvendelse.

Salget av smertestillende og beroligende midler fra apotek har vært stabilt, mens salget av sovemidler har økt de siste 5 årene.

Ved behandling av legemiddelavhengighet vil det ofte være aktuelt med nedtrapping av legemiddelet over noe tid sammen med støttende behandling. Denne tjenesten utføres enten av fastlegen eller spesialisthelsetjenesten.  For nærmere informasjon om regulering av legemiddelomsetningen for å hindre avhengighet se Lovgivning.