Vinmonopolordningen

Selskapet ble stiftet i 1922 for å sikre salg av vin over hele landet og samtidig ta sosiale hensyn i forbindelse med alkoholomsetningen. I 1931 ble Vinmonopolet underlagt en egen lov, Vinmonopolloven av 19. juni 1931. Etter at EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994, ble import- og engrosmonopolet til Vinmonopolet opphevet. 1. januar 1996 ble Vinmonopolet delt og det statlige aksjeselskapet Arcus stiftet. Arcus AS overtok all import- og grossistvirksomhet i tillegg til eneretten til brennevinsproduksjon og tapping på flasker. Vinmonopolet stod igjen som et rendyrket detaljsalgsmonopol.

Vinmonopolet er ett av de viktigste virkemidlene i norsk alkoholpolitikk og skal bidra til å begrense alkoholforbruket gjennom regulering av tilgjengeligheten. Økt alkoholkonsum innebærer økte kostnader for samfunnet i form av helseskader og sosiale problemer. Vinmonopolet har ingen privatøkonomiske interesser av å øke salget, og bidrar derfor til å begrense både totalkonsumet og alkoholskadene. Vinmonopolet har et alkoholpolitisk ansvar. Dette kommer til uttrykk gjennom ansvarlig salg, holdningsskapende tiltak, effektiv drift og fravær av kjøpepress. For å opprettholde nødvendig legitimitet i befolkningen legger Vinmonopolet vekt på å være en faghandelskjede med stor produktbredde og personlig kundeservice.