Grunnstrukturen i helsetjenesten

Grunnstrukturen i helsetjenesten

Fastlegen er pasientens viktigste og oftest første kontakt inn mot helsetjenestene. Alle som ønsker det har en navngitt fastlege. På dagtid har fastlegen ansvaret for nødvendige allmennlegetjenester til personer på sin liste. Dette omfatter også øyeblikkelig hjelp. Fastlegen samarbeider dessuten med de øvrige tjenestene innen primærhelsetjenesten og med sosialtjenesten ved behov for slikt samarbeid når det gjelder innbyggere på sin liste. Samarbeidet kan omfatte de hjemmebaserte tjenestene, sykehjem ved innleggelse og utskriving, helsestasjonene, den kommunale rusomsorgen mv. Fastlegen har en viktig rolle i å koordinere pasientens behov for medisinske tjenester.

Ved akutt sykdom eller skade eller behov for øyeblikkelig hjelp som oppstår på kveld eller natt og som ikke kan vente til neste dag (kontakt med fastlege), kontaktes legevakt. Ved behov for medisinsk nødhjelp ringer man 113.

Alt etter hva pasienten trenger av behandlings- eller hjelpebehov kan fastlegen henvise for nødvendig helsehjelp. En pasient som trenger å bli utredet og/eller behandlet i spesialisthelsetjenesten for en sykdom kan henvises til en spesialist. Disse kan være private avtalespesialister, det kan være spesialister som hospiterer ved et distriktsmedisinsk senter, ved en desentralisert poliklinikk, eller til spesialister ved poliklinikkene ved sykehusene.

Ved et distriktsmedisinsk senter er spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste samlokaliserte. Her kan det være fastleger, fysioterapeuter, felles akuttmottak, legespesialister, dialyse-tilbud og annet. Fødestuer er ledet av jordmødre, og her kan flergangsfødende med normale svangerskap forløses av de samme jordmødrene som har stått for svangerskapskontrollene. Enkelte fødestuer tar imot førstegangsfødende etter nøye utvelgelse.

En psykisk syk pasient kan bli henvist til f. eks. et distriktspsykiatrisk senter. Her tilbys spesialiserte tjenester innen psykisk helsevern, og kan også ta imot pasienter til dagbehandling eller innleggelse. De sykeste psykiatriske pasientene blir lagt inn ved akuttavdelinger ved sykehus.

Pasienter med rusproblem kan bli henvist til poliklinisk behandling eller innleggelse ved en rusinstitusjon.

For tilstander (både psykiske og somatiske) som krever innleggelse, henvises pasienten til sykehus, både offentlige og private. Pasienten kan selv velge hvilket sykehus han/hun foretrekker, se ordningen på www.sykehusvalg.no. Pasientene kan også velge å la seg behandle ved de private sykehusene som har inngått avtale med de regionale helseforetakene. Grunnet den medisinske spesialiseringen blir sykehusene ofte mer spesialiserte, og oppgavene deles gjerne mellom sykehusene. Det er således flere spesialiserte sykehus man kan henvise til, og som man kan velge mellom, ved spesielle sykdomstilstander.

Ambulansetjenesten er en del av spesialisthelsetjenesten, og i mange tilfeller starter behandlingen allerede her, på vei til sykehus. I de alvorlige tilfellene, der det gjelder både å sette i gang behandling og å komme til sykehus raskt, benyttes legebemannede helikoptre. Ved behov for medisinsk nødhjelp ringer man 113.

Etter sykehusopphold har mange behov for en periode med rehabilitering og opptrening. Dette kan skje på en opptreningsinstitusjon. Noen pasienter, særlig eldre, kan ha behov for et rekonvalisensopphold etter sykehusbehandling, noe som kan tilbys ved spesielt opprustede transitenheter eller intermediærenheter ved sykehjem.

En eldre pasient med et kjent sykdomsbilde, som f. eks. får en forverring av en kjent tilstand som ikke krever sykehusinnleggelse, kan ha nytte av et opphold ved et en sykestue eller et sykehjem, der man er spesielt utrustet for å ta mot disse pasientene. Ved hospice gis det smertelindring og omsorg for døende pasienter.

Primærhelsetjenestene er kommunenes ansvar (nedre del i figuren). Noen tilbud er organisert i felleskap av kommunen og spesialisthelsetjenesten, som f. eks. distriktsmedisinske sentra, noen sykehjemstilbud og hospicetilbud.

De regionale helseforetakene ( Helse Nord, Helse Midt-Norge, Helse Vest og Helse Sør-Øst ) har ansvar for tilbudet av spesialisthelsetjenesten (øvre del i figuren) for befolkningen i sin helseregion. De eier også de offentlige sykehusene i regionen. De offentlige sykehusene er organiserte i helseforetak, som er styrte fra de regionale helseforetakene.

Det tas forbehold om at ikke alle tilbud er inkludert i figur og tekst, da denne skissen er ment å gi en generell og overordnet oversikt.