Historisk arkiv

Nøkkeltall

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Helse- og omsorgsdepartementet

Her finner du informasjon om ventetid, sykehusenes aktivitet, hvor mange som jobber i spesialisthelsetjenesten, effektivitet, økonomisk utvikling og bevilgninger til sykehusene.

Her finner du informasjon om ventetid, sykehusenes aktivitet, hvor mange som jobber i spesialisthelsetjenesten, effektivitet, økonomisk utvikling og bevilgninger til sykehusene.

Ventetid
Ventetidene er et uttrykk for tilgjengelighet til spesialisthelsetjenesten for de pasientene som er henvist for å få planlagt behandling ved en institusjon. De pasientene som trenger behandling mest får behandling først og om lag 70 pst av alle døgnopphold er øyeblikkelig hjelp og er dermed ikke en del av ventelistestatistikken.

Pasienter som har rett til nødvendig helsehjelp skal få fastsatt en individuell frist for når medisinsk forsvarlighet krever at en pasient senest skal få behandling eller utredning. Dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget for at en pasient som har rett til nødvendig helsehjelp får behandling innen fristen som er satt, er dette et fristbrudd.
Helsedirektoratet publiserer oversikt over andel fristbrudd i de regionale helseforetakene.

Norsk pasientregister (NPR) ble opprettet som et personidentifiserbart register i 2007 og forskriften trådte i kraft i 2009.  Det nye registeret gir muligheter til å få mer kunnskap om befolkningens bruk av spesialisthelsetjenesten.

Les mer om hvor mange pasienter som får behandling i spesialisthelsetjenesten, ventetider og fristbrudd i spesialisthelsetjenesten på Helsedirektoratets nettsted http://www.helsedirektoratet.no/norsk_pasientregister/.

Fritt sykehusvalg

Ventetidene til behandling i spesialisthelsetjenesten varierer og for noen pasienter kan det lønne seg å benytte seg av retten til Fritt sykehusvalg. Mer informasjon om de forventede ventetidene ved de enkelte institusjonene og ordningen generelt er tilgjengelig på www.frittsykehusvalg.no.

Aktivitet
Innen somatikk brukes ulike mål på aktivitet . Det har vært en jevn aktivitetsøkning i perioden fra 2002 – 2007 uavhengig av hvilket aktivitetsmål som legges til grunn. Legges antall behandlede pasienter til grunn, har veksten vært på 16,3 prosent. Dette tilsvarer 264 000 flere pasienter i 2007 sammenlignet med i 2002. 
Aktivitet: Antall pasienter, opphold og DRG-poeng ved somatiske sykehus. 2002-2007 (pdf)


Utviklingen i effektivitet 2005 til 2009 
Samlet sett har det vært en moderat økning i effektiviten i helseforetakene i perioden 2005-2009. Dette er målt i kostnadseffektivitet, dvs. pasientbehandling i forhold til driftskostnader. Se også rapporten Effektivitetsutvikling i somatisk spesialisthelsetjeneste 2005-2009 fra SINTEF Helsetjenesteforsking. (http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00301/Rapport_Effektivite_301459a.pdf)

Regnskapsmessig resultat
De regnskapsmessige resultatene viser en positiv utvikling siden 2007 for alle helseregionene. I 2010 oppnådde alle regionene for første gang et positivt resultat som samlet utgjorde om lag 1,3 mrd. kroner. Siden 2009 har helseregionene samlet hatt et positivt regnskapsmessig resultat.
Se de regnskapsmessige resultatene for perioden 2002 til 2010 (pdf)

Økte bevilgninger til sykehusene – flere pasientbehandlinger
Etter sykehusreformen har det vært en økning i bevilgningene til sykehusene. Realveksten i perioden 2002 til 2011 er anslått til i størrelsesorden 16 milliarder kroner. Dette har gitt rom for at flere pasienter har blitt behandlet. Beløpet er korrigert for pris- og kostnadsvekst, og for nye oppgaver som for eksempel pasienttransport.