Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Ofte stilte spørsmål

Her finner du svarene på noen vanlige spørsmål for tema sykehus.

Hvordan styres sykehusene?
Staten overtok eierskapet og styringen av de offentlige sykehusene i 2002. Helse- og omsorgsdepartementet utøver myndighetsstyring gjennom lover, forskrifter, rundskriv og vedtak, samt fastsetter takster og egenandeler og behandler klage på enkeltvedtak i underliggende organer. Myndighetsstyringen omfatter både private og offentlige institusjoner.

I de fire helseregionene er det ett statlig eid regionalt helseforetak som har overordnet ansvar for å planlegge og organisere spesialisthelsetjenesten i sitt område. Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet styringsansvar for de regionale helseforetakene og utøver eierstyring gjennom foretaksmøtet (som kan sammenlignes med generalforsamlingen i aksjeselskaper). Foretaksmøtene utnevner styremedlemmer, endrer vedtekter og fastsetter styringskrav og rammer for virksomheten, blant annet lånerammer. Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider årlig et spesifisert oppdrag til de regionale helseforetakene. Disse oppdragsdokumentene beskriver kravet til innhold i spesialisthelsetjenesten gjennom mål og rammer for bruk av tildelte midler. De regionale helseforetakene utarbeider årlig melding som gir en helhetlig rapport om virksomheten, og som behandles i foretaksmøtet.

De regionale helseforetakene organiserer sine underliggende helseforetak (de enkelte sykehusene). Disse virksomhetene eies av det regionale helseforetaket og ledes av styrer utnevnt av det regionale helseforetaket i foretaksmøte.

Hvordan finansieres sykehusene?
I hovedsak utbetales tilskudd direkte til landets fire regionale helseforetak. De videreformidler så til tjenesteyterne innenfor den offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten. Tjenesteyterne er offentlige sykehus og poliklinikker (helseforetak) og private som har avtale med regionale helseforetak (sykehus, avtalespesialister, laboratorier og røntgeninstitutt). Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av 60 prosent basisbevilgning (for somatisk pasientbehandling) og 40 prosent aktivitetsbasert bevilgning.

Innsatsstyrt finansiering (ISF) er det viktigste aktivitetsbaserte tilskuddet. Ordningen omfatter somatisk døgnbehandling, dagkirurgi og enkelte dagmedisinske behandlinger i helseforetak og private sykehus som har avtale med regionale helseforetak, samt kjøp av dagkirurgisk behandling hos private avtalespesialister. Fra 2008 er ordningen utvidet til også å omfatte somatisk poliklinisk behandling i helseforetak.



Hvordan finansieres investeringer i bygg og utstyr?
Helseforetakene følger regnskapsloven og har dermed et helhetlig ansvar for å finansiere både drift og investeringer innenfor sine økonomiske rammer.

I basisrammene til de regionale helseforetakene er det lagt inn inntekter til å dekke årlige avskrivninger, i størrelsesorden 5,5 mrd. kroner i 2013. Inntekter til å dekke avskrivninger kan brukes til å investere for, enten i form av at pengene settes i banken med tanke på framtidige investeringer eller til å betale avdrag på lån for tidligere investeringer, eller til å betale for konkrete investeringer i regnskapsåret.

Dette er den største og viktigste finansieringskilden for investeringer.

I tillegg kan investeringer finansieres ved å ta opp lån og/eller ytterligere finansiering fra driften ved å gå med overskudd. I statsbudsjettet for 2013 er det bevilget ca 2 mrd kroner i lånemidler til sykehusene.

Investeringsnivået er beregnet å være på ca 9,3 mrd. kroner i 2013 fordelt med 3,3 mrd. kroner til MTU/IKT og ca 6 mrd. kroner til bygg. I tillegg til inntekter til å dekke avskrivninger som ligger i basisrammen og lån, finansieres 1,8 mrd. kroner av dette ved overskudd på driften og oppsparte midler.

Til toppen