Ofte stilte spørsmål

Her finner du svarene på noen vanlige spørsmål for tema sykehus.

Hvordan styres sykehusene?
Staten overtok eierskapet og styringen av de offentlige sykehusene i 2002. Helse- og omsorgsdepartementet utøver myndighetsstyring gjennom lover, forskrifter, rundskriv og vedtak, samt fastsetter takster og egenandeler og behandler klage på enkeltvedtak i underliggende organer. Myndighetsstyringen omfatter både private og offentlige institusjoner.

I de fire helseregionene er det ett statlig eid regionalt helseforetak som har overordnet ansvar for å planlegge og organisere spesialisthelsetjenesten i sitt område. Helse- og omsorgsdepartementet har overordnet styringsansvar for de regionale helseforetakene og utøver eierstyring gjennom foretaksmøtet (som kan sammenlignes med generalforsamlingen i aksjeselskaper). Foretaksmøtene utnevner styremedlemmer, endrer vedtekter og fastsetter styringskrav og rammer for virksomheten, blant annet lånerammer. Helse- og omsorgsdepartementet utarbeider årlig et spesifisert oppdrag til de regionale helseforetakene. Disse oppdragsdokumentene beskriver kravet til innhold i spesialisthelsetjenesten gjennom mål og rammer for bruk av tildelte midler. De regionale helseforetakene utarbeider årlig melding som gir en helhetlig rapport om virksomheten, og som behandles i foretaksmøtet.

De regionale helseforetakene organiserer sine underliggende helseforetak (de enkelte sykehusene). Disse virksomhetene eies av det regionale helseforetaket og ledes av styrer utnevnt av det regionale helseforetaket i foretaksmøte.

Hvordan finansieres sykehusene?
I hovedsak utbetales tilskudd direkte til landets fire regionale helseforetak. De videreformidler så til tjenesteyterne innenfor den offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten. Tjenesteyterne er offentlige sykehus og poliklinikker (helseforetak) og private som har avtale med regionale helseforetak (sykehus, avtalespesialister, laboratorier og røntgeninstitutt). Finansieringen av de regionale helseforetakene er i hovedsak todelt og består av 60 prosent basisbevilgning (for somatisk pasientbehandling) og 40 prosent aktivitetsbasert bevilgning.

Innsatsstyrt finansiering (ISF) er det viktigste aktivitetsbaserte tilskuddet. Ordningen omfatter somatisk døgnbehandling, dagkirurgi og enkelte dagmedisinske behandlinger i helseforetak og private sykehus som har avtale med regionale helseforetak, samt kjøp av dagkirurgisk behandling hos private avtalespesialister. Fra 2008 er ordningen utvidet til også å omfatte somatisk poliklinisk behandling i helseforetak.



Hvordan finansieres investeringer i bygg og utstyr?
Helseforetakene følger regnskapsloven og har dermed et helhetlig ansvar for å finansiere både drift og investeringer innenfor sine økonomiske rammer.

I basisrammene til de regionale helseforetakene er det lagt inn inntekter til å dekke årlige avskrivninger, i størrelsesorden 5,5 mrd. kroner i 2013. Inntekter til å dekke avskrivninger kan brukes til å investere for, enten i form av at pengene settes i banken med tanke på framtidige investeringer eller til å betale avdrag på lån for tidligere investeringer, eller til å betale for konkrete investeringer i regnskapsåret.

Dette er den største og viktigste finansieringskilden for investeringer.

I tillegg kan investeringer finansieres ved å ta opp lån og/eller ytterligere finansiering fra driften ved å gå med overskudd. I statsbudsjettet for 2013 er det bevilget ca 2 mrd kroner i lånemidler til sykehusene.

Investeringsnivået er beregnet å være på ca 9,3 mrd. kroner i 2013 fordelt med 3,3 mrd. kroner til MTU/IKT og ca 6 mrd. kroner til bygg. I tillegg til inntekter til å dekke avskrivninger som ligger i basisrammen og lån, finansieres 1,8 mrd. kroner av dette ved overskudd på driften og oppsparte midler.

Hvor mange behandles på sykehusene?
Nær 1,8 mill. pasienter hadde minst én kontakt ved somatiske sykehus i 2012. Det var 889 000 døgnopphold, 426 000 dagbehandlinger og om lag 4,9 mill. polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus i 2012. Innen spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern barn og unge ble det i 2012 behandlet om lag 58 000 pasienter samlet i offentlig institusjoner og hos avtalespesialistene. Poliklinisk behandling er det dominerende behandlingstilbudet. Tilsvarende tall for spesialisthelsetjenesten for psykisk helsevern voksne var om lag 171 000 pasienter. Kilde: Norsk pasientregister

Hvor mange jobber på sykehusene?
I 2007 var det 95 745 årsverk i spesialisthelsetjenesten. Siden 2002 har antall årsverk økt med 12,3 prosent. I 2007 var det 17527 årsverk i Helse Vest, 10660 årsverk i Helse Nord, 12358 årsverk i Helse Midt-Norge og 51164 årsverk i Helse Sør-Øst. Det har vært størst økning i antall årsverk blant psykologer, annet personell i pasientrettet arbeid (fysioterapeuter, ergoterapeuter osv) og leger. Kilde: SSB. 

Hva koster et sykehusopphold?
Grovt sett koster et gjennomsnittlig døgnopphold på sykehus om lag 40 000 kroner. For det enkelte sykehusopphold vil det kunne være store variasjoner fra dette gjennomsnittet. For eksempel koster en hofteoperasjon om lag 160 000 kroner, en vanlig fødsel om lag 22 000 kroner, en fødsel med keisersnitt om lag 55 000 kroner og en levertransplantasjon om lag 1,2 millioner kroner.

Hvor lange ventetider er det ved sykehusene?
Det er forskjeller i ventetiden mellom de ulike sykehusene, og for en del pasienter vil det lønne seg å bruke retten til fritt sykehusvalg  for å bli behandlet på det sykehuset med kortest ventetid. Gjennomsnittlig ventetid til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, inkl. psykisk helse og rusbehandling, var 74 dager i 2012. Dette er en nedgang på tre dager fra 2011. Kilde: Norsk pasientregister


Hvor mange korridorpasienter er det på sykehusene?
De fire første månedene av 2008 var det i gjennomsnitt 272 korridorpasienter hver dag i norske sykehus. Dette tilsvarer 2,6 prosent av antall sengedøgn. Helse- og omsorgsdepartementet har stilt krav til de regionale helseforetak om at det normalt ikke skal være korridorpasienter.  

Kan alle velge hvilket sykehus de vil behandles på?
Pasienter som blir henvist til vurdering/undersøkelse/behandling i spesialisthelsetjenesten har rett til å velge sykehus/behandlingssted. Retten til fritt sykehusvalg gjelder all planlagt undersøkelse eller utredning og behandling innenfor fysisk helse (somatikk), psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk. Valgretten er begrenset noe for pasienter som får tvangsbehandling og legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Retten til fritt sykehusvalg  omfatter alle landets offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentre som eies av et regionalt helseforetak, samt private sykehus som har avtale med et regionalt helseforetak. Valgretten gjelder enten pasienten legges inn, er dagpasient eller behandles poliklinisk. I utgangspunket gjelder valgretten uavhengig av hvor i landet pasienten bor.

Hvordan er kvaliteten på pasientbehandlingen på norske sykehus kontra i utlandet?
Vi vet for lite om dette. OECD har sammenliknet kvalitet på noen få områder. Rapporten Health at a Glance fra 2007, viser at Norge ligger lavere enn OECD-gjennomsnittet i overlevelse etter kreftbehandling (tykktarms- og brystkreft). I behandlingen av hjerteinfarkt og slag ligger overlevelse etter 30 dager over OECD-gjennomsnittet, men lavere enn flere av de andre skandinaviske landene.   

Hva er spesialisthelsetjenesten?
Når pasienten trenger mer spesialisert behandling enn det fastlegen/allmennpraktiserende lege kan tilby, henvises pasienten til spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten omfatter sykehus og institusjoner innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelmisbruk, ambulansetjeneste og privatpraktiserende spesialister med driftsavtale. Tjenestene er hjemlet i Lov om spesialisthelsetjenesten m.m av 1999.