Nasjonal helse- og sykehusplan – bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus

Regjeringen vil ha trygge sykehus og bedre helsetilbud, uansett hvor du bor. Norge skal ha et desentralisert tilbud. I Nasjonal helse og sykehusplan presenterer regjeringen et forslag til bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus og presenterer enhetlige betegnelser på sykehus.

Sykehusene skal samarbeide mer og jobbe i team. Det er nødvendig for å sikre beredskap og øyeblikkelig hjelp.

- Regjeringen vil stille strengere krav til samarbeid og tydeligere oppgavedeling mellom sykehus. Vi skal ha team av sykehus, akkurat som vi har team av helsepersonell. Ingen sykehus kan klare seg hvis de står alene. Små og store sykehus er gjensidig avhengige av hverandre. Vi skal ha et godt og forutsigbart tilbud til akutt syke pasienter i hele landet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

De små sykehusene skal være best på den behandlingen de fleste pasientene trenger og som de skal få nærmest der de bor. Disse sykehusene må kunne ta imot og behandle pasienter med de mest vanlige akutte sykdommene for eksempel hjerneslag, pustebesvær og hjertesykdommer. Når vi får mer kompliserte sykdommer eller store skader, skal alle fortest mulig til det sykehuset som har de mest erfarne spesialistene som er trent til å utføre nettopp slike kompliserte behandlinger.

- Vi må tenke nytt for å møte de store samfunnsendringene frem mot år 2030. Vi må planlegge for fremtiden. Vi må endre for å bevare, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Bedre oppgavedeling og samarbeid mellom sykehus

I planen foreslår regjeringen prinsipper for bedre oppgavedeling og teamsamarbeid mellom sykehusene.

I planen legger regjeringen til rette for et tettere og mer forpliktende samarbeid sykehusene imellom både når det gjelder behandling og personell, og stiller tydelige krav om det.

Regjeringen mener akuttkirurgien bør legges til de større sykehusene, samtidig som små sykehus uten akuttkirurgi skal drive med planlagt kirurgi. Ved å overføre planlagt kirurgisk aktivitet fra store sykehus til små sykehus sikrer vi aktivitet ved de små og frigjør kapasitet ved de store.

Hvis vi gjør endringer i akuttberedskapen skal vi ruste opp ambulansetjenesten og sørge for at fødeavdelingene har kompetansen og støttefunksjonene de trenger for å opprettholde driften.      

- Regjeringens forslag møter de lokale behovene for sykehustjenester og levende lokalsamfunn på en god måte. De fleste pasientene som i dag får sitt akuttilbud lokalt, vil også kunne få det i framtiden, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Typer sykehus – ulik kompetanse ulike roller

Regjeringens forslag tydeliggjør innholdet i de ulike sykehustypene og gjør begrepsbruken mer enhetlig:

  • Regionsykehus er hovedsykehuset i helseregion: Universitetssykehuset i Nord-Norge, St. Olavs Hospital, Haukeland universitetssjukehus og Oslo universitetssykehus.
  • Stort akuttsykehus har et befolkningsgrunnlag på minst 60 000 ‑ 80 000 innbyggere, og et bredt tilbud innen akuttkirurgi og andre medisinske spesialiteter.
  • Akuttsykehus skal minst ha akuttfunksjon i indremedisin, anestesilege i døgnvakt og planlagt kirurgi. Sykehuset kan ha akuttkirurgi hvis bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, tilgjengelighet til bil-, båt- og luftambulansetjenester og værforhold gjør det nødvendig.
  • Sykehus uten akuttfunksjoner  

Les mer om Nasjonal helse- og sykehusplan