Utvisning og bortvisning fra Norge

Utvisning og bortvisning er virkemidler myndighetene kan benytte for å nekte utlendinger innreise til eller opphold i Norge.

Bortvisning

Bortvisning er et vedtak om å nekte en utlending adgang til Norge på grensen eller påby vedkommende å forlate landet.

En utlending kan bortvises for blant annet følgende forhold:

  1. manglende eller mangelfullt reisedokument
  2. manglende visum eller oppholdstillatelse der dette er nødvendig
  3. har utilstrekkelige midler til oppholdet og til hjemreisen
  4. har innreiseforbud til Norge
  5. er innmeldt i Schengen informasjonssystem (SIS)
  6. skylder det offentlige penger for tidligere uttransportering

De fleste vedtakene om bortvisning blir fattet av politiet, men også Utlendingsdirektoratet kan fatte bortvisningsvedtak.

Personer som er bortvist vil få adgang til Norge når bortvisningsgrunnlaget ikke lenger er til stede.

Utvisning

Det er forskjellige forhold som kan føre til utvisning. Den vanligste situasjonen er at en utlending blir utvist fordi vedkommende har begått en straffbar handling. Utvisning kan videre skje hvis utlendingen grovt eller gjentatte ganger har overtrådt en eller flere bestemmelser i utlendingsloven, eller unnlater å forlate landet når det er fattet vedtak om det. Vanlige overtredelser av utlendingsloven er ulovlig opphold, ulovlig arbeid og uriktige opplysninger.

Hvis hensynet til Norges sikkerhet gjør det nødvendig, blir også utvisning vurdert. Tilsvarende blir utvisning vurdert der en utlending har overtrådt straffelovens såkalte terrorbestemmelser som blant annet gjelder planlegging, forberedelse og finansiering av terrorisme. Det er i disse tilfellene ikke et krav om at utlendingen er straffedømt for overtredelsen.

En utlending som har eller fyller kravene til å få bosettingstillatelse kan bare utvises på grunn av mer alvorlige forbrytelser eller av hensyn til Norges sikkerhet. Personer som er født i Norge og siden uavbrutt har hatt fast bopel her, kan ikke utvises.

For utlending som omfattes av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen er det også et utvidet vern mot utvisning. I disse tilfellene er det i utgangspunktet ikke avgjørende for utvisning om det er begått et straffbart forhold, men hvorvidt utlendingens personlige forhold innebærer en aktuell og tilstrekkelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnsverdier.

En utlending kan ikke utvises hvis man etter en vurdering av forholdets alvor og vedkommendes tilknytning til riket, mener at utvisningen skaper en uforholdsmessig stor belastning for vedkommende selv eller for hans/hennes nærmeste familie. Som hovedregel kan man heller ikke utvise hvis utlendingen som følge av utvisningen blir sendt til et land hvor vedkommende risikerer å bli utsatt for forfølgelse.

Utvisningen medfører at utlendingen blir nektet adgang til Norge i en nærmere angitt tidsperiode. Innreiseforbudet kan gjøres varig eller tidsbegrenset, men som hovedregel ikke for et kortere tidsrom enn to år. Utvisning fra Norge innebærer som hovedregel også utestenging fra Schengen-området. En utvist kan etter søknad få adgang til landet, men som hovedregel ikke tidligere enn to år fra utreisetidspunktet.