- Du må gi folk en sjanse

Jan Tore Sanner har vært på integreringsturne på Kongsberg og i Vinje. Der ble han sunget for, tatt med på kjerringråd og gitt gode råd av Cherif Ousman fra Togo, som dro på høyfjellshotell for å lære seg norsk.

Sanner på tur
Awalle Ali Abdi Mohammed (t.v), Signe Marie Kittelsaa, Nasib Ise Habad, Jan Tore Sanner, Ali Abdi Mohammed, Hodo Mohamud Habane, Hassan Samahle, Khaliil Ahmed Jaamac, Phenecia Doepeoh, Jan Myrekrok, Jorid Svalastog, Khalid Ahmed Ibrahim, Yirgalem Welday Tekle, Anders Sandvik, Ali Dhadhaow, Jon Rikard Kleven Foto: KD


I dag er Cherif Ousman leder for integreringsseksjonen i Kongsberg kommune. På spørsmål fra kunnskaps- og integreringsministeren om hvordan vi skal lykkes med integreringen, trekker han frem sin egen historie som et eksempel på hva som må til.
Etter Cherif kom til Norge som flyktning fra Togo i Vest-Afrika, har han tatt alle jobber han kom over. Han mener språket er nøkkelen til alt.

- Jeg forstod at jeg ikke kom til å lære norsk om jeg ikke brukte språket. Så da jeg fikk jobb på et høyfjellshotell, takket jeg selvfølgelig ja. Der måtte jeg lære meg å prate muntlig norsk for å bli forstått.

Cherif forteller at han jobbet sammen med andre nordmenn, men at han også hadde en svensk kollega.

- Hun kom til meg og spurte om hun kunne få en ekstra «sked» til en av gjestene. Da måtte jeg si at på norsk heter det skjei.

 Ousman tror egne erfaringer har kommet godt med når han nå jobber med å hjelpe andre. 

- Det er viktig å få folk ut i bedrifter, snakke med andre og lære seg å bli en del av samfunnet. Jeg er nok en person som stiller sterke krav, men jeg er opptatt av at folk skal stå på i tillegg til å jobbe for rettighetene deres, sier han. 

Kultur for integrering

I Kongsberg spiller også kulturskolen en aktiv rolle for å få barn og unge inn i samfunnet. Nettopp det kunne Mohamed Nasir fortelle, etter først å ha sunget for statsråden.

Sanner kulturskolen
Foto: KD


Nasir, som for kort tid siden ikke trodde han hadde mot til å stå på en scene, fortalte at han lenge trodde kulturskolen var noe for gutter som ham. Men med god hjelp av ungdomskontoret i Kongsberg, oppdaget han mulighetene som lå i musikken.

Og nettopp ungdomskontoret, som ønsker å sikre en levende ungdomskultur, blir fremhevet av flere. Arrangementansvarlig Barbara Schmitt kunne fortelle at de har oppsøkt samtlige ungdommer med fluktbakgrunn i Kongsberg kommune. Banket på dører og presentert det tilbudet som finnes.

Målet er å forebygge uønsket sosial atferd og motvirke fordommer, rasisme, diskriminering og fremme gjensidig toleranse. Metoden er å få alle i aktivitet, å få dem til å gjøre noe sammen med andre.

- Nå i påskeferien hadde vi kontakt med flere, og vi lånte ut ski og arrangerte turer. Noen av dem lurte på hvorfor alle butikkene plutselig var stengt. Det er sånne ting vi glemmer å tenke på, at det som kan være selvfølgelig for oss, er noe helt nytt for de som kommer hit, sier hun. 

Statsråden fikk servert lunsj på Vitensenteret hvor han blant annet snakket med representanter for Røde Kors, som også driver utstrakt integreringsarbeid, og som representerer den frivillige innsatsen som gjør Kongsberg til Kongsberg. 

Kjerringråd i Vinje

På europavei 134 kjørte integreringsministeren videre fra Buskerud til Telemark, og etter to og en halv time ankom han Vinje. På nybygde Åmot skule ventet ingeniøren Hassan Samahle, som fortalte om sine erfaringer da han kom som flyktning til Vinje, etter først ha bodd noen år på mottak og i Oslo. 

– Vi var 4-5 stk som flyttet ut av byen, og det er oss det gikk bra med. Noe av det første jeg måtte gjøre i Vinje, var å gå 9.klasse om igjen. Det var jeg ikke spesielt interessert i dag, men jeg er veldig takknemlig nå.

Etter tre år på vidaregående dro han på høgskulen for å bli ingeniør. Deretter tjenestegjorde han ett år i militæret.

- Etter det flyttet jeg hjem igjen, heim til Vinje. Og når jeg fikk barn, var jeg ikke i tvil om hvor de skulle bo.

Hassan understreker at det viktigste er å komme deg ut av mottaket og over i aktivitet. Han trekker frem skole og arbeid, men også frivilligheten eller idrett.

- Det viktige er at du treffer folk, kommer deg inn i noen gode miljøer. Fritiden er det som avgjør, det du fyller ettermiddagene med. For kontorene stenger klokka fire. Da er det viktig at lokalsamfunnet holder åpent, sier han.

Assisterende rådmann Anders Sandvik er enig. I samtale med statsråden legger han også vekt på å finne balansen mellom ulike kulturer, hindre utenforskap og å våge å snakke om alt.

– Vi må våge å snakke om familiesaker, og øke forståelsen for verdien og potensialet i den nordiske modellen. Vi må også se enkeltmennesket, noe jeg tror små bygder og kommuner, men også små bydeler, er gode på.

Han forteller om blant annet Vinje-Ramadam, hvor mennesker i innvandrermiljøet har funnet en balanse mellom de kulturelle og religiøse forventningene, og det å klare å delta på fotballtrening og jobb. 

- Vi klarer det fordi vi tenker enkelt. Vi gir folk tid og sjanser. Og lar alle føle at de har et samfunn som er villig til å ta vare på deg.  Integreringa funker først når de som skal bli integrert føler at noen trenger dem, sier han.

Han understreker at de i Vinje legger vekt på å stille høye krav, og ha gode rollemodeller.

- De obligatoriske 50 timene med samfunnsopplæring er ikke der du lærer om den norske modellen. Den lærer du ved å delta i den, sier Sandvik.

Ett av mange tiltak i Vinje, er en møteplass kalt Kjerringråd, hvor kvinner med fluktbakgrunn og kvinner fra Vinje møtes hjemme hos hverandre. I Kjerringråd snakker de om barneoppdragelse, matpakkesmøring, skole-hjem-samarbeid, uskrevne regler og norske koder.

- Vi skal kunne snakke om alt. Jeg har fått så mange gode venner på den måten. Og det gjorde det så mye lettere å komme hit. For da jeg kom, var hodet mitt fullt. Av forskjellige språk, av forskjellige minner, alt. Jeg husker jeg stod foran en bussjåfør og snakket fransk til ham, for plutselig var all den norsken jeg hadde lært helt borte, forteller Phenecia Doepeoh.

 Hun innrømmer at det ikke bare er lett å komme til et helt fremmed sted. Da er det viktig å ha et sted hvor du føler deg trygg.  

- Jeg har lært språk, men også fått gode venner. Og jeg har fått føle meg som en del av samfunnet, sier hun, når statsråden spurt hva hun har lært ved å delta i Kjerringrådet.

Sanner Kjerringråd
Foto: KD

Andre lærer ved å være med på old boys-laget i fotball.

- Vi har senket gjennomsnittsalderen da, sier Khalid Ahmed Ibrahim. Han kom fra Somalia i 2013, og venter nå på lærlingplass i helsefag.

Han forteller at han hørte om Vinje mens han satt i mottak. En bekjent fortalte at det var et sted det var mulig å få utdannelse og jobb. Nå er han glad for at han hørte på rådet om å reise hit.

Flere av de andre unge guttene rundt bordet stemmer i. De føler seg godt mottatt i lokalsamfunnet. Og har fått oppleve det norske samfunnet – på godt og vondt.

En av dem er Ali Dhadhaow, som jobbet hardt for å få råd til å kjøpe seg sitt eget hus. Etter han oppnådde målet sitt, følte han at folk snakket bak ryggen hans.

- Så da gikk jeg til Anders [Sandvik] og spurte hvorfor ikke folk bare kunne være glade på mine vegne. Så sa han at det var janteloven. Og da måtte jeg google for å finne ut hva det var.

Da bryter ordfører Jon Rikard Kleven inn.
- Og neste gang de møtte hverandre, hadde Ali pinadø lest Aksel Sandemose. Det er da du skjønner at det kommer til å ordne seg, sier han.

Det jeg sitter igjen med fra disse besøkene, er at du må se mulighetene i folk. Vi må også være tett på og stille tydelige krav. Da føler man at man er viktig. Og jeg tror det er viktig å gjøre som de gjør i Vinje: tørre å prate om alt, sier Jan Tore Sanner.