Miljøgifter og helse- og miljøfarlige kjemikalier

Vi er omgitt av mange ulike kjemiske stoffer, både i naturen, fra produksjonsprosesser og i produkter vi bruker. De fleste av disse er nyttige og nødvendige, men mange er skadeligefor helsa vår og miljøet og blant de mest bekymringsfulle er miljøgiftene. For å beskytte miljø og helse trenger vi en streng regulering av kjemikalier.

Bilde av allværsjakke
Tekstiler kan inneholde miljøgifter som Norge arbeider for å få strengere reguleringer mot bruken av. Foto: Snorre Tønset

Nasjonale miljømål

Norge har to nasjonale miljømål som særlig gjelder for kjemikalier:

  • Forurensning skal ikke skade helse og miljø
  • Bruk og utslipp av kjemikalier på prioritetslista skal stanses

Det første av disse målene gjelder for forurensning generelt, herunder miljø- og helsefarlige kjemikalier.

Det andre målet gjelder for de stoffene på prioritetslisten, som for tiden omfatter 68 stoff og stoffgrupper. Prioritetslista består av miljøgifter og stoffer med tilsvarende bekymring, og utvides etter hvert som vi får ny kunnskap om farlige stoffers egenskaper. Stoffene på prioritetslista utgjør en trussel mot kommende generasjoners helse, mot mangfoldet i naturen og matforsyning.  ..

Miljøgifter

Miljøgifter er kjemiske stoffer som brytes svært langsomt ned i naturen og som kan hope seg opp i levende organismer, og kan medføre alvorlige langtidseffekter. Når miljøgiftene tas opp i for eksempel en plante eller et dyr, som igjen blir spist av andre dyr, overføres miljøgiftene fra ledd til ledd i næringskjeden og kan til slutt ende opp i vårt eget matfat. Fordi miljøgiftene brytes ned veldig langsomt i naturen - eller ikke i det hele tatt - så fører utslipp av miljøgifter til en gradvis forurensning av jord, luft, vann, planter, dyr og mennesker. Eksempler på miljøgifter er perfluorerte stoffer (PFASer), kvikksølv og PCB. "Handlingsplan for ein giftfri kvardag" beskriver arbeidet med miljøgifter og andre helse- og miljøskadelige stoffer for perioden 2021-2024.

Kjemiske stoffer med tilsvarende bekymring som miljøgifter er blant annet stoffer som kan forstyrre hormonbalansen eller som gjenfinnes i morsmelk.

Kilder til utslipp

Utslipp av miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier i Norge kommer i hovedsak fra ulike produkter, fra langtransportert forurensning fra andre land og fra utslipp fra industriprosesser her i landet. Avfall og forurenset grunn er også viktige kilder. Mer informasjon om dette kan du finne på Miljøstatus.no

Internasjonalt arbeid

Siden miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige stoffer kan spres via luft, vann, næringskjeder og i produkter som handles mellom land, kan problemene ikke håndteres bare nasjonalt. Det er inngått en rekke internasjonale avtaler om farlige kjemikalier og farlig avfall for å møte de internasjonale utfordringene. Norge er førende for arbeidet med strengere internasjonal regulering av helse- og miljøfarlige kjemikalier.

Norge har felles regelverk med EU på kjemikalieområdet, EUs regelverk får derfor direkte betydning for oss. Norge er en aktiv pådriver for et høyt beskyttelsesnivå for helse og miljø i den videre utviklingen av det europeiske kjemikalieregelverket REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of CHemicals) og regelverket for fareklassifisering (CLP).

REACH

Hovedelementene i REACH er:

  • Registrering av kjemiske stoffer, dette skal gjøres av industrien før stoffene kan markedsføres.
  • Evaluering av industriens registreringer.
  • Autorisasjon – en ordning for de farligste stoffene der målet er substitusjon, men der svært begrenset bruk kan tillates etter autorisasjon fra EU-kommisjonen.
  • Restriksjoner gjennom forbud og bruksbegrensninger.

Mer informasjon finner du på Miljødirektoratet.no

Forskning, overvåking og kunnskapsinnhenting

Forskning og overvåking er nødvendig for å kunne regulere og håndtere kjemikalier riktig. For eksempel kan det ta lang tid fra et stoff tas i bruk til man får kunnskap om at det er farlig for helse og miljø. Funn i miljøovervåking kan ofte være første tegn på at et kjemisk stoff kan være en miljøgift, når man for eksempel ser at et kjemisk stoff finnes igjen langt fra utslippene og at stoffet finnes igjen i høyere konsentrasjoner oppover i næringskjedene. Forskning kan vise effekter i naturen, eller identifisere skadelige virkninger gjennom teoretisk analyse eller i laboratoriet.

Mer informasjon:

Kjemiske stoffer er byggesteinene som verden består av, og som inngår i alt vi omgir oss med. De kan være enten grunnstoffer eller kjemiske forbindelser der grunnstoffene er bundet sammen. Vanlig bordsalt er for eksempel en kjemisk forbindelse mellom grunnstoffene natrium og klor. Kjemiske stoffer kan blandes uten å reagere kjemisk med hverandre, og da snakker vi om stoffblandinger. Begrepet ’kjemikalier’ brukes for å omfatte både grunnstoffer, kjemiske forbindelser og stoffblandinger, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Kjemikalier kan være både nyttige og unyttige, farlige og ikke-farlige, naturlige og menneskeskapte.

 

Kjemikalier har ulike såkalte iboende egenskaper, for eksempel ulike måter å være farlige på for helse og miljø. De kan for eksempel fremkalle allergi eller kreft eller være giftige for vannlevende dyr og planter. Farlighet sier altså noe om et stoffs iboende egenskaper. Iboende egenskaper omfatter også om stoffene brytes ned og om de kan oppkonsentreres i organismer og næringskjeder. Når mennesker eller dyr eksponeres for farlige stoffer, kan de utsettes for en risiko avhengig av hvilket kjemisk stoff det er, og som regel også hvor mye av stoffet du utsettes for og når du utsettes for det, og hvor fort det forsvinner fra kroppen og miljøet. I hvilken grad et kjemisk stoff utgjør en risiko, vil dermed avhenge ikke bare av stoffets farlighet, men også som hovedregel av mengden utslipp eller når og hvor mye du er utsatt for.