Miljøgifter og helse- og miljøfarlige kjemikalier

Vi er omgitt av mange ulike kjemiske stoffer, både i naturen, fra produksjonsprosesser og i produkter vi bruker. De fleste av disse er nyttige og nødvendige, men en del er skadelige. De farligste av de helse- og miljøfarlige kjemikaliene kaller vi miljøgifter. For å beskytte miljø og helse trenger vi en streng regulering av kjemikalier.

Nasjonale miljømål

Norge har to nasjonale miljømål som særlig gjelder for kjemikalier:

  • Utslipp og bruk av kjemikalier som er en alvorlig trussel mot helse og miljø kontinuerlig skal reduseres i den hensikt å stanse utslippene innen 2020.
  • Risikoen skal minimeres for at utslipp og bruk av kjemikalier fører til skade på helse og miljø.

Det første av disse målene gjelder for de prioriterte miljøgiftene på prioritetslisten, som for tiden omfatter rundt 30 miljøgifter.

Det andre målet gjelder for miljø- og helsefarlige kjemikalier generelt. Legg merke til at for de prioriterte miljøgiftene er målet å redusere bruk og utslipp, mens det for de andre kjemikaliene er et mål om å redusere risikoen for negative virkninger på helse og miljø.

Miljøgifter

De farligste kjemikaliene kalles miljøgifter. Dette er kjemikalier som er giftige, som brytes svært langsomt ned i naturen og som kan hope seg opp i levende organismer. Når miljøgiftene tas opp i for eksempel en plante eller et dyr, som igjen blir spist av andre dyr, overføres miljøgiftene fra ledd til ledd i næringskjeden og kan til slutt ende opp i vårt eget matfat. Fordi miljøgiftene brytes ned veldig langsomt i naturen - eller ikke i det hele tatt - så fører utslipp av miljøgifter til en gradvis forgiftning av jord, luft, vann, planter, dyr og mennesker. Eksempler på miljøgifter er kvikksølv og PCB. I tillegg til de giftige stoffene, regner man også med de farligste stoffene som kan forstyrre hormonbalansen.

Kilder til utslipp

Utslipp av miljøgifter og andre helse- og miljøfarlige kjemikalier i Norge kommer i hovedsak fra utslipp fra ulike produkter, fra langtransportert forurensning fra andre land og fra utslipp fra industriprosesser her i landet. Mer informasjon om dette kan du finne på Miljøstatus.no

Internasjonalt arbeid

Siden helse- og miljøfarlige kjemikalier transporteres mellom land, kan problemene ikke håndteres bare nasjonalt. Det er inngått en rekke internasjonale avtaler om farlige kjemikalier og farlig avfall for å møte de internasjonale utfordringene. Norge arbeider for økt samarbeid mellom de internasjonale avtalene for kjemikalier og farlig avfall, og for strengere internasjonal regulering av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Norge har felles regelverk med EU på kjemikalieområdet, unntatt for plantevernmiddelområdet der Norge har et eget og strengere regelverk. EUs regelverk får derfor direkte betydning for oss. Norge er en aktiv pådriver for et høyt beskyttelsesnivå for helse og miljø i den videre utviklingen av det europeiske kjemikalieregelverket REACH (Registration, Evaluation and Authorisation of CHemicals).

REACH 

Hovedelementene i REACH er:

  • Registrering av kjemiske stoffer.
  • Evaluering av alle stoffer som er registrert i mengder på 100 tonn per år eller mer.
  • Autorisasjon – en godkjenningsordning for de farligste stoffene slik at disse ikke skal brukes uten at det er tillatt under REACH.
  • Restriksjoner gjennom forbud og bruksbegrensninger.

Mer informasjon finner du på Miljostatus.no

Forskning, overvåking og kunnskapsinnhenting

Forskning og overvåking er nødvendig for å kunne regulere og håndtere kjemikalier riktig. For eksempel kan det ta lang tid fra et stoff tas i bruk til man får kunnskap om at det er farlig for helse og miljø. Miljøovervåking kan ofte være første tegn på at et kjemisk stoff kan være en miljøgift, når man for eksempel ser at et kjemisk stoff finnes igjen langt fra utslippene og at stoffet finnes igjen i høyere konsentrasjoner oppover i næringskjedene. Forskning kan vise effekter i naturen eller identifisere skadelige virkninger gjennom teoretisk analyse eller i laboratoriet.

Mer informasjon:

Fakta: Kjemikalier er i alt

Kjemiske stoffer er byggesteinene som verden består av, og som inngår i alt vi omgir oss med. De kan være enten grunnstoffer eller kjemiske forbindelser der grunnstoffene er bundet sammen. Vanlig bordsalt er for eksempel en kjemisk forbindelse mellom grunnstoffene natrium og klor. Kjemiske stoffer kan blandes uten å reagere kjemisk med hverandre, og da snakker vi om stoffblandinger. Begrepet ’kjemikalier’ brukes for å omfatte både grunnstoffer, kjemiske forbindelser og stoffblandinger, enten de forekommer i naturlig tilstand eller er industrielt fremstilt, uavhengig av om fremstillingen er tilsiktet eller ikke. Kjemikalier kan derfor være både nyttige og unyttige, farlige og ikke-farlige, naturlige og menneskeskapte.

Fakta: Farlighet og risiko

Kjemikalier har ulike såkalte iboende egenskaper, for eksempel ulike måter å være farlige på for helse og miljø. De kan for eksempel fremkalle allergi eller kreft eller være giftige for vannlevende dyr og planter. Farlighet sier altså noe om et stoffs iboende egenskaper. Når mennesker eller dyr eksponeres for farlige stoffer, kan de utsettes for en risiko avhengig av hvilket kjemisk stoff det er, og som regel også hvor mye av stoffet du utsettes for og når du utsettes for det. I hvilken grad et kjemisk stoff utgjør en risiko, vil dermed avhenge ikke bare av stoffets farlighet, men også som hovedregel av mengden utslipp eller når og hvor mye du er utsatt for.