Oslo kommune - tillatelse etter markaloven til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for helårstrasé Lilloseter - Sinober - Burås

Miljøverndepartementet gir med dette tillatelse til igangsetting av planarbeid innenfor markalovens rammer og øvrige bestemmelser. Alle tiltak må utredes og vurderes i forhold til virkningene for øvrig friluftsliv, idrett og naturopplevelse, samt for landskap, naturmangfold, kulturminner og flerbruk. Alle inngrep skal skje med minst mulig terrengmessige inngrep og landskapsmessig eksponering. Det må velges løsninger som sikrer at ulempene for de øvrige hensyn loven skal ivareta blir så små som mulig, både når det gjelder utforming av prosjektet og når det gjelder gjennomføringen av nødvendige anleggsarbeider. Departementet viser for øvrig til de forutsetninger som fremgår av dette brevet.

Vi viser til brev av 24. juni 2012 (ref 12/09354-2) fra Oslo kommune, Bymiljøetaten, oversendt   Fylkesmannen i Oslo og Akershus.  Saken gjelder søknad om tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan i henhold til markaloven § 6 første ledd for   bygging av en helårstrasé mellom Lilloseter – Sinober - Burås.  

Miljøverndepartementet gir med dette tillatelse til igangsetting av planarbeid innenfor markalovens rammer og øvrige bestemmelser. Alle tiltak må utredes og vurderes i forhold til virkningene for øvrig friluftsliv, idrett og naturopplevelse, samt for landskap, naturmangfold, kulturminner og flerbruk. Alle inngrep skal skje med minst mulig terrengmessige inngrep og landskapsmessig eksponering. Det må velges løsninger som sikrer at ulempene for de øvrige hensyn loven skal ivareta blir så små som mulig, både når det gjelder utforming av prosjektet og når det gjelder gjennomføringen av nødvendige anleggsarbeider.

Departementet viser for øvrig til de forutsetninger som fremgår av dette brevet.

Bakgrunn

Oslo kommune v/Bymiljøetaten ber om tillatelse, etter markaloven § 6, til oppstart av arbeid med reguleringsplan for bygging av en helårstrasé for strekningen Lilloseter – Sinober – Burås.  Lillomarka ligger ”bynært” og sentralt til ift brukere fra både Oslo og Nittedal. Over de senere år har det vært en merkbar økning i bruken av Lillomarka. Dette området av Marka har et variert tilbud og tiltrekker seg mange ulike brukergrupper. Eksisterende serveringssteder på Lilloseter og Sinober, og nedlagte bruk på Burås og Sørskogen er alle tilgjengelige via eksisterende veinett. Det er imidlertid kun blåmerkede stier som i dag knytter Lillomarka sammen i retning nord  - sør mellom Lilloseter og Burås. Oslo kommune ønsker gjennom sin søknad å oppgradere denne muligheten og lage et sammenhengende turveinett, for på den måten å tiltrekke seg enda flere brukere. Tiltaket vil bl.a. gi en sykkeltrase på strekningen, lette prepareringen av skiløypene i snøfattige vintre, og bidra til økt bruk av serveringsstedene. Det planlegges også en kortere adkomstvei mellom Movatn stasjon og veien på østsiden av Movatn.

Slik veien er planlagt vil ca 65 % legges til eksisterende skogsbilveier/driftsveier/høyspentgater . I tillegg vil det bli opparbeidet nye traseer. Det er særlig for for strekningen mellom Sinober og Burås hvor det etableres ny trase. Traseen er planlagt med en bredde på 3-3,5 meter, påført et toppdekke av grus. Siden traseen etter krav fra grunneiere er forutsatt også å kunne benyttes til tømmerdriftog kunne bære lastbærende skogsmaskiner, vil grunnarbeidene måtte tilpasses denne forutsetningen. 

Fylkesmannens vurdering

Dersom planarbeidet kommer i gang, så må det gjøres en vurdering av de ulike målgruppene, og legges til rette for at traseen ikke gjøres eksklusiv for kun én brukergruppe, for eksempel syklister.

Fylkesmannen anbefaler at det gis tillatelse til oppstart av reguleringsplan for helårstraséen, men har samtidig en rekke merknader: Av hensyn til friluftsliv og naturopplevelse må det stilles strenge krav om at tiltaket må ta betydelige hensyn til natur- og friluftinteresser. De ulike hensynene må utredes spesielt, hvor man synliggjør og redegjør for hvordan man vil avbøte mulige negative konsekvenser og samtidig aktivt initiere positive tiltak ift å dempe eventuelle kryssende interesser. Eksisterende blåmerket løype beholdes slik den er i dag for å sikre et variert tilbud.

Om lag 65% av den planlagte traseen følger eksisterende skogsbilveier og traktorveier, noe som gjør at tiltaket også må vurderes iht bærekraftig bruk for andre formål – i dette tilfelle skogbruk jf  markaloven §1 andre ledd. I tillegg til å vurderes under kategorien ”stier og løyper” vil den for praktiske formål også fungere som en ”landbruksvei” jf markalovens §7 pkt 1. Fylkesmannen mener derfor at landbrukshensyn og et bærekraftig skogbruk må inkluderes i en reguleringsplan og at flerbrukshensyn for det aktuelle tiltaket må legges til grunn og avklares nærmere.

Departementets vurdering

Markalovens formål er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett. Loven skal også bevare et rikt og variert landskap inklusive et natur- og kulturmiljø med kulturminner. Samtidig skal det tas hensyn til bærekraftig bruk for andre formål. I henhold til markaloven § 6, krever igangsetting av arbeid med reguleringsplan som vedrører Marka, tillatelse av departementet.

Bygge- og anleggstiltak i Marka er i utgangspunktet forbudt, jf. markaloven § 5. Etter markaloven § 7 kan kommunale planer imidlertid åpne for nærmere angitte tiltak, uavhengig av byggeforbudet i § 5. Stier og løyper som kan innpasses innenfor lovens formål, er blant den type tiltak som kommunale planer kan åpne for i Marka, uten hensyn til lovens forbud mot bygge- og anleggstiltak.

Departementet ser i det omsøkte tiltaket en avveining mellom markalovens formål etter § 1 om  å fremme og tilrettelegge for bruk, og det å samtidig bevare de kvalitetene og verdiene som finnes i Marka. Gjennom en helhetlig forvaltning skal både miljø-, frilufts- og flerbruksinteresser ivaretas. Flertallet i Energi- og miljøkomiteen sier bl.a. følgende i sine merknader til loven: ”Flertallet vil gjennom balansert flerbruk varig sikre Marka til beste for folkehelsen i omkringliggende områder, fysisk så vel som mentalt, kvalitativt så vel som kvantitativt”

Oslo kommunes planer om denne helårstraseen vil ytterligere øke tilgjengeligheten og høyst sannsynlig også bruken av Lillomarka, særlig for syklister og skiløpere. Dette er i tråd med flere av delmålene for Markaloven.

Det finnes allerede et rimelig godt veinett inn mot ulike serveringssteder og nedlagte boplasser med grei adkomst fra både fra Oslo og Nittedal. Oslo kommunes siktemål med tiltaket er imidlertid å etablere en gjennomgående gruslagt sykkelsti med 3-3,5 meters bredde, som vil binde sammen den nordlige og sørlige delen av Lillomarka.
Pr i dag lar dette seg kun gjennomføre ved en kombinert bruk av blåmerkede stier og det allerede etablerte veinettet. Om lag 65 % av det planlagte strekket på 4 km vil følge eksisterende traseer. De største terrenginngrepene vil skje på strekningen Sinober -  Burås. Tiltaket vil øke graden av tilrettelegging innover i Marka, noe som i utgangspunktet kan tenkes å påvirke både natur- og opplevelseskvaliteter negativt for flere brukergrupper.

Departementet viser til at en trase med en bredde på 3-3,5 meter med grusdekke vil kunne gi en betydelig endring av naturopplevelsen knyttet til denne delen av marka. En smalere gruset trase vil i mindre grad påvirke naturopplevelsen. Departementet ber derfor kommunen i planarbeidet også vurdere hvorvidt et alternativ med smalere grusdekke også kan ivareta de oppgitte formålene med traseen. Departementet legger til grunn at traseen av hensyn til prepareringsmaskin må ha en minstebredde på ca 3-3,5 meter, men at det kan vurderes om selve grusdekket reduseres til f.eks 1- 1,5 m. Et slik alternativ kan  gjøre det fysiske inngrepet mindre dominerende for en strekning som pr i dag fremstår som relativt uberørt. Departementet ber videre om at det for strekningen Burås-Sinober også vurderes et alternativ hvor total bredde på traseen reduseres til 1,5-2,5 meter. Dette siden denne delen av traseen går i de mest uberørte delene av området og terrenget her er mer kupert.

Bruken av Marka som en trenings- og idrettsarena stiller krav om tilpasning i de tilfeller der ulike brukergrupper benytter seg av de samme ferdselsårene. Bevissthet rundt trasévalg vil kunne avdempe noen av de negative effektene, men etableringen av en gjennomfartsåre vil i seg selv ”åpne opp” de indre og mindre tilgjengelige delene av Lillomarka.

Konklusjon

Departementet gir med dette tillatelse til igangsetting av arbeid med reguleringsplan for en helårstrasé for strekningen Lilloseter – Sinober - Burås, etter markaloven § 6 første ledd, jf. § 7 første ledd nr 1 og 2.

 

Det må særlig legges vekt på følgende momenter i den videre planleggingen:

 

  • Det bør utarbeides en særlig begrunnet avveining mellom hensynet til å bevare denne delen av Lillomarka slik den fremstår i dag uten veitraseer, mot hensynet til å legge til rette for særlig syklister og maskinpreparerte skiløyper. Områdets kvaliteter som friluftslivsområde kun enkelt tilrettelagt med blåmerkede stier må veies opp mot de behov for tyngre tilrettelegging som syklister og skiløpere etterspør.
  • Utrede et alternativ hvor toppdekket kun får et gruset midtparti på ca 1-1,5 meter, noe som vil redusere opplevelsen av inngrep og tilrettelegging i et område som i dag er relativt uberørt.
  • For strekningen Burås-Sinober også utrede et alternativ hvor bredde på hele traseen reduseres til om lag 1,5-2 meter. Dette vil innebære at det for denne delen av traseen ikke kan fremføres lastbærende skogsmaskiner, samt at skiløypepreparering må gjennomføres med snøscooter og ikke med ordinær prepareringsmaskin. 
  • Som Fylkesmannen påpeker, så vil en eventuell helårstrasé tjene et flerbruksformål ved at den også vil fungere som ”landbruksvei” – i tillegg til å ha en sti og løypefunksjon.  Det er derfor viktig også få belyst samspillet og eventuelle endringer i bruksmønstre i forholdet mellom skogbruk og ulike fritidsaktiviteter for en slik gjennomfartsåre.
  • Alle tiltak må ellers utredes og vurderes i forhold til virkningene for landskap og kulturminner. 
  • Gjennom reguleringsplanen må det sikres at alle inngrep skal skje med minst mulig terrengmessige inngrep og landskapsmessig eksponering.
  • Konsekvenser for naturmangfoldet, herunder for eventuelle truede og nær truede arter og naturtyper eller verdifulle arter og naturtyper som kan berøres av tiltaket, må utredes og vurderes i tråd med naturmangfoldloven §§ 8-12, jf. § 7.     

For å få rettsvirkninger etter plan- og bygningsloven, må kommunens endelige planvedtak i saken stadfestes av Miljøverndepartementet, jf. markaloven § 6 annet ledd. Departementet kan i den forbindelse gjøre de endringer som anses nødvendige.

Tillatelse til igangsetting av planarbeid innebærer ikke at det gis forhåndstilsagn om at kommunens fremtidige planvedtak vil bli stadfestet av departementet. Departementets tillatelse til igangsetting av planarbeid, er en prosessledende beslutning som ikke kan påklages.

 

Med hilsen                                                                        

Øivind Dannevig (e.f.)
kst. avdelingsdirektør

                                                                                          Andre Thomas Eid
                                                                                          seniorrådgiver

 

Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur.

 

 

 

Kopi til:

 

 

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Postboks 8111 Dep

0032

OSLO

Nittedal kommune

Moveien 1

1482

NITTEDAL

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus

Maridalsveien 120

0461

OSLO

Lillomarkas Venner                             v/Frode O. Hansen                   0963            OSLO