Reguleringsplan for Kattås vannrenseanlegg i Bærum kommune - stadfestelse etter markaloven

Klima- og miljødepartementet viser til at det planlagte anlegget ligger i et område med betydelig verdi for natur- og friluftsliv. Departementet kan allikevel ikke se at anlegget vil påvirke dette negativt. Anlegget vil i hovedsak ligge under bakken og det er planlagt en rekke avbøtende tiltak for å minimere skade og ulemper for natur, landskap og friluftsliv. Departementet ber kommunen gjøre en ny vurdering av om området identifisert i ROS-analyse som skredfarlig bør avmerkes på plankartet. Departementet vurderer likevel at reguleringsplanen ikke er i strid med markalovens formål og kan stadfestes.

Vi viser til oversendelse fra Statsforvalteren i Oslo og Viken 24. november 2020 av reguleringsplan for Kattås vannrenseanlegg i Bærum kommune for stadfesting etter markaloven.

Klima- og miljødepartementet viser til at det planlagte anlegget ligger i et område med betydelig verdi for natur- og friluftsliv. Departementet kan allikevel ikke se at anlegget vil påvirke dette negativt. Anlegget vil i hovedsak ligge under bakken og det er planlagt en rekke avbøtende tiltak for å minimere skade og ulemper for natur, landskap og friluftsliv. Departementet ber kommunen gjøre en ny vurdering av om området identifisert i ROS-analyse som skredfarlig bør avmerkes på plankartet. Departementet vurderer likevel at reguleringsplanen ikke er i strid med markalovens formål og kan stadfestes.

Sakens bakgrunn

Planområdet ligger på Kattås i Bærum kommune, ca 7 km vest for Sandvika sentrum. Området ligger i Vestmarka som er en del av markalovens virkeområde. Planområdets areal er ca 256 daa, og er i dag avsatt til LNF-område i kommuneplanen for Bærum kommune.

Fylkesmannen ga 1. juni 2017 Bærum kommune tillatelse til å regulere innenfor Marka. Kommunen vedtok reguleringsplanen 2. september 2020.

Kommunens endelige vedtak om reguleringsplan i Marka må stadfestes av departementet før planen får rettsvirkninger etter plan- og bygningsloven, jf. markaloven § 6.

Miljøvernorganisasjonen Grønn Fremtid har i brev 15. september 2020 klaget på reguleringsplanen på bakgrunn av at skredfare identifisert i risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) ikke er avmerket i plankart. Kommunen fant i brev 11. november 2020 ikke grunn til å omgjøre reguleringsvedtaket

Klager på reguleringsplan som skal stadfestes av departementet, vurderes av departementet som del av stadfestelsessaken. Klagen omtales til slutt i dette brevet.   

Bærum kommunes vurdering

Kommunen vedtok reguleringsplanen 2. september2020. I saksfremlegget er det blant annet vist til følgende om det planlagte tiltaket:

Formål og bakgrunn

I dag henter Asker og Bærum vannverk (ABV) råvann fra Holsfjorden. Råvannet pumpes via en overføringstunnel til Kattås. På Kattås desinfiseres vannet med UV-bestråling og klor. Dagens anlegg gir ikke tilstrekkelig effekt. I tillegg overskrider fargetallet i perioder drikkevannsforskriftens grenseverdier.

Det er derfor behov for et nytt vannbehandlingsanlegg på Kattås. Vannbehandlingsanlegget vil hovedsakelig bli etablert i fjell. Basert på grunnundersøkelser og kostnader for ulike plasseringer, er anbefalingen å plassere anlegget i nærheten av eksisterende tunnel og vannbehandlingsanlegg.

For å begrense ulempene ved uttransport av tunnelmasser, som forventes å bli å ca. 275.000m3, sees det på mulighetene for å gjenbruke så mye av massene i lokale anleggsprosjekter. Dette gjelder ny turvei langs Vestmarkveien, oppgradering av en skiløyperunde i Marka til en ny flerbrukstrasé og oppgradering av utfartsparkering på Franskleiv. Disse prosjektene fremmes som egne reguleringsplaner uavhengig av denne reguleringsplanen.

(...)

Konklusjon

Tiltaket har stor samfunnsmessig betydning og vil - når det står ferdig - ha liten påvirkning på de interesser som knytter seg til Marka. Tiltaket medfører ulemper i anleggsfasen i form av trafikk, støy- og støvbelastning for naboer og brukere av området. Det legges vekt på avbøtende tiltak for å begrense disse ulempene. Det er viktig å videreføre kommunens samarbeid med ABV om massehåndtering og bruk av overskuddsmasser til lokale tiltak for friluftslivet.

Statsforvalterens vurdering

I sin oversendelse skriver Statsforvalteren (embetet endret navn til "Statsforvalteren" 1. januar 2021):

Fylkesmannen har på bakgrunn av de endringene som ble gjort etter offentlig ettersyn vurdert at planforslaget er i tråd med markalovens formål. Vi mener planen tar vare på de verdiene som er i Marka og at den er innenfor de rammer som er gitt i markaloven. På bakgrunn av dette anbefaler Fylkesmannen at departementet stadfester reguleringsplanen for Kattås vannrenseanlegg i Bærum kommune.

Departementets vurdering

Etter markaloven § 6 annet ledd skal kommunens endelige vedtak om reguleringsplan som vedrører Marka stadfestes av departementet før planen får rettsvirkninger etter plan- og bygningsloven. Departementet kan gjøre de endringer i planen som anses nødvendig for at planen skal være i samsvar med lovens formål. Klima- og miljødepartementet skal derfor ta stilling til om Bærums kommunes vedtak om reguleringsplan for Kattåsen vannrenseanlegg skal stadfestes.

Markalovens hovedformål er å tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse og idrett i Marka. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til andre formål. Innenfor markalovens geografiske virkeområde gjelder et generelt byggeforbud, jf. markaloven § 5. I utgangspunktet rammer dette forbudet også utvidelser av eksisterende næringsvirksomhet og annen virksomhet.

Det generelle byggeforbudet danner utgangspunkt for alt planarbeid i Marka, jf. Ot.prp. nr. 23 (2008-2009) side 40. I markaloven § 7 er det gjort unntak fra byggeforbudet for nærmere bestemte tiltak som det uten hensyn til byggeforbudet kan planlegges for. Det følger av denne bestemmelsen første ledd nr. 4 at kommunale planer kan åpne for offentlige infrastrukturanlegg som vannforsyningssystemer. En reguleringsplan om vannrenseanlegg som det er snakk om i denne saken faller derfor innenfor de tiltak man lovlig kan planlegge for i Marka. Departementet vil i det videre vurdere om Bærum kommunes vedtak lar seg forene med lovens formål.

Det følger av den reviderte planbeskrivelsen fra mars 2020 at "[p]å grunn av tiltakets nærhet til Ramsåsen naturreservat, at planområdets nordre del omfatter kulturlandskapet Tanumplatået og at det er store friluftsinteresser i området, er det gjort særskilt vurdering av temaene naturmiljø, friluftsinteresser og kulturminner og -miljø som del av reguleringsplanarbeidet. Planforslaget vil få ingen/ubetydelig virkning for temaene som er vurdert." Departementet vil i det følgende gå inn på særlige relevante temaer som er vurdert i planforslaget.

Naturverdier

Prinsippene i naturmangfoldloven (nml.) §§ 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. nml. § 7. Ifølge nml. § 8 skal offentlige beslutninger som berører naturmangfold så langt det er mulig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Vurderingen og vektleggingen skal fremgå av vedtaket.

Departementet viser i denne sammenheng til at naturverdiene i området er betydelige. Planområdet ligger innenfor markagrensen, og området grenser til og inneholder flere naturtypelokaliteter. Det vises til registering og verdisetting i revidert planbeskrivelse mars 2020 s. 34 flg. Ramsåsen naturreservat ligger nord for eksisterende vannbehandlingsanlegg, og vil ligge noe over det planlagte nye vannrenseanlegget. Området vurderes å være av svært stor verdi, jf. kriteriene gitt i Statens vegvesen Håndbok V712. Det er registrert 10 naturtypelokaliteter i eller grensende til planområdet. Flere av disse er registrert som svært viktig (A-verdi) jf. DN- håndbok 13 og gis svært stor eller stor verdi, jf. Statens vegvesen Håndbok V712. Det er vurdert at tiltaket vil ha ingen eller ubetydelig konsekvens på disse naturverdiene.

Risikoen for dreneringseffekter for naturtyper og vegetasjon som følge av innlekkasje til bergrom i fjellanlegget vurderes som minimal, men det kan være en viss grad av usikkerhet knyttet til dette. Det skal gjøres tiltak for å forhindre lekkasje. Videre er det i anleggsfasen ansett som særlig viktig å unngå at arbeidet medfører en senkning av grunnvannstanden i Ramsåsen naturreservat og det er satt inn sensorer som skal måle dette. Videre er det  vurdert og planlagt avbøtende tiltak ved massehåndteringen i anleggsfasen pga. potensiell forurensning av vannforekomstene i området. Kommunen har lagt frem en plan for håndtering og disponering av de betydelige bergmassene som tas ut ved bygging av tiltaket. Det er foretatt en miljøvurdering/konsekvensanalyse for bruk av sprengsteinsmasser fra tunneler og bergrom til bruk i lokale prosjekter. Overskuddsmasse fra tiltaket skal benyttes til å legge til rette for oppgradering av utfartsparkeringen ved Vestmarksetra og lysløypa mellom utfartsparkeringen og Kattås. Bærum kommune vedtok for øvrig reguleringsplanen med tilleggsvedtak om bl.a. at Kattås benyttes som et pilotprosjekt for å minimere plastforurensning fra sprengmasser.

Klima- og miljødepartementet mener det foreligger et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag i denne saken, og at føre-var prinsippet i naturmangfoldloven § 9 ikke kommer til anvendelse.

Når det gjelder vurdering av samlet belastning jf. naturmangfoldloven § 10 viser departementet til at arealene denne saken gjelder ligger i Marka, hvor det i utgangspunktet er et byggeforbud. Prinsippet er derfor tillagt begrenset vekt.

Prinsippet i naturmangfoldloven § 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) innebærer at skade på naturmangfoldet skal unngås og begrenses ved valg av riktige metoder, teknikker og lokalisering. Departementet vurderer at dette er hensyntatt. Vi viser til de vurderinger og tiltak som skal gjøres for å minimere risiko for skade og forurensning, som vist til over.

Friluftsverdier

Planområdet er et mye brukt tur- og friluftsområde. For verdisetting av friluftsinteresser er det i revidert planbeskrivelse mars 2020 tatt utgangspunkt i Statens vegvesen Håndbok V712, se s. 32 flg. Planområdet ligger i sin helhet innenfor Vestmarka friluftsområde (verdi svært viktig) og grenser opp mot friluftsområdene Ringiåsen - Jordbru (verdi svært viktig) og Tanumplatået (verdi svært viktig). Vestmarka er et friluftsområde med skiløyper, turstier, sykkelruter, vann med bademuligheter, kulturminner, jakt/fangst, fiske, naturmangfold mv. Hele planområdet er på grunn av ulike brukerinteresser og høy bruksintensitet gitt stor verdi.

Det er beskrevet i planen at tiltaket i driftsfasen vil medføre få eller ingen konflikter i planområdet. Planforslaget innebærer en oppgradering av utfartsparkeringen ved Vestmarksetra/Franskleiv og flerbrukstrase gjennom planområdet. Ifølge forslaget vil oppgraderingene bidra til å forbedre kvalitetene knyttet til friluftsliv, og tilgjengelighet for allmenheten i området. Det er vurdert at det vil være et høyere konfliktpotensial med friluftslivet i anleggsfasen. Det er blant annet forsøkt å bøte på dette ved at skiløypa ikke skal stenges i skisesongen.

Departementet legger til grunn at anlegget vil ha minimal påvirkning på landskapet i marka. Dagens anlegg ligger godt skjult i terrenget omkranset av tett skog, og det er beskrevet i planen at et overordnet mål for prosjektet er å forsøke å bevare dette inntrykket. All istandsetting av ødelagte naturområder skal skje med stedegne masser og stedegen vegetasjon.

Det er vurdert å være skredfare i området ved portalen inn til fjellanlegget. Det er derfor planlagt sikringsarbeider i området.

Kulturmiljø

Planområdets nordre del berører kulturlandskapet Tanumplatået/ Hornimarka, som er rik på godt bevarte kulturminner i et stort sammenhengende kulturlandskapsområde. Store deler av tiltaket skal etableres under bakken og vil ikke komme i konflikt med kulturminneverdier i området. Det er vurdert at tiltak på overflaten i liten grad vil berøre kulturminnelokaliteter direkte.

Landskapet sørøver fra Kattåsen mot Franskleiv er i dag en del av flerbrukstraseen som skal oppgraderes med masser fra anlegget. Landskapet i skaret er karakteristisk, og det kan antas at dette var brukt som en del av de mange gamle veifarene i området. I planbeskrivelsen er det nevnt at for å opprettholde kulturlandskapets opplevelsesmessige kvaliteter, bør deponering av masse begrenses. I forhold til opprinnelige planer opplyser Statsforvalteren at planene nå er bedre tilpasset terrenget og sikrer at det brukes så lite masser som mulig for å gjøre oppgraderingene.

Departementet vurderer at kommunen har vurdert og hensyntatt kulturmiljø tilstrekkelig.

Klage fra Grønn Fremtid

Miljøvernorganisasjonen Grønn Fremtid har i klage 15. september 2020 anført at skredfare identifisert i risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) må avmerkes i plankartet. Klagen er utdypet ved en fagkyndig rapport fra Qbic AS. 

Bakgrunnen for anførselen er at planområdet ligger innenfor områder som dekkes av aktsomhetskart for snøskred, steinsprang og flom- og jordskred (NVE). Av ROS-analysen utarbeidet av Norconsult i rapport datert 12. juni 2019, fremkommer det om skredfaren blant annet:

"Planlagt tunnelpåhugg ligger innenfor skredfarlig område og det må utføres detaljsikring av berget i overkant av påhugget for å hindre utfall av blokker. Håndtering av lokal steinsprangfare og vurdering av behov for omfang av bergsikring forutsettes ivaretatt i anleggsfasen av prosjektets ingeniørgeologer, noe som er normalt på denne typen anlegg."

(…)

"Gitt av det utføres detaljsikring av berget i overkant av påhugget for å hindre utfall av blokker og at vurdering av behov for omfang av bergsikring foretas i anleggsfasen, vurderes planområdet og tiltaket som lite sårbart for skred"

Grønn Fremtid har anført at området med skredfare må avmerkes i planen som hensynssone, jf. pbl. § 4-3 første ledd. Klageren mener at det i den aktuelle sammenhengen ikke er tilstrekkelig med en slik bestemmelse som er inntatt som § 2.2 i reguleringsbestemmelsene:

"Risiko- og sårbarhetsanalyse, kapitel 5.2 i dokument nr. 4681532, skal legges til grunn for utbygging og drift av området".

Pbl. § 4-3 første ledd lyder (vår understrekning):

"Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. §§ 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap."

Kommunen fant ikke grunn til å omgjøre reguleringsvedtaket. Kommunen bemerket at "Planområdet er vurdert som lite sårbart for skred gitt at det utføres detaljsikring av berg over påhugg. Det legges derfor ikke inn fareområde steinsprang i plankartet". Videre har kommunen pekt at det aktuelle arealet er avsatt til formålet "Andre sikringssoner" under "Hensynssoner – sikringssoner" på plankartet i den aktuelle reguleringsplanen; samt at de viser til reguleringsbestemmelsenes § 2.2.

Statsforvalteren har i tilråding til departementet 19. februar 2021 vurdert at planen i tilstrekkelig grad må anses å hensynta de forholdene som er avdekket i ROS-analysen..

Departementet vurderer at det ikke er et absolutt krav å ta inn hensynssone i reguleringsplanen. Det fremgår av pbl. § 12-6, som § 4-3 viser til, at "Hensynssoner kan videreføres i reguleringsplan eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssonen" (vår understrekning). Dette står i motsetning til § 11-8, hvor det heter at "[k]ommuneplanens arealdel​ skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal".

Departementet vil imidlertid vise til det som fremkommer av Kommunal- og moderniseringsdepartementets reguleringsplanveileder kapittel 5 om bruk av hensynssoner i reguleringsplan (https://www.regjeringen.no/contentassets/b1752a6a42f84a88a9595a4061956b43/no/pdfs/reguleringsplanveileder_sept_2018.pdf) (vår understrekning):

" Mange av de hensynene som er angitt i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan, vil best kunne ivaretas som arealformål og bestemmelser i reguleringsplanen. Reguleringsplanen skal vise hvordan hensynet er ivaretatt når den endelige arealbruken fastsettes. På reguleringsplannivå bør derfor bruken av hensynssoner begrenses. Bruk av hensynssoner bør avgrenses til interesser av vesentlig betydning for arealbruken, og skal ikke benyttes for alle interesser som kan ha betydning. Ivaretas hensynet med bestemmelser, kan det angis i plankartet med et bestemmelsesområde. Faresoner og bevaringsområder (sone med angitte særlige hensyn) eller verneområder (båndleggingssone) skal likevel alltid vises med hensynssone i reguleringsplan."

På denne bakgrunn mener vi det ikke medfører ugyldighet at skredfaren ikke er avmerket på plankartet. I lys av retningslinjene over, vil vi allikevel be Bærum kommune gjøre en ny vurdering av om faren bør avmerkes på kartet. En slik vurdering er ikke i veien for at departementet likevel kan stadfeste reguleringsplanen slik den foreligger nå.

Grønn Fremtid har også anført at reguleringsplanen § 2.2 ligger utenfor kommunens kompetanse etter pbl § 12-7. Statsforvalteren bemerker i sitt brev 19. februar 2021 at § 2.2 er inntatt som en dokumentasjonsbestemmelse i reguleringsplanen, og kan derfor ikke se at bestemmelsen er i strid med pbl § 12-7. Departementet støtter dette synspunktet.

Konklusjon og vedtak

Klima- og miljødepartementet viser til at det planlagte anlegget ligger i et område med betydelig verdi for natur- og friluftsliv. Departementet kan allikevel ikke se at anlegget vil påvirke dette negativt. Anlegget vil i hovedsak ligge under bakken og det er planlagt en rekke avbøtende tiltak for å minimere skade og ulemper for natur, landskap og friluftsliv. Departementet ber kommunen gjøre en ny vurdering av om området identifisert i ROS-analyse som skredfarlig bør avmerkes på plankartet. Departementet vurderer likevel at reguleringsplanen ikke er i strid med markalovens formål og kan stadfestes.

Vedtak

Bærum kommunes vedtak om reguleringsplan for Kattåsen vannrenseanlegg stadfestes.

Med hilsen

Øivind Dannevig (e.f.)
avdelingsdirektør

Karin Maria Svånå

rådgiver

 

Kopi:
Miljøvernorganisasjonen Grønn Fremtid
Statsforvalteren i Oslo og Viken