Nasjonalparker og andre verneområder

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver:

Nasjonalparkene er indrefiletene i norsk natur og utgjør det mest omfattende vernet vi har etter naturmangfoldloven. Nasjonalparkene omfatter større, særegne eller representative økosystemer eller landskap som er uten større, tekniske naturinngrep. Ca 10 prosent av fastlands-Norge er vernet som nasjonalparker. Til sammen er nesten 17 prosent av fastlands-Norge vernet i henhold til naturmangfoldloven. I tillegg er 65 prosent av Svalbard, og nesten hele Jan Mayen, vernet.

Verneområdene bidrar til at samspillet i naturen ikke blir forstyrret, og de er en viktig del av arbeidet med å hindre at planter og dyr blir utryddet. Det er i alt 37 nasjonalparker på fastlands-Norge. I tillegg er det 7 på Svalbard. Miljødirektoratet har en nettside om Norges nasjonalparker.  

Bruk av nasjonalparkene

Nasjonalparkene skal brukes til friluftsliv, og annen aktivitet som ikke skader verneverdiene. Man kan bl.a. gå på tur, fiske og jakte. Nasjonalparkene er også viktige trekkplastre for naturbasert reiseliv i distriktene. Nasjonalparkene gir muligheter og har et stort potensial for lokal verdiskaping som gir grunnlag for arbeidsplasser. Mange lokalsamfunn har fått til mye gjennom programmet ”Naturarven som verdiskaper”.

I nasjonalparkene er det ikke lov å gjøre inngrep som ødelegger verneverdiene. Derfor er det ikke lov å bygge nye veier og hytter, etablere gruvedrift eller regulere vassdragene.

Nasjonalparkene forvaltes lokalt gjennom nasjonalparkstyrene som består av politiske representanter fra de berørte kommunene og fylkeskommunene i tillegg til representanter oppnevnt av Sametinget der det er aktuelt.

Nasjonalparkkommuner

85 norske kommuner har fått deler av sitt areal vernet som nasjonalpark. 33 har fått status som nasjonalparkkommune. Kriteriene er at mer enn 30 prosent av arealet er nasjonalpark og at kommunen deltar i et samarbeid kommuner imellom – som legger til rette for informasjon om og reiselivsutvikling rundt nasjonalparkene.

En nasjonalpark-landsby er et tettsted som danner en naturlig innfallsport til en nasjonalpark. Et sted der man kan handle og overnatte, for deretter å oppleve nasjonalparken – på egenhånd eller gjennom en organisert tur. Fem tettsteder har status som nasjonalparklandsby.

Se Miljødirektoratets nettsider om nasjonalparkkommuner og nasjonalparklandsbyer.

De andre vernekategoriene i naturmangfoldloven er:

  • Landskapsvernområder er natur- eller kulturlandskap med stor økologisk, kulturell eller opplevelsesmessig verdi. Til landskapet regnes også kulturminner som bidrar til landskapets egenart. Verneformen brukes ofte for å ta vare på kulturlandskap i aktiv bruk. Bevaring av landskapsbildet og landskapsopplevelsen er en sentral målsetting ved opprettelse av landskapsvernområder.
  • Biotopvern beskytter leveområdet til bestemte dyrearter eller planter. De er økologiske funksjonsområder for en eller flere arter. Typiske funksjonsområder er: gyteområder, oppvekstområder, vandrings- og trekkruter, beiteområder, hiområder, myte- eller hårfellingsområde, spill- eller parringsområder og yngleområder.
  • Naturreservat er den strengeste formen for områdevern. Dette er områder som inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, representerer en bestemt naturtype, har en særlig betydning for biologisk mangfold, utgjør en spesiell geologisk forekomst, eller har særskilt naturvitenskapelig verdi
  • Marine verneområder beskytter unike økosystemer til havs.