EØS-midlene

- Styrket samarbeid om klima-, miljø og kulturarv i Europa

Siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994, har Norge bidratt til sosial og økonomisk utjevning i de mindre velstående landene i EU og EØS. Fra 2004 ble støtten samlet i to ordninger som til sammen utgjør EØS-midlene. Den ene ordningen er finansiert av Norge alene, mens den andre ordningen også inkluderer bidrag fra Island og Liechtenstein.

EØS-midlene skal brukes aktivt og strategisk for å støtte opp om regjeringens samarbeid i med EU-landene, og skal bidra til det grønne skiftet i Europa. Eksempelvis kan midlene bidra til å fremme klimatiltak og klimatilpasningsplaner, fremme biologisk mangfold i hav og på land, sikre nasjonalparker og sammenhengende grønne områder, redusere forurensning av kjemikalier og spredning av miljøgifter, fremme energieffektivisering og fornybar energi, kommersialisering av miljøteknologi, atomsikkerhet og beredskapssamarbeid. 

Styrket bilateralt samarbeid

EØS-midlene skal bidra til styrking av det bilaterale samarbeidet med mottakerlandene. Det gir norske institusjoner nye samarbeidsmuligheter og muligheter for gjensidig og erfaringsutveksling. Mottakerlandene under EØS-finansieringsordningen er EUs 12 nyeste medlemsland fra 2004 og 2007, samt Hellas, Portugal, Spania og Kroatia. Polen og Romania mottar mest midler.

EØS-midler har bidratt til restaurering av deler av bygg fra oldtiden i Athen. I perioden 2004-2009 ble åtte kulturminneprosjekter i Hellas finansiert gjennom EØS-midlene. Norge har gjennom EØS-midlene bl.a. bidratt til å finansiere restaureringen av den gamle overbygde markedshallen – Attalos-Stoaen – (langt bygg på bildet) nordvest for Akropolis. I Antikkens Hellas var Attalos-Stoaen et sentralt møtested ikke bare for handel, men også for de greske filosofene. (Foto: Inger Johanne Wiese.)
EØS-midler har bidratt til restaurering av deler av bygg fra oldtiden i Athen. I perioden 2004-2009 ble åtte kulturminneprosjekter i Hellas finansiert gjennom EØS-midlene. Norge har gjennom EØS-midlene bl.a. bidratt til å finansiere restaureringen av den gamle overbygde markedshallen – Attalos-Stoaen – (langt bygg på bildet) nordvest for Akropolis. I Antikkens Hellas var Attalos-Stoaen et sentralt møtested ikke bare for handel, men også for de greske filosofene. (Foto: Inger Johanne Wiese.) Foto: Inger Johanne Wiese

Miljø, klima, energi og kulturarv

Miljø, energi og kulturarv står for ca 30 prosent av midlene. Miljøvern- og miljøforvaltningsprogrammene utgjør 151,6 mill Euro, klima og fornybar energi 279,4 mill Euro og kulturarv og kulturverdier 198,6 mill Euro i perioden 2009-2014. I tillegg bidrar Programmet Grønn Innovasjon (118,9 mill Euro) til å støtte bedrifter som tar ansvar for miljø. Samarbeidsprosjekter bidrar til å fremme kommersialisering av miljøteknologier og grønt skifte i næringslivet i mottakerlandene. Forskningsprogrammet (167,7 mill Euro) bidrar til forskningssamarbeid også på miljøområdet. Prosjektene skal gjennomføres innen april 2016. Klima- og miljødepartementets underliggende etater er involvert i program og prosjektsamarbeid.

Utvikle faglige nettverk på tvers av land

Miljødirektoratet er engasjert i Polen, Romania, Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen og  Tsjekkia som programpartner i 8 programmer. Riksantikvaren er involvert som programpartner i samarbeid i Estland, Litauen, Latvia, Ungarn, Romania og i mindre prosjekter i Polen og Tsjekkia. EØS-midlene representerer en god mulighet for Norge til å utvikle faglig samarbeid på miljø- og kulturarvområdet i EU, til å bidra til kompetansebygging i mottakerlandene, sysselsetting og styrke deres evne til å gjennomføre EUs direktiver raskere og bedre. I tillegg bidrar det til kompetanseutvikling for norske partnere.

NILU ved forsker Kyrre Sundseth møter guvernøren for Donau-deltaet og direktør for reservatet Marian Tudor og diskuterer mulig prosjekt samarbeid. (Foto: Inger Johanne Wiese.) Foto: Inger Johanne Wiese

Styrke det sivile samfunn også innen miljø

Det er også etablert egne fond for sivilt samfunn i alle landene. Norge er en av de største bidragsyterne til det sivile samfunn i Sentral-Europa. Sivilt samfunn gir viktige bidrag på miljøområdet i Sentral-Europa, gir økt bevissthet blant folk, setter saker på den politiske agendaen og bidrar til videreutvikling av miljøpolitikk.

Polen og Romania mottar mest

Polen er største mottaker av EØS-midler. Her har EØS-midlene bidratt til utvikling av tilsyn og kontrollordninger innen miljøvern, bevaring av kulturminner og biologisk mangfold. Tilsyn og kontrollordninger er viktig for å sikre at lover og regler håndheves og bidrar til praktiske resultater. Romania er nest største mottakerland. Her bidrar Norge til å styrke kompetansen innen klimatilpasning, atomsikkerhet og til utvikling av bedre kjemikaliehåndtering.

Marint søppel i Østersjøen. (Foto: Inger Johanne Wiese.) Foto: Foto: Inger Johanne Wiese

Hovedkontoret for giverlandene bidrar med råd

Hovedkontoret for giverlandene, Financial Mechanism Office, ligger i Brussel og bidrar med veiledning av mottakerlandene og råd til myndigheter, etater og andre partnere. På hjemmesiden eeagrants.org finnes tilgjengelig informasjon om ordningene.