EØS-midlene: Norsk støtte til miljø og utvikling i Europa

EØS-midlene er pengestøtte fra Norge til utvalgte EU-land for å bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Støtten skal  bidra til det grønne skiftet i EU. Overføringene fra Norge er en del av EØS-avtalen som trådte i kraft i 1994.

Norge bruker støtten aktivt og strategisk for å styrke samarbeid med EU.  Overføringene har styrket både den politiske dialogen og ekspertsamarbeidet mellom Norge og mottakerlandene.  De har også bidratt til at EUs klima- og miljøregelverk er fulgt opp gjennom konkrete tiltak på i hvert enkelt land.

Bilde av oldtidsbygg i Athen som er restaurert med EØS-penger.
EØS-midler har bidratt til restaurering av deler av bygg fra oldtiden i Athen. Norge harbl.a. bidratt til å finansiere restaureringen av den gamle overbygde markedshallen – Attalos-Stoaen – (langt bygg på bildet) nordvest for Akropolis. I Antikkens Hellas var Attalos-Stoaen et sentralt møtested ikke bare for handel, men også for de greske filosofene. Foto: Inger Johanne Wiese

Hva går EØS-pengene til?

Norge er den klart største bidragsyteren til EØS-midlene, men også Island og Liechtenstein bidrar. En stor del av støtten går til tiltak på miljø, klima, energi og kulturarv.

  • Tiltak for å redusere klimautslipp, blant annet energieffektivisering og utbygging av fornybar energi.
  • Utvikling av klimatilpasningsplaner.
  • Tiltak for sirkulær økonomi – gjenvinning, gjenbruk og ombruk av materialer og varer.
  • Støtte til kommersialisering av ny miljøteknologi.
  • Tiltak for å beskytte dyre- og plantelivet i havet og på land.
  • Sikring av nasjonalparker og sammenhengende grønne områder
  • Sikring av kulturarv og kulturminner
  • Tiltak for å redusere forurensning og spredning av miljøgifter
  • Atomsikkerhet og beredskapssamarbeid

Støtten bidrar til gjennomføring av EUs klima- og mijøregelverk  i mottakerlandene. Det er mottakerlandene som bestemmer hva de vil bruke pengene på sett i lys av deres behov. Samarbeidet varierer derfor mellom landene.

Støtten ble fra 2004 ble delt i to ordninger:  Den norske finansieringsordningen – Norway Grants – som er finansiert av Norge alene og EØS-finansieringsordningen – EEA Grants - som også inkluderer bidrag fra Island og Liechtenstein.

Klima- og miljø:

  • Klima-, energi og miljøprogrammene:  381 mill. Euro
  • Kulturarv og kulturverdier: 171  mill. Euro.

Andre programmer med miljøsatsing:

  • Businessprogrammet: 310 mill Euro
    • Om lag halvparten går til Grønn Innovasjon- Samarbeidsprosjekter bidrar til å fremme kommersialisering av miljøteknologier og grønt skifte i næringslivet i mottakerlandene.
  • Forskningprogrammet: 208 mill. Euro
    • En betydelig andel går til forskningssamarbeid også på klima- ogmiljøområdet. Prosjektene skal gjennomføres innen april 2024.

Disse landene mottar mest EØS-penger

Polen er det største mottakerlandet.  Norge har over lengre tid samarbeidet med Polen, spesielt på klima, energi og miljøområdet.

Mesteparten av energiproduksjonen i Polen er basert på kullkraft. Polen mottar 165 mill euro for perioden 2014-21.  Støtten skal bidrar til at Polen skal greie å redusere sine klimautslipp.   Målet for samarbeidet er å Polens klimautslipp med 620.000 tonn CO2 pr år. Prosjekter vil bli gjennomført innen 2024.

I Polen har EØS-midlene også bidratt til utvikling av tilsyn og kontrollordninger innen miljøvern, bevaring av kulturminner og biologisk mangfold. Tilsyn og kontrollordninger er viktig for å sikre at lover og regler håndheves og bidrar til praktiske resultater.

Romania er nest største mottakerland. Her bidrar Norge til å styrke kompetansen innen klimatilpasning, atomsikkerhet og til utvikling av bedre kjemikaliehåndtering. Norsk Institutt for Vannforskning samarbeidet for eksempel med rumenske institusjoner om vannanalyser av miljøgifter slik at Romania kunne oppfylle EUs vannrammedirektiv.

Tidligere østblokkland som ble EU-medlemmer i 2004 og 2007:

  • Estland
  • Latvia
  • Litauen
  • Polen
  • Tsjekkia
  • Slovakia
  • Ungarn
  • Romania
  • Bulgaria
  • Slovenia
  • Kroatia

Andre:

  • Hellas, Kypros, Malta og Portugal

Styrker Norges politiske samarbeid med EU

Politisk dialog med mottakerlandene er viktig. Norge deltok blant annet på lanseringskonferansen for klima- energi og miljø i Warzsawa i mars 2020 sammen med presidentene fra Polen og Island og miljøminister Michal Kurtyka. Norge har også samarbeidet med Polen innen temaet "Just Transition" – rettferdig overgang.

Norge har også forskningssamarbeid med Polen, Tsjekkia og Romania innen karbonfangst og -lagring, som støtter opp om klima- og energisamarbeidet.

Samarbeid om klima og miljø på tvers av land

EØS-midlene skal også bidra et bedre samarbeid mellom eksperter i Norge og eksperter i mottakerlandene.  Det gir norske institusjoner nye samarbeidsmuligheter og muligheter for utveksling av erfaringer.

For eksempel deltar Klima- og miljødepartementets underliggende etater – som f.eks. Miljødirektoratet og Riksantikvaren - i program- og prosjektsamarbeid.

Miljødirektoratet deltar i 8 programmer i Estland, Latvia, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Romania og Bulgaria,  Riksantikvaren er involvert som programpartner i samarbeid i Estland, Litauen, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Romania og Portugal.

EØS-midlene gir Norge en god mulighet for Norge til å utvikle faglig samarbeid på klima-, miljø- og kulturarvområdet i EU.  Det bidrar til kompetansebygging i mottakerlandene, sysselsetting og styrke landenes evne til å gjennomføre EUs direktiver raskere og bedre. I tillegg bidrar det til kompetanseutvikling for norske partnere.

En evaluering som ble gjennomført av samarbeid under EØS-midlene, viser at de beste resultatene  oppnås der norske institusjoner er involvert i prosjekt- og programarbeid.

Viktig støtte til miljøorganisasjoner og frivillige

Det er etablert egne fond for ikke-statlige og frivillige organisasjoner i alle landene. Norge er en av de største bidragsyterne til miljøorganisasjoner og andre deler av sivilsamfunnet i Sentral-Europa. Sivilsamfunnet gir viktige bidrag på miljøområdet i Sentral-Europa og øker miljøbevisstheten i befolkningen.

De frivillige organisasjonene setter saker på den politiske dagsorden og bidrar til videreutvikling av miljøpolitikk og til styrking av demokratiske rettigheter.

 

En skulptur som inneholder plastavfall funnet i Østersjøen.
En skulptur laget av plastafall som er funnet i Østersjøen. Foto: Foto: Inger Johanne Wiese

Hovedkontoret for giverlandene bidrar med råd

Hovedkontoret for giverlandene, Financial Mechanism Office, ligger i Brussel og bidrar med veiledning av mottakerlandene og råd til myndigheter, etater og andre partnere.

På hjemmesiden til  hovedkontoret for EØS-midlene finner du mer informasjon om ordningene.