Forskningens bidrag til det grønne skiftet

Grønn Agenda møte i Trondheim 25. februar

Trondheim er et teknologisk kraftsentrum med NTNU og SINTEF som spydspisser innen utdanning og forskning på klima- og energiutfordringene. Tirsdag inviterte klima- og miljøminister Tine Sundtoft forskerne til idémøte om hvordan de kan bidra til løsninger for lavutslippssamfunnet.

- Vi står overfor en veldig stor oppgave. Vi må forandre produksjon og forbruk slik at vi oppnår i størrelsesorden 80 prosent mindre klimagassutslipp og veldig mye bedre ressurseffektivitet. Det betyr store investeringer hvert eneste år i 30 til 50 år. Dermed får vi en sterk vekst i etterspørselen etter teknologi som kan løse denne oppgaven, sa klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Grønn Agenda- møtet på Gløshaugen er det tredje i Sundtofts turné rundt i landet for å få innspill til satsingen på grønn vekst og miljøteknologi.

Opptak fra møtet kan du se her.

Sundtoft er opptatt av å se på klima- og miljøutfordringene som noe som kan gi samfunnet nye muligheter.

– Grønn vekst kan bli det vekstområdet som skaffer vår økonomi flere ben å stå på, samtidig som vi gjør vår del av den globale jobben for å få til det grønne skiftet, sa hun og minnet den fullsatte salen på at det allerede er mye på gang som går i en klimavennlig retning.

- Et virkelig godt tegn noterte jeg meg i forrige uke da Skagenfondene annonserte at de ville investere mer i bedrifter som kan bidra til grønn vekst, sa hun.

Sundtoft konkretiserte hva grønn vekst handler om: Det er utvikling av miljøvennlige innsatsfaktorer i en rekke næringer, til alt fra fornybar energi, til skipsfart,- bygg og prosessindustrien og utnyttelse av naturressurser som tang og tare til produksjon av mat og energi. Hun trakk også frem eksempelet med bompengeselskapet Q- free, som er et ektefødt barn av det teknologiske miljøet i Trondheim.

- Den har gjort det skarpt på verdensmarkedet for bompenger og vegprising. Slik kan man regulere trafikk i store byer og dermed bidra til miljøeffektiv transport, sa Tine Sundtoft.

På møtet i Trondheim presenterte to professorer bredden i NTNUs forsknings- og kunnskapsproduksjon for hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn. – Vi er hoffleverandører av sivilingeniører til det norske samfunnet, og skal sikres Norges posisjon som verdensledende innen flere felt, sa Ingvald Strømmen, professor og dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi. Professor og dekan ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi, Anne Borg la særlig vekt på at grønn vekst må sikre fortsatt bærekraftige økosystemer og nevnte spesielt bioteknologi og nanoteknologi som forskningsområder som kan bidra til miljøriktig utvikling.

Hvordan kan forskningen bli bedre til å kommersialisere de grønne ideene og bidra til regional og nasjonal verdiskaping, og hvordan er tilgangen på risikokapital i en tidlig-fase for oppstartsbedriftene. Dette var hovedtemaet for debatten. I panelet satt rektor på NTNU, Gunnar Bovim, administrerende direktør ved SINTEF Energi, Inge R. Gran, professsor og direktør ved Senter for energistudier, NTNU, Asgeir Tomasgard, generalsekretær i Norsk Venturekapitalforening, Knut T. Traaseth og NTNU-student, Kim Allgot.

Norge har de beste forutsetninger og er verdensledende innen flere områder som bidrar til en karbonfri framtid. Vi er verdensmester i fornybar energi gjennom kompetansen innen vannkraftbransjen og havromsteknologi, og må fortsette satsingen på karbonfangst- og lagring, mente flere av deltagerne fra NTNU.

- Det trengs en aktiv statlig næringspolitikk der politikerne tar ledelsen i teknologiskiftet og tør å ta tøffe prioriteringer. Ved å gi de riktige incentivene gjennom for eksempel å endre porteføljen i pensjonsfondene, så vil markedet og institusjonene komme etter, sa professor Inge R. Gran og trakk parallellen til statens rolle i etableringen av olje- og gassnasjonen Norge.

At satsingen på miljøteknologi trenger drahjelp fra staten var alle enige i. I dag er konkurransen med olje- og gassindustrien om både talenter og kapital for sterk.

- Vi snakker om en umoden teknologi som skal ut i umodne markeder. Risikoen innen forskning på klima- og miljøteknologi er for høy, staten må subsidiere forskerne gjennom for eksempel frikjøp av tid og øremerkede stipend-og incentivordninger, sa professor og direktør ved Senter for energistudier,Asgeir Tomasgard.

Norsk Venturekapitalforening etterlyste en politisk bestilling til forskningen og opprettelse av stipendordninger. – Vi har sikkert 10- 20 prosjekter innen klima-og energiteknologi i Norge som har potensiale for å kommersialiseres, men studentene må tilbys stipender, mente generalselretær Knut T. Traaseth.

-Venturekapitalen må være tydeligere på hva som trengs. Er det mer en kulturell enn økonomisk utfordring i Norge? spurte Sundtoft.

- Teknologene må ut av sine forskningskontorer og delta i samfunnsdebatten slik at vi kan få en faktabasert debatt om det grønne skiftet. Klimaproblemet innebærer mer en mulighet enn et problem, mente student Kim Allgot.

Rektor Gunnar Bovim omtaler NTNU som et universitet som bygger kunnskap for en bedre verden. De har også landets eneste prorektor for nyskaping. – Målet for vår virksomhet er at kunnskap og forskning skal tas ut i endret adferd i samfunnet. Retningen for en grønn framtid er gitt, men den kan ikke skje fra en dag til en annen, sa Gunnar Bovim.

Tine Sundtoft poengerte at politikerne ikke bør bestemme hvem som skal bli vinnerne i næringslivet i det grønne skiftet, men at politikerne kan bidra med risikoavlastning.

- Jeg er også opptatt av å bygge bro mellom næringsliv og akademia. Hvorfor nøler næringslivet med å gå inn og investere i gode forskningsprosjekter for miljøteknologi?

Møtet i opptak.