Miljøarbeid i FN

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

FN er en av de fremste arenaer for globalt miljøsamarbeid. Norge engasjerer seg i en rekke FN-fora for å løse de globale miljøutfordringene. Klima- og miljødepartementet arbeider tett opp mot FNs miljøprogram (UNEP) og andre FN-organisasjoner som arbeider med bærekraftig utvikling og miljø. Ansvaret for arbeidet med miljø i FN-fora er delt mellom Klima- og miljødepartementet og Utenriksdepartementet.

Rio-prosessen og FNs Bærekraftsmål

I 2012 arrangerte FN en ny stor konferanse om bærekraftig utvikling, 20 år etter den første i 1992. På ”Rio+20”-konferansen bestemte verdens ledere å starte en prosess for å lage universelle bærekraftsmål. De skal svare på den doble globale utfordringen om å bekjempe ekstrem fattigdom og stanse forverring av de globale miljøproblemene. Det ble raskt klart at bærekraftsmålene må bygge på og videreføre viktige intensjoner fra FNs Tusenårsmål. De åtte Tusenårsmålene skal bidra til å redusere fattigdom innen 2015. De er delvis oppnådd, men en stor del av verdens befolkning lever fortsatt i fattigdom. Bærekraftsmålene vil også bygge på det som er oppnådd på miljøområdet, særlig de globale miljøavtalene på klima, biologisk mangfold og miljøgifter. 25 års FN-arbeid for bærekraftig utvikling, som Agenda 21, ’Plan of Implementation’ fra Johannesburg, Millenniumserklæringen og Rio-prinsippene legger også et viktig grunnlag.

En ny utviklingsagenda med bærekraftsmål skal foreligge høsten 2015 og rettlede utviklingsinnsats de neste femten år. Det er avgjørende at bærekraftsmålene balanserer økonomiske og sosiale behov og bevaring av miljøet. Først da vil de kunne bidra til en varig økning av global velferd.

I Norge leder Utenriksdepartementet forhandlingene om det nye målsettet. Klima- og miljødepartementet deltar i forhandlingene og bidrar med kompetanse om miljøkonvensjonene og samspillet mellom miljø og utvikling. Det pågår parallelt en viktig prosess om finansiering av den nye utviklingsagendaen, Finance for Development-prosessen. Norge er medformann og sikrer et tett samspill med utvikling av bærekraftsmålene.

FNs miljøprogram (UNEP)  

FNs miljøprogram (UNEP) ble opprettet i 1972 og er FNs ledende organ på miljø. UNEPs mandat innebærer:

  • overvåkning og analyse av den globale miljøtilstanden
  • å sette nye saker som angår miljøet på den globale agendaen for myndigheter og internasjonale aktører
  • fremme internasjonalt samarbeid på miljø

UNEP har spilt en viktig rolle i utformingen av internasjonale miljøavtaler og bidrar gjennom sitt mandat til å videreutvikle internasjonal miljørett. Særlig er UNEPs engasjement og bidrag til forhandlinger under klimakonvensjonen (UNFCCC), biomangfoldskonvensjonen (CBD) og i forhandlinger om en kvikksølvkonvensjon (Minamata Convention), viktig for Klima- og miljødepartementet.

Alle FN-land er medlem av UNEP og det er et frivillig finansiert FN-program. FNs miljøforsamling UNEA er UNEPs øverste og styrende organ og finner sted annet hvert år. Norge ble valgt inn i styret i 2012 for en fireårs-periode.

For Norge er UNEP en viktig samarbeidspartner i arbeidet med bærekraftig utvikling. I den seneste tid har man fra norsk side lagt spesielt vekt på UNEPs arbeid knyttet til globale miljøvurderinger, arbeidet med grønn økonomi og verdsetting av naturmangfold og økosystemtjenester. Viktig UNEP-arbeid fremover er marin forsøpling og mikroplast, luftforurensning og miljøkriminalitet.

UNEPs bidrag til nasjonal innsats mot avskoging og skogforringelse er i tråd med norske prioriteringer. UNEP samarbeider på dette feltet med FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs landbruksorganisasjon (FAO) gjennom FNs samarbeidsprogram for reduksjon av utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland (UNREDD).

Sammen med de andre nordiske landene er Norge blant UNEPs viktigste støttespillere. I 2014 har Norge bidratt med over 150 millioner kroner årlig som prosentvis tildeles UNEPs prioriterte arbeidsområder for perioden 2014-2017:

  1. Fremme klimatilpasning og lavkarbonutvikling
  2. Katastrofeforebygging
  3. Bærekraftig naturressursforvaltning basert på økosystemtenkning
  4. Styrket miljøstyresett
  5. Forsvarlig bruk og håndtering av kjemikalier og miljøgifter
  6. Bærekraftig produksjon og forbruk
  7. Holde den globale miljøtilstanden under oppsyn

Les mer om UNEP

Les mer om norsk samarbeid med UNEP

Global Environmental Facility (GEF)

GEF finansierer prosjekter for å møte s viktige miljøutfordringer, som tapet av naturmangfold, klimaendringer, forringelse av internasjonale vannforekomster, ødelegging av ozonlaget, forørkning og  å unngå spredning av miljøgifter. GEF er finansieringsmekanismen for konvensjonen om biologisk mangfold, klimakonvensjonen og Stockholmkonvensjonen om persistente organiske miljøgifter. GEF vil i perioden 2014-18 (GEF6) jobbe tydeligere inn mot driverne av miljøskade for å sikre mer varige virkninger av innsatsen, mer bærekraftige råvarekjeder, tryggere forvaltning av de miljøverdiene som betyr noe for matsikkerhet, bærekraftig urbanisering

Påfyllingen av GEF i mai2014 sikret GEF6 4,5 mrd USD for neste fireårsperiode. Norges bidrag over perioden vil være ca 419 mill USD. Dette gjør oss til en middels stor giver.  GEF-innsatsen har stor betydning for det globale miljø. UNEP, UNDP og Verdensbanken står bak GEF.

FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO)

UNESCOs mål er å skape en fredskultur: å bidra til fred og trygghet utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. Organisasjonen jobber med samarbeid og utveksling av kunnskap og ideer over landegrensene, og hjelper land til å bygge kulturell og vitenskapelig kapasitet, både på det menneskelige og det institusjonelle plan.

GRID-Arendal

Klima- og miljødepartementet samarbeider også med GRID-Arendal. GRID-Arendal er et norsk senter som samarbeider med FNs miljøprogram UNEP for å spre informasjon om globale miljøproblemer. Les mer om GRID-Arendal.