Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Det grønne skiftet

Den grønne skiftet handler om hvordan Norge skal bli et lavutslippsland innen 2050. For å få til dette må vi omstille oss til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser.

Samfunnet må igjennom et grønt skifte, det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Det vil være krevende, men fullt mulig.

Det grønne skiftet må være globalt. Derfor er internasjonalt samarbeid viktig for å sette felles mål, og samhandle for å utvikle teknologi og rammebetingelser. Samtidig må Norge, som alle land, finne sin egen vei til en grønn økonomi. 

Grønn skipsfart
I maritim sektor vil det være muligheter for grønn verdiskaping både innenfor og utenfor landets grenser. Våren 2019 ble det lagt fram en ny handlingsplan for grønn skipsfart, en plan for hvordan Norge kan bidra til en mer bærekraftig sjøfart for det 21. århundre. Foto: Martin Lerberg Fossum

Verdiskapning i det grønne skiftet

Hvis vi skal nå målene i Parisavtalen krever det en omstilling som omfatter alle samfunnsområder og aktører. Innovasjon og teknologiutvikling er en av nøklene til det grønne skiftet, og næringslivet en sentral kraft. Det offentlige må sørge for riktige rammevilkår, en framtidsrettet infrastruktur, en bærekraftig naturressurs- og arealforvaltning og bidra til utvikling av markeder gjennom egne investeringer og bruk av egen markedsmakt. Vi har en rekke viktige virkemidler som støtter opp om bærekraft og klimaløsninger, særlig Norges forskningsråd, Innovasjon Norge, Siva, Enova og Nysnø klimainvesteringer. Disse har bidratt til realisering av prosjekter som Hydros pilotanlegg på Karmøy for energieffektiv produksjon av aluminium (Enova), Rockwool, REC Solars omlegging fra kull til strøm (Enova), og utallige elektrifiseringsporsjekter i maritim næring.  

Næringslivet har utarbeidet og levert til sammen 17 veikart for hvordan å kutte utslippene, samtidig som de skaper vekst og arbeidsplasser. Disse veikartene beskriver viktige grep som kan gjøres i de ulike næringene, og rammevilkår som må være tilstede. Eksempelvis har skisserer prosessindustrien behov for betydelig teknologisk utvikling og tilhørende investeringer  for å kutte utslipp til null i 2050.

Skog- og trenæringen utvikler nye produkter og produksjonsmetoder for økt utnyttelse av tre i bygg.  Splitkon åpnet i 2019 en ny fabrikk for produksjon av massivtre.  Mjøstårnet sto ferdig i 2019 og var det året verdens høyeste bygning i tre, på 85,4 meter. 

En rekke aktører satser på biogass og avansert biodrivstoff. Biokraft i Skogn er for eksempel et anlegg for produksjon av flytende biogass. Borregaard fabrikker har anlegg for produksjon av avansert biodrivstoff og flere aktører har planer om å produsere bærekraftig drivstoff og energi gjennom å utnytte avfall og overskuddsprodukter fra skog eller næringsmiddelindustri.

Heltre og skognæringen
Skog- og trevarenæringen kommer med stadig nye produkter og produksjonsmetoder for utnyttelse av tre i bygg. Her fra Splitkon sin åpning av sin nye fabrikk for produksjon av massivtre i 2019.   Foto: Martin Lerberg Fossum

CO2-håndetering: CCS er fortsatt dyrt og teknisk krevende, men på sikt kan dette bli en forretningsmulighet som både kan bidra til å redusere utslipp fra energiproduksjon og industri, og  som kan legge til rette for produksjon av "utslippsfri" hydrogen.  For få på plass en fullstendig verdikjede for fangst og lagring  utvikles  to konkrete prosjekt, ett på Klemetsrud (avfall) og ett i Brevik (sement). Der skal CO2 fanges, deretter gjøres flytende og transporteres med skip til Smedheia utenfor Bergen, hvor Equinor, Shell og Total står for lagring. 

Flytende vind Flytende havvind kan bidra til utslippsfri kraftproduksjon. I 2017 åpnet Equinor en vindpark utenfor Skottland, og i 2019 besluttet Equinor sammen med sine partnere, og med støtte fra både Enova og Nox-fondet, å investere i flytende havvind (Hywind Tampen) for å drifte deler av Gullfaks- og Snorre-feltene.

Hywind Tampen
Flytende havvind: I omstillingen til lavutslippssamfunnet vil verden trenger mye fornybar kraftproduksjon. Her vil flytende havvind spille en viktig rolle. Illustrasjonsbilde fra Equinor som har fått 2,3 milliarder i tilskudd fra Enova til å etablere havvindprosjektet Hywind Tampen for å teste ut teknologien i full skala. Foto: Equinor

Grønn skipsfart og transport 

I maritim sektor vil det være muligheter for grønn verdiskaping både innenfor og utenfor landets grenser. Regjeringen vil legge til rette for at vi får fram norske vinnere i skipsfartens grønne skifte.

Våren 2019 ble det lagt fram en ny handlingsplan for grønn skipsfart, en plan for hvordan Norge kan bidra til en mer bærekraftig sjøfart for det 21. århundre.

Vi fikk vår første elektriske ferge (Ampere) i 2015. Innen 2022 vil vi trolig ha 70 ferger som går på batteri. En tredjedel av fergene vil ha batterier innen utgangen av 2021 og regjeringen har et mål om å om å halvere utslipp fra innenriksflåten og fiskeri innen 2030.

I 2019 lanserte regjeringen Nullutslippsfondet for næringstransport gjennom Enova som i tillegg til Enovas eksisterende satsinger skal bidra til sette fart på nullutslippsløsninger i næringstransporten. Gjennom den forenklede ordningen for el-varebiler under Nullutslippsfondet har Enova støttet over 3 300 elektriske varebiler – nå er det opp til produsentene å levere.

Dette grønne skiftet vil være krevende, men vil også by på muligheter. Målet må være  verdiskaping med betydelig reduserte utslipp.

Virkemiddelapparatet:

Nysnø Klimainvesteringer AS er et statlig eid investeringsselskap som skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennom lønnsomme investeringer.

Enova er et sentralt virkemiddel for Regjeringen i arbeidet med å fremme innovasjon og utvikling av nye energi- og klimaløsninger. Siden 2013 har regjeringen økt de årlige bevilgningene til Enova med 1,3 mrd. kroner til 3,2 mrd. kroner.

Gjennom miljøteknologiordningen til Inovasjon Norge kan bedrifter få tilskudd til utvikling, bygging og testing av ny miljøteknologi.

For å synliggjøre norsk klima- og miljøteknologi i det globale markedet og trekke internasjonale investorer til Norge, har Innovasjon Norge i samarbeid med næringslivet utviklet den digitale plattformen The Explorer, som skal vise verden de beste grønne og bærekraftige løsningene fra Norge.

Til toppen