Klimafinansiering

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Klima- og miljødepartementet

Norge er i verdenstoppen når det gjelder klimafinansiering. Vi hjelper utviklingsland med å redusere avskoging, bygge ut fornybar energi og tilpasse seg klimaendringene. Klimafinansiering er viktig for å skape tillit i klimaforhandlingene.

  • Rike land har lovet å skaffe til veie 100 milliarder dollar årlig fra 2020 til å finansiere klimatiltak i utviklingsland. Pengene skal komme fra offentlige, private og innovative kilder.
  • Norge bidrar med NOK 1,6 milliarder til Det grønne klimafondet i perioden 2015 – 2018.
  • Regjeringen har bevilget 3 milliarder kroner til Klima- og skogsatsingen i 2015. Disse pengene er også kjent som regnskogmilliardene.

Hvorfor finansierer Norge klimatiltak i fattige land?

De fattige landene rammes hardest av klimaendringene, men har minst kapasitet til å håndtere dem. Industrialiserte land lovet derfor i 2009 å mobilisere 100 milliarder dollar årlig til klimatiltak i utviklingsland. Pengene skal gå til utlippsreduksjoner og klimatilpasning. Konkret framgang mot dette målet er viktig for tilliten i klimaforhandlingene og kvaliteten på den nye avtalen. Hvis vi skal nå målet om å begrense den globale oppvarmingen med to grader, må også utviklingsland bidra.

Det grønne klimafondet

  • Det grønne klimafondet ble formelt opprettet i 2010. I årene framover skal fondet være et sentralt verktøy for finansiering av klimatiltak i utviklingsland.
  • Fondet har som mål å gi balansert støtte til tilpasning og utslippsreduksjoner, og å mobilisere så mye privat finansiering til klimatiltak som mulig.

Norge spiller en aktiv rolle i fondet. Vi har formannskapet i styret fram til høsten 2015. Norge vil gi 1,6 milliarder til fondet i perioden 2015 – 2018.

I slutten av november 2014 hadde fondet mottatt nærmere 60 milliarder kroner i bidrag fra både industriland og utviklingsland. Dette er gode nyheter for fattige land som planlegger å ta større klimatiltak i årene framover.

Privat finansiering

Norge har understreket at store deler av klimafinansieringen fortsatt må komme fra offentlige kilder. Men det vil ikke være mulig å oppnå målet om USD 100 milliarder innen 2020 med kun penger fra det offentlige. Det må også lønne seg for private aktører å investere i klimavennlige løsninger.

Regjeringen er en pådriver i å sette en internasjonal pris på karbon. Dette følges spesielt opp gjennom arbeidet med å fremme og utvikle markedsbaserte mekanismer både innenfor og utenfor rammen av FNs klimakonvensjon. En slik pris vil gi et tydelig signal til investorer om at det er mindre lønnsomt å investere i aktiviteter med høye CO2-utslipp.

Det er også viktig å bruke offentlige midler strategisk for å øke privat klimafinansiering. Det betyr for eksempel å støtte initiativer som gjør det mer interessant for private aktører å investere i fornybar energi. Statens Investeringsfond for Næringsvirksomhet i Utviklingsland (Norfund) er et godt eksempel på en aktør som brøyter vei for høyere investeringer i forbybar energi i fattige land.

Delt ansvar

Norge er forkjemper for en ambisiøs klimaavtale i 2015 der alle land deltar. Vi jobber for å skape oppslutning om viktige prinsipper om finansiering i den nye avtalen. Rike land må fortsatt bidra med den største delen av klimafinansieringen.

Samtidig er det viktig at land som er fattige i dag legger forholdene til rette for klimainvesteringer. Etter hvert som fattige land får et voksende velstands- og utslippsnivå, bør de også øke sin egen finansiering av klimatiltak. Stadig flere analyser viser at finansiering av klimatiltak lønner seg økonomisk.

Den nye avtalen bør derfor inneholde en forpliktelse for alle land til å mobilisere finansiering for klimatiltak i tråd med sin nasjonale kapasitet. Samtidig må rike land forplikte seg til å mobilisere økende støtte til klimatiltak i fattige og sårbare land.