Kortlevde klimaforurensere

Kortlevde klimaforurensere som metan, sot og hydrofluorkarboner er en fellesbetegnelse for oppvarmende gasser og partikler med relativt kort levetid i atmosfæren sammenlignet med CO2. Tiltak for å redusere kortlevde klimaforurensere kan ikke erstatte CO2-reduserende tiltak, men kan bidra til å redusere oppvarmingshastigheten og til bedre folkehelse.

I følge FNs miljøprogram kan tiltak for å redusere kortlevde klimaforurensere redusere den globale oppvarmingen med 0,6 grader innen 2050. Siden kortlevde klimaforurensere har kort levetid i atmosfæren gir reduksjon rask effekt og kan derfor redusere oppvarmingshastigheten betraktelig. Dette er viktig for å nå målene i Parsisavtalen om å holde økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen godt under to garder sammenlignet med førindustrielt nivå og tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

Reduksjon bedrer folkehelse og klima

Mange tiltak for å redusere kortlevde klimaforurensere har en rekke andre fordeler i tillegg til klimaeffekten. Det er anslått at sju millioner mennesker dør hvert år som følge av luftforurensning. Å redusere utslippene av kortlevde klimaforurensere vil også ha positive konsekvenser for luftkvalitet og folkehelse. Forbedret lokal søppelhåndtering, økt utbredelse av rene kokeovner og installering av partikkelfiltre i tunge kjøretøy er blant tiltakene som kan bidra til å redusere antallet premature dødsfall. 

Internasjonalt engasjement

De ulike kortlevde klimaforurenserne omfattes av forskjellige internasjonale avtaler. Svart karbon er en del av Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensning (LRTAP) hvor Norge er medlem, mens metan og hydrofluorkarboner (HFK) er omfattet av klimakonvensjonen (UNFCCC). Nylig ble det også besluttet å redusere den globale bruken av HFK under Montrealprotokollen. Dette er noe som Norge lenge har arbeidet for.

Enigheten om global nedfasing av HFK ble vedtatt på partsmøtet under Montrealprotokollen i Kigali, Rwanda 14. oktober 2016. Foreløpige beregninger tyder på at avtalen vil redusere utslipp tilsvarende omtrent 65 milliarder tonn CO2, sammenliknet med forventet vekst. Dette er det samme som 1200 år med norske klimagassutslipp. Les KLDs pressemelding fra partsmøtet.

Helgesen og Holte i Kigali
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen og politisk rådgiver Jens Frølich Holte i Kigali Foto: Jo Randen

Utenriksministermøtet under Arktisk Råd vedtok i 2015 at de arktiske landene skal redusere utslipp av svart karbon og metan. Mer konkret skal de utvikle et felles, kvantitativt mål for reduksjon av svart karbon, med sikte på vedtak i 2017. Svart karbon har en særlig oppvarmende effekt når det slippes ut i nærheten av de arktiske områdene, da partiklene kan legge seg på overflaten og øke issmeltingen. Norge har hatt en pådriverrolle for å få landene med de største utslippene til å gå med på et kollektivt mål for reduksjon av svart karbon.

Norge er aktivt engasjert i Koalisjonen for ren luft og klima (Climate and Clean Air Coalition, CCAC) som arbeider for å redusere utslipp av kortlevde klimaforurensere internasjonalt. CCAC har over 100 medlemmer, hvorav 50 er land. Gjennom initiativer i ulike sektorer gjennomfører koalisjonen demonstrasjonsprosjekter som gir raske utslippskutt. Koalisjonen bistår også utviklingsland med å utvikle handlingsplaner for å redusere utslipp av kortlevde klimaforurensere.

Norge har vært medlem av koalisjonen siden oppstartsåret 2012 og har hatt et spesielt fokus på utslipp av metan og svar karbon fra olje- og gass sektoren, reduksjon av HFK, samt helseeffektene av tiltak. Norge sitter nå i koalisjonens styringskomite.

Kortlevde klimaforurensere i Norge

De store utslippskildene av kortlevde klimaforurensere i Norge er dieseldrevne kjøretøy som slipper ut blant annet svart karbon, i tillegg til metanutslipp fra jordbruket. Miljødirektoratet har de siste årene gjort flere utredninger som tar for seg utslipp av kortlevde klimaforurensere i Norge og mulige tiltak.

De fleste utslippene av kortlevde klimaforurensere i Norge er allerede omfattet av reguleringer og tiltak. Miljødirektoratet og KLD vurdere behovet for ytterligere virkemidler i enkelte sektorer.

 

Kortlevde klimaforurensere

  • Metan (CH4) er en svært betydelig klimagass som blant annet kommer fra utslipp i landbruk og olje- og gassindustrien. Metan har en levetid i atmosfæren på omtrent 10-12 år.
  • Svart karbon (BC) er små partikler som dannes i hovedsak ved ufullstendig forbrenning av fossilt brennstoff, biobrensel og biomasse. Svart karbon har kort levetid i atmosfæren og utslipp nær polområdene og snø- og isdekkende områder har størst klimaeffekt. Det er derfor av betydning hvor i verden utslippene skjer. 
  • Hydrofluorkarboner (HFK-er) en gruppe svært potente klimagasser som blant annet brukes som kuldemedium i kjøle- og fryseanlegg, luftkondisjoneringsanlegg og varmepumper. HFK- brukes i stor grad som erstatningsstoff for andre gasser som ødelegger ozonlaget.