Plante- og dyrelivet i regnskogen

Bevaring av regnskogen er svært viktig for å sikre verdens biodiversitet. Her kan du lese om truslene mot dyre- og plantearter i regnskogen og hvilket internasjonalt arbeid som gjøres for å forhindre tap av biodiversitet og utryddelse av arter i verden.

Biodiversitet handler om variasjonen og mengden forskjellige dyre- og plantearter og samspillet mellom dem. Biodiversitet har blitt et viktig tema i nasjonal og internasjonal miljødebatt. I Norge er mangfoldet i naturen beskyttet av Naturmangfoldsloven av 2009.   Men ikke alle land har like formaliserte systemer, og naturen kjenner ingen landegrenser.

FN har erklært tiåret 2010-2020 for biodiversitetstiåret.   Organisasjonen jobber for å øke bevisstheten rundt biodiversitet og for å sakke utryddelsen av arter i verden. Norge støtter FNs arbeid for å bevare artsmangfoldet blant annet gjennom FN-konvensjonen for biodiversitet (CBD) og gjennom å redusere avskoging og skogforringelse i tropene.

(CIFOR)

Trusler mot artsmangfoldet i regnskogen

Ettersom den tropiske regnskogen er et av verdens mest artsrike områder, er det også her stor fare for utryddelser og svekking av det biologiske mangfoldet. Ethvert inngrep som gjøres i slike områder vil også ha en større påvirkning på biodiversiteten enn i andre, mindre varierte, områder.

Den tydeligste trusselen mot mangfoldet i regnskogen er avskoging. Å hogge ned eller brenne skogen og erstatte den med for eksempel gress til kvegdrift, fører til et voldsomt fall i områdets biodiversitet. De ulike tresortene og alle dyr og planter som er avhengige av dem forsvinner. Dersom det lever unike, stedegne, arter i området, står de i fare for fullstendig utryddelse.

Avskoging behøver ikke være flatehogst og ødeleggelse av store områder. Hogst, bygging av skogsvei og annen bruk av skogen kan ha stor påvirkning.  Vi sier at skogen blir degradert eller forringet. Dette utgjør også en stor trussel mot det biologiske mangfoldet.  Å hogge ned ett tre trenger ikke å være utslagsgivende, men når millioner av enkelttrær blir tatt ut kan det gjøre stor skade, selv om det er spredt rundt i hele skogen. Skogforringelse er alle aktiviteter som kan svekke skogens struktur og samspill, og summen av alle disse aktivitetene er en stor trussel mot biodiversitet.

 

Regnskogstre (CIFOR)

Bevaring av biodiversitet i regnskogen

Verdenssamfunnet og Norge har erkjent at den tropiske regnskogen er svært viktig for verdens biodiversitet. Å redusere og kontrollere avskoging og skogforringelse er derfor en av de mest effektive måtene å bevare verdens biodiversitet på. Gjennom regjeringens klima- og skoginitiativ bidrar Norge til at land som har tropisk skog får økonomiske "gulrøtter" – eller insentiver -  til å redusere avskogingen og bevare regnskogen.

Arbeidet utføres gjennom samarbeid med enkeltland, gjennom institusjoner som FN og Verdensbanken, og gjennom internasjonale klimaforhandlinger. Det har vist seg at verdenssamfunnet er villig til å bruke mer penger på å redusere global oppvarming enn på å forhindre tap av biodiversitet. Gjennom REDD+ gir deltagende I-land utbetalinger til de tropiske landene som kan vise klare og målbare reduksjoner i avskoging. Avskogingen man har unngått blir brukt som et mål på unngåtte klimagassutslipp, ettersom den tropiske regnskogen også inneholder svært mye karbon. I kampen mot global oppvarming gis det altså penger for å bevare regnskogen, og denne bevaringen beskytter samtidig biodiversiteten i disse områdene. En kan rett og slett si at REDD+ slår to fluer i en smekk. 

Hva er egentlig biodiversitet?

Biodiversitet er et mål på variasjonen vi ser rundt oss i naturen. Noen områder, som for eksempel et gårdsbruk på Jæren, har relativt få arter med forskjellige husdyr, dyrket mark, gress og smådyr som insekter og meitemark.  I den tropiske regnskogen derimot, er det mange forskjellige arter, også på små områder. Over tretoppene flyr fugler og insekter, på trærne vokser lianer og orkidéer, som aper, slanger og edderkopper smyger seg rundt. På skogbunnen vokser bregner og busker som alt fra maur til tapirer romsterer rundt i.  Mellom røttene under bakken vokser sopp og mose, og utallige smådyr graver sine ganger i jorden.

Aper og frosker

I tillegg er det mange arter i regnskogen som bare finnes på bestemte steder, som lemurene på Madagaskar, orangutangen i Indonesia og pilfrosken i Amazonas.  Dette er såkalte endemiske arter. Når man måler biodiversitet finner man derfor at den tropiske regnskogen er et av de mest artsrike og varierte miljøene på jordkloden. Et eksempel på dette er at man i en enkelt busk i Amazonas kan finne flere maurarter enn man finner totalt på de britiske øyer.

 

Fjellgorillaen er kritisk utrydningstruet. Det finnes i dag to hovedbestander. Den ene i naturvernområdet i vulkanfjellene Virunga, som strekker seg i grensetraktene mellom Den demokratiske republikken Kongo, Rwanda og Uganda. Den andre lever i Bwindi nasjonalpark i Uganda. Trolig finnes det bare igjen 700 individer. Etter 20 års intens internasjonal innsats er dette den eneste gorillaarten som nå viser en svak økning i bestanden. Her fra regnskogen i Rwanda (CIFOR)

Vi nyter godt av naturens mangfold

Lenge ble artsrikdommen i naturen tatt for gitt, men i nyere tid har man oppdaget verdien denne rikdommen har for mennesker og samfunnet. Et artsrikt og variert miljø er et sunt miljø, som yter en rekke naturlige tjenester.

  • Mat: En rekke dyr og planter kan utnyttes som mat. Dess mer variert matkildene våre er, dess mer sikker er produksjonen, ettersom matfatet dermed er bedre sikret mot plutselige farer som sykdom. All maten vi spiser stammer jo opprinnelig fra naturen.
  • Pollinering: En naturlig tjeneste som både naturen og jordbruket er fullstendig avhengig av, er pollinering av kjønnsmodne planter. Over 200 000 insektarter (og noen fugler og flaggermus) utfører denne jobben gratis, og mange steder har det utviklet seg kompliserte samspill og avhengighetsforhold mellom spesifikke arter av planter og dyr. Hvis dette mangfoldet trues, står mange planter i fare for utilstrekkelig eller manglende pollinering, som vil føre til at det ikke blir produsert frukt og nye planter.
  • Frøspredning: En rekke planter (som vi utnytter) er avhengige av dyr som bærere og spredere av sine frø, og her har det også oppstått gjensidige avhengighetsforhold. Mangfold er nok en gang nøkkelen til å sikre matsikkerhet. Et eksempel på dette fantastiske mangfoldet, er samspillet som skal til for å spre nøttene fra paranøttreet.
  • Gjødsling: Et rikt og variert liv på og under bakken gir effektiv nedbrytning av biologisk materiale og sørger for et frodig jordsmonn, som igjen tjener det som vokser eller dyrkes. Dersom dette reduseres kan plantenes produktivitet synke, slik at mindre mat blir produsert.
  • Jordsikring: Et variert planteliv gjør jordlaget sikrere, og kan for eksempel forhindre at vinden blåser bort jord ved tørke, eller jordras ved flom.
  • Medisin: Mye av moderne medisin baserer seg på naturlige prosesser. Hele 50 prosent av legemidlene produsert i USA stammer fra naturprodukter, og dess flere og varierte naturprosesser man kan studere, dess bedre utgangspunkt har forskningen. Sjeldne og unike dyr og planter kan gi ny innsikt, og legemiddelindustrien er overbevist om at fremtidens vidundermedisiner kommer til å bli oppdaget i verdens regnskoger. Forskning på Catharanthus fra Madagaskar, for eksempel, økte overlevelsessjansene til barn med blodkreft fra 20 til 80 prosent. Tradisjonell naturmedisin praktiseres fortsatt i store deler av verden, og er også avhengig av en variert kilde til preparater.          
  • Teknologi: Teknologiske ideer og design baserer seg ofte på naturlige former eller prosesser. George de Mestral for eksempel, fant opp borrelåsen etter å ha sett hvordan borreplantenes frøkapsler festet seg til pels. Man kan ikke forutsi eller spå oppfinnelser, men ved å sikre fortsatt variasjon i naturen rundt oss sørger vi for at man vil ha en stor kilde til inspirasjon, også i fremtiden.
  • Motstand mot sykdom: Sykdommer og parasitter er også en del av naturens mangfold. I et rikt og variert miljø sørger konkurransen, både innbyrdes og mellom dem og vertsorganismene, for at ingen sykdom vil dominere og bli en pest eller epidemi. I et homogent og lite variert miljø, derimot, er alle organismene mer lik hverandre, og det er lett for noen få sykdommer å spesialisere seg og spre seg ut av kontroll, noe som for eksempel var tilfellet med Rinderpest blant kvegdyr. Et annet eksempel er at man i en studie fra Amazonas fant ut at bare en 4 prosent økning i avskoging førte til 50 prosent økning i malariatilfeller, grunnet myggens preferanse for noe mer åpne skogområder.