Forest Carbon Partnership Facility

Karbonfondet i FCPF har en pionerrolle. I Karbonfondet utvikles og utprøves ulike modeller for resultatbasert betaling for utslippsreduksjoner.

Forest Carbon Partnership Facility (FCPF)

Kort om FCPFs to fond
FCPF hjemmeside og nyhetsbrev
Spørsmål og svar om Karbonfondet
Norges pengebidrag til FCPF Karbonfondet

Verdensbanken er vertskap for samarbeidsprogrammet Forest Carbon Partnership Facility (FCPF), som består av to fond. Det ene (readiness-fondet) støtter nasjonalt planarbeid for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse, mens det andre (karbonfondet) skal utvikle og utprøve ulike modeller for resultatbasert betaling for utslippsreduksjoner. FCPF har som krav at representanter for det sivile samfunn skal være aktivt deltakende i utformingen av planene.

Les FCPFs årsrapport for 2016 her.

FCPF-karbonfondet er den første multinasjonale ordningen som er etablert for å betale skogrike utviklingsland for verifiserte utslippsreduksjoner fra avskoging. 11 investorer fra land, organisasjoner og private selskaper er med i fondet.

Karbonfondet har en pionerrolle både innen REDD+ (betaling for utslippsreduksjoner fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland) og sektorbasert betaling for utslippsreduksjoner generelt. I 2013 vedtok Karbonfondet et metoderammeverk som stiller krav og gir veiledning til hvordan utslippsreduksjoner fra storskala-programmer bør utvikles. Rammeverket har siden blitt et viktig referansedokument for det internasjonale samfunnet på viktige temaområder for REDD+, inkludert fastsetting av referansenivå og sikringsmekanismer for miljø og lokalsamfunn. Karbonfondet får positiv omtale fra sivilsamfunnsorganisasjoner som WWF og privat sektor finner fondets arbeid nyttig for å delta i REDD+ programmer. Sammen med Tyskland, Storbritannia, USA og Australia er Norge blant de største investorene i fondet.

En oversikt over medlemslandene er tilgjengelig på hjemmesidene til FCPF. FCPF sender også jevnlig ut et nyhetsbrev.

 

Spørsmål og svar om Karbonfondet i Verdensbankens skogprogram (FCPF)

Hva er skogkarbonfondet?

Det er et fond administrert av Verdensbanken som har som formål å vise at REDD+ kan fungere i stor skala ved at skogrike utviklingsland kan få betalt for salg av verifiserte utslippsreduksjoner som et resultat av deres innsats for redusert avskoging og skogforringelse. Skogkarbonfondet ble operativt i 2011 og levetiden forlenget fra 2020 til 2025 med vedtak i 2015.  Alle de 47 skogrike utviklingslandene som er del av Verdensbankens Readinessfond (et fond som yter støtte til utforming av nasjonale skogstrategier og handlingsplaner) har adgang til å legge fram salgsforslag til investorene i karbonfondet. Totalt 19 land fra readiness-fondet har presentert konseptforslag til Karbonfondet med sikte på å inngå kontrakter for levering av utslippsreduksjoner fra skog. 

Hvem deltar i fondet?

Fondet har 12 investorer som utgjør styret for fondet. Ni land (Australia, Canada, Frankrike, Norge, Storbritannia, Sveits, Tyskland, UK og USA), EU-kommisjonen og to private aktører (The Nature Conservancy og British Petroleum) deltar. Minste innskudd for deltakelse er 5 millioner amerikanske dollar.

Hvor mange tonn reduserte klimagassutslipp kan fondet betale for?

Per november 2015 er det nok penger i fondet til å kjøpe utslippsreduksjoner for ca 420 millioner amerikanske dollar (drøyt 3,6 milliarder norske kroner med vekslingskurs per november 2015). Pris per tonn skal forhandles med hver enkelt tilbyder (skogland). Investorene har gitt et foreløpig prissignal på inntil 5 amerikanske dollar per tonn til tilbyderne.

Hvor mye har Norges regnskogsatsing overført til FCPF?

Norge har per desember 2015 overført 1.479.590.000 kroner til Karbonfondet. I tillegg har Norge støttet skoglandenes utvikling av strategi og planer for redusert avskoging med 419 millioner kroner gjennom FCPF readiness-fondet.

Hva skal skoglandene bruke pengene fra Karbonfondet til?

I utgangspunktet bestemmer landene selv over egne inntekter fra salg av utslippsreduksjoner til fondet. Tiltak for å redusere avskogingen vil kreve finansiering, og noe av inntektene vil gå til dette. I tillegg er det metodiske føringer for gjennomføring av tiltakene som stiller krav til hvordan nasjonale myndigheter tilgodeser lokalsamfunn og urfolk, spesielt hvordan disse skal få adgang til utviklingstiltak/dra nytte av inntektene fra salg av reduksjonene.

Hvor mange skogland har lagt fram foreløpige planer for utslippsreduserende programmer?

Fondet har akseptert forslag fra 19 land* som mulige kontraktspartnere. Disse er nå i såkalt pipeline. Den endelige porteføljen (antall og hvem man endelig inngår en kjøpsavtale med) bestemmes av styret etter vurdering av endelig programforslag fra skoglandene som er i pipeline. 

To land (DR Kongo og Costa Rica) har fått godkjent programforslag og skal starte kontraktsforhandlinger med Verdensbanken. Tre nye land avventer tilsvarende godkjenning i desember 2016.

Basert på forslagene, hvor mange utslippsreduksjoner planlegger landene å generere?

Planen er at fondet skal inngå 10-12 kjøpskontrakter, men estimater viser at dette samlet sett vil kunne bety utslippsreduksjoner tilsvarende 300–400 millioner tonn CO2 i perioden 2017–2023.

Hvem eier utslippsreduksjonene?

Når landet har skrevet en kontrakt med Verdensbanken og krever betaling for oppnådde verifiserte utslippsreduksjoner er det investorene som eier utslippsreduksjonene. Det er krav til serienummer og registre i skoglandene.

Hvorfor står pengene og venter i Karbonfondet?

Det er Verdensbanken som inngår kontrakt med skoglandene på vegne av investorene. Pengene skal være forpliktet fra investorene til banken før de kan skrive intensjonsavtale med kandidater (pipeline countries). Det forventes at første konkrete kjøpsavtalene vil vurderes innen utgangen av 2016.

 

* Latin-Amerika: Mexico, Guatemala, Nicaragua, Costa Rica, Peru, Chile, den Dominikanske republikk. Afrika: Elfenbenskysten, Ghana, Kamerun, Republikken Kongo, Den demokratiske republikken Kongo, Mozambique og Madagascar. Asia: Nepal, Vietnam, Laos, Indonesia og Fiji.