Guyana

Om lag 20 prosent av verdens gjenværende tropiske skoger, ligger i land som Guyana med høyt skogdekke og svært lav avskoging. Dette er noen av verdens best bevare regnskoger, og viktige for klima, mennesker og artsmangfold. Norge ønsker å bidra til sosial og økonomisk vekst i disse landene uten omfattende avskoging og inngikk i 2009 en klima- og skogavtale med Guyana.

Guyanas regnskog. Foto: Conservation International

Guyanas relativt uberørte regnskoger hviler på den eldgamle geologiske formasjonen "Guyana-platået" i det nordøstlige Amazonas. Disse regnskogene inneholder et særdeles rikt naturmangfold og store områder med intakte urskoger. De er livsgrunnlaget for en rekke urfolksgrupper, lagrer store mengder karbon, gir inntekter fra økoturisme, tømmer og andre produkter fra skogen, produserer vann og regulerer nedbør, og bidrar med en rekke andre økosystemtjenester.

Guyana og betaling for fortsatt lav avskoging

Om lag 85 prosent av landet Guyana er dekket av regnskog. I motsetning til i land som Brasil og Indonesia, er avskogingen i Guyana svært lav, både historisk og i dag (0,079%). Guyana er også et av Sør-Amerikas minst utviklede land.

Den vanlige veien til økonomisk vekst og utvikling for slike land, har historisk vært gjennom å tjene penger på storstilt hogst og andre næringsveier som bidrar til å ødelegge skogen. Guyana ønsker å velge en alternativ vei til utvikling, og utarbeidet en strategi for hvordan økonomisk og sosial utvikling kan oppnås uten at det medfører markant økning i avskogingen. Guyanas lavkarbon-utviklingsstrategi beskriver hvordan Guyana kan begrense klimagassutslipp fra avskoging, konvertere nesten hele sin energisektor til fornybar energi, aksellerere utviklingen av næringsveier med lave utslipp, og møte landets enorme utfordringer med å tilpasse seg forventede klimaendringer. 90% av Guyanas produktive land er truet av endrede nedbørsmønstre, og i 2005 ødela flom infrastruktur og materielle verdier tilsvarende 60% av Guyanas brutto nasjonalprodukt.

Norges klima- og skogpartnerskap med Guyana

Om lag 20% av verdens gjenværende tropiske skoger, ligger i land som Guyana med høyt skogdekke og svært lav avskoging. For å lage en innovativ modell for hvordan verdenssamfunnet kan betale slike land for å la det meste av skogen stå, og dermed bidra med en alternativ inntektskilde til den skogødeleggende industrien, gikk Norge og Guyana sammen i et klima- og skogpartnerskap i november 2009. Norge betaler Guyana for å holde avskogingen lav, men det er rom for små variasjoner fordi den svært lave avskogingen gjør at selv små inngrep i skogen gjør utslag på avskogingsraten. Samarbeidet er laget etter en økonomisk modell som skal gjøre det attraktivt for Guyana å beholde avskogingen lav. Størrelsen på utbetalingene reduseres raskt dersom avskogingen går opp, og stopper helt hvis avskogingsraten når 0,1% (for detaljer, se Teknisk bakgrunnsnotat under). Norge betaler Guyana etterskuddsvis, for resultater landet har levert i foregående år. Slik sikrer Norge at det betales for faktiske unngåtte klimagassutslipp fra avskoging, ikke bare gode intensjoner.

Guyana har siden 2009 lykkes godt med å holde avskogingen lav. Avskogingstallene for 2014, som er verifisert av en uavhengig tredjepart (DNV) viste at avskogingen i Guyana i 2014 var 0,068%.

Guyana ønsker å bruke den økonomiske støtten fra Norges til å realisere sin lavkarbon utviklingsstrategi. Det meste av pengene kanaliseres gjennom investeringsfondet GRIF, som administreres av Verdensbanken. Prosjektene pengene brukes på, skal før godkjenning kvalitetssikres av Verdensbanken, Den Inter-Amerikanske utviklingsbanken (IDB) eller FNs utviklingsprogram (UNDP).

Les mer på Verdensbankens nettside om Guyana REDD+ investeringsfond

Les mer på guyanske myndigheters nettside.

 

REDD+ og land med lav avskoging

Et av Norges hovedmål med klima- og skogsatsingen er at det etableres et internasjonalt system under FNs klimaforhandlinger (UNFCCC), der utviklingsland med skog kan få betalt for å redusere sin avskoging og skogforringelse (REDD+). I følge FNs klimapanel bidrar ødeleggelse av skog i utviklingsland med om lag 10-15% av de globale klimagassutslippene (IPCC 2013), og uten at disse utslippene reduseres vil det ikke være mulig å nå målet om en maksimal temperaturøkning på godt under 2 grader.

Land som Guyana har ikke så høy avskoging at det er rom for å redusere avskogingen og få betalt for dette. Dersom en betalingsmekanisme i en ny klimaavtale skal fungere, er det imidlertid avgjørende at det også lønner seg for land som Guyana å fortsette å holde avskogingen lav. I fravær av et slikt økonomisk insentiv, er det en reell risiko for at avskoging kan "lekke" fra land som i dag har høy avskoging, til land med lav avskoging. For å unngå en slik lekkasjeeffekt bør land som har latt mesteparten av skogene stå urørt, kompenseres økonomisk dersom de fortsetter å holde avskogingen på et lavt nivå. 

Betaling for resultater

Skogsamarbeidet med Guyana har to resultatkomponenter, hvorav en måles kvantitativt og den andre måles kvalitativt. De to komponentene er 1) fortsatt lav avskoging og 2) forbedret styresett i skogsektoren. Avtalen mellom Guyana og Norge regulerer svært nøyaktig hvordan betaling for lav avskoging avhenger av avskogingsresultatene i foregående år. Utbetalingen reduseres for eksempel gradvis dersom avskogingsraten overstiger 0,056%. Vurderingen av resultatene knyttet til forbedret styresett i skogsektoren er ikke regulert på denne måten, men baserer seg på skjønn. For detaljer, se Joint Concept Note og Teknisk bakgrunnsnotat om utbetalinger, under.

 

Avtale- og bakgrunnsdokumenter (engelsk):

Amaila Falls vannkraftprosjekt: Norge har overført 80 millioner dollar til den inter-amerikanske utviklingsbanken (IDB). Pengene fra er overført i to omganger, regulert av følgende avtaler.

Resultatrapportering Guyana:

 

Pressemeldinger:

 

Andre relevante rapporter: