Kongobassenget

Verdens nest største regnskog ligger i Sentral-Afrika og er en viktig del av klimaløsningen.

Denne regnskogen bidrar til å begrense klimaendringer, regulere regionale nedbørsmønstre, er leveområde for kritisk truede arter og gir levebrød til millioner av verdens fattigste.

Regnskogen Kongobassenget
Avskoging i Kongobassenget
Årsaker til avskoging
Bærekraftig utvikling viktig for å bevare skogen
Norges støtte til Kongobassenget
Det sentral-afrikanske skoginitiativet (CAFI)
Andre kanaler for norsk støtte

85 prosent av befolkningen i Sentral-Afrikas største regnskogland, DR Kongo, lever under FNs fattigdomsgrense (1,25$ per dag). Foto: Ollivier Girard/CIFOR

Regnskogen Kongobassenget

Afrikas regnskog strakk seg opprinnelig fra kysten av Vest-Afrika til Øst-Afrika og Uganda. Avskoging gjør at det kun er i Kongobassenget det står igjen store sammenhengende regnskogområder. Dette er verdens nest største regnskogområde etter Amazonas i Sør-Amerika. Over halvparten av denne skogen ligger i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo). Derfor har skogområdet fått navnet Kongobassenget.

Kongobassenget bidrar til å stabilisere verdens klima: biomassen i Kongobassenget lagrer i følge estimater fra Verdensbanken 36 gigatonn karbon.

Verdens regnskoger er hjem til et stort og variert biomangfold, og Kongobassenget er intet unntak. Det er antatt å finnes over 8 000 arter planter i regionen, og 80 % av disse finnes ingen andre steder, de er såkalte endemiske arter. Her finnes dessuten over 1200 fuglearter og 400 arter pattedyr, hvorav flere er akutt utrydningstruet. Verdens største populasjon av lavlands gorilla, sjimpanser, skogselefanter og de endemiske bonobo og okapi har også sitt hjem i Kongobassenget.

Gorilla i regnskogen i Kongobassenget
Flere gorillaarter er kritisk utrydningstruet. Foto: Douglas Sheil/CIFOR

Kongekvensene av avskoging

Kongo-bassenget bidrar til å begrense klimaendringer, regulere regionale nedbørsmønstre og gir levebrød til millioner av verdens fattigste.

Avskogningsraten i Kongobassenget er relativt lav, men ettersom skogen er så stor utgjør dette likevel et stort område. Det er derfor betydelig risiko knyttet til ikke å adressere truslene mot skogen i regionen. Hvis avskogningsraten øker bare litt, vil det likevel bety at enorme skogsområder blir ødelagt, og føre til økte klimagassutslipp. Studier fra World Resources Institute (WRI) tyder også på at avskogingen øker i Sentral-Afrika, inkludert i det største skoglandet DR Kongo. Derfor har DR Kongo de siste årene arbeidet med en strategi og investeringsplan for å bremse avskogingen.

Avskoging skaper ikke bare problemer for miljøet, men også for lokalsamfunn. 120 millioner mennesker bor i regionen, og rundt halvparten av dem får deler av sitt levebrød fra disse skogene i form av mat, medisiner, dekke og bygningsmateriale. Kongobassenget har også stor betydning for vannforsyning og landbruk i store deler av Afrika sør for Sahara.

Avskogingen skaper også problemer for utrydningstruede arter, som mister sine leveområder når skogen forsvinner. Flere gorillaarter i DR Kongo er for eksempel kritisk truet, inkludert fjellgorillaen, lavlands-gorillaen og Grauers gorilla. Den mangeårige væpnede konflikten i regnskogområdene i Øst-Kongo har også påvirket noen av disse bestandene. Forskere har nylig kunnet reise inn igjen i Øst-Kongo for å telle bestanden av Grauers gorilla. Resultatene av studien viser at bestanden har sunket med 77 prosent på 20 år. Dette er bare en av flere dyrearter som er utrydningstruet i Sentral-Afrikas regnskoger.

Årsaker til avskoging

Ifølge analyser fra FN, er hovedårsaken til avskogning og skogforringelse i DR Kongo småskala hugg-og-brenn jordbruk, hvor befolkningsvekst og fattigdom er de underliggende årsakene til denne formen for jordbruk. Industriell hogst og annen industriell utvinning av naturressurser står i dag for relativt lave avskogings- og forringelsestall, men disse forventes å øke hvis investeringsklimaet i landet bedres. Veier som bygges i forbindelse med industriell hogst medfører også avskoging og skogforringelse fordi det gjør nye områder tilgjengelig for hugg-og-brenn-jordbruk.

For de øvrige landene i regionen (Republikken Kongo, Kamerun, Gabon, den Sentral-Afrikanske republikk og Ekvatorial Guinea) foreligger ikke tilsvarende nasjonale analyser, mens mindre studier tyder på at de industrielle drivkreftene, særlig industriell hogst, jordbruk og plantasjevirksomhet, raskere vil spille en større rolle i Republikken Kongo og Gabon slik situasjonen allerede er i Kamerun.

Bærekraftig utvikling viktig for å bevare skogen

Internt og eksternt press har tvunget mange lokalsamfunn i Sentral-Afrika inn i ikke-bærekraftig utnyttelse av skogen. Økonomisk usikkerhet, dårlig organiserte og ineffektive landbruksmarkeder, mangel på konkurranse, dårlig kommunikasjon og infrastruktur for transport, skaper begrensninger for alternative leveveier. Manglende kommunikasjon og transport vanskeliggjør dessuten effektivt jordbruk, mens overutnyttelse av skogen fører til nedsatt produksjon, som igjen fører til enda større ressursmangel og press på den gjenværende skogen.

De er forventet at Sentral-Afrikas befolkning vil dobles i løpet av de neste 20 årene. Mangel på økonomiske alternativer for skogsbeboere, samt internt fordrevne flyktninger fra konfliktene i regionen, legger press på skogene. Også den urbane befolkningen avhenger nesten utelukkende av brensel fra skogen for matlaging.

Ettersom økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse forutsetter effektiv og bærekraftig bruk av land- og skogressurser er god arealplanlegging essensielt å sikre at Kongobassenget ikke forsvinner.

Regnskogen i Kongobassenget er livsgrunnlaget til millioner av mennesker, og tre blir blant annet brukt til fyring og trekullproduksjon. Foto: CIFOR

Norges støtte til Kongobassenget

Norges støtte til regnskogen i Kongobassenget går gjennom flere kanaler. Den største er Central African Forest Initiative (CAFI), der Norge har lovet inntil 400 millioner NOK per år i 2016-2020. DR Kongos har et av de største sammenhengende områdene med intakt regnskog i verden, og det første som har inngått en intensjonsavtale med CAFI.

Central African Forest Initiative (CAFI)

22.april 2016 ble det inngått en intensjonsavtale mellom styret i Det sentral-afrikanske skoginitiativet (CAFI) og Den Demokratiske Republikken Kongo (DR Kongo) om støtte på 200 millioner USD. Norge er en stor økonomisk bidragsyter til CAFI og skal bidra med inntil 1520 millioner NOK i årene fram til 2016-2020.

CAFI er det mest omfattende internasjonale samarbeidet for bevaring av Sentral-Afrikas regnskog som noen gang har eksistert. Pengene fra CAFI til DR Kongo skal brukes til å motvirke årsakene bak avskogingen, gjennom å støtte investeringsplanen som DR Kongo selv har utarbeidet og har eierskap til. Pengene skal stimulere til utvikling av en grønn økonomi som gir arbeidsplasser og inntekter uten å ødelegge skogen. Les Norges pressemelding og pressemeldingen fra FNs utviklingsprogram om denne avtalen.

I henhold til intensjonsavtalen og DR Kongos nasjonale investeringsplan er det lagt opp til investeringer i 8 ulike programområder:

Jordbruk: Utvikling av avskogingsfrie forsyningskjeder (for eksempel palmeoljeproduksjon utenfor regnskogen) og nye og mer intensive matproduksjonsmetoder som kan erstatte svedjejordbruket der dette ikke lenger fungerer p.g.a. for stort befolkningspress;

Energi: Alternativ energi, introduksjon av mer energieffektive kokeovner, mer energieffektiv trekullproduksjon og etablering av energiskogplantasjer rundt byene;

Skogbruk: Sikre at lovverket respekteres og sanksjonere ulovligheter, etablere uavhengig kontrollorgan, overvåke skogdekket gjennom nasjonalt program, utvikle referansenivå, støtte lokal skogforvaltning.

Standarder for skogvennlig gruve- og oljedrift: Utvikling av relevante standarder og kontrollmekanisme;

Arealplanlegging: Utvikling av nasjonale og provinsielle arealbruksplaner som blant annet skal sikre at jordbruksproduksjonen dirigeres i størst mulig grad mot savannen og karbonfattig skog;

Eiendomsreform: Bidra til en avklaring av eiendomsrettigheter, både for å gi trygghet og forutsigbarhet til ulike former for REDD-investeringer, grønn økonomi og lokal skogforvaltning, samt sikre urfolks rettigheter;

Demografi: Støtte implementering av den nasjonale familieplanleggingsplanen, samt stimulere til mer utdanning og bedre jobbtilbud for jenter og unge kvinner;

Styresett: Ulike tiltak for kapasitetsbygging på alle nivå, støtte bedre håndheving av relevant lovverk og sikre risikohåndtering.

Fakta om CAFI

  • CAFI er et internasjonalt partnerskap som ble etablert i New York 29. september 2015, i marginene av FNs generalforsamling. Hensikten med CAFI er å koordinere og intensivere innsatsen for å bevare Sentral-Afrikas regnskog. I New York ble det undertegnet en felleserklæring som ligger til grunn for CAFIs arbeid. Se www.cafi.org
  • Norge annonserte i sept 2015 støtte til CAFI på inntil 400 millioner NOK per år, fram til 2020. Les pressemeldingen for mer info.
  • Giverne i CAFI er Storbritannia, Frankrike, EU, Tyskland og Norge. Skoglandene i CAFI er DR Kongo, Republikken Kongo, Kamerun, den Sentral-Afrikanske republikk, Gabon og Ekvatorial Guinea. I tillegg er Brasil med som sør-sør-partner.
  • FNs utviklingsprogram (UNDP), Verdensbanken og FNs mat- ogFAO er også med i CAFI.
  • Givere kan velge å støtte nasjonale investeringsplaner gjennom CAFI-fondet eller gjennom parallell støtte direkte fra giver til en implementerende organisasjon.
  • CAFI har som målsetting å bidra til redusert avskoging i Sentral-Afrika gjennom støtte til nasjonale investeringsplaner.
  • Nesten halvparten av pengene er tiltenkt feltprogrammer ute i provinsene.

Andre kanaler for norsk støtte til Kongobassenget

Sivilt samfunn (Norads støtteordning)

Flere ikke-kommersielle aktører opererer i Kongobassenget, med vern av biomangfold, fattigdomsbekjempelse, skogressursforvaltning, forbedring av infrastruktur osv. Norad forvalter denne delen av klima- og skogpengene. Se mer på Norads nettsider.

FN og Verdensbanken

Norge støtter REDD-arbeid i Kongobassenget gjennom FNs REDD program (UN-REDD), og Verdensbankens globale klima- og skogprogrammer (FCPF) og Verdensbankens skoginvesteringsprogram (FIP).

Med støtte fra FN og Verdensbanken har DR Kongo i fem år arbeidet med en omfattende strategi for å redusere utslipp fra avskoging og forringelse (REDDstrategi) og en investeringsplan for hvordan de skal klare å løfte befolkningen ut av fattigdom uten at det fører til massiv avskoging. Det er denne investeringsplanen som nå vil få støtte fra blant annet Norge gjennom Central African Forest Initiative.

USAIDs Central Africa Regional Program for the Environment (CARPE)

Norge har støttet USAIDs program for DR Kongo og Republikken Kongo (CARPEIII) med ca 73 millioner kroner.

Afrikabanken regionale fond, Kongobassengfondet (CBFF)

Fondet finansierer prosjekter som skal bidra til forbedret ressursforvaltning og klimagassregnskap. Norge har støttet fondet med 500 millioner kroner, men ikke alt er utbetalt til prosjekter.