Privat sektor og avskoging

Halvparten av verdens avskoging skyldes produksjon av palmeolje, kjøtt, soya og papirmasse. Her kan du lese om klima- og skogsatsingens arbeid med privat sektor for å redusere verdens avskoging.

I tillegg til  produsent og omsetningsleddene i for eksempel skog- og landbruket, har forbrukere, finansieringsinstitusjoner og investorer varierende grad av innflytelse over beslutninger som påvirker verdens skoger. 

Mobilisering av privat sektor kan gi viktige bidrag til å redusere avskoging og skogforringelse. 

Etterspørsel etter landbruksvarer er en av de største driverne bak tropisk avskoging. Det anslås at omkring 50 prosent av tropisk avskoging skyldes produksjonen av fire landbruksvarer: soya, palmeolje, papirmasse og storfekjøtt.

 

Kan skape bærekraftig landbruk

Privat sektor kan, sammen med myndigheter og multilaterale organisasjoner, bidra til å skape et landbruk som ikke lenger driver avskoging, men derimot utnytter allerede tilgjengelige landbruksarealer mer effektivt enn i dag. En slik utvikling vil være helt nødvendig for å kunne kombinere verdens voksende matbehov med behovet for å bevare klodens skogdekke.

Forbruker- og omsetningsleddene kan bidra til å redusere avskogingen gjennom høyere betalingsvilje for bærekraftige råvarer eller i form av innkjøpspolitikk som favoriserer produsenter som kan dokumentere at produksjonen ikke bidrar til avskoging («null-avskoging»/»avskogingsfrie verdikjeder»). I tillegg bidrar slikt markedspress indirekte til å skape politisk handlingsrom for beslutninger som bidrar til redusert avskoging, for eksempel strengere reguleringer av tilgang til arealer.

 

Høy prioritet

Samarbeid med privat sektor for å oppnå «avskogingsfrie verdikjeder» vil være høyt prioritert i tiden fremover. Klima- og skogsatsingen bidrar allerede på flere måter gjennom samarbeid med ulike aktører i privat næringsliv og sivilt samfunn. Arbeidet tar utgangspunkt i en tredelt strategi – artikulert blant annet gjennom The New York Declaration on Forests som en rekke aktører fra myndigheter, næringsliv og sivilt samfunn sluttet seg til på FNs klimatoppmøte i September 2014:

•    Private og statlige forbrukere og omsetningsledd bør innføre retningslinjer for innkjøp som favoriserer  «avskogingsfrie» varer;

•    Tropiske skogland bør sørge for at vekst i jordbruksproduksjonen ikke bidrar til ytterligere avskoging men skjer gjennom bedre arealplanlegging og effektivisering av arealbruk og produksjon;

•    I-land bør støtte positive endringer i tropiske skogland, blant annet gjennom betaling for verifiserte utslippsreduksjoner.

 

Klima- og skogprosjektet har bidratt til å sette denne problemstillingen på agendaen i ulike internasjonale sammenhenger. 

  • Norge sluttet seg i 2012 til Tropical Forest Alliance 2020, et partnerskap mellom land, privat sektor og sivilsamfunnsorganisasjoner, som skal fremme arbeidet med å eliminere avskoging fra de fire sentrale råvarekjedene innen 2020. Alliansen bringer privat sektor inn som del av løsningen i det globale arbeidet mot avskoging. Alliansen har som ambisjon å etablere initiativer i de viktigste skogregionene.
  • Under FNs General Sekretærs klimatoppmøte i New York i september siste, ble det - med norsk støtte - avholdt en egen sesjon om avskogingsfrie produksjonskjeder. Skogerklæringen som ble lansert under klimatoppmøte skisserer en visjon for et globalt offentlig-privat partnerskap for å bevare verdens gjenværende tropiske skoger. Målene er å få slutt på all avskogning forårsaket av kommersiell råvareproduksjon innen 2020, og all avskogning i naturskog innen 2030. Privat sektor forplikter seg til å eliminere avskogning fra sine forsyningskjeder. Så langt har mer enn 50 selskaper sluttet seg til erklæringen, herunder globalt store aktører som Walmart, Unilever, Nestlé, Wilmar og Cargill. Også en rekke norske aktører, som Orkla, COOP Norge, Rema 1000, ICA Norge, Cermaq og Nordic Choice Hotels har sluttet seg til.Det jobbes med å integrere arbeidet med privat sektor bedre i klima- og skoginitiativets landpartnerskap. Det fokuseres spesielt på land som er store produsenter av råvarer som soya, palmeolje, papirmasse og storfekjøtt (som Indonesia, hvor det meste av verdens største palmeolje produseres og Brasil og Colombia, der det produseres mye soya og storfekjøtt).

 

Samarbeid med privat sektor for avskogingsfri råvareproduksjon vil også være et fokus i samarbeidet med Liberia. Landet har et stort behov for utvikling.  Mange selskaper ønsker å etablere seg i landet. Det vil være veldig viktig å unngå at storskala råvareproduksjon skjer i skogområder, og heller i områder som allerede er avskoget.

 

  • Under støtteordningen for sivilt samfunn, gis det støtte til organisasjoner som arbeider med problemstillinger knyttet til "grønne verdikjeder" og bærekraftig jordbruk kombinert med skogbevaring. Støtten bidrar til å teste ut nye tilnærminger i praksis, samt til å stimulere private selskaper til å "rydde opp" i sine verdikjeder. Klima- og skogsatsingen har gitt støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeider med ulike aktører i verdikjeden og har på ulike måter bidratt til å skape positive endringer både internasjonalt og lokalt i tropiske skogland.

 

Spesielt i palmeoljesektoren har vi sett en rekke positive endringer. Den siste tiden har mange selskaper forpliktet seg til strenge null-avskogingskriterier for sin palmeolje-produksjon som et resultat av press fra sivilt samfunn og forbrukere. Omkring 60 prosent av global palmeoljehandel er nå underlag strenge bærekrafts-kriterier. Dette har bidratt til at andre aktører i palmeoljeindustrien nå følger etter. Nylig innførte en rekke av de største aktørene et moratorium på hogst i skogområder med høyt karboninnhold (”High Carbon Stock Areas”). De positive endringene vi har vært vitne til det siste året, bidrar forhåpentlig på sikt til en omlegging av verdens palmeoljeproduksjon i mer klima- og skogvennlig retning.